Helt plutselig

Dette kjennes helt uvirkelig. Jeg aner ikke hva som skjer, hvordan det skjer eller hvorfor det skjer. Men det skjer. Det er som mange sier, når du minst venter det så skjer det.  Helt plutselig er det jobb, ny bil og kjæreste.  Helt plutselig smiler dagene på nye måter. Helt plutselig kjenner jeg glede over ting som var en selvfølge for kort tid siden.  Helt plutselig er jeg redd det skal gå over.  Helt plutselig bestemmer jeg meg for å leve ut det jeg kan, så lenge jeg kan.  Helt plutselig tror jeg dette kan vare for alltid.  Men så leser jeg på nettet - og så forstår jeg at det ikke er sånn, det har aldri vært sånn.  Men helt plutselig vil jeg at det skal være sånn for alltid.  Og jeg som ikke har kunnet forklare begrepet, ikke kunnet forstå følelsen annet enn i relasjon til mine barn.  For kjørligheten til mine barn er betingelsesløs. Helt plutselig forstår jeg at dette er annerledes.

"Først og fremst er kjærlighet en følelse. En midlertidig tilstand som fyller både kropp og sinn. I likhet med alle andre følelser følger kjærligheten bevegelsesmønsteret til et uforutsigbart værsystem. Den er en subtil og ubestemmelig kraft. Og som med alle andre positive følelser gir den deg en iboende og utsøkt deilig fornemmelse. Det føles uforskammet godt, slik en god, varm kakao føles når du halvt nedfrosset kommer hjem etter en lang vinterdag ute i kulden. Men utover å bare gi deg en god følelse, vil et lite øyeblikk av kjærlighet, i likhet med andre positive følelser, bokstavelig talt endre bevisstheten din. Bevisstheten overfor omgivelsene og overfor deg selv utvides. Grensene mellom det som er deg og det som ikke er deg ? det som befinner seg utenfor kroppen din ? nedtones og blir mindre ugjennomtrengelig.

Når du er fylt av kjærlige følelser, legger du mindre vekt på forskjeller mellom deg selv og andre mennesker."

"Kjærlighet blomstrer nesten når som helst når to eller flere mennesker ? selv fremmede ? knyttes sammen av en svak eller sterk positiv følelse.

I et nøtteskall er kjærlighet en midlertidig oppblomstring av tre tett sammenvevde hendelser. For det første, en eller flere positive følelser som oppstår mellom deg og en annen. For det andre, et samspill mellom din egen og denne andre personens biokjemi og oppførsel. Og for det tredje, at det oppstår et ønske om å bidra til hverandres velvære som fører til gjensidig omsorg. Min forkortelse for denne trippeleffekten er positiv gjenklang."

Helt plutselig håper jeg at denne følelsen vil vare for alltid.

 

 

sitat fra https://psykologisk.no/2014/05/hva-kjaerlighet-er/

 

#hverdag #helg #venner #kjærlighet #lykke #glede #blogg

Spennende tider

Det er slutt på sommeren som aldri kom. Eller sommeren kom te slutt.  Det føles sånn, og det e fordi ting skjer.  Rart dette livet, akkurat når du har vent deg te tanken på at ting e som de e, så komme forandringene i tur og orden. Relasjoner slutter og relasjoner begynner. Vennskap kjølner og vennskap varmer. Muligheter til nærhet viser seg når du minst venter det.  Det er egentlig helt utrolig, og likevel som alle har sagt. Idet du slutter å lete så skjer ting av seg selv. 

 

Jobb, nye bil, nye venner og nye muligheter.  Joda mange gamle venner også, men noen byttes ut. Lynet fungerer utmerket og det er blitt kjekt å kjøre bil igjen.  Pengene klarte eg å skrapa i samen itte mye jobbing - altså ingen nye lån.  Dagene går og dagene komme. På en tur te Danmark, som eg heiv meg på i siste liten, blei en kjent med "nye" mennesker. Damer og menn.  Og en av de har eg møtt igjen og igjen etter at eg kom hjem. Plutselig kjennes ting annerledes. Plutselig er dagene annerledes og helt plutselig er hodet i "fjortismodus" igjen.  Merkelige greier det der.

 

 

 

 

 

 

 

#venner #forhold #sommer #helg #ferie #blogg #kos #glede

Surprise - de gamle er fortsatt best !

 

Det blei en fantastiske dag.  Solå va på plass.  Det var sikkert 30 grader i hagen te Tony da gjestene begynte komme. Det var pynta med ballonger og andre festligheter.  Gjestene fekk tildelt hatter og "sunshine" fekk kronå på håvet.  Me va godt i gang med champisen eller cavaen når gjestene begynte komma.  

Herlige jordbær te cavaen.





Bursdagsbarnet har en forkjærlighet for sånne kjøpekaker - og hu fekk en heilt aleina denne kvelden. 



Utpå kvelden kom hattane på nye plasser og bildene begynte å bli annerledes.


Sunshine glede seg øve flotte vinglass som hu fekk i presang.

 

 

#sommer #hverdag #fest #blogg #bursdag #surprise #selskap #hygge

Et nytt liv - hva skal damen hete?

Påan igjen.  0630 - 1600.  Hver dag. Jeg snakker om jobben.  Etter å ha vært uten jobb en periode er jeg selvsagt glad for å være i aktivitet igjen.  Det er jo sånn det skal være.  Man sover, spiser, jobber, spiser, sover og finner på nye hyggelig de timene man har igjen av dagen.  For min del blir det svært få timer. Jeg trenger nemlig ganske så mye søvn og da blir det ikke tid til så mye mer. 

Jeg er innleid medarbeider for en som er syk.  Han er nok veldig syk for det ser ikke ut som han kommer tilbake med det første. Utrolig trist for både han og selskapet.  Jeg gjør så godt jeg kan, og om jeg ikke klarer å fylle de store skoene så klarer jeg ihvertfall å fylle deler av dem.  Noen områder tror jeg til og med jeg kan bidra med noe i tillegg.  

I dag fikk jeg forespørsel om nye 6 måneders engasjement.   Det var jeg selvsagt veldig glad for, men det byr også på noen utfordringer.  Jeg kjører hjemmefra kl 0600 i en Mini One som har sett sine beste dager.  Selv om den gikk igjennom Eu kontrollen i sommer med et nødskrik så har jeg en stund nå følt at den er klar for pensjonstilværelsen.  Den er uansett ikke klar for kjøring i snitt 10 min hver dag.  Det blir for lenge for en gammel dame.  I dag, litt impulsivt riktig nok, så kjørte jeg innom Audi og sjekket.  Impulsen er grunnet i en radioreklame for disse bilene - Audi A3 - og det faktum at jeg har eid en Audi tidligere.  

Etter å sjekket nybilkjøp på denne sorten og slått fra meg en investering på fire fem hundre tusen så kom jeg til bruktbilavdelingen.  Bjørn, som den unge og hyggelige selgeren het, var hyggelig og lett å forholde seg til.  På et lite øyeblikk var jeg på veien med en 3 år gammel rød Audi A3 med automatgir.  Minien ble taksert og da jeg kom tilbake etter noen timer var tilbudet klart.  Jeg var fristet.  Det var en vanvittig god følelse å sitte i, kjøre i og se på denne briljantrøde bilen. 

Jeg dro derfra i min Mini med en usignert kontrakt der Minien var en del av kjøpssummen.  Kr 185.000,- var prisen å betale. 

Tilfeldigvis ringte kontakten min i utleiefirmaet og bekreftet den nye oppdragslengden, og jeg vet jeg må til med ny bil.  Finansieringen kan jeg ordne hvis jeg vil. 

Jeg kjenner på meg at ny bil blir det.  Det blir den røde Audien med automatgir og hengerfeste som bruker ca 0,5 liter på mila og som ser flunkedne ny ut.  Det blir den som også har 2 år igjen på nybilgarantien og som bare har kjørt 37099 km. Jeg tror vi kan blir gode venner og jeg tror hun kan gjøre livet mitt litt lettere.

Navn - hun må jo ha navn .....

 

#blogg #bil #hverdag #liv #økonomi #jobb #sommer

 

 

The new gold !

Det går jo strålende.  Synd jeg ikke investerte  i mer enn 0,499999 bitcoin.  En begynnelse er det og nå har jeg tjent et par tusen norske kroner på en uke. Hrm - hva gjør jeg nå ? Jo, jeg venter til svoger er tilbake og sjekker med han.

 

This is why bitcoin could be the new gold: Strategist

This is why bitcoin could be the new gold: Tom Lee  

Bitcoin will likely outperform stocks and bonds the rest of the year, according to the first major Wall Street strategist to issue a report on the digital currency.

"I think bitcoin is an underowned asset with potential for huge institutional sponsorship coming," Fundstrat co-founder Tom Lee said Wednesday on CNBC's "Fast Money." 

"It has a lot of characteristics that are very similar to gold that I think will make it ultimately attractive as an alternate currency," he said. "It's a good store of value."

 

#blogg #hverdag #økonomi #ferie #penger #venner #bitcoin

Speed dating om BitCOIN - og flere digitale valutaer

Svogeren min har prøvd seg på tidenes opplæring i dag.  Nesten helt ut av det blå kom han vandrende inn i hjemmet sitt, mens søster og jeg satt og la opp planen for min hundepasser periode som begynner allerede torsdag.  Familien skal på tur med hester og halvvoksne unger og jeg skal ta meg av Petter og Pia. Men først Bitcoin.

Svogeren kom altså inn i huset og allerede i gangen informerte han meg at jeg sikkert hadde tjent penger på min nye investering allerede.  Kursen hadde steget betraktelig denne uka, sa han.  Så var det inn på nettet, søke, lete, skrive passord, bekrefte at jeg ikke var en robot og legge inn nye sikkerhetsnøkler.  Når alt var gjort var mine 0,4999922 bitcoins synlige.  

Det jeg lurer på er hvordan dette fungerer - kan jeg betale med dem, hvor kommer de fra, kan jeg selge, kan jeg kjøpe, må jeg skatte av gevinsten, får jeg papirer på dette og alle sånne spørsmål som åpenbart hører til i den gamle økonomien.

Av og til så skjønner man at man er utafor.  Når man stadig forsøker å omsette forklaringen til gamle tankemåter - for å forstå selvsagt - så skjønner man til slutt at man ikke klarer å følge med.

Til slutt ble jeg henvist til en side som er laget for sånne som meg.  Med norsk tekst.

"Bitcoin (BTC) er en digital «valuta» som er desentralisert, noe som betyr at den hverken er utstedt eller regulert av noen sentralbank. Fordelene med Bitcoin er blant annet at transaksjonene skjer langt raskere enn med vanlig bankoverføring, og det er få eller ingen kostnader knyttet til bruken.

Hensikten med Bitcoin er å kunne overføre betalinger direkte fra person til person, uten at betalingen går via et mellomledd. Det gir ringvirkninger som raskere transaksjoner, delvis anonymitet og lavere transaksjonskostnader. Man er heller ikke avhengig av tillit til banker og sentralbanker, siden de ikke har mulighet til å påvirke «valutaen»." ( http://e-valuta.no/valuta/bitcoin/ )

Dette er altså en valuta som noen lager basert på hardware og prosessorkraft. Ja, du leste riktig. Noen smarte ungdommer "syr" altså dette sammen på "gutterommet" og får andre smarte og mindre smarte til å investere gullpenger i dette.  Historien er foreløpig "søt" - verdien stiger og maskiner som lager disse bitcoinene selges som hakka møkk, i følge svogeren min.  Forektige penger - de man kan ta og føle på - erstattes kanskje etterhvert av digitale penger som maskiner lager.  Og, man kan kjøpe ting i butikker for disse e-pengene. 

Er det bare et luftslott som bygges og snart rives, eller er det en endring i hele betalingssystemet, slik papirpenger også var det en gang. ?

Er det slik internett var på 1990 tallet.  Masse internettselskaper som hentet masse penger på børsen på fremtidige verdier, som svært sjelden kom.  De første og de beste ble rike og eksisterer i dag - de andre nykommerne brukte penger, mye penger, men kanskje ikke nok, og er konkurs. 

Som tidligere innrømmet så har jeg ikke dette klart for meg.  Svogeren min viste til en liste med digitale valutaer, men han sa at bitcoins var bjellesauen. Veksten er ikke så veldig stor på bitcoins lenger så han har begynt å investere i andre og mindre valutaer.

Jeg eier 0,4999922 bitcoins - og nei, det høres ikke mye ut, men nå skal jeg trade og lære.  Trade om en ukes tid når den såkalte skyen har lagt seg etter forventede endringer i e-valutaverden.  Ikke mange vet hva som skal endres, det er ingen varsler som det er i Oslo Børs, men det siver en vind gjennom nettet - noe skal skje. 

Og for å si det sånn - her skjer ting fort.  I morges hadde jeg tjent 10% på investeringen i forhold til amerikanske dollar i kveld hadde jeg tapt 2%.  Dette er ca tall, men her endrer ting seg fort - og gjelder å følge med i svingene.  Prisen endrer seg både på bitcoins og dollar og de kan virke med eller mot hverandre.......

Sitat 31.3.17  "....er prisen på kryptovalutaen bitcoin 1275 amerikanske dollar, tilsvarende 10.780 norske kroner."  (http://e-valuta.no/na-er-bitcoin-dyrere-enn-gull/)

I dag er prisen doblet.  Jeg fikk altså nærmere 0,5 bitcoin for samme beløp for noen dager siden. 

 

#blogg #økonomi #penger #hverdag #sommer #bitcoin #valuta

BITCOIN en av de viktigste oppfinnelsene i historien ?

Jeg er med !  Nå kjørte jeg igjennom min første transaksjon.  Herlig og skremmende på en gang.  Svogeren min introduserte meg for denne nye og lønnsomme investeringsmuligheten på et juleselskap for ett og et halvt år siden.  Skulle nok ha kjøpt da, men du vet - det tar litt tid å komme seg inn i den nye og digitale verden. Så har jeg brukt denne regndagen i ferien min til å se på Netflix.  Og litt nedi de 156 episodene som er tilgjengelige i serien "the goodwife" ramlet jeg over en episode fra 2009 der rettssaken er bygd rundt oppstarten av bitcoins. Og da var motivasjonen til å gjennomfør min første transaksjon klar.  Ikke innovasjon lenger og dermed ikke de største fortjenestemulighetene kanskje, men nå er jeg der og håper å være med på et spennende økonomisk eventyr.

"Bitcoin is one of the most important inventions in all of human history. 
For the first time ever, anyone can send or receive any amount of money with anyone else, anywhere on the planet, conveniently and without restriction.
It?s the dawn of a better, more free world." ? Roger Ver, CEO Bitcoin.com

Etter at jeg hadde logget meg inn i Localbitcoins.com, registrert meg, lett etter selgere og sjekket om det så fornuftig ut så overførte jeg over 10 tusen kroner til en fyr som skulle selge og som hadde blitt ratet som veldig troverdig. Vi mailet litt fram og tilbake, jeg tilkjennega at jeg var ny i dette og han virket hyggelig og hjelpsom.   (Jeg hører at dette kan virke som lettlurt dame som sender penger til trengende mann.....)  På mitt litt "gammeldagse" spørsmål om hvor jeg kunne finne dem igjen, om de kom inn i banken og så videre fikk jeg følgende svar...

"De kommer ikke inn på banken din, men akkurat nå vil de være på din lokale bitcoinkonto på Localbitcoins. Deretter kan du overføre dem til din personlige wallet. Husk backup og et godt passord. Når du har dem der, vil ingen kunne ta dem fra deg, det er sikrere enn banken (gitt at du har lest deg opp på hvordan bitcoin fungerer)."

Og i skrivende stund så har jeg altså 0.49998582 bitcoins på konto i Localbitcoins.  Det neste jeg skal finne ut er hvordan jeg kan ordne en personlig wallet - slik at ingen kan ta dem fra meg :-)  Jeg har likt facebook siden og følger den for fremtiden.  Kursene skal overvåkes og følges og så lærer jeg helt sikkert mer om dette, for meg, nye vidunderet av en investering. 

" sjekk denne siden for mer læring sier mannen jeg har handlet av : https://localbitcoins.com/request/online_sell_buyer/12950374 "



 

Du kan kjøpe og selge bitcoin på en desentralisert trading platform - https://norgesbitcoinforening.no/om-bitcoin/kjope-bitcoin/

"Utviklingen av desentraliserte bitcoin trading platformer tar fart. Medesentraliserte bitcoin trading platformer håndteres ingen bitcoin eller fiat penger på noen sentralisert server eller nettside. Alle transaksjoner skjer direkte mellom selger og kjøper, trading platformene fungerer kun som et kontakt middel. Dette øker sikkerheten veldig. Det finnes ingen sentral plass å «hacke/angripe» samt at det ikke finnes en sentral plass med mye verdier som bitcoins eller penger."

 

#økonomi #hverdag #sommer #ferie #blogg 

Mojitogjeng på tur til Tyrkia

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Welcome to the show....

Det hele begynte med at en av jentene ble 50 år.  Hun inviterte med seg venner på tur til Tyrkia. Det ble en kjempesuksess og derfor gjentatt år etter år. Noen av oss vil si vekslende suksess, men det er ikke mer enn naturlig når 12-16 damer møtes på denne måten år etter år.  Arrangøren har vært den samme, men utfordringene har nok endret seg med tiden. Vi har hatt mange flotte turer. Vi har møtt nye mennesker og blitt kjent med hverandre i feriemodus, må sies, på godt og vondt.  Det sies at når man har "spydd i samme bøtte, på samme tid" blir man enten uvenner eller venner for livet.  Det er nok litt sånn her og.  Noen liker man bedre og bedre og noen dårligere og dårligere.  

Skilpadden Silje og meg på banen....

De yngste er under 40 og de eldste over 60.  Det bør jo by på noen utfordringer samme hvordan en ser på det.  Men når det skal sies så har det jo gått utrolig bra disse årene.  Og årsaken til dette er mange.  Det har ikke vært på minussiden at man har bodd på samme hotell.  Man har spilt golf så samme baner. Det har vært all inclusive - og det har vært mat, sol, strand, drikke, diskotek, bar, musikk, spa på samme plass.  I praksis har vi vært samlet på golfen, konkurrert og delt ut premier og spist sammen.  Festingen har foregått slik den enkelte har villet ha det.  Og det har fungert. Ok, det har fungert mer eller mindre......

Når det er sagt så må jeg for egen del si at noen av festene har vært i friskeste laget.  Jeg vil anta at de middelaldrende menn (for det er oftest menn som drar alene på slike plasser) som har vært på samme hotell har vært relativt overrasket over damene fra Norge.  Noen trodde at vi alle var lespiske og noen har trodd at alle var lette på tråden.  Og for å si det sånn.  Noen er lespiske, og noen er kanskje "lette på tråden", men de fleste av oss er vanlige damer, mødre, husmødre og karrierekvinner som har en uke i sus og dus.  Vi drikker vin, øl og Mojitos slik ingen kunne trodd middelaldende kvinner kunne gjøre.  Resultatet blir at vi oppførere oss som vi er 20 og ikke mellom 40 og 60.  Men vi har det gøy i vår lille boble.

Ulempen med slike settinger (sett i etterpåklokskapens klare lys) er at man blir useriøse, tullete, jabbete, danser fugledansen (ja, det gjorde vi faktisk på en av turene) - synger karaoke, leker alt mulig både på stranden og på hotellet og vi blir til en annen versjon av oss selv.  Ja, det er veldig kjekt når man er i bobla, men litt mer upretensiøst når man en liten stund sitter i ro og ser på resten av gjengen.  Bare det å tenke hva som foregår inne i hodene på folk rundt oss gjør at det er bare å flykte bort fra det hele eller å ta seg et glass mojito til. Og det er som regel det siste som skjer. 

Champagnefrokost på terrassen

Her er en episode som jeg ikke er spesielt stolt av selv, men som jeg definitivt bidro til at skjedde et av de første årene.  Vi hadde ettermiddagsdrinker på terrassen til en av damene.  Det gikk i hovedsak i Mojito. Iflg Wikipedia er dette drinken som ble utviklet for festlige anledninger og mennesker i Havanna for lenge siden.  Vi snakker lime juice, mint, sukker og rom. Mye rom og mye sukker - det smaker som saft.

Foruten Mojitoen og sola er det lite som minner om Havanna (bildet over - hentet fra internett) der vi holder til på en godt inngjerdet og påkostet golfbane og badestrand sør i Tyrkia. Denne ettermiddagen utviklet det hele seg til noe som kunne dreie seg om galne, fulle og fullstendig useriøse og lite intelligente damer på tur.  En av damene hadde vært i dusjen og kom vandrende inn til resten av gjengen i nettoen og nærmere to i promille.  Hun fant en av BH ene til romvennina, surret den rundt hodet og kastet den ut av trerassen fra 3 etasje.  Resultatet ble at den landet i restauranten - som sendt fra oven.  Siden vi nå hadde mer enn 2 i promille alle så var vettet forsvunnet med den siste Mojitoen og flere av oss andre synes det var solidarisk å gjøre det samme.  Nedia, vi er ikke stolte av dette og jada, vi vet at vi er i et muslimsk land og neida vi har aldri gjort akkuratt det igjen. Lederen av gruppa vår fikk en pose med 4-5 Bher da hun kom ned for å hente flere Mojitoer og streng beskjed om at det ikke var akseptabel atferd på hotellet.  Vi hadde ikke en gang vett til å skjemmes der og da, men vi gjør det aldri igjen.  

Vi omgir oss bare av oss selv, noen andre golfere, vanligvis fra Europa eller Russland, og tyrkere. Tyrkerne er ansatt på anlegget som servitører, kokker, stuepiker og arbeidere av ymse slag. Det vi har erfart er at vår oppførsel i noen tilfeller kan forlede noen av de ansatte til å tro at vi er rike kvinner på utkikk etter eventyr.  Og for å si det sånn - det er en lett slutning for hvem som helst å trekke - at vi faktisk er det - på utkikk etter eventyr.  Men det er jo ikke alltid slik at man sier ja og mener ja.  Ofte er det slik at noen ser ut som de vil ha og sier ja. Noen ser ut som de vil ha og sier nei og noen tror at noen andre også vil ha, basert på utstrålingen til noen andre i gruppa, og sier nei.  Det er komplisert for flere enn meg - og for de muslimske mennene som jobber der og holder konene hjemme og til og med kanskje under svarte plagg - må vi fortone oss som rene "dropsposen". Der noen drops er søte og fristende, mens andre er bitre og salte. Uansett dette skaper lett problemer for både den ene og den andre, og vi må ta vår del av skylden om noen misforstår oppførselen og banker på døren sene kvelden. 

På den ene siden er det uproft av de ansatte på hotellet å gå i den fella der de bokstavelig talt "legger ann" på en og annen lettkledd vidunderdame (og jeg snakker ikke om meg) - på den andre siden er det jævlig useriøst av oss å fremstå som ustyrlige jentunger eller prototypen på kjerringer som ikke får nok oppmerksomhet hjemme. I anstendighetens navn, vi er problemet mer enn de stakkarane på 20 som har testosteron på utsiden av nakkehårene og strever med å være seriøse.  De aller fleste av tyrkerne på hotellet vårt var seriøse - og det er mer enn jeg kan si om oss. 

 

 


Premieutdeling etter X Mojitos.....

#ferie #venner #sommer #fest #blogg #fritid #reise #tyrkia

Å bli satt på prøve av Crispy

Det va sol, det va varmt, det va naturen som lokket.  Eg fekk med meg T. på tur og det det va en flotte dag å testa ut mitt nye forhold til Crispy.  Ja, hu som tok plassen te heila eller halva slektå te Alfa - hu så viste seg å ver heilt ubrukelige i regnver.  Crispy va bygd for heilt andre forhold en Alfa, sa mannen i butikken.  Det va lær, det va kroker, snorer og det va vanntett.  Anklane blei beskytta og støtta opp itte alle kunstens regler. Og i dag sko Crispy testas.  Veret va fint, men me lot oss ikkje lura te å tro at det va tørt. Sommeren på vestlandet har sørget for at det va vått, glatt og vilt langs stier som i fjor hadde vært tørre å goe å gå på.  T. og meg avtalte å møtas på en parkeringsplass for å kjøra i en bil oppover.  Hennes bil e bedre, eller ihvertfall finere enn min, så dette sko bli bra.   Men utfordringen min med Crispy begynte lenge før turen......

Bildet over e tatt før turen begynne, men itte me har kjørt et stykke.  Eg blør på venstre kne.  Eg ramla - ikkje en, men to gonger før eg i det heila tatt va komt inn i bilen te T.  Og, ja det va JÆVLIG vondt. Og her e historien om meg og Crispy:  


Alt va pakka og klart.  Bare skonå igjen.  Siden eg bare sko gå øve marka og bort te bilen min så tenkte eg at eg tok Crispy sko på litt enkelt og luftig - sånn i begynnelsen.  Det betyr at eg trødde oppi, knytta lett igjen og tok de lange snorene rundt anklene der skoen var slik at jeg ikke skulle "snofle" på veien.  Jeg tenkte igjennom dette skjønner du.  Hadde til og med sett andre gjøre noe liknende da jeg var på fjelltur sist. Jeg tok med meg litt ekstra ting bort til bilen, slik at begge hender var fulle med ting og tang.  Ikke før jeg var kommet ti meter på marka (heldigvis var jeg på gresset...) skjedde det første uhellet.  Helt plutselig lå jeg langflat og krøyp mellom ting og blomster.  Det viste seg at skoene hadde hekta seg i hverandre da jeg gikk.  Poser og esker fløt utover,  mens noen overraska hester plutselig stoppet å beite for å se på dama som velta seg rundt i matfatet deres. Heldigvis for meg var det gress og ikke hestemøkk jeg befant meg i, men for dere som har gjennomført liknende stunt vet at fallet er rimelig ugreit.  Man stuper fremover,  beina henger fast og fallet til bakken blir nådeløst, det merkes i både knær og hender som plutselig må ta imot en kropp som ikke er blitt lettere denne sommeren. Men jeg slapp med skrekken, det var vondt ja, men ikke noe synlige merker eller blod.  Jeg gikk videre, nærmest skrevende over resten av marka kom jeg meg til bilen, relativt uskadet og med alle tingene i behold. 




Da var det bare å kjøre til møteplassen med T.  10 minutter senere kjørt jeg inn på parkeringsplassen der T ventet.  Jeg hoppet ut av bilen, fikk med meg sekken og nøklene. Låste bilen og gikk raskt mot bilen til T som stod nøyaktig 15 meter lenger borte.  Det var da det skjedde.  Bare noen skritt senere skjedde det samme igjen.  Men denne gangen var det på asfalten like utenfor butikken.  Og denne gangen var det skikkelig vondt.  Så vondt at jeg neste svimte av et øyeblikk, Knærne fikk et nytt slag, nye skrammer og hendene fikk sår og blodet rant.  Rant og rant, men det piplet ihvertfall fram.  

 

Skal man på tur så skal man på tur, det var aldri noe alternativ å snu i tide eller å grave seg ned, selv om smertene ikke ble mindre under kjøreturen.  Jeg som alltid har med Paracet og Ibux - selv på kortere turer - hadde glemt dem.  Vi stoppet på en bensinstasjon for å få såret renset.  Kunne jo strengt tatt kjøpt noen tabletter der, men jeg har jo så mye hjemme -  så jeg lot det være (idioten meg).

Denne innsparingen på budsjettet fikk jeg angre på i de påfølgende 5 timene av gåturen, som ble nøyaktig så lang i km som vi hadde bestemt før skaden inntraff, men av nevnte årsaker tok den mye lenger tid. 

T. kunne til og med opplyse de få andre som var ute på samme tur, og som jeg høflig spurte om hadde Ibux eller Paracet med, om at det bare var en liten skramme........  Joda, jeg var relativt glad for skrammen ellers hadde det jo ikke sett vondt ut i det hele tatt. Og for å si det sånn.  Det blødde mer og mer til lenger vi gikk.  Det var ikke så veldig vondt oppover og bortover, men da vi skulle ned fjellsidene igjen på steiner og fjellformasjoner var det fryktelig vondt.  Jeg nærmest krøp nedover, men T. kvitret med en litt for hyggelig tone at det var hyggeligere å ha med en litt skadeskutt turgåer enn da jeg var frisk, for da hadde jeg visstnok gått fra henne på opp og nedover på forrige fjelltur.   

Og Crispy da - vet ikke helt hvordan jeg skal analysere henne.  Hun vet hvordan hun vil ha det. Og da hun fikk det slik var alt fint.  T. ble blaut i beina fort, jeg hadde nok med knærne og blodet og gikk rett uti både myrer og vannfall.  Skoene holt.  Jeg må bare knytte dem skikkelig, hempene på ikke kunne hekte seg i noe. Og er det greit.  Vet ikke.  Men jeg må jo klare å gå uten å ta livet av meg selv med disse skoene, men jeg begynner jo å lure nå.  Uansett er jeg satt ut fra fjellturer en stund,  Ibux og Paracet fikk jeg i meg da jeg var på vei hjem, og det hjalp ganske så mye.





Ellers var turen flott. Naturen upåklagelig. Sol og varme og nydelige forhold. Kommer snart tilbake.

 

#sommer #blogg #fritid #sko #skade #tur #foto #hverdag #sol #ferie

 

Surpriseparty på gang

Frutti fylle året i slutten av juli.  Denne gangen e det rundt år og hu drar med familien te det store utland og ner te varmen for å feira.  Det komme te å bli både flott og kjekt og eg vett at hu glede seg mye.  Men ka med oss. ?   Me så sitte hjemma i tidenes mest elendige sommer, i regn og kulde og sårt trenge både den eine og den andre festen.?

Og siden eg nå fekk ferie fra jobben, uten at eg egentlig hadde planlagt det, så fekk eg tid te overs. I ei sånn stund, foran tven og mens Sherlok Holms løste både det eina og det andre mordet, bare kom det te meg.  Frutti har ikkje invitert oss te å feira denne gongen, men me kan jo invitera te fest for å feira henna.  Hu må jo ikkje få vita det sjølsagt. Jippi - surpriseparty på gang. 

Som tenkt så gjort.  Først litt kontakt med hu så e den egentliga venninnå i voksen alder - eg kalle na T.  T og meg fant ut at torsdag va en fine dag, siden Frutti sko reisa fredag morgen og va opptatt med jobb fram te onsdag ittemiddag.  T e og opptatt fram te torsdag så torsdag blei det.  Det blei sent ut nærmare 50 invitasjoner på fb - eg visste sjølsagt at mang va på ferie og ikkje kunne komma, men te slutt så fekk me samla rundt 20 stykker.  T bor nærmere Frutti enn meg og hu stilte glatt huset til disposisjon for eventen. 

Frutti e lykkelig uvitande om alt dette, og me har lagd nogen planer om at me ska ha en lunch på gladmaten torsdag og at Frutti må venta hjemma te en av oss komme innom og hente na. Fremdeles e det hemmeligt, sjøl om M nesten klarte å sprenga heila greiå med å ringa te Frutti for å gratulera med dagen.  Herre Gud tenkte me når Frutti sjøl ringte te T for å fortella.  Men hu ressonerte seg fort fram te at M nok begynne å glemma litt, eller huska litt feil, for Frutti fylle tross alt ikkje året før neste uga.  Phu.... M ringte te T for å få adressen, sjøl om det stod på invitasjonen, og me fekk avklart dette med hemmeligheter og sånn - så alt e i orden - fremdeles.  Frutti e nok litt frustrerte tror eg, for hu får ikkje avtalt noge skikkeligt med nogen av oss nå.

Det så ska skje e at det så begynte med en mottagelse med bobler/cava/champagne hos T. og en tur på byen med venner har endt opp med bobler, feiring og snacks hos T fra ettermiddag til tidlig kveld.  Frutti ska tross alt te flyplassen tidlig lørdag morgen. Det heila finansieres med nogen hundrelapper fra kver av de så komme. Då blir det et slags spleiselag.  Denne måten å laga fest på e forresten innført av ei aen dama i gruppå. Og sjøl om eg ikkje e heilt komfortabel med denne måten å gjør det på, så e det en greit i en sak som dette og eg blei enige med meg sjøl om at det va ok itte nogen runder i topplåget.

 

SAMSUNG DIGITAL CAMERA
 

 

 

 

 

 

#party #sommer #bursdag #helg #fritid #champagne #fest #venner #blogg

Helter, hekser og horer


 

Finnes det bekjente forkledd som venner?   Jeg er egentlig trøtt og lei av alt som ikke sies, alt som fornektes og alt som fortelles mellom linjene.  Det værste er det som forties.  Det som skufles under teppet og får vokse seg fra antagelse til sannhet i det stille.  Jeg har opplevd det selv, og jeg har sett det mange ganger med folk jeg kjenner.  Hvordan en setning får feste seg som en sannhet og går fra person til person, til det fremstår som sannhet.  En venn - ekte venn vil selvsagt imøtegå en slik setning og bygge nettverk, men en antatt venn vil kanskje ikke gjøre det.  Det krever mot å stille opp for noen, og du får sjelden betalt for det der og da.

Heks den ene dagen og hellt den andre.  Heks hos noen og hellt hos andre. 

Med flere oppturer og nedturer på baken og med tid til å reflektere over meg selv og andre får jeg bare flere og flere spørsmål om hva venner er, og hva relasjoner er og hvordan man skiller de fra hverandre.  Kan man i det hele tatt skille dem fra hverandre ? Muligens inviterer jeg til det selv, og muligens er det så enkelt at enkelte bekjente som er forkledd som venner ikke orker å ta ting opp til diskusjon med den det gjelder heller. Muligens er vi svake og bøyelige individer som mener det man bør mene basert på den det er viktig å være venn med der og da.  Eller bare en som "turn a blind eye". Ledere og følgere.  Vinnere og tapere. Konger og dronninger og visemenn forstås. Og stakkarene.  Ingen ting er verre enn de som skaper splittelse gjennom fortellinger om andre som stakkarsliggjør seg selv.  Da vekkes beskyttelsesinstinktet i de fleste og de som stakkaren peker på blir fort til fiende og utstøtt. Mens stakkaren selv får støtte og sympati.  Så avmakten blir til makt og venner ender opp som bekjente uten at noen som helst sier noe til den det gjelder.

Jeg snakker for min syke mor tenker du sikkert, det gjør jeg kanskje, men jeg har sett dette spillet i min egen "vennegjeng" og i organisasjoner mer enn en gang. Den som blir utsatt for stakkars meg syndromet vet ikke om det selv- det kjennes bare på kroppen gjennom  atferd og avstand.  En og annen forsnakkelse av en eller annen gjør det klart for deg hva som skjer, men ikke på en måte du kan håndtere.  For å si det sånn "DET SUGER".

På den annen side er det på samme måte noen mennesker blir til helter. Fordi noen enten setter i gang en bevisst prosess for å bygge opp en person, eller fordi noen gjør det samme for å fjerne en person.  Det kommer ned til makt og innflytelse alltid.  Makt over meninger, makt over grupper eller makt over individer.  "De som overlever er de som har evne til å bøye seg i vinden". Det sies så, men jeg tror på folk som kjemper for det de tror på eller de som de er venner med.

"Mens de sterke og tilpasningsdyktige samfunnsformer overlever i kampen for tilværelsen, vil svakere eller mindre tilpasningsdyktige samfunn, ifølge disse teoriene gå til grunne." Charles Darwin.

Paul Moxsnes skriver om fenomenet myter og roller i sin bok om menneskelig atferd som vi fikk forelest av på BI i "samspill og ledelse" 

"....en bok om ubevisste krefter på arbeidsplassen, familien og i samfunnet. Den forteller om de grunnleggende mellommenneskelige fantasier, hvor de kommer fra og hvilke konsekvenser de får. Boken hevder at det finnes et sett med urfantasier som streber etter å bli til ytre virkelighet i samspillet mellom mennesker. Vi ser våre medmennesker i roller som horer og prinsesser, vinnere og tapere, onde og gode. Det er dette som er såkalte dyproller - mennesker som ikke nødvendigvis er slik, men som organisasjonen eller gruppen trenger slik. I boken fletter Moxnes sammen kunnskaper fra sosialantropologi, psykoanalyse, mytologi og eventyrforskning med sikte på å gi en lettlest og helhetlig fremstilling av måten vi skaper andre mennesker ut i fra våre indre bilder. Forrige utgave av boken hadde tittelen «Dyproller: helter, hekser, horer og andre mytologiske roller i organisasjonen. En beretning om psykens grunnelementer og utviklingen av de mellommenneskelige fantasier.» 

Til eldre jeg blir til mindre orker jeg av dette.  Jeg stiller opp for de jeg vil stille opp for, og særlig de som jeg ser på som "svake eller sårbare" der og da.   Resultatet av fort at de som mottar støtte i sårbare situasjoner snur seg bort når de er kommet på bena igjen.  Du blir en del av den historien de vil glemme. Jeg vet at det er sånn, jeg gjør det likevel, og jeg forstår når kontakten er over.  Det er greit og jeg gleder meg over at tingene ordner seg for dem det gjelder.  Det jeg ikke forstår er de som snur seg bort fra andre basert på rykter og myter de selv ikke kjenner til.  Det er menneskelig, jeg har sett og gjort det selv, men det er like fullt avskyelig.  Hvor mange har ikke opplevd dette og blitt nedfor og dårlig.  Mange, mange og langt flere enn du tror.  

Jeg er 56, snart 57.  Jeg er ikke med på dette spillet hverken når det gjelder meg selv eller andre lenger.  Jeg tror på åpenhet og diskusjoner om det meste. Jeg kommer til å miste noen såkalte venner nå men det er greit.  Jeg forstår at man kan såre folk uten å ville det selv.  Men uten en tilbakemelding fra noen er det håpløst å få ordnet opp i slikt.   

Takk for de vennene jeg har.  Takk for familien min. Jeg setter umåtelig pris på dere.

 

PS. Alle bildene er hentet ned fra internett og jenta på første bilde har ingen sammenheng med denne artikkelen.

#sommer #venner #relasjoner #heks #hore #vinner #taper #samfunn #livet #blogg

Innpåslitne kryp

Det regner her på vestlandet.  Ferien har startet og det regner, så her er det bare å ordne med gode klær og komme seg ut.  Det ble en fin tur med de nye fjellskoene Crispi i dag.  Skoene må gås inn forstås.  Så da ble det en runde rundt på Sola.  Stranden, veien, og gresset.  Alt bløtt og nesten alt som vanlig.  Det som skiller en vanlig tur fra denne spesifikke turen var de ekle sneglene. Og mens jeg funderte på om de var i ferd med  å ta over markene, la jeg merke til at de brune som har begynt å plage meg i hagen var erstattet med noen sorte som formelig ålte seg langs asfalten og på stiene ved stranden.  Jeg har spasert langs stranden i mange år - både i sol og regn (ok, innrømmer det - mest i sol) og har aldri sett så mange snegler før.  Forklaringen i alle tidligere diskusjoner om saken har vært at sneglene ikke tåler alt saltet og derfor ikke overlever verken sommer eller vinter. Men nå - nå er jeg er nå redd for at de har tilpasset seg klimaet. 

BØR BEKJEMPES: Brunskogsneglen (Arion vulgaris), også kalt iberiasnegl eller mordersnegl, plager mange hageeiere Foto: Foto: Bioforsk/Arild Andersen

 I hagen min, like ved sjøen, har jeg vært plaget av den brune og ekle arten i noen år nå.  Den holdes i sjakk med nødvendig bruk av den vann resistente gift-pelletsen med navnet Ferramol. Ferramol virker.  De få krypene som av en eller annen grunn viser seg innimellom de litt større utrenskningene, klippes i to og kastes over til hestene eller kalvene like ved hagen min.  En og annen brunsnegle blir likevel importert til hagen min sammen med hageblomster kjøpt her og der, og jeg har lært meg å se når blomsten er i ferd med å bli spist opp av det ufyselige vesenet. Av og til klarer jeg å redde blomsten før det er for sent, av og til ikke, av og til har vesenet fått lagt egg i blomsterpotta slik at det plutselig kryr av ekle småunger rundt også.  Ferramol tar krypene, men av og til tar krypene blomsten først. 

 

 



LA LEVE: Svartskogsneglen (Arion ater) liker seg best i skogen, og utgjør ingen trussel mot kjøkkenhage og bed. Foto: Foto: Bioforsk/Arild Andersen

På stranden, på veien rundt stranden, i sivet og på stiene møtte jeg en haug av noe som lignet på disse sorte over.  Jeg er ikke helt sikker på at det var disse, men de var mer svarte enn brune. Jeg var glad da jeg kunne slippe tar i frykten om snegleinvasjon ved sjøen da jeg leste at disse sorte krypene er godartet.  Kanskje det, men ekle er de likevel og jeg vet ikke helt hva godt de kan gjøre.  Å løpe barbent i sanddynene frarådes herved. 

 

 

 

#sommer #ferie #hage #friluft #strand #tur #blogg #hverdag  #regn #

 

Alfa - venn eller uvenn?

Som en av de ivrige av de ivrige har jeg endelig forstått en del ting.  Det handler om prøving og feiling.  Det handler om å lytte og om å forstå.  Og til slutt handler det bare om en ting - å kunne nyte de timene du har fått til rådighet på beste mulige måte.

 

Alfa skal være ;

"En lett halvhøy tursko som gir litt ekstra ankelstøtte for bruk i fjellet. Støvelen har Alfa Air? vedlikeholdsfritt yttermateriale med svært gode pusteegenskaer og lav vekt og er konstruert med nye Gore-Tex® Surround system som kombinerer vanntetthet og pusteevne på en helt ny måte. Lyng har nyutviklet grovmønstret yttersåle, og en mellomsåle i ultralett EVA som gir lav vekt og gode støtdempende egenskaper. Yttersålen er myk, men har god torsjonsstivhet og gir god stabilitet på de mest utfordrende steder."  

https://alfa.no/shop/fjellsko-tursko/hiking-mid/lyng-a-p-s-m

Her er min historie:

Jeg er bitt av fjellturbasillen. Lange turer, korte turer, overnatting ute, overnatting i hytter, med Turistforeningen og med nye og gamle venner. Min søster introduserte meg for fjellet gjennom en lengre tur med vandring og delvis klatring fra hytte til hytte i fjor sommer. Fra Haukelid til Sirdal, en 9 dagers tur som Turistforreningen har merket som krevende.  Nok om det, men turen var flott. 4 dager i sol og over 20 varme på toppene og 4 dager med øsende regn.  En av tingene jeg lærte der var viktigheten av gode, stødige og vanntette fjellsko.  Det hadde jeg ikke da, men så snart jeg kom hjem gikk turen til butikken.  Ikke en hvilken som helst butikk, men en butikk der de ansatte var spesialister på blant annet fjellsko. Jeg la fram min historie og mitt behov, og den beste anbefalingen de kunne komme opp med var da Alfa Lyng.  Lette og gode i fjellet. Vanntette. Helt vanntette.  Alfa var en god venn i begynnelsen.  Men nå er det en gang slik at man har noen venner når solen skinner, noen venner når regnet øser ned og noen få som passer i begge kategorier.  Og det er de siste man samler på.  Alfa Lyng var definitivt gode i solskinn og lett yr. I skog og mark i vanlige dager fungerte det også bra.  Så kom uværet, regnet og alt krøllet seg til der ute.  Min nærmest nyreligiøse overbevisning om vennskapet med Alfa Lyng var en av grunnene til at jeg prøvde meg på naturen i regn og vind.  En time tur gikk bra.  Lykkelig vandret jeg i våte stier og lykkelig fant jeg mer og mer glede i naturen, også på dårlige dager.  Så kom en dag som muliggjorde en lenger tur på våt mark, og da skjedde det. Etter 1,5 til 2 timer begynte det å sive inn noe som kjentes ut som vann.  En stund etterpå var venstre fot kliss bløt og høyre fremdeles tørr.  Og nei, vannet kom ikke inn ovenfra og jeg hadde ikke trødd under.  Gamasjene var på plass og regnbuksa trukket over.  Etter over to timer sa det "svupp, svupp" når jeg gikk og idyllen var ødelagt.  

Men Alfa hadde vært en god venn i finværet og jeg tenkte det måtte være en feil - det kan jo skje - for både den ene og den andre.  At man ender opp med å si eller gjøre ting som blir feil. Så her er man rause.  Ned i butikken.  Etter litt fram og tilbake så sier mannen at han skulle sende Alfa Lyng tilbake til produsenten for å sjekke.......eller hva de nå skulle.  Så lykkelig og tillitsfull gikk jeg ut av butikken med tvillingsøsteren i god tro om at hun var laget med riktige kvaliteter.

Men nei.  Neste tur i regn ble likedan.  Alfa Lyng tvilling viste seg jammen å være lik sin søster, venn i godvær og uvenn i dårlig vær. Nå begynte jeg selvsagt å bli irritert.  Min relativt nye og dyrbare lykkefølelse i forhold til naturen ble satt på prøve. Den var i ferd med å få både riper og hakk av venner man ikke kunne stole på.  Og venner man ikke kan stole på skal man ikke bruke tid på;  en hovedregel for alle som har levd litt.   Så det bar ned til butikken, igjen -  denne gangen fast bestemt på å gjøre meg ferdig med dette vennskapet for godt.  

Men nei. Samme selger bekreftet nå at det faktisk hadde vært en feil på ALFA LYNG familien.  Så nå var denne familien tatt ut av slektstreet for godt og erstattet av en ny og forbedret utgave av seg salv.  Her var det snakk om vesentlig "genmanipulasjon", slik jeg forstod det - så nå var Alfa Lyng gjenoppstått i ny og vakker og ordentlig drakt.  Og siden Alfa og jeg var så gode venner i starten av forholdet så fikk den nye "hun" en ny sjanse hos meg.   Jeg var til og med så lykkelig for å få vennen i god stand at jeg ventet noen uker på den perfekte utgaven. 

I helga var min nyeste venn og jeg på tur med Turistforreningen.  Lysefjord, Langavaten, Blåfjellenden i sol og sommer, deretter ned Måndalen til Månafossen og buss hjem i øse pøs regn.

Etter to timer var jeg søkk blaut i beina.  Da jeg endelig kom til bussen var det så vidt jeg fikk kvittet meg med den innpåslitne og utro vennen. For nå var det slutt.  I dag var jeg i butikken, jeg traff en ny person som prøvde seg med at det var en produksjonsfeil. For meg var det er gale nok å gi slike venner tre sjanser om man ikke skal gå for den fjerde.  

Jeg kom i dag hjem med Crispi fjellstøvler i lær.  Butikken ga meg nye og ganske mye dyrere sko med en ny historie og dermed et nytt håp. Men jeg tenker det skulle bare mangle etter alle de turene jeg har endt opp med å gå skuffet og våt hjem. Og takk til ansatte i Platou i Sandnes, vi satser på at det ordner seg.


























 

 

 

 

 

#fjell #tur #ferie #fjellsko #sommer #friluft #helg #blogg #foto #utstyr #regnvær #helg #natur #trening

Overnatting med gapahuk i tåkeheimen...

En flott dag, ei lange nått og vandring i tåkeheimen.  Det blei ikkje heilt som planlagt og eg lar eksen fortella denne gongen.....

 

Blei henta i ti-tiå på lørdag. Eg sto klar, ennå litt småstive itte sist helg, med 70 liters ryggsekk pakka te randen. Sko tross alt øvenatta! Meiningå va å gå te Mån elle ka det hette, utgangspunkt fra Gilja. På Ålgård va der sjølsagt skilta stengde vei i Dirdal, med omkjøring via Vikeså. Eks`en på lynvisitt i kjellaren. Ka f..., midt i tursesongen?! Parkering i veikant, krølling av medtatt kart å omlegging av plana. Me lar oss ikkje omdirigera så lett. Itte tri stopp langs veien å ner å opp fra kjellaren et par gonge, fant me måle. Bjerkreimsheiene, start med Skineldvatnet. Der va ei hytta i andre enden av turen, men den dreid me i. Slutt, dokke forstår ka eg meine. Me hadde med gapahuk, einmanns.  E du på tur, så øvenattå du sjølsagt ude, å ingenting e nærmare åben himmel enn gapahuk. Komme tebage te det. Itte det eg har erfart i det sista, starte alle tura med någen kollosale modbakka. Her og. Rett opp, gjønåblaude itte 75 meter. Totalt klatra me 420 høydemeter på turen. Ganske mye, tatt i betrakning bruttotonnasje på rondt 150 kilo. Tonge sekk som de fleste forstår. Det kjentes ut så an va femti, men eg vett av erfaring at sånne anslag fort e litt øvedrevne, så eg tippe førti, som antagelig vil sei at an va tretti, mens eks`en anslo tjue. Eg turde ikkje veg an når eg kom hjem, i tilfelle an bare va ti.    

Åtta km i en fantastiske natur blei tebagelakt. Fjellmassivå strakk seg så langt aua rakk, å ingen av oss slide med fjernsyne. Itte 6 km fant me en potensielle øvenattingsplass, men eks`en syns det va litt for tilikt å gje seg, så me seig videre innøve fjellheimen. Stoppte med et vann, brukte kun to forsøg på å montera nyinnkjøpte fiskastång, å prøvde lykken.  Me hadde tross alt steigepanna, mebragt smør å nyinnkjypt peppar med te en bedre fiskamiddag. Fira kast å fira taredotta seinare demonterte me fiskastångå (to forsøk her og) å slo oss te ro med tanken på pylsa å tørrfor te kvelds. Så gjekk turen tebage te øvenattingsplassen. Nydeligt beliggane med et vann som kontinuerlikt fekk påfyll av en liden, vilter foss som sildra lystikt å høylytt ner fjellknausen. Gjønå et skar åpna utsikten seg øve viddene, som for alt eg vett strekke seg te andra siå av Norge, kor nå det e i den retningen.  Folk av naturen ser ikkje på klokkå, men ut fra solås posisjon anslo eg na te toåtjue minutt øve tri då me bjynde rigging av husvære å forberedelsa te kulinarisk aften. Fysst; jakten på bål. For å sei det rett ud, me va på snaufjelle. Eg vant slåsskampen med ei grein så krøyb langs en stein itte ti minutt, å eks`en skrapte samen någe halvtørt gras så såg låvanes ut te formåle. Med hjelp av kun en pakke fyrstikker, tri t-lys, di heftigaste opptenningsbrikettane eg har sitt, någen servietta å et stearinlys, fekk me kokt vann te tørrfore (lapskaus å spagetti bålånjes) å frest fira pylse (i smør) halvveis ferige. Monsen e smågutt. Samen med potetsalat, sprøe løg, ketchup å en utsøkt hallaen liter påse med turvin, fransk sjølsagt, tør eg sei at måltie ikkje sto tebage for någe. 

Så va det gapahuken. Som sagt, beregna på ein mann. Me va altså bortimod to å en halv, takka ver at eks`en holde seg øveraskane godt. Rutinerte fjellfolk sjekke sjølsagt vere før di legge ud, så det va onna full kontroll. Øveskya men ingen nedbør, va meldingå for Dirdalsheiene. Perfekt. Synd me va i Bjerkreim. Tågå seig innøve tomtå vår, det blei vasskaldt å reggene bjynde å dryppa. Allerede i hallsjutiå såd me innendørs. Me beinå utfor. Der e plass te to stykk hvis me ligge med beinå ud åpningen. Men i reggen, e ikkje det någe særlikt. Så me endra planen. Fjellfolk e vande med å tepassa seg. Hvis eks`en låg krølde heilt innonna teltdugen, greide eg og å pressa meg inn, rektiktnok ikkje heilt udstrekte eg helle, å me konna lokka dugen igjen. Ingen kan gardera seg mod alt,  å som utur va, viste det seg at tomtå vår ikkje va heilt plane. Så eks`en kom stadikt rollane ner te meg, så igjen gjorde at eg havna med nasen i dugen. Kan ikkje sova sånn.  Nesten uden panikk å i stadikt godt humør, flytta med rett bort i nabolage. Ikkje heilt plant her helle, men bedre. Klokkå va sju. Kun toll tima te frokost. 

Me slåss oss i gjønå desse timane, å det va en tøffe kamp. Underlaget va hardt, å kver gong en av oss snudde på seg, føyg det arma å bein alle retninga. De som har prøvd å snu seg 180 grader i en (litt for trange) såvepåse, vett ka eg snakk om. Ingen va trygge. Dessuden va der någe så på et tidsponkt smalt i teltveggen så me begge hang med knenå i tage. Eg skjems ennå litt øve kor høgt eg skreig. Me fant aldri ud ka det va, kanskje en foggel, kanskje frosk? Mest sannsynlikt vinden. Udpå nåttå va begge to sikre på at me hørte musikk i det fjerna. Mods spelte i Stavanger, men det får ver grenser for akustikk.  Nøkken å Fossegrimen va opp som forslag. Som sagt, ingen va trygge. Tågå va nå så tjokke at me ikkje såg vanne 15 meter vekke. Eg har aldri lest bogå, å av åbenbare gronna aldri sitt filmen, men eg har hørt tittelen som midt i tynnslitte nerver kom te meg; De dødes tjern. Med øyrene på stilka gjekk begge to hyppikt inn å ud av søvnen, kun avbrutt av et par velkomne tura ud for å tissa i mørknå å det ulendta terrenge. Men vande fjellfolk e tøffe å me kom oss rondt te mornings. Me va tomme for tørr ved, for ikkje å snakk om andre brennbare rekvisitter, så me sløyfte kogekaffien. Men me fekk spist et par blaude skjever med brunost (eg hadde lagt de te modning ude øve nåttå) før me pakka gapahuk å utstyr ner i ryggsekkane å tog fatt på hjemturen.     

To timars gange førte oss te bilen, en voksen trailersjåførfrokost på Vigeså å på trygg grunn hjemma i ett-tiå. 

 

Te eks`en: takk for turen!

 

Te dokke andre; kom dokke ud!

 

P.S. Pent brukt gapahuk te salgs, skambud mottas. 















 

#foto #blogg #friluftsliv #helg #sommer #hverdag #tur 

Ei natt i naturen for første gang ...

Pakking i kveld og ut på langtur i morgen.  Da er planen opp over Mån mot Blåfjellenden.  Har kjøpt ny gapahauk og tester den ut i morgen.

 

Et søk på nettet og jeg havner i Budstikka med følgende råd. "For å få den optimale friluftsliv-opplevelsen anbefaler Farstad, som selv bor i Asker, å overnatte i gapahuk.



Drømmen om i morgen kveld. 
 

? Ta med en presenning, og spenn den mellom to trær slik at du får et halvt hustak. Fyr opp et godt bål foran, så får du opp varmen, sier Farstad.

Varmen fra ilden stråler opp og presenningen slår den tilbake, slik blir du varm både foran og bak. Ilden alene er ikke nok til å holde deg varm gjennom natten. Skikkelig liggeunderlag og sovepose er viktig for å få en behagelig opplevelse.

? Unngå de oppblåsbare underlagene. Det skal så lite til før det går hull på dem. Hvis det er kaldt kan du ta med et ekstra saueskinn også, tipser han."

Fint, Jeg har kjøpt nytt oppblåsbart underlag og.  Jeg har en sovepose til 99kr kjøpt i fjor, og jeg har tatt med ullklær.  Yr sier været skal være greit og ikke noe regn.  Det er fiskevann og småelver langs hele ruta så jeg kjøpte like godt en fiskestang.  Ja, da jeg gikk i butikken sa jeg at jeg skulle ha en engangssak, for jeg er ikke sikker på at det blir mer en denne ene gangen.  Dama i butikken smilte og jeg tror hun fant fram barnefiskestangen. Men det er godt nok for meg det.  Hadde jo vært bra med nyfisket ørret på bålet !  WOW .....det hadde virkelig vært noe det.

Ellers har jeg fylt opp sekken med tallerkener og bestikk. Kniv. Med kaffekrus og vinkrus.  Med ullvanter, ulllue, ullstilongs og ullgenser.  I tillegg kommer fystikker, solkrem, myggmiddel og paracet. Kaffe og kaffekanne, selvsagt. Kompisen tar med vin og skiver med brunost. Gapahuken har jeg ikke satt sammen på prøve, for det er for feiginger :-). Får vi det ikke til i morgen blir det soving under åpen himmel. Litt mye å bære for en natt, men satser på at det går bra. 

Gapahauk på tur

Bilder hentet fra Helsport.no

 

#foto #tur #fritid #ferie #fjell #tur #sommer #natur #helg

Cambodia - bye bye

Ja det e heilt rett.  Og det e faktisk ikkje min feil. Itte at flyet va bestilt og betalt, depositumet va betalt kom nogen nye mailer......




"I hope you're well.

There is something I didn't spot when I accepted your application in early April and that I have only realised now. I would like to apologise to you for this and would like to explain things to you:

- The Project you have chosen is named the Khmer Project in Cambodia, Grown-up Special for volunteers aged 50+. It is a set project which official dates are from Sunday October 29th 2017 until Saturday November 11th 2017. 
- On the other hand, the regular Khmer Project runs throughout the year and does not have set dates. I therefore think that this is the project you had chosen in the first place and that you wanted to take part in from 05-11-2017 until 18-11-2017, two weeks or 14 days. if this is what you wanted, you have simply selected the right dates but the wrong project, and I can amend your application so that it reflects the Regular Project instead of the Grown up Special.

For the regular project, it will be possible to accommodate some of the specific interests that you have (please remember to write me a little summary of what interests you the most, your goals and hopes, so I can share with the local Team; it will help them to design your project accordingly).
However, if it is the Grown-up Special which you had chosen, you would not have the same "freedom" in terms of the activities conducted; these will be chosen in advance by our local Team, and you will be in a group of (so far) four other volunteers, all doing the same activities. These ladies are from the following nationalities and age:
- One English lady born 1940
- Another British lady born 1966
- A Scottish lady born 1955
- An English lady born 1963
If this was your choice, we also need to change your dates.

Will you please let me know if what I have written makes sense to you and will you please confirm your choice? If you do not understand what I wrote, please feel free to let me know and we can program another chat so I can explain everything on the phone.

I look forward to hearing from you and wish you a lovely day further. 

Best Regards,
Emmanuel "

 

Ja, og sånn begynte det.  Emmanuel hadde med vilje eller uvilje misforstått alt. Han hadde nemlig fått meg te å bestilla fly på feil dato. Og han hadde ikkje fått med seg det "voksen" prosjektet som eg hadde meldt meg på.  Og for å gjør en litt lenger historie kort så endte eg fort opp med sjefen te Emmanuel og hu va greie.  Kristy tok ansvar for alle feilå de hadde gjort og eg fekk alle pengane tebage.  

 

"Thank you for your email regarding the cancellation of your placement with Projects Abroad. We are sorry that you will not be able to join us this time and hopefully, in future, you will be able to consider joining us again.

Please find the confirmation of your cancellation attached to this email.  In the meantime, we have refunded your credit card with 2500 NOK and your bank account with 4420 NOK as a refund of your payment, as stated in our terms and conditions detailed on our website, www.projects-abroad.net and in our brochure.

We wish you well and thank you for your interest in Projects Abroad. Please don?t hesitate to get in touch if you decide to join us at a later date."

 

 Og sånn gjekk det denne gongen. Men eg ska gjør dette - en aen gong.  Og takk te projectc-abroad for goe behandling når det først gjekk galt. 

 

#reise #cambodia #tur #ferie #frivillig #sommer

Hold høyre - gutta på tur ......

NORDSJØRITTET - 9,1 mil here we come !



 Kompisane har trent i månedsvis te dette.  Og så gjekk det sånn.....

"Krampå har lagt seg, håve begynne å fungera, for å sei det litt relativt. Her e en liden oppsummering av årets Nordsjøritt, gjengitt itte beste evne. Måle vårt va klart; 9,1 mil sko tebageleggas i samla tropp, å målstregen sko passeras samla. Åtta månas trening sko slå ud i en formtopp så tog oss te Sandnes på ei skabelige tid. Strait Fløsj, stilikt kledde i kler fra XXL, sto klar på startstregen med ca 5000 andre, pulje 21 hadde avgang kl 10:15, å med poltieskorte blei me geleida di fysste metrane. Tøft. Ga oss et inntrykk av me va med på någe stort. Å det e jo stort. Langt og. Å bratt. Tinghaubakken e et begreb for alle så har deltatt elle hørt om ritte, me har te å med testa an på en treningstur. Eg har aldri fått med meg at starten sko ver så te di grader beintøffe. Opp å ner grusbakka i det uendeligga. Leiv hadde i dagene før start mottat et tips, fra høgt kvalifisert hold itte det me forsto, om at en rolige start ville betala seg udøve i ritte. Som sagt, alt e relativt, men for meg va ikkje dette någe rolige start. Itte grusbakkehelvete, gjekk me inn i det som må ver ein av de lengste, samenhengane stigningane i Norge. Eg har jaffal ikkje sykla lengre. Å då me endelikt va opp, gjekk me rett inn i sorpå. Å då meine eg gjekk. Eg vett ikkje kor langt det va, et par kilometer kanskje, men eg tippe det tog oss ca 40 minutt å leia sykkelen gjønå driden, midt inni skogen. I onnerkant av 7 mil igjen. Å eg begynde allerede å kjenna det. La meg her skyd inn at det kan bli någen geografiske glippa udøve, herfra va eg ikkje te enkver tid klar øve kor eg befant meg på karte. Eg kan diffor helle ikkje huska nøyaktig kor eg va då krampå beid fysste gongen, bare at det va rett før en sving, for å trykka meg ud litt klossete. Å at der va jækla langt igjen. Itte konsultasjon med Svein, så tross alt har idrettslinjå på høgskulenivå, anslo an at det va hofteleddsbøyaren (!) så va angreben. An visste te å med det latinska navne på an, uden at eg der å då ga an någe cred for det. Men eg fekk strokk an ud, å kom meg på sede igjen. 

Eg vett heller ikkje kor eg va neste gong krampå kom. Men det va på Jæren en plass, å der va ennå langt igjen. Denne gongen va det hamstringen. Den e eg mer kjende med, å relativt greie å strekk ud. På an igjen. Tredje gong krampå kom vett eg kor eg va. Tinghaubakken kom mod meg som en vegg, i slow motion så dokke sikkert har forstått, å eg vurderte å øga tempoe inn i bakken for å få en goe start på an. Men slo det fra meg når eg såg der va mange som gjekk av sykkelen allerede ved foden av fjelle. Godt tenkt. Så mens de andre i Strait Fløsj-tåge forserte bakken i fint driv, skylde eg på kø å gjekk av sykkelen. Å då kom krampå. I begge lårå, denne gongen framsiå. Merkelikt. Eg stabba meg oppøve, i en folkevrimmel så eg ikkje kan forstå hadde någe der å gjer i det heila tatt. Nå me e på det svagaste, så står de der å brøle. Positive tilrob, for all del, men ligavel. Å når du godt konne tenkt deg at du med bøyd nakke onna hjelmen kom deg anonymt øve bakketoppen, står der sjølsagt en speaker midt i bakken å skrige navne ditt udøve heile Jæren. Kom med det, seie nå eg. At syster mi å dotterå mi sto der, har eg forståelse for, di syns jo eg va knalltøffe. Å tog fylle med meg opp. Der guttane venta, ei goe stonn, visstnok. Når eg seie guttane, så meine eg alle unntatt Erik, som sykla ner heile bakken igjen for å se itte meg. Han om det, å eg trur nok bakken e lettare andre gongen, når du vett ka det går i. Ny strekkeronde på toppen før eg la avgårde i front. Erik tar oss sikkert igjen. Frøylandsvanne va kritisk. Då kom krampå på innsiå av låre, i en for meg ukjende muskel. Foruden at det va vondt, så viste det seg å ver vanskeligt å strekk an ud. Så der sto eg, midt i idyllen, å ulte. Leiv, Terje å Kjell, så låg foran å drog «tåge», trudde eg hadde dotte, basert på selva ulingå. Svein, så va rein hjelperytter samen med Erik, lo så eg mistenk an for å ha sloppe ei tåra i bokså. Då trudde eg at løbe va kjørt. At fyllebilen med Arne å Mathias måtte kontaktas for en lide verdige ankomst Sandnes. Men eg greide pinede å gå krampå av meg. Tøft. Å holdt na vekke heilt te Stokkelandsvanne, då hamstringen stakk innom igjen. Satt ganske godt denne gongen. Strekk, gå å oppå igjen, å det va då Erik kom med di ordå så fekk meg te Sandnes uden fleire avstigninga. «Kom igjen, Arild, dette greie du. Skjerp deg! Ikkje ødelegg for heila lage nå!» Du vett di har vært med på store ting når di finne de rette ordå på di mest kritiske tidsponktå. Resten e som di seie, historie. Ikkje en veldi goe, gjerna, men den einaste eg kan by på. Fem tima, femåførti minutt å triåtreddeve sekund (tiå såg mye bere ud i bokstava enn tal) tog det før med sia ved sia passerte målstregen. Akkurat sånn så vinnarene av TDF gjer når di ankomme Sjangselysé. Elegant. Tiå va forøvrikt hallaen time itte di interne forhåndstipså. Eg regne med at der blir nersatt en intern komite som ska analysera kor det svikta. Å kim.. Svein nevnte onna maden såvidt någe om at eg hadde vært litt pysete onnaveis. Spøg sjølsagt, men ord som gjer seg godt blant venner å får opp stemningen.

Hold høyre, ja. Det e jo sånn at alle ikkje sykle liga fort. Å itte det eg nå vett, e høyrasiå forbehodt de temposvage. Aenkver meter kom der en med hjelmen på travelt å et tydeligt behov for å rekka någe. Hold høyre! Der må vel ver en orden i kaose blant så mange ryttera, men ligavel, trenge ikkje ver så aggressive. Der e tross alt en del sårbare av oss der ude.

Pokerkvelden hos Svein gjekk, te forskjell fra turen, fort. Sånn e det når du har det kjekt. Goe mad, goe drikka, som vanlikt mye ubegribelikt spel å små udslag i pengeøveføringa. Sånn det ska ver. Leiv oppsummerte dagen å turen ganske godt rett før me svimte av: «-eg e tross alt fornøyde, personligge rekord på fyssta forsøge».

Eg kan ikkje huska et einaste ponkt onna løbe igår kor eg såg for meg at dette sko gjentas. Men det e løye med det, itte kvert så krampå gjer seg å tårene tørkes, ser eg ikkje vekk fra at me må revansjera oss (les meg) te neste år. 

Te slutt takke me Nordsjørittet for et fantastisk arrangement fra A-Å, XXL for flott bekledning å støtte, Berentsen for utsøkt eliksir te pokerkvelden, Arne å Mathias for enestående følgebiltjeneste å Anne for fantastiske mad. Personlikt bøye eg meg i klikkskonå å seie takk te Kjell, Terje, Leiv, Erik å Svein for at dokke fekk meg øve mål! "

Og her en en kommentar fra en av gjengen

"Viss någen trenge et sannhedsvitne og mer udfyllande kommentarar, så e det bare å ta kontakt. Vurderte September When - " ( He) Cries like A baby" på ripit udøve kvellen, men me e jo tross alt kompissar😄"

 

Denne fortellingen har eg gjengitt i sin heilhet og itte aksept fra skribenten.  Herlige lesing og godt jobba :-) 

 

#sport #helg #nordsjørittet #sykkel #trening #glede #blogg #sommer #venner #helse #hverdag

En heilt alminnelige dag på byen

Og her var jeg altså.  En vanlig dag, innom en venn for å sjekke prosjekter.  Men nei, bilen er ikke min.

 

2 mill pluss for denne - jeg er glad jeg ikke måtte prøvekjøre og ...

Etter bilprøvingen ble det tur til Stavanger.  Der møtte vi mennesker på sommerquis.  Og jeg er sikker på at folket fra sykehuset fikk premie for beste kostyme i tillegg til å finne alle gatene de lette etter.  











 

#sommer #hverdag #blogg #jobb #foto #tur #fest

Tirsdagsdame på landet

En helt vanlig tirsdag kommer en melding på messenger. "Skulle ikke du sove her når begynte i den nye jobben ?"  Og jo, det skulle jeg.  Før jeg begynte å jobbe  der jeg jobber nå - langt utenfor "normal" kjørelengde for meg - så allierte jeg meg med Margareth. Hun som faktisk bor så langt borte fra oss andre at vi er fornøyde når hun kommer på besøk, hun som vi tror vi må ha matpause og kanskje overnatting på veien til, hvis vi skal på besøk til henne.  Ute der i "langtvekkistan" og i nærheten av der Margareth bor skulle jeg altså skulle begynne å jobbe. Det ble å stå opp kl 0530 og hjem kl 1600 på meg hver dag.  Over fire mils kjøring hver vei. Og da kom altså ideen om at jeg kanskje kunne sove over hos min gamle bestevenninne en gang i blant. 

 
Utsikt fra det koselig kjøkkenet - rett mot stallen i morgenskumringen.

 

Som sagt så gjort, det vil si det var hun som sendte en melding nylig om at jeg snart måtte komme på besøk - etter jeg hadde jobbet og kjørt fram og tilbake daglig i over en måned. Det ble tur til Margareth i går. Jeg hadde jo tenkt å betale for meg, men Margareth ville ikke høre snakk om det, så det ble istedenfor vipset over noen "matpenger"  eller noe i den duren, i dag morges, og imot hennes vilje.   Da kan jeg dra tilbake en annen dag og, for det er ingen tvil om at dette var bedre for meg.

I 20 grader og fønvind ankom jeg som avtalt til mins første jobbovernatting. Et glass iskald vin stod på bordet da jeg kom, og praten gikk som vanlig løst.  En fantastisk god hjemmelaget pizza med TYNN bunn, salat og vin ble servert før vi gikk en god og lang tur med hunden utpå kveldingen.  En film på Netflix fikk vi også med oss før senga kallet.  Men vi klarte ikke forstå eller forklare hverandre forskjellen på å se Netflix via telefon og app overført til tv, på et smart tv eller via apple tv.  For mange nye dataord for oss og for liten totalforståelse, tror jeg vi kan være enige om.  Men film fikk vi sett - via en app, og vi bestemte oss for å la mannen til Margareth avklare disse forskjellene når han kom hjem om et par dager. 

Margareth er min barndomsvenninne. Vi møttest i 4. klasse på barneskolen.  Hun kom flyttende fra nord og var klassens nye helt.  Jeg husker det som det var i går der hun kom inn i klasserommet i rutete foldeskjørt, røde strømpebukser og langt lyst hår. Passe rolig og sånn som alle ville blir kjent med.  Margareth har i dag som da et eget forhold til dyr.  Hun hadde egen hund.  Hunden het Zenta og var en collie - eller i alle fall en blandingrase med mye collie i. 

Etter som årene gikk så ble vi uadskillelige.  Vi lekte med kaniner, hester, hunder, muser, marsvin, fugler. Vi red på ponnier, vi gikk på rideskolen sammen, vi jobbet en periode i stallen før vi gikk på skolen.  Det jeg husker best fra den tiden var morningene etter stallarbeidet da vi gikk hjem til Margareth og mora hadde lagd frokost.  Aldri, jeg mener virkelig aldri har kneipbrød med nyrørt tyttebærsyltetøy smakt bedre. Mor til Margareth tok imot meg hver eneste dag og jeg var som en datter i huset.  Margareth er litt sånn attpåklatt, så de do eldre søsknene hennes var der skjeldent eller aldri og jeg tror at mora var glad for at noen var der sammen med Margareth når hun var på jobb.  Faren til Margareth var mye på reise, så han så jeg lite til.  

Vi hang sammen i det meste.  

Margareth og jeg gikk på skole sammen helt til veiene ble delt i forskjellige valg.  Hun reiste og jobbet i stall utenlands og jeg tok mer utdannelse hjemme. Siden har disse veiene fortsatt å skilles ad.  De siste årene har vi imidlertid hatt oftere kontakt igjen.  Og det er så herlig.  Det er ikke tull en gang at bestevenner i barndommen vil aldri forsvinne - vennskapet tar bare pauser innimellom mens vi lever livene slik de lager seg.  



Reia 2 år - født og vokst opp i familien på landet. 

Margareth og mannen bor på en liten plass, med hester og hund.  De har tre jenter som har flyttet ut.  Og alle tre ser ut som fotomodeller - noe av det vakreste du kan tenke deg. Og det er virkelig helt sant....For bare et par år siden var det hester, hunder, katter, valper, høner, en hane og kaniner på den lille gården.  Til slutt fikk de en hund som etter hvert bokstavelig talt både spiste og skremte resten av dyrene på den lille gården i tur og orden.  Nå er det det bare hester og hunden igjen.  Hunden er imidlertid så snill som dagen er lang - med oss mennesker.....Og Margareth skal ha ros for å ha prøvd å holde storfamilien sammen i flere år før hun nå altså har gitt opp, og sitter igjen med den harde kjernen. Og den består av av mor, far, hund og to hester.  Margareth er en sann dyrevenn og det medfører at dyrene behandles som mennesker.  Og mannen hennes er den samme som den hun var hodestups forelsket i da vi gikk på skolen på 70 tallet.  


Her bodde kaniner og katter mens hønene trippet rundt.


Her bor skjæreparet som bygger eget hus.

#venner #hverdag #sommer #blogg #dyr #hest #tur #familie

 

 

Det ble bra .....



Ut på tur aldri sur !

En fantastiske helg og en fantastiske tur te Bynuten i dag.  På taket til Sandnes - 671 m over havet. 13 km og 5 timer.  Været ble perfekt til å gå tur i, Litt sol, litt skyer, litt vind. Puls, tur, trening, samtaler er godt for kropp, sjel og hjerne.  Takk for en flott dag. Ikke så ofte vi treffes lenger, men jeg er glad for at gikk turen i dag.  Og flere skal det bli. Håper jeg :-) 




Balsam for kropp og sjel.

 

 

#pinse #fritid #helse #helg #lykke #venner #friluftsliv #foto #natur #helse #sommer

Fokus ....

Strand, sjø, siv, blomster, fugler, kuer, kalver og mennesker. En gammel hytte er i ferd med å få nytt liv.  Joda, det er mye å glede seg over og mye å følge med på.  Det er vakkert ute, selv om solen ikke skinner.  Vannet ligger stille, svanene svømmer nedenfor brygga mens hegren sitter på en sten og strekker halsen mot himmelen.  Kalvene har vært ute en ukes tid nå og er ubehagelig nysgjerrige der jeg trasker over marka. Jeg føler meg litt usikker da de små og de mindre små kuene vandrer eller det føles som de stormer mot meg.  

Vårblomst på stranden og et dagsgammelt føll.
 

Litt for nysgjerrige etter min smak, men vakre er de jo !


Denne hytta har stått utbrukt i nesten 30 år.  Endelig er det kommet en familie der.  Hyggelig å se at tingene blir brukt og kommer til nytte. 


Grøftekanten slik den skal være...



Stranden og tilbehøret




Markblomster er det beste jeg vet.  Her i sanddynene på Solastranden med havet liggende dørgende stille i bakgrunnen.

 

#blogg #hytteliv #foto #pinse #sommer #dyr #hest #

På an igjen ....

Herlig med noen ferie dager, men hva skjer. Hodepine og feber.  Jeg begynner å lure på om det er den nye hverdagen jeg ikke tåler. Nå har jeg stått opp 0530 hver dag hele uken, sovet middag når jeg kom hjem og sett på tv ettermiddag og kveld.  Det hører med til historien at det ikke er i nærheten av å være sommervær her.  Men når sant skal sies er det helt greit turvær og det er bare det å komme seg ut etter jobb.  Men jeg makter det ikke lenger. Og så kom hodeverken, stive skuldrer og problemer med soving.

 



Savner munken fra North Downs Way 

Jeg har jo skrevet om det med livet og jobben før.  Jobben min er fin den. Jeg liker å være der, jeg kan det jeg skal kunne og det er kjekke folk.  Men hjelp !!!! det var jo ikke sånn jeg ville ha det.  Blir helt forvirra av dette.  Nå får jeg penger å leve for - ganske mye faktisk - jeg får går på jobb - jeg får gjøre det som folk helst gjør.  Men en del av meg vil tilbake.  Tilbake til dagene med mobilisering for dagen og fremtiden.  Ja, forstå meg rett.  Jeg likte å prøve å finne utav livet i seg selv.  Jeg likte å utfordre meg selv, jeg likte å gjøre ting jeg ikke kunne.  Nå gjør jeg det de fleste gjør og jeg har ikke energi til å gjøre mer av det jeg egentlig vil.  Men jeg må jo ha penger å leve for, og nå har jeg nok.  Planen må være å fortsatt leve sparsommelig, og så kunne bruke disse pengene når jobben tar slutt om fem måneder (for jeg er inne i et vikariat nå).  Og så ta en ny runde med livet slik jeg gjerne ville ha det. Det får være en plan. I sommer er det bare å stå på.

 

#blogg #arbeid #hverdag #helg #sommer #jobb

Tirsdagsdamenes sommerfest















Frutti kom skridende over marka et helt døgn før sommerfesten skulle begynne.  Det var så lenge siden vi hadde snakket sammen at vi måtte ta en "oppklaringsrunde" før de andre kom.  Avklaringer er muligens det rette ordet, for vi snakker mye sammen på messenger.  Det er en utfordring for kvinner i 50 - 60 års alderen å kommunisere via nettet. Utfordringen for oss e at me spør og svarer relativt ustrukturert.  I flere uker på rad har vi holdt gående og resultatet er relativt håpløst. Vi ender fort opp med å bli både forrvirret og misforstått og til slutt helt "ute" begge to antar jeg.  Her er et eksempel : 

Meg :"Vil du komma te meg på torsdag ? "  Frutti: "Kos har du det?"  Meg " Alt fint, ska på kino i mårå."  Frutti: " har vært ute på tur nettopp, der traff eg naboen og hu kunne fortella at den andre naboen sko på ferie neste uga".  Meg " Så kjekt, men ser eg deg på torsdag"? Frutti: " Nå ska eg ut på tur med CC".

Samtale avslutta. 

Seinare på kvelden.  Frutti: "Herlige tur i kveld", "Hei og hå - herlig ute, så nå slappe eg av med i bok og et glass vin".  Meg.  "Høres fint ut."  Frutti: "Nå e det natta på meg".  Eg: " ja, ja - sov godt" Så kommer der mange symboler på smily og natti og så videre.   Eg svare på same måten.  Eg har ikkje fått svar på spørsmålet, men har jo forstått at svaret e nei, men det e irriterande for sånne så meg å ikkje få et skikkeligt svar. I min verden seie me ja og nei og av og te ska tenka på, eller komma tebake te saken.  For å sei det sånn, det kan fort bli både misforståelser og antydning te konflikter når me holde på sånn.  Dette va jo bare en ukomplisert og enkel sak - men det e akkurat på same måten om me skal diskutera noge aent......  

Frutti og meg e gode venner.  Men kommunisere, det kan me ikkje.  Eg like som sagt å få konkrete svar og rett på sak, Frutti holde på med signaler og vil helst ikkje såra nogen, så hu seie kanskje bare halvveis ka hu meine, hvis hu seie noge om en vanskelige sak der og då i det heila tatt.  Det kan gå på relasjonen laus, for me snakke forbi hverandre absolutt heile tiden. Men på ett eller aent nivå så har med en kontakt, for vennskapet overleve gong itte gong...  Heldigvis, for Frutti e ei utrolig snille og positive dama som eg har lyst å fortsetta å ver venn med. 

Frutti kom altså onsdag for at me sko samsnakka oss litt itte en periode med en del forbisnakkinger.  Ja, det e i grunnen temmelig spesielt heila greiå, men av og te så går det øve ståkk å stein, så me seie på vår dialekt. Og tror du me fekk snakt om utfordringane? Nei, det blei ingen samtale om aent en laust og fast, om venner og ekser.  Og det va i grunnen nok for kvelden det og.  Eg hadde tross alt hatt en lange arbeidsdag, handla inn te festen, lagde diverse tilbehør  og ikkje minst -  eg hadde tross alt reist på tur med eksen forrige uga. Og nei, det va ikke det grann vellykka  - og hu hadde og fått "signaler" om at hennes kjæreste gjennom mange år va i "tenkeboksen". Så det blir jo sånn, en ting om gongen.  Og det var nok å behandla for i kveld. Venner e me uansett.

Så tebage te festen. Menyen var klar: Trines matblogg ble redningen.  Ovnstekt ørret. Forskjellige salater. Sommersalat med jordbær, chevre, rødløk og røkt skinke. En annen med mango, koriander og rødløk, en tredje med tomater, rødløk, basilikum, fetaost og kinakål. Hjemmelaget foccatiabrød ble stekt på morgenkvisten og både aioli, pesto og potetsalat var klart dagen i forveien. 

Klokka var nærmere to da gjestene begynte å komme.  Jeg elsker å lage til selskaper, så jeg hadde kost meg igjennom hele dagen, dagen før og i hele planleggingsperioden.  Først kom Totti og Annie.  Totti hadde aldri vært her før så hu starta med å ver relativt irriterte øve at de fine skonå hu hadde på seg blei blaute når hu gjekk øve markå. Men det gjekk fort over.  Totti va fornøyde med plassen, med selskapet og alt annet.  Det samme var Annie.  Gretti kom litt seinare, men hun kom. Og denne gongen uten surdeigsbrød. For å sei det sånn så fekk me aldri avklart dette med brødet heller - og det va kanskje lika så godt for ingen av oss andre har klart å lage et brød som va verd å snakka om likavel. 

Av en eller aen (heilt uforklarlige) grunn så va nogen redde for at der ikkje var mat te lunchen.  Bare drikke ville vært uforsvarlig, det vett eg jo. Og det har aldri skjedd heller at et har invitert, uten at folk har gått der fra mette og godt forsynte, - så kor den bekymringen kom fra vett ikkje eg. 

Praten gjekk laust, for å sei det sånn, fra første øyeblikk.  Korkene spratt i tur og orden - og det gjekk for det mesta i rosa. Rosa drikke e det besta va me enige om. Oki då Frutti og Gretti e ikkje heilt der, så de drakk vanlige bobler uten at de kom te orde i forhold te ka som virkelig betydde noge i den saken. 

 

Me e gamle hestejenter alle. Nogen holde på med hester enda.  Frutti e mor te en av Norges beste ryttere, så hu hadde forstått at ridning i dag e noge aent enn då me va unge.  Der va ikkje me.  Me andre va enige om at å diskutera både hester, folk og systemer innen sporten va absolutt noge me konne gjør. Og itte at nogen flasker va forsvunne fra bordet så hadde me relativt klare synspunkter på både det eina og det andra.  Utrolig ka avstand te ting kombinert med litt promille kan gjør med dømmekraften og innsikten.  Ja, eg bare seie det - godt at der ikkje va verken båndopptager eller andre avlyttings systemer då promillen bikka 1.

Det va forresten i jacuzzien.  Då va me endå smartere.  Gu livet e lett av og te. :-)

Damer er ofte vanskeligere enn menn å te å dra av seg klærne, vaske av seg sminken, gå i dusjen og så i boblebadet.   Men når me først hadde havna der så va det heilt det samma.  Røsten blei høyere, standpunktene sterkere og vettet - ja det forsvant jo etter hvert.

Uansett vett eller ikkje vett - me koste oss masse.  Gretti passa på at me hadde nok i glasset og me gjekk ikkje ut av "klamydiekokaren" før vannet va nere i 35 grader.  Då va det litt kaldt.  Det vil sei at då gjekk eg ut, de andre blei sittande en time te. Og då var det verkelig hest det gjekk i.  På alle vis.  

Hestane utforbi her va nok litt øvegidde.  Det samme var kalvane på baksiden av "klamydiekokeren" som Anni døypte jacuzzien i løpet av kvelden.

Itte kvert kom Frankriketuren i høst på dagsorden.  Flybilletter har me bestilt.  Men det e ikkje muligt at alle kan bo hos vertinnen, så før me skiltes for kvelden hadde Annie og meg bestilt rom via Airbnb i nabolaget til Totti og de.   Og me glede oss alle.  Nogen skal ver ei uga og nogen en lange helg.  Eg skal ver ei uga - og det ser eg fram te.  

 

#lunch #champagne #bobler #sommer #fest #venner #hverdag #fritid #blogg

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjelp - snart kommer Tirsdagsdamene

Det nærmer seg dagen.  Den dagen damene møtes igjen etter samlingen hos Frutti.  Det har gått to måneder siden sist, og etter den tiden har vi bakt mer eller mindre vellykkede surdeigsbrød, vi har vært på hver våre ferieturer.  Vi har planlagt felles tur til Frankrike i høst for å besøke Totti. Noen har vært på cruise rundt halve verden og noen på tur til Frankrike, Spania, Polen og rundt i Norge. iIdenne perioden.  Ja, det er travelt å få med seg alt. Fra at flertallet av oss gikk på borgerlønn har situasjonen nå snudd seg  - og nå går flertallet av oss på jobb. Det blir litt travelt å få alt til å klaffe, men ikke snakk om å legge inn årene.  

Akkurat derfor måtte den planlagte samlingen hos meg flyttes fra tirsdag til torsdag.  Torsdag er jo Kristi himmelfartsdag og fridag. Og da passer det med festligheter for de som ikke hadde andre planer for en eventuell langhelg med familien.  Det religiøse aspektet i dette er det ingen som tenker på i denne gjengen. Festen er ikke helt i boks for alle enda, men jeg satser på at det ordner seg - det pleier nemlig det :-). Noen av oss må jobbe fredag, men det gjelder altså bare å starte festen tidlig nok slik at vi kommer i seng tidlig nok og blir edru tidlig nok.

Det har vært mistenkelig lite kaos før dette møtet.  Jeg lurer derfor på om jeg har blitt holdt utenfor kaoset denne gangen, eller om at folk har hatt det så travelt at de ikke har fått tid å lage eller finne utav kaoset som kan dukke opp på slike samlinger.  Men når jeg tenker meg om har det vært litt endring på datoen.  Faktisk tre ganger og klokkeslettet like mange ganger.  Ikke så lett når det skal passe for mange travle og når vertinnen plutselig fikk seg jobb.  

Dette postet jeg på fb gruppa i dag:

"Dagen for Tirsdagsdamenes neste treff nærmer seg. Ikke tropevarme, men det meldes om lite vind og oppholdsvær. Her ute ved sjøen er ikke det å forkaste. 

Vi starter altså med bobler og lunch. Bobler i glasset og bobler i bassenget - ta med badedrakt, bikini eller hva som helst. Oppe i vannet er det 38 grader - uansett hvordan været er utenfor. Jacuzzien er klar for bruk. 

Ikke ta med blomster, men gjerne litt vin/bobler. 

Kom når det passer. Vi starter kl 1400, men kom gjerne før.

Frutti og CC sover over, gi beskjed om andre ønsker overnatting. Glede meg te se dokker !!!

Vel møtt folkens !"

 

Så da er det bare å vente å se.  Og høre.  Og imens må jeg planlegge menyen....... 

 

#venner #tirsdagsdamene #champagne #vin #venner #fritid #hytteliv #blogg #foto

 

Nye venner - og uvenner

Det er varmt i Elblag.  Det er så varmt at de fleste leter etter skygge, barna leker i vannfontenene ved Sant Nicolas Cathedral, og bare nonnene går i svart. Det spises is i alle variasjoner og det finnes ikke en sky på himmelen.  Gradestokken viser 27,5 grader og det er ikke vind. 

Jeg har vandret forbi båten som frakter turister i kanalen flere ganger uten at jeg har sett tegn til liv.  Ikke forstår jeg skiltene heller, og ikke klarte jeg å finne noen signaler på når denne båten skulle gå.  Plutselig, etter jeg hadde spist lunch og satt i skyggen og kikket på ungene i vannet, så jeg i sidesynet mennesker som samlet seg rundt den store båten ved kanalen. 

Et eldre par, ca 60 år tenker jeg, snakket med en fyr der nede og snudde seg og gikk fort og målrettet mot huset bakenfor.  Det viste seg å være der de solgte billetter til turen.  Jeg bare reiste meg intuitivt og gikk samme plass.   Båtturen var utsatt en halv time og dermed kom vi med - alle tre.  De var fra Tyskland, og jeg fra Norge.  Vi spurte om det var guide ombord.  Og joda, det var guide som snakket både tysk og engelsk ble vi fortalt. Guttungen bak disken svarte; Yes mam og yes of course. Så jeg tenkte; en 5 timer lang historiefortelling på elven i Elblag var ikke å forakte.  Så da bladde jeg opp 110 zloty og gikk ombord.  Mat og drikke kunne man også kjøpe på båten. 

Så var det ned å stå i kø.  Det kan man jo.  Båten hadde ett overdekk og et underdekk, eller nede og varmt versus oppe med frisk luft og sol.  Det var en varm dag, så alle forstod at det var oppe som gjaldt.   Jeg kom meg relativt godt fram i køen uten å presse, men burde komme tidsnok til å få en plass oppe.  Så bare 1 minutt før båten skulle gå begynte de å slippe folk ombord.  Og da krøllet det seg til for meg....

Først så skulle alle som stod på en liste ombord og mennesker ble ropt fram og tatt ombord.  Så kom vi andre. Det begynte å bli fullt på dekket da jeg kom vandrende, men to seter stod åpne. Ja, nesten åpne. Det lå en jakke der og jeg spurte høflig om de var opptatt.  Og det var de.  Såpass klarte vi å kommunisere. Så gikk jeg ned for å se, men ikke tale om - fem timer i den "lugaren" da står jeg heller oppe, tenkte jeg.  Og det gjorde jeg.  Jeg la deretter merke til de ledige setene, som ikke var opptatt og som ikke ble opptatt idet de siste menneskene gikk ombord.  Så da gikk jeg tilbake til setene og sa, til de som hadde sagt de var opptatt; på engelsk, at de kunne ikke holde av seter når ingen var der. .......  Noe skjedde; de flyttet tøyet over på det ene setet og jeg satte meg ved rekken og ante fred og ingen fare.  Og så følte jeg at noe skjedde rundt meg - men "I am from Norway - I know nothing...." Det summet på polsk, det var blikk og atferd som selv jeg forstod betydde IKKE GREIT.  En liten stund etter kom det en fyr, med en liten mørk brun hund i en veske på armen, og kikket på meg.   "Do we have a problem? " sa han morskt.  No, sa jeg og smilte, og satt helt "uvitende" i ro.  Det er tross alt fem timer vi snakker om.  Fem timer på dekk er verd å kjempe litt for, tenkte jeg.  Og "I know nothing....." er en fin ting å bruke av og til.

Så satt jeg der da.  Helt alene og egentlig veldig fornøyd. Jeg hørte snakket, forstod ikke ordene, men skjønte kroppsspråket.  Når sant skal sies så stod de fleste i gruppa nesten hele turen i en gjeng og trengte ikke plassen, men det var jo ikke det dette handlet om. 

Mannen kom etter hvert bort og satt litt ved siden av meg. Hunden var i vesken på fanget hans.  Jeg tror jo at setet ved siden av han, so jeg nå satt i var holdt av til hunden,  men ble litt usikker på akkurat dette mot slutten av turen. Hunden, en dvergpincher på 7 måneder, var virkelig barnet hans.  Og det var en søt liten hund.  

Da mannen, som jeg vil kalle Peter, satte seg ved siden av meg etter en stund med avvisningsmanøvrer som bare eldre klanmedlemmer kan varte opp med, smilte jeg mitt beste smil og spurte litt nærmere om hunden.  Hvor gammel den var, rase, navn og så videre.  Han tinet litt opp, men gikk tilbake til klanen etter en stund.  Etter noen timer så kom han tilbake og jeg spurte om jeg kunne klappe hunden.  Og det var greit :-) Så tror jeg at det hele gled over, men signalene var hele tiden - ikke ok.  Av og til er det herlig ikke vite noe, så mye lettere når man ikke hører hva de sier.  Og etter hvert skal vite, så smilte Peter, hunden aksepterte meg og da turen gikk mot slutten blinket han lurt til meg opptil flere ganger.   Men resten av klanen - der var det ingen nåde. 

Mot slutten av turen ble det kaldt.  Jeg hadde jo kastet meg på denne turen uten planer, så jeg hadde ikke med klær for kvelden.  Så etter noen timer på dekk var det bare å trekke ned i underetasjen.  Der var det heller ikke plass, men nå orket jeg ikke mer "bråk".  Jeg var sulten og gikk til kiosken og ville kjøpe mat. Utsolgt. En flaske vann fikk holde.   Jeg så utover gjengen -  og bokstavelig talt kjente kulden som møtte meg og tenkte at nei, jeg spør ingen om å få sitte med bordet deres nå. Jeg har tatt poenget. De satt en og en mot hverandre - og bordene var til to og to.  Dette er grupper og par som møter en eldre kvinne som reiser alene....... og hva er det nå hun gjør her ....alene...... sier blikkene. 

Jeg satte meg heller etter hvert på en kasse som stod der ved kiosken og gjorde meg klar til å ta opp boken og tilbringe den siste timen med mine egne tanker og historien i boken. 

Det tyske paret jeg hadde møtt ved billettluken satt også der.  De også så meg, men jeg gjorde ingen ting.  Så etter et kvarter kom damen bort og spurte om jeg ville dele bord med dem. Ja, takk svarte jeg og flyttet meg til bordet de satt ved.  Hun flyttet seg over på siden ved han og gjorde plass til meg.  

Tenk på det neste gang dere er ute og ser en som reiser alene. Det er veldig lett å gjøre noe bra for andre folkens !.  Jeg var glad og takknemlig.  Jeg har nok alenetid så en time med noen jeg ikke kjenner er vel ønsket.  Det skulle bli et flott møte.  Hun heter Kristin og han heter Jørg. De er tyske og bruker bobil på feriereiser når de kan.  I år skal de til Norge. De skal kjøre fra Berlin til Oslo - over fjellet ned til Stavanger og tilbake langs kysten.  Og plutselig fikk vi masse å snakke om.  Jeg på norsk engelsk og Jørg på tysk engelsk og Kristin på tysk.  Til slutt snakket jeg også litt tysk.  Først den vanlige leksa fra skolen - an, auf, hinter, ..... så begynte jeg å på noen tyske setninger med hjelp fra både Jørg og Kristin.  

Da vi gikk fra hverandre hadde vi utvekslet telefonnummer, mailadresser og invitasjoner.  De skal jo til vårt område i september jeg tar så gjerne imot dem begge og jeg er invitert til Berlin når som helst. Adresse og telefonnummer har jeg med meg hjem. 

Dette var en utrolig kjekk opplevelse.  Jeg har ikke bilde av Jørg og Kristin, men bilde av Peter og hunden fikk jeg tatt - etter at jeg hadde spurt om lov, selvsagt.  Det legger jeg ved her. Det hører med til historien at da Peter gikk av båten ga han meg et flott smil og et sjarmerende blink (som ingen så...). 
 

Og jeg tenker dette var en fantastisk tur.  Det kom absolutt ingen guider. Ikke på polsk, ikke på tysk og ikke på engelsk. Men jeg lærte igjen at gode mennesker finnes over alt.  Og takker for det.  Det er fint å være alene og å være sammen. Det er fint å møte andre, det er fint å lære nytt. Jeg håper jeg treffer Jørg og Kristina igjen i Stavanger til høsten ! 

På turen fra hotellet til flyplassen i dag traff jeg taxisjåfør Irek.  Han var den guiden jeg kunne ønske meg og jeg lærte en masse på turen til flyplassen.  Og kanskje treffer jeg han igjen og - uansett vil jeg se tilbake på disse møtene med takknemlighet og glede.  

Og ja, reiselysten på egen hånd bare øker.  Jeg hadde aldri møtt disse menneskene på denne måten i sammen med en partner. For dere som ikke tør reise alene, bare gjør det  du vet ikke hva som skjer og hvem du treffer.  Men du treffer noen og det er mange hyggelige møter i vente. 

 

 

 

#reise #venner #ferie #reisealene #uvenner #blogg #sommer 

 

 

 

 

 

Elblag - en gammel storhet og en skygge av seg selv

Foto: https://www.polen.travel/no/nyheter/elblag-kanalen-ruten

Elblag er en av de eldste byene i provinsen. Byen har sitt navn fra elva som renner igjennom den og som selvsagt var en viktig transportåre en gang. I dag har byen over 120 000 innbyggere. Byens historie dateres tilbake til 1237, da Herman Balk hadde sitt hovedsete her. Herman Balk sin orden brukte Tutoniske riddere til å rydde området for vantroende mennesker. Elblag ble selve hovedsetet i regionen og hadde også de gamle småbyene, Marianka og Paslek under sitt styre.


Det var forøvrig Hanseatene som gjorde byen rik og til en storhet i gamle dager. 

Kriger kom og kriger gikk. Elblag har vært under Prøysisk, Tysk og Russisk styre i mange år, men ble etter 2. verdenskrig en del av det Polen slik vi kjenner det i dag.

I dag er byen mest kjent for å være en "levende by med en attraktiv turistmasse". Det fungerer som et akademisk og finansielt sentrum, og kjente historiske monumenter er Market Gate fra 1309 og St. Nicholas Cathedral. Elbląg er også kjent for sine arkeologiske steder, museer og har det største bryggeriet i landet, kan man lese i Wikipedia.
Min taxitur til flyplassen i dag styrker imidlertid følelsen av å ha vært i en by som har storhetsdagene bak seg. Taxisjåføren, som snakker veldig godt engelsk, har reist mye og arbeidet i mange land. Han var den beste guide man kunne tenke seg. Taxisjåføren heter Irek og var 60 år pluss, sa han etter hvert som fortellingen om Elblag tok form. Irek er født og oppvokst i Elblag. Han kunne fortelle at byen hadde hatt synkende innbyggertall i flere år. De unge må stadig flytte for å få seg jobber og styresmakten har organisert det hele slik at Elblag kommer stadig mer bakpå i forhold til utviklingen og kommunikasjonen med
Gdansk og resten av landet. Det er to universitet i området - et som utdanner ingeniører og et utdanner økonomer. I dag er innbyggertallet redusert til under 100.000 mennesker - og flest av den eldre sorten. Irek fortalte at de fleste her kunne snakke litt Russisk utenom Polsk, mens de yngre også snakker bra Engelsk og Tysk. På mitt spørsmål om hva som var drivkraften i økonomien deres svarte han nølende at turismen var viktig, men sesongen kort. Det gamle kullet som ble fraktet på elvene er heller ikke viktig lenger, men Irek mente at elvene nok fremdeles var de billigste, om ikke viktigste, transportårer i regionen. 


Dette bildet er fra barn som leker i fontene utenfor katedralen i gamlebyen, mens jeg slapper av i skyggen.  28 varmegrader er i varmeste laget for de fleste.

Inngangen til gamlebyen sett innenfra.

Godt med is i varmen - og gode isbarer var det flust av i byen. !

Kjærlighetens bro og bindinger på en av de berømte broene over Elblagelva.

En fisker har med hele familien på tur.  Far fisker, mens mor og barn sitter under parasollen.




På tross av mye døde fisker som fløt langs elvebredden var det altså levende fisk og et yrende fugleliv å se.

KANAL ELBLASKI

Kanalen fra Elblag til Ostroda, bygget i det 19. århundre, er et strålende monument over ingeniørkunst i vann, og dette er også en viktig turistattraksjon. Den er bl.a. behørig presentert i Michael Palin´s program ?New Europe?.

Sett fra et teknisk perspektiv, er dette en av de mest interessante ruter i Europa på vannveiene. Kanalen løser utfordringene knyttet til en 99,5 meter høydeforskjell gjennom bruk av sluser; vannkamre, låser og sikkerhetsporter. På fem ulike steder fraktes båtene over land på vogner som går på skinner. I sommermånedene finnes det allerede en rekke populære cruisetilbud med fritidsbåter. Kanalen har en samlet lengde på mer enn 80 kilometer. (https://www.polen.travel/no/tekniske-monumenter/elblag-kanalen-seiling-pa-vann-og-pa-land)

 


 (https://www.polen.travel/no/nyheter/elblag-kanalen-ruten)

Bildene under har jeg tatt fra båten mens vi kjørte på elva og mens vi ble "dratt" opp fra de fem rampene der skipet blir overført på spesielle plattformer og satt på skinner - "skipene seiler gjennom gresset". Skinneanordningen som blir brukt er drevet opp med vannstrømmen. Jeg har prøvd å ta bilder av dette under. De originale signaturene er satt opp av sin byggmester, George Jacob Steenke.  Og dette siste sa "kanalvokterne" til oss med stolthet. I 150 -200 år har disse plattformene vært i bruk, nå kanskje mest i forhold til turister.  Men det var ganske fasinerende å sitte i et skip som dras opp fra ene elva til den andre over gresset. 
 




 

Elblągkanalen er antatt å være en av de viktigste monumentene knyttet til ingeniørhistorie og har blitt kalt en av de syv underverker i Polen.  Kanalen ble også kåret til en av Polens offisielle nasjonale historiske monumenter i 2011. 












 

 

#reise #blogg #foto #Polen #Elblag #historie #elblagkanal #sommer #ferie 

Marianka - en vidunderlig liten plass


Vandreturen i dag gikk rake veien østover.  Nedover, bortover og så en fin grusvei videre.  Jeg ante lite hvor jeg kom, hvor jeg skulle og hva jeg skulle få se. Alt som betydde noe da jeg startet solen, varmen og stillheten.  På landsbygda her i Paslek er roen nærmest øredøvende.  Her seiler sivhaukene over himmelen, duene flyr både høyt og lavt og storken står høyreist og kikker på åker og eng. Vegetasjonen er grønn og vakker, slike farger som bare våren kan stille opp med.  Duftene fra syriner og blomstrende frukttrær av ymse slag virker beroligende på kropp og sjel. Og med ett er jeg inne den sfæren jeg fant da jeg vandret på langturen i England.  







Den gamle kirken der nesten alle vinduene er murt igjen, men en åpen dør og rester av malerier på veggene synes såvidt innenfor. 

Byen fra 1304 





Dette huset, eller i det minste inngangspartiet er kanskje fra 1304 ? Jeg tror det er bebodd i dag og .....

 

Jeg bare gikk og gikk.  Rett fram så langt grus- eller sandveien ville føre meg.  En bil og to passerte meg på veien, jeg gikk forbi hus og garder, høner, hester, "sinte" hunder og kyr. Bygningene var gamle, noen til og med langt under det man ville kalle beboelig i Norge.  Men folk bodde det her.  Ikke det at jeg så veldig mange langs turen min, men jeg så klær som hang til tørk på klessnorer og hager som var bare halvveis stelte. 

Jeg kom til enden av veien jeg hadde valgt meg og der så jeg flere hus og en gammel kirke.  Et bynavn, Marianka, var hugget inn på en stein i kirkehagen, som ellers eimet av forfall.  En minnestein over Jesus på korset  var satt opp i hagen.  Når en går slik alene så føles hele stedet vakkert og man undres over hvilken historie denne plassen kan fortelle. Som vanlig går jeg hjem og sjekker på internett, men det eneste jeg finner der er navnet, og bilde av kirka fra den gang den var i stand.  Det er gamle malier å veggene jeg skimtet, men som viste godt på internettet Men teksten forstår jeg ikke..... Det kan uansett ikke være mange som bor her i dag, men en gang for mange hundre år siden var det kanskje en viktig plass og en del av omådet til Paslek,  

Områdene her hadde egnet seg godt til lengre gåturer, men det hadde nok vært en fordel å kunne Polsk. De jeg møtte i dag kunne ihvertfall ikke engelsk og da er det ikke mye for meg å lære. 

 

 

#ferie #Polen #vandretur #fritid #gå alene #foto #blogg

Paslek



17. mai. Etter flere runder med golf gikk vi en tur ned til gamlebyen i Paslek.  Byen som vokste fram i det 14 århundre og grunnlagt av opprørere som kalte seg Paslekere.   Byen og folket har vært igjennom mange styresett og mange utfordringer, men takket være solid grunnarbeid og solid bymur klare byen seg gjennom kriger i mange århundrer.  Paslek er en del av Elbag provinsen og absolutt verd et besøk. 




Byen har vært hjem for katolikker, protestanter og andre religiøse grupper.  En liberal kultur har samlet folket i århundrer ifølge wikipedia. Her er bilde fra en katolsk kirkegård med blomster laget av silke og annet dominerer. 

Bymuren står fremdeles - og det samme gjør veien og noen av husene,


Velkommen til Paslek



Mens vi vandret den 7 km lange turen kjente vi duften av syriner, så enorme enger av gule blomster som er grunnlaget for rapsen og rapsoljen vi bruker en del av hjemme. 

Herlige dager.  Minst 20-30 grader og sol. 

 

https://de.wikipedia.org/wiki/Pasłęk

#ferie #tur #Paslek #Polen #foto #17.mai #fritid #reise

Fugler i Paslek



Sivhauken glir igjennom luften over de åpne golfbanene i Palsek. Et mektig syn som det tok oss litt tid å finne ut fuglearten til.

 

 

 Storken hekker også her.  De vandret rundt på banen nesten helt uforstyrret av golfere som måtte passere nå og da. 

 

 

#fugler #reise #ferie #golf #fritid #foto #natur

Sand Vally Golf Resort Paslek - Polen

Da har vi lagt bak oss to runder golf hver eneste dag - og noe til.  Været er strålende og sommerfølelsen er på plass. Vi er på Sand Vally Golf Resort i Paslek. Dette resortet er bygget opp av Antti Pohjonen en finne som endte opp her i Polen for å følge sin families drømmer.  En ung mann som arbeider dag og natt i alle slags roller for å holde resortet på bena.  Golfbanen er fantastisk.  Folkene som jobber her likeså og Antti fortalte at det hele begynte å gå rundt økonomisk nå.  Antti er imidlertid slik grundere er - han vil stadig mer og nye planer for resorten blir lagt og gjennomført hele tiden.  Nå var det nye vegger og bedre sitteplasser for besøkende som gjaldt.   Det er billig å bo her og banen er foreløpig lite belastet, slik at man kan spille så mye man orker, og det uten å måtte gå i kø hele tiden. Stedet kan anbefales !



Vi heier på deg og dine Antti og jeg håper virkelig at mange flere enn oss får glede seg over plassen her. 

 

Bildet over er hentet fra http://sandvalley.pl/contact/?lang=en

 

#golf #reise #ferie #Polen #blogg

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
hits