Å bli satt på prøve av Crispy

Det va sol, det va varmt, det va naturen som lokket.  Eg fekk med meg T. på tur og det det va en flotte dag å testa ut mitt nye forhold til Crispy.  Ja, hu som tok plassen te heila eller halva slektå te Alfa - hu så viste seg å ver heilt ubrukelige i regnver.  Crispy va bygd for heilt andre forhold en Alfa, sa mannen i butikken.  Det va lær, det va kroker, snorer og det va vanntett.  Anklane blei beskytta og støtta opp itte alle kunstens regler. Og i dag sko Crispy testas.  Veret va fint, men me lot oss ikkje lura te å tro at det va tørt. Sommeren på vestlandet har sørget for at det va vått, glatt og vilt langs stier som i fjor hadde vært tørre å goe å gå på.  T. og meg avtalte å møtas på en parkeringsplass for å kjøra i en bil oppover.  Hennes bil e bedre, eller ihvertfall finere enn min, så dette sko bli bra.   Men utfordringen min med Crispy begynte lenge før turen......

Bildet over e tatt før turen begynne, men itte me har kjørt et stykke.  Eg blør på venstre kne.  Eg ramla - ikkje en, men to gonger før eg i det heila tatt va komt inn i bilen te T.  Og, ja det va JÆVLIG vondt. Og her e historien om meg og Crispy:  


Alt va pakka og klart.  Bare skonå igjen.  Siden eg bare sko gå øve marka og bort te bilen min så tenkte eg at eg tok Crispy sko på litt enkelt og luftig - sånn i begynnelsen.  Det betyr at eg trødde oppi, knytta lett igjen og tok de lange snorene rundt anklene der skoen var slik at jeg ikke skulle "snofle" på veien.  Jeg tenkte igjennom dette skjønner du.  Hadde til og med sett andre gjøre noe liknende da jeg var på fjelltur sist. Jeg tok med meg litt ekstra ting bort til bilen, slik at begge hender var fulle med ting og tang.  Ikke før jeg var kommet ti meter på marka (heldigvis var jeg på gresset...) skjedde det første uhellet.  Helt plutselig lå jeg langflat og krøyp mellom ting og blomster.  Det viste seg at skoene hadde hekta seg i hverandre da jeg gikk.  Poser og esker fløt utover,  mens noen overraska hester plutselig stoppet å beite for å se på dama som velta seg rundt i matfatet deres. Heldigvis for meg var det gress og ikke hestemøkk jeg befant meg i, men for dere som har gjennomført liknende stunt vet at fallet er rimelig ugreit.  Man stuper fremover,  beina henger fast og fallet til bakken blir nådeløst, det merkes i både knær og hender som plutselig må ta imot en kropp som ikke er blitt lettere denne sommeren. Men jeg slapp med skrekken, det var vondt ja, men ikke noe synlige merker eller blod.  Jeg gikk videre, nærmest skrevende over resten av marka kom jeg meg til bilen, relativt uskadet og med alle tingene i behold. 




Da var det bare å kjøre til møteplassen med T.  10 minutter senere kjørt jeg inn på parkeringsplassen der T ventet.  Jeg hoppet ut av bilen, fikk med meg sekken og nøklene. Låste bilen og gikk raskt mot bilen til T som stod nøyaktig 15 meter lenger borte.  Det var da det skjedde.  Bare noen skritt senere skjedde det samme igjen.  Men denne gangen var det på asfalten like utenfor butikken.  Og denne gangen var det skikkelig vondt.  Så vondt at jeg neste svimte av et øyeblikk, Knærne fikk et nytt slag, nye skrammer og hendene fikk sår og blodet rant.  Rant og rant, men det piplet ihvertfall fram.  

 

Skal man på tur så skal man på tur, det var aldri noe alternativ å snu i tide eller å grave seg ned, selv om smertene ikke ble mindre under kjøreturen.  Jeg som alltid har med Paracet og Ibux - selv på kortere turer - hadde glemt dem.  Vi stoppet på en bensinstasjon for å få såret renset.  Kunne jo strengt tatt kjøpt noen tabletter der, men jeg har jo så mye hjemme -  så jeg lot det være (idioten meg).

Denne innsparingen på budsjettet fikk jeg angre på i de påfølgende 5 timene av gåturen, som ble nøyaktig så lang i km som vi hadde bestemt før skaden inntraff, men av nevnte årsaker tok den mye lenger tid. 

T. kunne til og med opplyse de få andre som var ute på samme tur, og som jeg høflig spurte om hadde Ibux eller Paracet med, om at det bare var en liten skramme........  Joda, jeg var relativt glad for skrammen ellers hadde det jo ikke sett vondt ut i det hele tatt. Og for å si det sånn.  Det blødde mer og mer til lenger vi gikk.  Det var ikke så veldig vondt oppover og bortover, men da vi skulle ned fjellsidene igjen på steiner og fjellformasjoner var det fryktelig vondt.  Jeg nærmest krøp nedover, men T. kvitret med en litt for hyggelig tone at det var hyggeligere å ha med en litt skadeskutt turgåer enn da jeg var frisk, for da hadde jeg visstnok gått fra henne på opp og nedover på forrige fjelltur.   

Og Crispy da - vet ikke helt hvordan jeg skal analysere henne.  Hun vet hvordan hun vil ha det. Og da hun fikk det slik var alt fint.  T. ble blaut i beina fort, jeg hadde nok med knærne og blodet og gikk rett uti både myrer og vannfall.  Skoene holt.  Jeg må bare knytte dem skikkelig, hempene på ikke kunne hekte seg i noe. Og er det greit.  Vet ikke.  Men jeg må jo klare å gå uten å ta livet av meg selv med disse skoene, men jeg begynner jo å lure nå.  Uansett er jeg satt ut fra fjellturer en stund,  Ibux og Paracet fikk jeg i meg da jeg var på vei hjem, og det hjalp ganske så mye.





Ellers var turen flott. Naturen upåklagelig. Sol og varme og nydelige forhold. Kommer snart tilbake.

 

#sommer #blogg #fritid #sko #skade #tur #foto #hverdag #sol #ferie

 

Surpriseparty på gang

Frutti fylle året i slutten av juli.  Denne gangen e det rundt år og hu drar med familien te det store utland og ner te varmen for å feira.  Det komme te å bli både flott og kjekt og eg vett at hu glede seg mye.  Men ka med oss. ?   Me så sitte hjemma i tidenes mest elendige sommer, i regn og kulde og sårt trenge både den eine og den andre festen.?

Og siden eg nå fekk ferie fra jobben, uten at eg egentlig hadde planlagt det, så fekk eg tid te overs. I ei sånn stund, foran tven og mens Sherlok Holms løste både det eina og det andre mordet, bare kom det te meg.  Frutti har ikkje invitert oss te å feira denne gongen, men me kan jo invitera te fest for å feira henna.  Hu må jo ikkje få vita det sjølsagt. Jippi - surpriseparty på gang. 

Som tenkt så gjort.  Først litt kontakt med hu så e den egentliga venninnå i voksen alder - eg kalle na T.  T og meg fant ut at torsdag va en fine dag, siden Frutti sko reisa fredag morgen og va opptatt med jobb fram te onsdag ittemiddag.  T e og opptatt fram te torsdag så torsdag blei det.  Det blei sent ut nærmare 50 invitasjoner på fb - eg visste sjølsagt at mang va på ferie og ikkje kunne komma, men te slutt så fekk me samla rundt 20 stykker.  T bor nærmere Frutti enn meg og hu stilte glatt huset til disposisjon for eventen. 

Frutti e lykkelig uvitande om alt dette, og me har lagd nogen planer om at me ska ha en lunch på gladmaten torsdag og at Frutti må venta hjemma te en av oss komme innom og hente na. Fremdeles e det hemmeligt, sjøl om M nesten klarte å sprenga heila greiå med å ringa te Frutti for å gratulera med dagen.  Herre Gud tenkte me når Frutti sjøl ringte te T for å fortella.  Men hu ressonerte seg fort fram te at M nok begynne å glemma litt, eller huska litt feil, for Frutti fylle tross alt ikkje året før neste uga.  Phu.... M ringte te T for å få adressen, sjøl om det stod på invitasjonen, og me fekk avklart dette med hemmeligheter og sånn - så alt e i orden - fremdeles.  Frutti e nok litt frustrerte tror eg, for hu får ikkje avtalt noge skikkeligt med nogen av oss nå.

Det så ska skje e at det så begynte med en mottagelse med bobler/cava/champagne hos T. og en tur på byen med venner har endt opp med bobler, feiring og snacks hos T fra ettermiddag til tidlig kveld.  Frutti ska tross alt te flyplassen tidlig lørdag morgen. Det heila finansieres med nogen hundrelapper fra kver av de så komme. Då blir det et slags spleiselag.  Denne måten å laga fest på e forresten innført av ei aen dama i gruppå. Og sjøl om eg ikkje e heilt komfortabel med denne måten å gjør det på, så e det en greit i en sak som dette og eg blei enige med meg sjøl om at det va ok itte nogen runder i topplåget.

 

SAMSUNG DIGITAL CAMERA
 

 

 

 

 

 

#party #sommer #bursdag #helg #fritid #champagne #fest #venner #blogg

Helter, hekser og horer


 

Finnes det bekjente forkledd som venner?   Jeg er egentlig trøtt og lei av alt som ikke sies, alt som fornektes og alt som fortelles mellom linjene.  Det værste er det som forties.  Det som skufles under teppet og får vokse seg fra antagelse til sannhet i det stille.  Jeg har opplevd det selv, og jeg har sett det mange ganger med folk jeg kjenner.  Hvordan en setning får feste seg som en sannhet og går fra person til person, til det fremstår som sannhet.  En venn - ekte venn vil selvsagt imøtegå en slik setning og bygge nettverk, men en antatt venn vil kanskje ikke gjøre det.  Det krever mot å stille opp for noen, og du får sjelden betalt for det der og da.

Heks den ene dagen og hellt den andre.  Heks hos noen og hellt hos andre. 

Med flere oppturer og nedturer på baken og med tid til å reflektere over meg selv og andre får jeg bare flere og flere spørsmål om hva venner er, og hva relasjoner er og hvordan man skiller de fra hverandre.  Kan man i det hele tatt skille dem fra hverandre ? Muligens inviterer jeg til det selv, og muligens er det så enkelt at enkelte bekjente som er forkledd som venner ikke orker å ta ting opp til diskusjon med den det gjelder heller. Muligens er vi svake og bøyelige individer som mener det man bør mene basert på den det er viktig å være venn med der og da.  Eller bare en som "turn a blind eye". Ledere og følgere.  Vinnere og tapere. Konger og dronninger og visemenn forstås. Og stakkarene.  Ingen ting er verre enn de som skaper splittelse gjennom fortellinger om andre som stakkarsliggjør seg selv.  Da vekkes beskyttelsesinstinktet i de fleste og de som stakkaren peker på blir fort til fiende og utstøtt. Mens stakkaren selv får støtte og sympati.  Så avmakten blir til makt og venner ender opp som bekjente uten at noen som helst sier noe til den det gjelder.

Jeg snakker for min syke mor tenker du sikkert, det gjør jeg kanskje, men jeg har sett dette spillet i min egen "vennegjeng" og i organisasjoner mer enn en gang. Den som blir utsatt for stakkars meg syndromet vet ikke om det selv- det kjennes bare på kroppen gjennom  atferd og avstand.  En og annen forsnakkelse av en eller annen gjør det klart for deg hva som skjer, men ikke på en måte du kan håndtere.  For å si det sånn "DET SUGER".

På den annen side er det på samme måte noen mennesker blir til helter. Fordi noen enten setter i gang en bevisst prosess for å bygge opp en person, eller fordi noen gjør det samme for å fjerne en person.  Det kommer ned til makt og innflytelse alltid.  Makt over meninger, makt over grupper eller makt over individer.  "De som overlever er de som har evne til å bøye seg i vinden". Det sies så, men jeg tror på folk som kjemper for det de tror på eller de som de er venner med.

"Mens de sterke og tilpasningsdyktige samfunnsformer overlever i kampen for tilværelsen, vil svakere eller mindre tilpasningsdyktige samfunn, ifølge disse teoriene gå til grunne." Charles Darwin.

Paul Moxsnes skriver om fenomenet myter og roller i sin bok om menneskelig atferd som vi fikk forelest av på BI i "samspill og ledelse" 

"....en bok om ubevisste krefter på arbeidsplassen, familien og i samfunnet. Den forteller om de grunnleggende mellommenneskelige fantasier, hvor de kommer fra og hvilke konsekvenser de får. Boken hevder at det finnes et sett med urfantasier som streber etter å bli til ytre virkelighet i samspillet mellom mennesker. Vi ser våre medmennesker i roller som horer og prinsesser, vinnere og tapere, onde og gode. Det er dette som er såkalte dyproller - mennesker som ikke nødvendigvis er slik, men som organisasjonen eller gruppen trenger slik. I boken fletter Moxnes sammen kunnskaper fra sosialantropologi, psykoanalyse, mytologi og eventyrforskning med sikte på å gi en lettlest og helhetlig fremstilling av måten vi skaper andre mennesker ut i fra våre indre bilder. Forrige utgave av boken hadde tittelen «Dyproller: helter, hekser, horer og andre mytologiske roller i organisasjonen. En beretning om psykens grunnelementer og utviklingen av de mellommenneskelige fantasier.» 

Til eldre jeg blir til mindre orker jeg av dette.  Jeg stiller opp for de jeg vil stille opp for, og særlig de som jeg ser på som "svake eller sårbare" der og da.   Resultatet av fort at de som mottar støtte i sårbare situasjoner snur seg bort når de er kommet på bena igjen.  Du blir en del av den historien de vil glemme. Jeg vet at det er sånn, jeg gjør det likevel, og jeg forstår når kontakten er over.  Det er greit og jeg gleder meg over at tingene ordner seg for dem det gjelder.  Det jeg ikke forstår er de som snur seg bort fra andre basert på rykter og myter de selv ikke kjenner til.  Det er menneskelig, jeg har sett og gjort det selv, men det er like fullt avskyelig.  Hvor mange har ikke opplevd dette og blitt nedfor og dårlig.  Mange, mange og langt flere enn du tror.  

Jeg er 56, snart 57.  Jeg er ikke med på dette spillet hverken når det gjelder meg selv eller andre lenger.  Jeg tror på åpenhet og diskusjoner om det meste. Jeg kommer til å miste noen såkalte venner nå men det er greit.  Jeg forstår at man kan såre folk uten å ville det selv.  Men uten en tilbakemelding fra noen er det håpløst å få ordnet opp i slikt.   

Takk for de vennene jeg har.  Takk for familien min. Jeg setter umåtelig pris på dere.

 

PS. Alle bildene er hentet ned fra internett og jenta på første bilde har ingen sammenheng med denne artikkelen.

#sommer #venner #relasjoner #heks #hore #vinner #taper #samfunn #livet #blogg

Innpåslitne kryp

Det regner her på vestlandet.  Ferien har startet og det regner, så her er det bare å ordne med gode klær og komme seg ut.  Det ble en fin tur med de nye fjellskoene Crispi i dag.  Skoene må gås inn forstås.  Så da ble det en runde rundt på Sola.  Stranden, veien, og gresset.  Alt bløtt og nesten alt som vanlig.  Det som skiller en vanlig tur fra denne spesifikke turen var de ekle sneglene. Og mens jeg funderte på om de var i ferd med  å ta over markene, la jeg merke til at de brune som har begynt å plage meg i hagen var erstattet med noen sorte som formelig ålte seg langs asfalten og på stiene ved stranden.  Jeg har spasert langs stranden i mange år - både i sol og regn (ok, innrømmer det - mest i sol) og har aldri sett så mange snegler før.  Forklaringen i alle tidligere diskusjoner om saken har vært at sneglene ikke tåler alt saltet og derfor ikke overlever verken sommer eller vinter. Men nå - nå er jeg er nå redd for at de har tilpasset seg klimaet. 

BØR BEKJEMPES: Brunskogsneglen (Arion vulgaris), også kalt iberiasnegl eller mordersnegl, plager mange hageeiere Foto: Foto: Bioforsk/Arild Andersen

 I hagen min, like ved sjøen, har jeg vært plaget av den brune og ekle arten i noen år nå.  Den holdes i sjakk med nødvendig bruk av den vann resistente gift-pelletsen med navnet Ferramol. Ferramol virker.  De få krypene som av en eller annen grunn viser seg innimellom de litt større utrenskningene, klippes i to og kastes over til hestene eller kalvene like ved hagen min.  En og annen brunsnegle blir likevel importert til hagen min sammen med hageblomster kjøpt her og der, og jeg har lært meg å se når blomsten er i ferd med å bli spist opp av det ufyselige vesenet. Av og til klarer jeg å redde blomsten før det er for sent, av og til ikke, av og til har vesenet fått lagt egg i blomsterpotta slik at det plutselig kryr av ekle småunger rundt også.  Ferramol tar krypene, men av og til tar krypene blomsten først. 

 

 



LA LEVE: Svartskogsneglen (Arion ater) liker seg best i skogen, og utgjør ingen trussel mot kjøkkenhage og bed. Foto: Foto: Bioforsk/Arild Andersen

På stranden, på veien rundt stranden, i sivet og på stiene møtte jeg en haug av noe som lignet på disse sorte over.  Jeg er ikke helt sikker på at det var disse, men de var mer svarte enn brune. Jeg var glad da jeg kunne slippe tar i frykten om snegleinvasjon ved sjøen da jeg leste at disse sorte krypene er godartet.  Kanskje det, men ekle er de likevel og jeg vet ikke helt hva godt de kan gjøre.  Å løpe barbent i sanddynene frarådes herved. 

 

 

 

#sommer #ferie #hage #friluft #strand #tur #blogg #hverdag  #regn #

 

Alfa - venn eller uvenn?

Som en av de ivrige av de ivrige har jeg endelig forstått en del ting.  Det handler om prøving og feiling.  Det handler om å lytte og om å forstå.  Og til slutt handler det bare om en ting - å kunne nyte de timene du har fått til rådighet på beste mulige måte.

 

Alfa skal være ;

"En lett halvhøy tursko som gir litt ekstra ankelstøtte for bruk i fjellet. Støvelen har Alfa Air? vedlikeholdsfritt yttermateriale med svært gode pusteegenskaer og lav vekt og er konstruert med nye Gore-Tex® Surround system som kombinerer vanntetthet og pusteevne på en helt ny måte. Lyng har nyutviklet grovmønstret yttersåle, og en mellomsåle i ultralett EVA som gir lav vekt og gode støtdempende egenskaper. Yttersålen er myk, men har god torsjonsstivhet og gir god stabilitet på de mest utfordrende steder."  

https://alfa.no/shop/fjellsko-tursko/hiking-mid/lyng-a-p-s-m

Her er min historie:

Jeg er bitt av fjellturbasillen. Lange turer, korte turer, overnatting ute, overnatting i hytter, med Turistforeningen og med nye og gamle venner. Min søster introduserte meg for fjellet gjennom en lengre tur med vandring og delvis klatring fra hytte til hytte i fjor sommer. Fra Haukelid til Sirdal, en 9 dagers tur som Turistforreningen har merket som krevende.  Nok om det, men turen var flott. 4 dager i sol og over 20 varme på toppene og 4 dager med øsende regn.  En av tingene jeg lærte der var viktigheten av gode, stødige og vanntette fjellsko.  Det hadde jeg ikke da, men så snart jeg kom hjem gikk turen til butikken.  Ikke en hvilken som helst butikk, men en butikk der de ansatte var spesialister på blant annet fjellsko. Jeg la fram min historie og mitt behov, og den beste anbefalingen de kunne komme opp med var da Alfa Lyng.  Lette og gode i fjellet. Vanntette. Helt vanntette.  Alfa var en god venn i begynnelsen.  Men nå er det en gang slik at man har noen venner når solen skinner, noen venner når regnet øser ned og noen få som passer i begge kategorier.  Og det er de siste man samler på.  Alfa Lyng var definitivt gode i solskinn og lett yr. I skog og mark i vanlige dager fungerte det også bra.  Så kom uværet, regnet og alt krøllet seg til der ute.  Min nærmest nyreligiøse overbevisning om vennskapet med Alfa Lyng var en av grunnene til at jeg prøvde meg på naturen i regn og vind.  En time tur gikk bra.  Lykkelig vandret jeg i våte stier og lykkelig fant jeg mer og mer glede i naturen, også på dårlige dager.  Så kom en dag som muliggjorde en lenger tur på våt mark, og da skjedde det. Etter 1,5 til 2 timer begynte det å sive inn noe som kjentes ut som vann.  En stund etterpå var venstre fot kliss bløt og høyre fremdeles tørr.  Og nei, vannet kom ikke inn ovenfra og jeg hadde ikke trødd under.  Gamasjene var på plass og regnbuksa trukket over.  Etter over to timer sa det "svupp, svupp" når jeg gikk og idyllen var ødelagt.  

Men Alfa hadde vært en god venn i finværet og jeg tenkte det måtte være en feil - det kan jo skje - for både den ene og den andre.  At man ender opp med å si eller gjøre ting som blir feil. Så her er man rause.  Ned i butikken.  Etter litt fram og tilbake så sier mannen at han skulle sende Alfa Lyng tilbake til produsenten for å sjekke.......eller hva de nå skulle.  Så lykkelig og tillitsfull gikk jeg ut av butikken med tvillingsøsteren i god tro om at hun var laget med riktige kvaliteter.

Men nei.  Neste tur i regn ble likedan.  Alfa Lyng tvilling viste seg jammen å være lik sin søster, venn i godvær og uvenn i dårlig vær. Nå begynte jeg selvsagt å bli irritert.  Min relativt nye og dyrbare lykkefølelse i forhold til naturen ble satt på prøve. Den var i ferd med å få både riper og hakk av venner man ikke kunne stole på.  Og venner man ikke kan stole på skal man ikke bruke tid på;  en hovedregel for alle som har levd litt.   Så det bar ned til butikken, igjen -  denne gangen fast bestemt på å gjøre meg ferdig med dette vennskapet for godt.  

Men nei. Samme selger bekreftet nå at det faktisk hadde vært en feil på ALFA LYNG familien.  Så nå var denne familien tatt ut av slektstreet for godt og erstattet av en ny og forbedret utgave av seg salv.  Her var det snakk om vesentlig "genmanipulasjon", slik jeg forstod det - så nå var Alfa Lyng gjenoppstått i ny og vakker og ordentlig drakt.  Og siden Alfa og jeg var så gode venner i starten av forholdet så fikk den nye "hun" en ny sjanse hos meg.   Jeg var til og med så lykkelig for å få vennen i god stand at jeg ventet noen uker på den perfekte utgaven. 

I helga var min nyeste venn og jeg på tur med Turistforreningen.  Lysefjord, Langavaten, Blåfjellenden i sol og sommer, deretter ned Måndalen til Månafossen og buss hjem i øse pøs regn.

Etter to timer var jeg søkk blaut i beina.  Da jeg endelig kom til bussen var det så vidt jeg fikk kvittet meg med den innpåslitne og utro vennen. For nå var det slutt.  I dag var jeg i butikken, jeg traff en ny person som prøvde seg med at det var en produksjonsfeil. For meg var det er gale nok å gi slike venner tre sjanser om man ikke skal gå for den fjerde.  

Jeg kom i dag hjem med Crispi fjellstøvler i lær.  Butikken ga meg nye og ganske mye dyrere sko med en ny historie og dermed et nytt håp. Men jeg tenker det skulle bare mangle etter alle de turene jeg har endt opp med å gå skuffet og våt hjem. Og takk til ansatte i Platou i Sandnes, vi satser på at det ordner seg.


























 

 

 

 

 

#fjell #tur #ferie #fjellsko #sommer #friluft #helg #blogg #foto #utstyr #regnvær #helg #natur #trening

Overnatting med gapahuk i tåkeheimen...

En flott dag, ei lange nått og vandring i tåkeheimen.  Det blei ikkje heilt som planlagt og eg lar eksen fortella denne gongen.....

 

Blei henta i ti-tiå på lørdag. Eg sto klar, ennå litt småstive itte sist helg, med 70 liters ryggsekk pakka te randen. Sko tross alt øvenatta! Meiningå va å gå te Mån elle ka det hette, utgangspunkt fra Gilja. På Ålgård va der sjølsagt skilta stengde vei i Dirdal, med omkjøring via Vikeså. Eks`en på lynvisitt i kjellaren. Ka f..., midt i tursesongen?! Parkering i veikant, krølling av medtatt kart å omlegging av plana. Me lar oss ikkje omdirigera så lett. Itte tri stopp langs veien å ner å opp fra kjellaren et par gonge, fant me måle. Bjerkreimsheiene, start med Skineldvatnet. Der va ei hytta i andre enden av turen, men den dreid me i. Slutt, dokke forstår ka eg meine. Me hadde med gapahuk, einmanns.  E du på tur, så øvenattå du sjølsagt ude, å ingenting e nærmare åben himmel enn gapahuk. Komme tebage te det. Itte det eg har erfart i det sista, starte alle tura med någen kollosale modbakka. Her og. Rett opp, gjønåblaude itte 75 meter. Totalt klatra me 420 høydemeter på turen. Ganske mye, tatt i betrakning bruttotonnasje på rondt 150 kilo. Tonge sekk som de fleste forstår. Det kjentes ut så an va femti, men eg vett av erfaring at sånne anslag fort e litt øvedrevne, så eg tippe førti, som antagelig vil sei at an va tretti, mens eks`en anslo tjue. Eg turde ikkje veg an når eg kom hjem, i tilfelle an bare va ti.    

Åtta km i en fantastiske natur blei tebagelakt. Fjellmassivå strakk seg så langt aua rakk, å ingen av oss slide med fjernsyne. Itte 6 km fant me en potensielle øvenattingsplass, men eks`en syns det va litt for tilikt å gje seg, så me seig videre innøve fjellheimen. Stoppte med et vann, brukte kun to forsøg på å montera nyinnkjøpte fiskastång, å prøvde lykken.  Me hadde tross alt steigepanna, mebragt smør å nyinnkjypt peppar med te en bedre fiskamiddag. Fira kast å fira taredotta seinare demonterte me fiskastångå (to forsøk her og) å slo oss te ro med tanken på pylsa å tørrfor te kvelds. Så gjekk turen tebage te øvenattingsplassen. Nydeligt beliggane med et vann som kontinuerlikt fekk påfyll av en liden, vilter foss som sildra lystikt å høylytt ner fjellknausen. Gjønå et skar åpna utsikten seg øve viddene, som for alt eg vett strekke seg te andra siå av Norge, kor nå det e i den retningen.  Folk av naturen ser ikkje på klokkå, men ut fra solås posisjon anslo eg na te toåtjue minutt øve tri då me bjynde rigging av husvære å forberedelsa te kulinarisk aften. Fysst; jakten på bål. For å sei det rett ud, me va på snaufjelle. Eg vant slåsskampen med ei grein så krøyb langs en stein itte ti minutt, å eks`en skrapte samen någe halvtørt gras så såg låvanes ut te formåle. Med hjelp av kun en pakke fyrstikker, tri t-lys, di heftigaste opptenningsbrikettane eg har sitt, någen servietta å et stearinlys, fekk me kokt vann te tørrfore (lapskaus å spagetti bålånjes) å frest fira pylse (i smør) halvveis ferige. Monsen e smågutt. Samen med potetsalat, sprøe løg, ketchup å en utsøkt hallaen liter påse med turvin, fransk sjølsagt, tør eg sei at måltie ikkje sto tebage for någe. 

Så va det gapahuken. Som sagt, beregna på ein mann. Me va altså bortimod to å en halv, takka ver at eks`en holde seg øveraskane godt. Rutinerte fjellfolk sjekke sjølsagt vere før di legge ud, så det va onna full kontroll. Øveskya men ingen nedbør, va meldingå for Dirdalsheiene. Perfekt. Synd me va i Bjerkreim. Tågå seig innøve tomtå vår, det blei vasskaldt å reggene bjynde å dryppa. Allerede i hallsjutiå såd me innendørs. Me beinå utfor. Der e plass te to stykk hvis me ligge med beinå ud åpningen. Men i reggen, e ikkje det någe særlikt. Så me endra planen. Fjellfolk e vande med å tepassa seg. Hvis eks`en låg krølde heilt innonna teltdugen, greide eg og å pressa meg inn, rektiktnok ikkje heilt udstrekte eg helle, å me konna lokka dugen igjen. Ingen kan gardera seg mod alt,  å som utur va, viste det seg at tomtå vår ikkje va heilt plane. Så eks`en kom stadikt rollane ner te meg, så igjen gjorde at eg havna med nasen i dugen. Kan ikkje sova sånn.  Nesten uden panikk å i stadikt godt humør, flytta med rett bort i nabolage. Ikkje heilt plant her helle, men bedre. Klokkå va sju. Kun toll tima te frokost. 

Me slåss oss i gjønå desse timane, å det va en tøffe kamp. Underlaget va hardt, å kver gong en av oss snudde på seg, føyg det arma å bein alle retninga. De som har prøvd å snu seg 180 grader i en (litt for trange) såvepåse, vett ka eg snakk om. Ingen va trygge. Dessuden va der någe så på et tidsponkt smalt i teltveggen så me begge hang med knenå i tage. Eg skjems ennå litt øve kor høgt eg skreig. Me fant aldri ud ka det va, kanskje en foggel, kanskje frosk? Mest sannsynlikt vinden. Udpå nåttå va begge to sikre på at me hørte musikk i det fjerna. Mods spelte i Stavanger, men det får ver grenser for akustikk.  Nøkken å Fossegrimen va opp som forslag. Som sagt, ingen va trygge. Tågå va nå så tjokke at me ikkje såg vanne 15 meter vekke. Eg har aldri lest bogå, å av åbenbare gronna aldri sitt filmen, men eg har hørt tittelen som midt i tynnslitte nerver kom te meg; De dødes tjern. Med øyrene på stilka gjekk begge to hyppikt inn å ud av søvnen, kun avbrutt av et par velkomne tura ud for å tissa i mørknå å det ulendta terrenge. Men vande fjellfolk e tøffe å me kom oss rondt te mornings. Me va tomme for tørr ved, for ikkje å snakk om andre brennbare rekvisitter, så me sløyfte kogekaffien. Men me fekk spist et par blaude skjever med brunost (eg hadde lagt de te modning ude øve nåttå) før me pakka gapahuk å utstyr ner i ryggsekkane å tog fatt på hjemturen.     

To timars gange førte oss te bilen, en voksen trailersjåførfrokost på Vigeså å på trygg grunn hjemma i ett-tiå. 

 

Te eks`en: takk for turen!

 

Te dokke andre; kom dokke ud!

 

P.S. Pent brukt gapahuk te salgs, skambud mottas. 















 

#foto #blogg #friluftsliv #helg #sommer #hverdag #tur 

Ei natt i naturen for første gang ...

Pakking i kveld og ut på langtur i morgen.  Da er planen opp over Mån mot Blåfjellenden.  Har kjøpt ny gapahauk og tester den ut i morgen.

 

Et søk på nettet og jeg havner i Budstikka med følgende råd. "For å få den optimale friluftsliv-opplevelsen anbefaler Farstad, som selv bor i Asker, å overnatte i gapahuk.



Drømmen om i morgen kveld. 
 

? Ta med en presenning, og spenn den mellom to trær slik at du får et halvt hustak. Fyr opp et godt bål foran, så får du opp varmen, sier Farstad.

Varmen fra ilden stråler opp og presenningen slår den tilbake, slik blir du varm både foran og bak. Ilden alene er ikke nok til å holde deg varm gjennom natten. Skikkelig liggeunderlag og sovepose er viktig for å få en behagelig opplevelse.

? Unngå de oppblåsbare underlagene. Det skal så lite til før det går hull på dem. Hvis det er kaldt kan du ta med et ekstra saueskinn også, tipser han."

Fint, Jeg har kjøpt nytt oppblåsbart underlag og.  Jeg har en sovepose til 99kr kjøpt i fjor, og jeg har tatt med ullklær.  Yr sier været skal være greit og ikke noe regn.  Det er fiskevann og småelver langs hele ruta så jeg kjøpte like godt en fiskestang.  Ja, da jeg gikk i butikken sa jeg at jeg skulle ha en engangssak, for jeg er ikke sikker på at det blir mer en denne ene gangen.  Dama i butikken smilte og jeg tror hun fant fram barnefiskestangen. Men det er godt nok for meg det.  Hadde jo vært bra med nyfisket ørret på bålet !  WOW .....det hadde virkelig vært noe det.

Ellers har jeg fylt opp sekken med tallerkener og bestikk. Kniv. Med kaffekrus og vinkrus.  Med ullvanter, ulllue, ullstilongs og ullgenser.  I tillegg kommer fystikker, solkrem, myggmiddel og paracet. Kaffe og kaffekanne, selvsagt. Kompisen tar med vin og skiver med brunost. Gapahuken har jeg ikke satt sammen på prøve, for det er for feiginger :-). Får vi det ikke til i morgen blir det soving under åpen himmel. Litt mye å bære for en natt, men satser på at det går bra. 

Gapahauk på tur

Bilder hentet fra Helsport.no

 

#foto #tur #fritid #ferie #fjell #tur #sommer #natur #helg

Cambodia - bye bye

Ja det e heilt rett.  Og det e faktisk ikkje min feil. Itte at flyet va bestilt og betalt, depositumet va betalt kom nogen nye mailer......




"I hope you're well.

There is something I didn't spot when I accepted your application in early April and that I have only realised now. I would like to apologise to you for this and would like to explain things to you:

- The Project you have chosen is named the Khmer Project in Cambodia, Grown-up Special for volunteers aged 50+. It is a set project which official dates are from Sunday October 29th 2017 until Saturday November 11th 2017. 
- On the other hand, the regular Khmer Project runs throughout the year and does not have set dates. I therefore think that this is the project you had chosen in the first place and that you wanted to take part in from 05-11-2017 until 18-11-2017, two weeks or 14 days. if this is what you wanted, you have simply selected the right dates but the wrong project, and I can amend your application so that it reflects the Regular Project instead of the Grown up Special.

For the regular project, it will be possible to accommodate some of the specific interests that you have (please remember to write me a little summary of what interests you the most, your goals and hopes, so I can share with the local Team; it will help them to design your project accordingly).
However, if it is the Grown-up Special which you had chosen, you would not have the same "freedom" in terms of the activities conducted; these will be chosen in advance by our local Team, and you will be in a group of (so far) four other volunteers, all doing the same activities. These ladies are from the following nationalities and age:
- One English lady born 1940
- Another British lady born 1966
- A Scottish lady born 1955
- An English lady born 1963
If this was your choice, we also need to change your dates.

Will you please let me know if what I have written makes sense to you and will you please confirm your choice? If you do not understand what I wrote, please feel free to let me know and we can program another chat so I can explain everything on the phone.

I look forward to hearing from you and wish you a lovely day further. 

Best Regards,
Emmanuel "

 

Ja, og sånn begynte det.  Emmanuel hadde med vilje eller uvilje misforstått alt. Han hadde nemlig fått meg te å bestilla fly på feil dato. Og han hadde ikkje fått med seg det "voksen" prosjektet som eg hadde meldt meg på.  Og for å gjør en litt lenger historie kort så endte eg fort opp med sjefen te Emmanuel og hu va greie.  Kristy tok ansvar for alle feilå de hadde gjort og eg fekk alle pengane tebage.  

 

"Thank you for your email regarding the cancellation of your placement with Projects Abroad. We are sorry that you will not be able to join us this time and hopefully, in future, you will be able to consider joining us again.

Please find the confirmation of your cancellation attached to this email.  In the meantime, we have refunded your credit card with 2500 NOK and your bank account with 4420 NOK as a refund of your payment, as stated in our terms and conditions detailed on our website, www.projects-abroad.net and in our brochure.

We wish you well and thank you for your interest in Projects Abroad. Please don?t hesitate to get in touch if you decide to join us at a later date."

 

 Og sånn gjekk det denne gongen. Men eg ska gjør dette - en aen gong.  Og takk te projectc-abroad for goe behandling når det først gjekk galt. 

 

#reise #cambodia #tur #ferie #frivillig #sommer

Hold høyre - gutta på tur ......

NORDSJØRITTET - 9,1 mil here we come !



 Kompisane har trent i månedsvis te dette.  Og så gjekk det sånn.....

"Krampå har lagt seg, håve begynne å fungera, for å sei det litt relativt. Her e en liden oppsummering av årets Nordsjøritt, gjengitt itte beste evne. Måle vårt va klart; 9,1 mil sko tebageleggas i samla tropp, å målstregen sko passeras samla. Åtta månas trening sko slå ud i en formtopp så tog oss te Sandnes på ei skabelige tid. Strait Fløsj, stilikt kledde i kler fra XXL, sto klar på startstregen med ca 5000 andre, pulje 21 hadde avgang kl 10:15, å med poltieskorte blei me geleida di fysste metrane. Tøft. Ga oss et inntrykk av me va med på någe stort. Å det e jo stort. Langt og. Å bratt. Tinghaubakken e et begreb for alle så har deltatt elle hørt om ritte, me har te å med testa an på en treningstur. Eg har aldri fått med meg at starten sko ver så te di grader beintøffe. Opp å ner grusbakka i det uendeligga. Leiv hadde i dagene før start mottat et tips, fra høgt kvalifisert hold itte det me forsto, om at en rolige start ville betala seg udøve i ritte. Som sagt, alt e relativt, men for meg va ikkje dette någe rolige start. Itte grusbakkehelvete, gjekk me inn i det som må ver ein av de lengste, samenhengane stigningane i Norge. Eg har jaffal ikkje sykla lengre. Å då me endelikt va opp, gjekk me rett inn i sorpå. Å då meine eg gjekk. Eg vett ikkje kor langt det va, et par kilometer kanskje, men eg tippe det tog oss ca 40 minutt å leia sykkelen gjønå driden, midt inni skogen. I onnerkant av 7 mil igjen. Å eg begynde allerede å kjenna det. La meg her skyd inn at det kan bli någen geografiske glippa udøve, herfra va eg ikkje te enkver tid klar øve kor eg befant meg på karte. Eg kan diffor helle ikkje huska nøyaktig kor eg va då krampå beid fysste gongen, bare at det va rett før en sving, for å trykka meg ud litt klossete. Å at der va jækla langt igjen. Itte konsultasjon med Svein, så tross alt har idrettslinjå på høgskulenivå, anslo an at det va hofteleddsbøyaren (!) så va angreben. An visste te å med det latinska navne på an, uden at eg der å då ga an någe cred for det. Men eg fekk strokk an ud, å kom meg på sede igjen. 

Eg vett heller ikkje kor eg va neste gong krampå kom. Men det va på Jæren en plass, å der va ennå langt igjen. Denne gongen va det hamstringen. Den e eg mer kjende med, å relativt greie å strekk ud. På an igjen. Tredje gong krampå kom vett eg kor eg va. Tinghaubakken kom mod meg som en vegg, i slow motion så dokke sikkert har forstått, å eg vurderte å øga tempoe inn i bakken for å få en goe start på an. Men slo det fra meg når eg såg der va mange som gjekk av sykkelen allerede ved foden av fjelle. Godt tenkt. Så mens de andre i Strait Fløsj-tåge forserte bakken i fint driv, skylde eg på kø å gjekk av sykkelen. Å då kom krampå. I begge lårå, denne gongen framsiå. Merkelikt. Eg stabba meg oppøve, i en folkevrimmel så eg ikkje kan forstå hadde någe der å gjer i det heila tatt. Nå me e på det svagaste, så står de der å brøle. Positive tilrob, for all del, men ligavel. Å når du godt konne tenkt deg at du med bøyd nakke onna hjelmen kom deg anonymt øve bakketoppen, står der sjølsagt en speaker midt i bakken å skrige navne ditt udøve heile Jæren. Kom med det, seie nå eg. At syster mi å dotterå mi sto der, har eg forståelse for, di syns jo eg va knalltøffe. Å tog fylle med meg opp. Der guttane venta, ei goe stonn, visstnok. Når eg seie guttane, så meine eg alle unntatt Erik, som sykla ner heile bakken igjen for å se itte meg. Han om det, å eg trur nok bakken e lettare andre gongen, når du vett ka det går i. Ny strekkeronde på toppen før eg la avgårde i front. Erik tar oss sikkert igjen. Frøylandsvanne va kritisk. Då kom krampå på innsiå av låre, i en for meg ukjende muskel. Foruden at det va vondt, så viste det seg å ver vanskeligt å strekk an ud. Så der sto eg, midt i idyllen, å ulte. Leiv, Terje å Kjell, så låg foran å drog «tåge», trudde eg hadde dotte, basert på selva ulingå. Svein, så va rein hjelperytter samen med Erik, lo så eg mistenk an for å ha sloppe ei tåra i bokså. Då trudde eg at løbe va kjørt. At fyllebilen med Arne å Mathias måtte kontaktas for en lide verdige ankomst Sandnes. Men eg greide pinede å gå krampå av meg. Tøft. Å holdt na vekke heilt te Stokkelandsvanne, då hamstringen stakk innom igjen. Satt ganske godt denne gongen. Strekk, gå å oppå igjen, å det va då Erik kom med di ordå så fekk meg te Sandnes uden fleire avstigninga. «Kom igjen, Arild, dette greie du. Skjerp deg! Ikkje ødelegg for heila lage nå!» Du vett di har vært med på store ting når di finne de rette ordå på di mest kritiske tidsponktå. Resten e som di seie, historie. Ikkje en veldi goe, gjerna, men den einaste eg kan by på. Fem tima, femåførti minutt å triåtreddeve sekund (tiå såg mye bere ud i bokstava enn tal) tog det før med sia ved sia passerte målstregen. Akkurat sånn så vinnarene av TDF gjer når di ankomme Sjangselysé. Elegant. Tiå va forøvrikt hallaen time itte di interne forhåndstipså. Eg regne med at der blir nersatt en intern komite som ska analysera kor det svikta. Å kim.. Svein nevnte onna maden såvidt någe om at eg hadde vært litt pysete onnaveis. Spøg sjølsagt, men ord som gjer seg godt blant venner å får opp stemningen.

Hold høyre, ja. Det e jo sånn at alle ikkje sykle liga fort. Å itte det eg nå vett, e høyrasiå forbehodt de temposvage. Aenkver meter kom der en med hjelmen på travelt å et tydeligt behov for å rekka någe. Hold høyre! Der må vel ver en orden i kaose blant så mange ryttera, men ligavel, trenge ikkje ver så aggressive. Der e tross alt en del sårbare av oss der ude.

Pokerkvelden hos Svein gjekk, te forskjell fra turen, fort. Sånn e det når du har det kjekt. Goe mad, goe drikka, som vanlikt mye ubegribelikt spel å små udslag i pengeøveføringa. Sånn det ska ver. Leiv oppsummerte dagen å turen ganske godt rett før me svimte av: «-eg e tross alt fornøyde, personligge rekord på fyssta forsøge».

Eg kan ikkje huska et einaste ponkt onna løbe igår kor eg såg for meg at dette sko gjentas. Men det e løye med det, itte kvert så krampå gjer seg å tårene tørkes, ser eg ikkje vekk fra at me må revansjera oss (les meg) te neste år. 

Te slutt takke me Nordsjørittet for et fantastisk arrangement fra A-Å, XXL for flott bekledning å støtte, Berentsen for utsøkt eliksir te pokerkvelden, Arne å Mathias for enestående følgebiltjeneste å Anne for fantastiske mad. Personlikt bøye eg meg i klikkskonå å seie takk te Kjell, Terje, Leiv, Erik å Svein for at dokke fekk meg øve mål! "

Og her en en kommentar fra en av gjengen

"Viss någen trenge et sannhedsvitne og mer udfyllande kommentarar, så e det bare å ta kontakt. Vurderte September When - " ( He) Cries like A baby" på ripit udøve kvellen, men me e jo tross alt kompissar😄"

 

Denne fortellingen har eg gjengitt i sin heilhet og itte aksept fra skribenten.  Herlige lesing og godt jobba :-) 

 

#sport #helg #nordsjørittet #sykkel #trening #glede #blogg #sommer #venner #helse #hverdag

En heilt alminnelige dag på byen

Og her var jeg altså.  En vanlig dag, innom en venn for å sjekke prosjekter.  Men nei, bilen er ikke min.

 

2 mill pluss for denne - jeg er glad jeg ikke måtte prøvekjøre og ...

Etter bilprøvingen ble det tur til Stavanger.  Der møtte vi mennesker på sommerquis.  Og jeg er sikker på at folket fra sykehuset fikk premie for beste kostyme i tillegg til å finne alle gatene de lette etter.  











 

#sommer #hverdag #blogg #jobb #foto #tur #fest

Tirsdagsdame på landet

En helt vanlig tirsdag kommer en melding på messenger. "Skulle ikke du sove her når begynte i den nye jobben ?"  Og jo, det skulle jeg.  Før jeg begynte å jobbe  der jeg jobber nå - langt utenfor "normal" kjørelengde for meg - så allierte jeg meg med Margareth. Hun som faktisk bor så langt borte fra oss andre at vi er fornøyde når hun kommer på besøk, hun som vi tror vi må ha matpause og kanskje overnatting på veien til, hvis vi skal på besøk til henne.  Ute der i "langtvekkistan" og i nærheten av der Margareth bor skulle jeg altså skulle begynne å jobbe. Det ble å stå opp kl 0530 og hjem kl 1600 på meg hver dag.  Over fire mils kjøring hver vei. Og da kom altså ideen om at jeg kanskje kunne sove over hos min gamle bestevenninne en gang i blant. 

 
Utsikt fra det koselig kjøkkenet - rett mot stallen i morgenskumringen.

 

Som sagt så gjort, det vil si det var hun som sendte en melding nylig om at jeg snart måtte komme på besøk - etter jeg hadde jobbet og kjørt fram og tilbake daglig i over en måned. Det ble tur til Margareth i går. Jeg hadde jo tenkt å betale for meg, men Margareth ville ikke høre snakk om det, så det ble istedenfor vipset over noen "matpenger"  eller noe i den duren, i dag morges, og imot hennes vilje.   Da kan jeg dra tilbake en annen dag og, for det er ingen tvil om at dette var bedre for meg.

I 20 grader og fønvind ankom jeg som avtalt til mins første jobbovernatting. Et glass iskald vin stod på bordet da jeg kom, og praten gikk som vanlig løst.  En fantastisk god hjemmelaget pizza med TYNN bunn, salat og vin ble servert før vi gikk en god og lang tur med hunden utpå kveldingen.  En film på Netflix fikk vi også med oss før senga kallet.  Men vi klarte ikke forstå eller forklare hverandre forskjellen på å se Netflix via telefon og app overført til tv, på et smart tv eller via apple tv.  For mange nye dataord for oss og for liten totalforståelse, tror jeg vi kan være enige om.  Men film fikk vi sett - via en app, og vi bestemte oss for å la mannen til Margareth avklare disse forskjellene når han kom hjem om et par dager. 

Margareth er min barndomsvenninne. Vi møttest i 4. klasse på barneskolen.  Hun kom flyttende fra nord og var klassens nye helt.  Jeg husker det som det var i går der hun kom inn i klasserommet i rutete foldeskjørt, røde strømpebukser og langt lyst hår. Passe rolig og sånn som alle ville blir kjent med.  Margareth har i dag som da et eget forhold til dyr.  Hun hadde egen hund.  Hunden het Zenta og var en collie - eller i alle fall en blandingrase med mye collie i. 

Etter som årene gikk så ble vi uadskillelige.  Vi lekte med kaniner, hester, hunder, muser, marsvin, fugler. Vi red på ponnier, vi gikk på rideskolen sammen, vi jobbet en periode i stallen før vi gikk på skolen.  Det jeg husker best fra den tiden var morningene etter stallarbeidet da vi gikk hjem til Margareth og mora hadde lagd frokost.  Aldri, jeg mener virkelig aldri har kneipbrød med nyrørt tyttebærsyltetøy smakt bedre. Mor til Margareth tok imot meg hver eneste dag og jeg var som en datter i huset.  Margareth er litt sånn attpåklatt, så de do eldre søsknene hennes var der skjeldent eller aldri og jeg tror at mora var glad for at noen var der sammen med Margareth når hun var på jobb.  Faren til Margareth var mye på reise, så han så jeg lite til.  

Vi hang sammen i det meste.  

Margareth og jeg gikk på skole sammen helt til veiene ble delt i forskjellige valg.  Hun reiste og jobbet i stall utenlands og jeg tok mer utdannelse hjemme. Siden har disse veiene fortsatt å skilles ad.  De siste årene har vi imidlertid hatt oftere kontakt igjen.  Og det er så herlig.  Det er ikke tull en gang at bestevenner i barndommen vil aldri forsvinne - vennskapet tar bare pauser innimellom mens vi lever livene slik de lager seg.  



Reia 2 år - født og vokst opp i familien på landet. 

Margareth og mannen bor på en liten plass, med hester og hund.  De har tre jenter som har flyttet ut.  Og alle tre ser ut som fotomodeller - noe av det vakreste du kan tenke deg. Og det er virkelig helt sant....For bare et par år siden var det hester, hunder, katter, valper, høner, en hane og kaniner på den lille gården.  Til slutt fikk de en hund som etter hvert bokstavelig talt både spiste og skremte resten av dyrene på den lille gården i tur og orden.  Nå er det det bare hester og hunden igjen.  Hunden er imidlertid så snill som dagen er lang - med oss mennesker.....Og Margareth skal ha ros for å ha prøvd å holde storfamilien sammen i flere år før hun nå altså har gitt opp, og sitter igjen med den harde kjernen. Og den består av av mor, far, hund og to hester.  Margareth er en sann dyrevenn og det medfører at dyrene behandles som mennesker.  Og mannen hennes er den samme som den hun var hodestups forelsket i da vi gikk på skolen på 70 tallet.  


Her bodde kaniner og katter mens hønene trippet rundt.


Her bor skjæreparet som bygger eget hus.

#venner #hverdag #sommer #blogg #dyr #hest #tur #familie

 

 

Det ble bra .....



Ut på tur aldri sur !

En fantastiske helg og en fantastiske tur te Bynuten i dag.  På taket til Sandnes - 671 m over havet. 13 km og 5 timer.  Været ble perfekt til å gå tur i, Litt sol, litt skyer, litt vind. Puls, tur, trening, samtaler er godt for kropp, sjel og hjerne.  Takk for en flott dag. Ikke så ofte vi treffes lenger, men jeg er glad for at gikk turen i dag.  Og flere skal det bli. Håper jeg :-) 




Balsam for kropp og sjel.

 

 

#pinse #fritid #helse #helg #lykke #venner #friluftsliv #foto #natur #helse #sommer

Fokus ....

Strand, sjø, siv, blomster, fugler, kuer, kalver og mennesker. En gammel hytte er i ferd med å få nytt liv.  Joda, det er mye å glede seg over og mye å følge med på.  Det er vakkert ute, selv om solen ikke skinner.  Vannet ligger stille, svanene svømmer nedenfor brygga mens hegren sitter på en sten og strekker halsen mot himmelen.  Kalvene har vært ute en ukes tid nå og er ubehagelig nysgjerrige der jeg trasker over marka. Jeg føler meg litt usikker da de små og de mindre små kuene vandrer eller det føles som de stormer mot meg.  

Vårblomst på stranden og et dagsgammelt føll.
 

Litt for nysgjerrige etter min smak, men vakre er de jo !


Denne hytta har stått utbrukt i nesten 30 år.  Endelig er det kommet en familie der.  Hyggelig å se at tingene blir brukt og kommer til nytte. 


Grøftekanten slik den skal være...



Stranden og tilbehøret




Markblomster er det beste jeg vet.  Her i sanddynene på Solastranden med havet liggende dørgende stille i bakgrunnen.

 

#blogg #hytteliv #foto #pinse #sommer #dyr #hest #

På an igjen ....

Herlig med noen ferie dager, men hva skjer. Hodepine og feber.  Jeg begynner å lure på om det er den nye hverdagen jeg ikke tåler. Nå har jeg stått opp 0530 hver dag hele uken, sovet middag når jeg kom hjem og sett på tv ettermiddag og kveld.  Det hører med til historien at det ikke er i nærheten av å være sommervær her.  Men når sant skal sies er det helt greit turvær og det er bare det å komme seg ut etter jobb.  Men jeg makter det ikke lenger. Og så kom hodeverken, stive skuldrer og problemer med soving.

 



Savner munken fra North Downs Way 

Jeg har jo skrevet om det med livet og jobben før.  Jobben min er fin den. Jeg liker å være der, jeg kan det jeg skal kunne og det er kjekke folk.  Men hjelp !!!! det var jo ikke sånn jeg ville ha det.  Blir helt forvirra av dette.  Nå får jeg penger å leve for - ganske mye faktisk - jeg får går på jobb - jeg får gjøre det som folk helst gjør.  Men en del av meg vil tilbake.  Tilbake til dagene med mobilisering for dagen og fremtiden.  Ja, forstå meg rett.  Jeg likte å prøve å finne utav livet i seg selv.  Jeg likte å utfordre meg selv, jeg likte å gjøre ting jeg ikke kunne.  Nå gjør jeg det de fleste gjør og jeg har ikke energi til å gjøre mer av det jeg egentlig vil.  Men jeg må jo ha penger å leve for, og nå har jeg nok.  Planen må være å fortsatt leve sparsommelig, og så kunne bruke disse pengene når jobben tar slutt om fem måneder (for jeg er inne i et vikariat nå).  Og så ta en ny runde med livet slik jeg gjerne ville ha det. Det får være en plan. I sommer er det bare å stå på.

 

#blogg #arbeid #hverdag #helg #sommer #jobb

Tirsdagsdamenes sommerfest















Frutti kom skridende over marka et helt døgn før sommerfesten skulle begynne.  Det var så lenge siden vi hadde snakket sammen at vi måtte ta en "oppklaringsrunde" før de andre kom.  Avklaringer er muligens det rette ordet, for vi snakker mye sammen på messenger.  Det er en utfordring for kvinner i 50 - 60 års alderen å kommunisere via nettet. Utfordringen for oss e at me spør og svarer relativt ustrukturert.  I flere uker på rad har vi holdt gående og resultatet er relativt håpløst. Vi ender fort opp med å bli både forrvirret og misforstått og til slutt helt "ute" begge to antar jeg.  Her er et eksempel : 

Meg :"Vil du komma te meg på torsdag ? "  Frutti: "Kos har du det?"  Meg " Alt fint, ska på kino i mårå."  Frutti: " har vært ute på tur nettopp, der traff eg naboen og hu kunne fortella at den andre naboen sko på ferie neste uga".  Meg " Så kjekt, men ser eg deg på torsdag"? Frutti: " Nå ska eg ut på tur med CC".

Samtale avslutta. 

Seinare på kvelden.  Frutti: "Herlige tur i kveld", "Hei og hå - herlig ute, så nå slappe eg av med i bok og et glass vin".  Meg.  "Høres fint ut."  Frutti: "Nå e det natta på meg".  Eg: " ja, ja - sov godt" Så kommer der mange symboler på smily og natti og så videre.   Eg svare på same måten.  Eg har ikkje fått svar på spørsmålet, men har jo forstått at svaret e nei, men det e irriterande for sånne så meg å ikkje få et skikkeligt svar. I min verden seie me ja og nei og av og te ska tenka på, eller komma tebake te saken.  For å sei det sånn, det kan fort bli både misforståelser og antydning te konflikter når me holde på sånn.  Dette va jo bare en ukomplisert og enkel sak - men det e akkurat på same måten om me skal diskutera noge aent......  

Frutti og meg e gode venner.  Men kommunisere, det kan me ikkje.  Eg like som sagt å få konkrete svar og rett på sak, Frutti holde på med signaler og vil helst ikkje såra nogen, så hu seie kanskje bare halvveis ka hu meine, hvis hu seie noge om en vanskelige sak der og då i det heila tatt.  Det kan gå på relasjonen laus, for me snakke forbi hverandre absolutt heile tiden. Men på ett eller aent nivå så har med en kontakt, for vennskapet overleve gong itte gong...  Heldigvis, for Frutti e ei utrolig snille og positive dama som eg har lyst å fortsetta å ver venn med. 

Frutti kom altså onsdag for at me sko samsnakka oss litt itte en periode med en del forbisnakkinger.  Ja, det e i grunnen temmelig spesielt heila greiå, men av og te så går det øve ståkk å stein, så me seie på vår dialekt. Og tror du me fekk snakt om utfordringane? Nei, det blei ingen samtale om aent en laust og fast, om venner og ekser.  Og det va i grunnen nok for kvelden det og.  Eg hadde tross alt hatt en lange arbeidsdag, handla inn te festen, lagde diverse tilbehør  og ikkje minst -  eg hadde tross alt reist på tur med eksen forrige uga. Og nei, det va ikke det grann vellykka  - og hu hadde og fått "signaler" om at hennes kjæreste gjennom mange år va i "tenkeboksen". Så det blir jo sånn, en ting om gongen.  Og det var nok å behandla for i kveld. Venner e me uansett.

Så tebage te festen. Menyen var klar: Trines matblogg ble redningen.  Ovnstekt ørret. Forskjellige salater. Sommersalat med jordbær, chevre, rødløk og røkt skinke. En annen med mango, koriander og rødløk, en tredje med tomater, rødløk, basilikum, fetaost og kinakål. Hjemmelaget foccatiabrød ble stekt på morgenkvisten og både aioli, pesto og potetsalat var klart dagen i forveien. 

Klokka var nærmere to da gjestene begynte å komme.  Jeg elsker å lage til selskaper, så jeg hadde kost meg igjennom hele dagen, dagen før og i hele planleggingsperioden.  Først kom Totti og Annie.  Totti hadde aldri vært her før så hu starta med å ver relativt irriterte øve at de fine skonå hu hadde på seg blei blaute når hu gjekk øve markå. Men det gjekk fort over.  Totti va fornøyde med plassen, med selskapet og alt annet.  Det samme var Annie.  Gretti kom litt seinare, men hun kom. Og denne gongen uten surdeigsbrød. For å sei det sånn så fekk me aldri avklart dette med brødet heller - og det va kanskje lika så godt for ingen av oss andre har klart å lage et brød som va verd å snakka om likavel. 

Av en eller aen (heilt uforklarlige) grunn så va nogen redde for at der ikkje var mat te lunchen.  Bare drikke ville vært uforsvarlig, det vett eg jo. Og det har aldri skjedd heller at et har invitert, uten at folk har gått der fra mette og godt forsynte, - så kor den bekymringen kom fra vett ikkje eg. 

Praten gjekk laust, for å sei det sånn, fra første øyeblikk.  Korkene spratt i tur og orden - og det gjekk for det mesta i rosa. Rosa drikke e det besta va me enige om. Oki då Frutti og Gretti e ikkje heilt der, så de drakk vanlige bobler uten at de kom te orde i forhold te ka som virkelig betydde noge i den saken. 

 

Me e gamle hestejenter alle. Nogen holde på med hester enda.  Frutti e mor te en av Norges beste ryttere, så hu hadde forstått at ridning i dag e noge aent enn då me va unge.  Der va ikkje me.  Me andre va enige om at å diskutera både hester, folk og systemer innen sporten va absolutt noge me konne gjør. Og itte at nogen flasker va forsvunne fra bordet så hadde me relativt klare synspunkter på både det eina og det andra.  Utrolig ka avstand te ting kombinert med litt promille kan gjør med dømmekraften og innsikten.  Ja, eg bare seie det - godt at der ikkje va verken båndopptager eller andre avlyttings systemer då promillen bikka 1.

Det va forresten i jacuzzien.  Då va me endå smartere.  Gu livet e lett av og te. :-)

Damer er ofte vanskeligere enn menn å te å dra av seg klærne, vaske av seg sminken, gå i dusjen og så i boblebadet.   Men når me først hadde havna der så va det heilt det samma.  Røsten blei høyere, standpunktene sterkere og vettet - ja det forsvant jo etter hvert.

Uansett vett eller ikkje vett - me koste oss masse.  Gretti passa på at me hadde nok i glasset og me gjekk ikkje ut av "klamydiekokaren" før vannet va nere i 35 grader.  Då va det litt kaldt.  Det vil sei at då gjekk eg ut, de andre blei sittande en time te. Og då var det verkelig hest det gjekk i.  På alle vis.  

Hestane utforbi her va nok litt øvegidde.  Det samme var kalvane på baksiden av "klamydiekokeren" som Anni døypte jacuzzien i løpet av kvelden.

Itte kvert kom Frankriketuren i høst på dagsorden.  Flybilletter har me bestilt.  Men det e ikkje muligt at alle kan bo hos vertinnen, så før me skiltes for kvelden hadde Annie og meg bestilt rom via Airbnb i nabolaget til Totti og de.   Og me glede oss alle.  Nogen skal ver ei uga og nogen en lange helg.  Eg skal ver ei uga - og det ser eg fram te.  

 

#lunch #champagne #bobler #sommer #fest #venner #hverdag #fritid #blogg

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjelp - snart kommer Tirsdagsdamene

Det nærmer seg dagen.  Den dagen damene møtes igjen etter samlingen hos Frutti.  Det har gått to måneder siden sist, og etter den tiden har vi bakt mer eller mindre vellykkede surdeigsbrød, vi har vært på hver våre ferieturer.  Vi har planlagt felles tur til Frankrike i høst for å besøke Totti. Noen har vært på cruise rundt halve verden og noen på tur til Frankrike, Spania, Polen og rundt i Norge. iIdenne perioden.  Ja, det er travelt å få med seg alt. Fra at flertallet av oss gikk på borgerlønn har situasjonen nå snudd seg  - og nå går flertallet av oss på jobb. Det blir litt travelt å få alt til å klaffe, men ikke snakk om å legge inn årene.  

Akkurat derfor måtte den planlagte samlingen hos meg flyttes fra tirsdag til torsdag.  Torsdag er jo Kristi himmelfartsdag og fridag. Og da passer det med festligheter for de som ikke hadde andre planer for en eventuell langhelg med familien.  Det religiøse aspektet i dette er det ingen som tenker på i denne gjengen. Festen er ikke helt i boks for alle enda, men jeg satser på at det ordner seg - det pleier nemlig det :-). Noen av oss må jobbe fredag, men det gjelder altså bare å starte festen tidlig nok slik at vi kommer i seng tidlig nok og blir edru tidlig nok.

Det har vært mistenkelig lite kaos før dette møtet.  Jeg lurer derfor på om jeg har blitt holdt utenfor kaoset denne gangen, eller om at folk har hatt det så travelt at de ikke har fått tid å lage eller finne utav kaoset som kan dukke opp på slike samlinger.  Men når jeg tenker meg om har det vært litt endring på datoen.  Faktisk tre ganger og klokkeslettet like mange ganger.  Ikke så lett når det skal passe for mange travle og når vertinnen plutselig fikk seg jobb.  

Dette postet jeg på fb gruppa i dag:

"Dagen for Tirsdagsdamenes neste treff nærmer seg. Ikke tropevarme, men det meldes om lite vind og oppholdsvær. Her ute ved sjøen er ikke det å forkaste. 

Vi starter altså med bobler og lunch. Bobler i glasset og bobler i bassenget - ta med badedrakt, bikini eller hva som helst. Oppe i vannet er det 38 grader - uansett hvordan været er utenfor. Jacuzzien er klar for bruk. 

Ikke ta med blomster, men gjerne litt vin/bobler. 

Kom når det passer. Vi starter kl 1400, men kom gjerne før.

Frutti og CC sover over, gi beskjed om andre ønsker overnatting. Glede meg te se dokker !!!

Vel møtt folkens !"

 

Så da er det bare å vente å se.  Og høre.  Og imens må jeg planlegge menyen....... 

 

#venner #tirsdagsdamene #champagne #vin #venner #fritid #hytteliv #blogg #foto

 

Nye venner - og uvenner

Det er varmt i Elblag.  Det er så varmt at de fleste leter etter skygge, barna leker i vannfontenene ved Sant Nicolas Cathedral, og bare nonnene går i svart. Det spises is i alle variasjoner og det finnes ikke en sky på himmelen.  Gradestokken viser 27,5 grader og det er ikke vind. 

Jeg har vandret forbi båten som frakter turister i kanalen flere ganger uten at jeg har sett tegn til liv.  Ikke forstår jeg skiltene heller, og ikke klarte jeg å finne noen signaler på når denne båten skulle gå.  Plutselig, etter jeg hadde spist lunch og satt i skyggen og kikket på ungene i vannet, så jeg i sidesynet mennesker som samlet seg rundt den store båten ved kanalen. 

Et eldre par, ca 60 år tenker jeg, snakket med en fyr der nede og snudde seg og gikk fort og målrettet mot huset bakenfor.  Det viste seg å være der de solgte billetter til turen.  Jeg bare reiste meg intuitivt og gikk samme plass.   Båtturen var utsatt en halv time og dermed kom vi med - alle tre.  De var fra Tyskland, og jeg fra Norge.  Vi spurte om det var guide ombord.  Og joda, det var guide som snakket både tysk og engelsk ble vi fortalt. Guttungen bak disken svarte; Yes mam og yes of course. Så jeg tenkte; en 5 timer lang historiefortelling på elven i Elblag var ikke å forakte.  Så da bladde jeg opp 110 zloty og gikk ombord.  Mat og drikke kunne man også kjøpe på båten. 

Så var det ned å stå i kø.  Det kan man jo.  Båten hadde ett overdekk og et underdekk, eller nede og varmt versus oppe med frisk luft og sol.  Det var en varm dag, så alle forstod at det var oppe som gjaldt.   Jeg kom meg relativt godt fram i køen uten å presse, men burde komme tidsnok til å få en plass oppe.  Så bare 1 minutt før båten skulle gå begynte de å slippe folk ombord.  Og da krøllet det seg til for meg....

Først så skulle alle som stod på en liste ombord og mennesker ble ropt fram og tatt ombord.  Så kom vi andre. Det begynte å bli fullt på dekket da jeg kom vandrende, men to seter stod åpne. Ja, nesten åpne. Det lå en jakke der og jeg spurte høflig om de var opptatt.  Og det var de.  Såpass klarte vi å kommunisere. Så gikk jeg ned for å se, men ikke tale om - fem timer i den "lugaren" da står jeg heller oppe, tenkte jeg.  Og det gjorde jeg.  Jeg la deretter merke til de ledige setene, som ikke var opptatt og som ikke ble opptatt idet de siste menneskene gikk ombord.  Så da gikk jeg tilbake til setene og sa, til de som hadde sagt de var opptatt; på engelsk, at de kunne ikke holde av seter når ingen var der. .......  Noe skjedde; de flyttet tøyet over på det ene setet og jeg satte meg ved rekken og ante fred og ingen fare.  Og så følte jeg at noe skjedde rundt meg - men "I am from Norway - I know nothing...." Det summet på polsk, det var blikk og atferd som selv jeg forstod betydde IKKE GREIT.  En liten stund etter kom det en fyr, med en liten mørk brun hund i en veske på armen, og kikket på meg.   "Do we have a problem? " sa han morskt.  No, sa jeg og smilte, og satt helt "uvitende" i ro.  Det er tross alt fem timer vi snakker om.  Fem timer på dekk er verd å kjempe litt for, tenkte jeg.  Og "I know nothing....." er en fin ting å bruke av og til.

Så satt jeg der da.  Helt alene og egentlig veldig fornøyd. Jeg hørte snakket, forstod ikke ordene, men skjønte kroppsspråket.  Når sant skal sies så stod de fleste i gruppa nesten hele turen i en gjeng og trengte ikke plassen, men det var jo ikke det dette handlet om. 

Mannen kom etter hvert bort og satt litt ved siden av meg. Hunden var i vesken på fanget hans.  Jeg tror jo at setet ved siden av han, so jeg nå satt i var holdt av til hunden,  men ble litt usikker på akkurat dette mot slutten av turen. Hunden, en dvergpincher på 7 måneder, var virkelig barnet hans.  Og det var en søt liten hund.  

Da mannen, som jeg vil kalle Peter, satte seg ved siden av meg etter en stund med avvisningsmanøvrer som bare eldre klanmedlemmer kan varte opp med, smilte jeg mitt beste smil og spurte litt nærmere om hunden.  Hvor gammel den var, rase, navn og så videre.  Han tinet litt opp, men gikk tilbake til klanen etter en stund.  Etter noen timer så kom han tilbake og jeg spurte om jeg kunne klappe hunden.  Og det var greit :-) Så tror jeg at det hele gled over, men signalene var hele tiden - ikke ok.  Av og til er det herlig ikke vite noe, så mye lettere når man ikke hører hva de sier.  Og etter hvert skal vite, så smilte Peter, hunden aksepterte meg og da turen gikk mot slutten blinket han lurt til meg opptil flere ganger.   Men resten av klanen - der var det ingen nåde. 

Mot slutten av turen ble det kaldt.  Jeg hadde jo kastet meg på denne turen uten planer, så jeg hadde ikke med klær for kvelden.  Så etter noen timer på dekk var det bare å trekke ned i underetasjen.  Der var det heller ikke plass, men nå orket jeg ikke mer "bråk".  Jeg var sulten og gikk til kiosken og ville kjøpe mat. Utsolgt. En flaske vann fikk holde.   Jeg så utover gjengen -  og bokstavelig talt kjente kulden som møtte meg og tenkte at nei, jeg spør ingen om å få sitte med bordet deres nå. Jeg har tatt poenget. De satt en og en mot hverandre - og bordene var til to og to.  Dette er grupper og par som møter en eldre kvinne som reiser alene....... og hva er det nå hun gjør her ....alene...... sier blikkene. 

Jeg satte meg heller etter hvert på en kasse som stod der ved kiosken og gjorde meg klar til å ta opp boken og tilbringe den siste timen med mine egne tanker og historien i boken. 

Det tyske paret jeg hadde møtt ved billettluken satt også der.  De også så meg, men jeg gjorde ingen ting.  Så etter et kvarter kom damen bort og spurte om jeg ville dele bord med dem. Ja, takk svarte jeg og flyttet meg til bordet de satt ved.  Hun flyttet seg over på siden ved han og gjorde plass til meg.  

Tenk på det neste gang dere er ute og ser en som reiser alene. Det er veldig lett å gjøre noe bra for andre folkens !.  Jeg var glad og takknemlig.  Jeg har nok alenetid så en time med noen jeg ikke kjenner er vel ønsket.  Det skulle bli et flott møte.  Hun heter Kristin og han heter Jørg. De er tyske og bruker bobil på feriereiser når de kan.  I år skal de til Norge. De skal kjøre fra Berlin til Oslo - over fjellet ned til Stavanger og tilbake langs kysten.  Og plutselig fikk vi masse å snakke om.  Jeg på norsk engelsk og Jørg på tysk engelsk og Kristin på tysk.  Til slutt snakket jeg også litt tysk.  Først den vanlige leksa fra skolen - an, auf, hinter, ..... så begynte jeg å på noen tyske setninger med hjelp fra både Jørg og Kristin.  

Da vi gikk fra hverandre hadde vi utvekslet telefonnummer, mailadresser og invitasjoner.  De skal jo til vårt område i september jeg tar så gjerne imot dem begge og jeg er invitert til Berlin når som helst. Adresse og telefonnummer har jeg med meg hjem. 

Dette var en utrolig kjekk opplevelse.  Jeg har ikke bilde av Jørg og Kristin, men bilde av Peter og hunden fikk jeg tatt - etter at jeg hadde spurt om lov, selvsagt.  Det legger jeg ved her. Det hører med til historien at da Peter gikk av båten ga han meg et flott smil og et sjarmerende blink (som ingen så...). 
 

Og jeg tenker dette var en fantastisk tur.  Det kom absolutt ingen guider. Ikke på polsk, ikke på tysk og ikke på engelsk. Men jeg lærte igjen at gode mennesker finnes over alt.  Og takker for det.  Det er fint å være alene og å være sammen. Det er fint å møte andre, det er fint å lære nytt. Jeg håper jeg treffer Jørg og Kristina igjen i Stavanger til høsten ! 

På turen fra hotellet til flyplassen i dag traff jeg taxisjåfør Irek.  Han var den guiden jeg kunne ønske meg og jeg lærte en masse på turen til flyplassen.  Og kanskje treffer jeg han igjen og - uansett vil jeg se tilbake på disse møtene med takknemlighet og glede.  

Og ja, reiselysten på egen hånd bare øker.  Jeg hadde aldri møtt disse menneskene på denne måten i sammen med en partner. For dere som ikke tør reise alene, bare gjør det  du vet ikke hva som skjer og hvem du treffer.  Men du treffer noen og det er mange hyggelige møter i vente. 

 

 

 

#reise #venner #ferie #reisealene #uvenner #blogg #sommer 

 

 

 

 

 

Elblag - en gammel storhet og en skygge av seg selv

Foto: https://www.polen.travel/no/nyheter/elblag-kanalen-ruten

Elblag er en av de eldste byene i provinsen. Byen har sitt navn fra elva som renner igjennom den og som selvsagt var en viktig transportåre en gang. I dag har byen over 120 000 innbyggere. Byens historie dateres tilbake til 1237, da Herman Balk hadde sitt hovedsete her. Herman Balk sin orden brukte Tutoniske riddere til å rydde området for vantroende mennesker. Elblag ble selve hovedsetet i regionen og hadde også de gamle småbyene, Marianka og Paslek under sitt styre.


Det var forøvrig Hanseatene som gjorde byen rik og til en storhet i gamle dager. 

Kriger kom og kriger gikk. Elblag har vært under Prøysisk, Tysk og Russisk styre i mange år, men ble etter 2. verdenskrig en del av det Polen slik vi kjenner det i dag.

I dag er byen mest kjent for å være en "levende by med en attraktiv turistmasse". Det fungerer som et akademisk og finansielt sentrum, og kjente historiske monumenter er Market Gate fra 1309 og St. Nicholas Cathedral. Elbląg er også kjent for sine arkeologiske steder, museer og har det største bryggeriet i landet, kan man lese i Wikipedia.
Min taxitur til flyplassen i dag styrker imidlertid følelsen av å ha vært i en by som har storhetsdagene bak seg. Taxisjåføren, som snakker veldig godt engelsk, har reist mye og arbeidet i mange land. Han var den beste guide man kunne tenke seg. Taxisjåføren heter Irek og var 60 år pluss, sa han etter hvert som fortellingen om Elblag tok form. Irek er født og oppvokst i Elblag. Han kunne fortelle at byen hadde hatt synkende innbyggertall i flere år. De unge må stadig flytte for å få seg jobber og styresmakten har organisert det hele slik at Elblag kommer stadig mer bakpå i forhold til utviklingen og kommunikasjonen med
Gdansk og resten av landet. Det er to universitet i området - et som utdanner ingeniører og et utdanner økonomer. I dag er innbyggertallet redusert til under 100.000 mennesker - og flest av den eldre sorten. Irek fortalte at de fleste her kunne snakke litt Russisk utenom Polsk, mens de yngre også snakker bra Engelsk og Tysk. På mitt spørsmål om hva som var drivkraften i økonomien deres svarte han nølende at turismen var viktig, men sesongen kort. Det gamle kullet som ble fraktet på elvene er heller ikke viktig lenger, men Irek mente at elvene nok fremdeles var de billigste, om ikke viktigste, transportårer i regionen. 


Dette bildet er fra barn som leker i fontene utenfor katedralen i gamlebyen, mens jeg slapper av i skyggen.  28 varmegrader er i varmeste laget for de fleste.

Inngangen til gamlebyen sett innenfra.

Godt med is i varmen - og gode isbarer var det flust av i byen. !

Kjærlighetens bro og bindinger på en av de berømte broene over Elblagelva.

En fisker har med hele familien på tur.  Far fisker, mens mor og barn sitter under parasollen.




På tross av mye døde fisker som fløt langs elvebredden var det altså levende fisk og et yrende fugleliv å se.

KANAL ELBLASKI

Kanalen fra Elblag til Ostroda, bygget i det 19. århundre, er et strålende monument over ingeniørkunst i vann, og dette er også en viktig turistattraksjon. Den er bl.a. behørig presentert i Michael Palin´s program ?New Europe?.

Sett fra et teknisk perspektiv, er dette en av de mest interessante ruter i Europa på vannveiene. Kanalen løser utfordringene knyttet til en 99,5 meter høydeforskjell gjennom bruk av sluser; vannkamre, låser og sikkerhetsporter. På fem ulike steder fraktes båtene over land på vogner som går på skinner. I sommermånedene finnes det allerede en rekke populære cruisetilbud med fritidsbåter. Kanalen har en samlet lengde på mer enn 80 kilometer. (https://www.polen.travel/no/tekniske-monumenter/elblag-kanalen-seiling-pa-vann-og-pa-land)

 


 (https://www.polen.travel/no/nyheter/elblag-kanalen-ruten)

Bildene under har jeg tatt fra båten mens vi kjørte på elva og mens vi ble "dratt" opp fra de fem rampene der skipet blir overført på spesielle plattformer og satt på skinner - "skipene seiler gjennom gresset". Skinneanordningen som blir brukt er drevet opp med vannstrømmen. Jeg har prøvd å ta bilder av dette under. De originale signaturene er satt opp av sin byggmester, George Jacob Steenke.  Og dette siste sa "kanalvokterne" til oss med stolthet. I 150 -200 år har disse plattformene vært i bruk, nå kanskje mest i forhold til turister.  Men det var ganske fasinerende å sitte i et skip som dras opp fra ene elva til den andre over gresset. 
 




 

Elblągkanalen er antatt å være en av de viktigste monumentene knyttet til ingeniørhistorie og har blitt kalt en av de syv underverker i Polen.  Kanalen ble også kåret til en av Polens offisielle nasjonale historiske monumenter i 2011. 












 

 

#reise #blogg #foto #Polen #Elblag #historie #elblagkanal #sommer #ferie 

Marianka - en vidunderlig liten plass


Vandreturen i dag gikk rake veien østover.  Nedover, bortover og så en fin grusvei videre.  Jeg ante lite hvor jeg kom, hvor jeg skulle og hva jeg skulle få se. Alt som betydde noe da jeg startet solen, varmen og stillheten.  På landsbygda her i Paslek er roen nærmest øredøvende.  Her seiler sivhaukene over himmelen, duene flyr både høyt og lavt og storken står høyreist og kikker på åker og eng. Vegetasjonen er grønn og vakker, slike farger som bare våren kan stille opp med.  Duftene fra syriner og blomstrende frukttrær av ymse slag virker beroligende på kropp og sjel. Og med ett er jeg inne den sfæren jeg fant da jeg vandret på langturen i England.  







Den gamle kirken der nesten alle vinduene er murt igjen, men en åpen dør og rester av malerier på veggene synes såvidt innenfor. 

Byen fra 1304 





Dette huset, eller i det minste inngangspartiet er kanskje fra 1304 ? Jeg tror det er bebodd i dag og .....

 

Jeg bare gikk og gikk.  Rett fram så langt grus- eller sandveien ville føre meg.  En bil og to passerte meg på veien, jeg gikk forbi hus og garder, høner, hester, "sinte" hunder og kyr. Bygningene var gamle, noen til og med langt under det man ville kalle beboelig i Norge.  Men folk bodde det her.  Ikke det at jeg så veldig mange langs turen min, men jeg så klær som hang til tørk på klessnorer og hager som var bare halvveis stelte. 

Jeg kom til enden av veien jeg hadde valgt meg og der så jeg flere hus og en gammel kirke.  Et bynavn, Marianka, var hugget inn på en stein i kirkehagen, som ellers eimet av forfall.  En minnestein over Jesus på korset  var satt opp i hagen.  Når en går slik alene så føles hele stedet vakkert og man undres over hvilken historie denne plassen kan fortelle. Som vanlig går jeg hjem og sjekker på internett, men det eneste jeg finner der er navnet, og bilde av kirka fra den gang den var i stand.  Det er gamle malier å veggene jeg skimtet, men som viste godt på internettet Men teksten forstår jeg ikke..... Det kan uansett ikke være mange som bor her i dag, men en gang for mange hundre år siden var det kanskje en viktig plass og en del av omådet til Paslek,  

Områdene her hadde egnet seg godt til lengre gåturer, men det hadde nok vært en fordel å kunne Polsk. De jeg møtte i dag kunne ihvertfall ikke engelsk og da er det ikke mye for meg å lære. 

 

 

#ferie #Polen #vandretur #fritid #gå alene #foto #blogg

Paslek



17. mai. Etter flere runder med golf gikk vi en tur ned til gamlebyen i Paslek.  Byen som vokste fram i det 14 århundre og grunnlagt av opprørere som kalte seg Paslekere.   Byen og folket har vært igjennom mange styresett og mange utfordringer, men takket være solid grunnarbeid og solid bymur klare byen seg gjennom kriger i mange århundrer.  Paslek er en del av Elbag provinsen og absolutt verd et besøk. 




Byen har vært hjem for katolikker, protestanter og andre religiøse grupper.  En liberal kultur har samlet folket i århundrer ifølge wikipedia. Her er bilde fra en katolsk kirkegård med blomster laget av silke og annet dominerer. 

Bymuren står fremdeles - og det samme gjør veien og noen av husene,


Velkommen til Paslek



Mens vi vandret den 7 km lange turen kjente vi duften av syriner, så enorme enger av gule blomster som er grunnlaget for rapsen og rapsoljen vi bruker en del av hjemme. 

Herlige dager.  Minst 20-30 grader og sol. 

 

https://de.wikipedia.org/wiki/Pasłęk

#ferie #tur #Paslek #Polen #foto #17.mai #fritid #reise

Fugler i Paslek



Sivhauken glir igjennom luften over de åpne golfbanene i Palsek. Et mektig syn som det tok oss litt tid å finne ut fuglearten til.

 

 

 Storken hekker også her.  De vandret rundt på banen nesten helt uforstyrret av golfere som måtte passere nå og da. 

 

 

#fugler #reise #ferie #golf #fritid #foto #natur

Sand Vally Golf Resort Paslek - Polen

Da har vi lagt bak oss to runder golf hver eneste dag - og noe til.  Været er strålende og sommerfølelsen er på plass. Vi er på Sand Vally Golf Resort i Paslek. Dette resortet er bygget opp av Antti Pohjonen en finne som endte opp her i Polen for å følge sin families drømmer.  En ung mann som arbeider dag og natt i alle slags roller for å holde resortet på bena.  Golfbanen er fantastisk.  Folkene som jobber her likeså og Antti fortalte at det hele begynte å gå rundt økonomisk nå.  Antti er imidlertid slik grundere er - han vil stadig mer og nye planer for resorten blir lagt og gjennomført hele tiden.  Nå var det nye vegger og bedre sitteplasser for besøkende som gjaldt.   Det er billig å bo her og banen er foreløpig lite belastet, slik at man kan spille så mye man orker, og det uten å måtte gå i kø hele tiden. Stedet kan anbefales !



Vi heier på deg og dine Antti og jeg håper virkelig at mange flere enn oss får glede seg over plassen her. 

 

Bildet over er hentet fra http://sandvalley.pl/contact/?lang=en

 

#golf #reise #ferie #Polen #blogg

Man må knulle litt for å få orgasme....

Sitatet kommer fra damen på kjøkkenet - helt utav det blå, spør du meg......



 

Der satt vi fem venner fra gamle dager.  Jeg snakker ikke om Tirsdagsdamene denne gangen, men om noen andre kjekke damer.  La oss kalle dem vindamene. Vi har møttest i voksen alder.  Vi har testet vin, reiser og  hatt mange kjekke og spennende samtaler. Her er mye å hente.  Diskusjonene i dag gikk fra det intellektuelle til det mest banale.  Fra teorier om makt og konflikt til hvorfor man skal gå på yoga.  Eller hvordan man skal takle hverdagen for den sags skyld. Sitatet ovenfor er hentet fra damen på kjøkkenet kom midt i en åpningsdiskusjon om livets mange utfordringer.  Jobb, tidsklemma, spørsmålet om man blir trettere av å jobbe fordi man er blitt eldre, eller om det er fordi jobben er mer krevende - rent intellektuelt må vite.   Ut over kvelden kommer det fram at vi alle legger oss tidligere og tidligere for å klare å hanskes med hverdagen.  Vi snakker også om insovingstabletter og om Paracet.  Vi snakker om konsekvensene av å ikke sove om nettene fordi....... Vi snakker om selvmedisinering og sykdom.  Vi er blitt eldre, selv om vi ikke helt aksepterer det.  

Og jeg hevder fremdeles at livet ligger utenfor jobben og at ved å kutte ned på "våkentiden uten jobb"  får man mindre og mindre "ekte" liv.  Du kan si at jeg ikke har en stor heiagjeng i denne gruppen med mine påstander, men jeg får jo lov å si dem.  Når man er blitt eldre forstår man at en diskusjon eller mening som ender med at de andre sier ingenting om saken, og deretter at en av dem sier "la oss diskutere denne saken heller" .... betyr at "vi hører hva du sier, men vi er ikke interesserte" eller noe i den duren.  

Jobben er for mange alt.  Vi er opplært til å tenke sånn, og det er sosialt riktig å være god på jobb. Det er sosialt feil å ikke sette jobben høyt - mange plasser.   Uansett, jobb må man ha for å ha penger til å overleve - jeg forstår det, men må man ha jobb når man har nok penger til å overleve uten? Bør ikke en som ikke har penger til å overleve få mulighet til denne jobben?  Jeg stiller bare spørsmålet. Det er et feil spørsmål de fleste plasser, men jeg gjør det likevel.  

Jeg vet ikke, men sitatet fra kjøkkenet traff oss som lyn fra klar himmel.  Man må jobbe litt for det gode liv. Man må strekke seg også - for det gode liv.  Vi lever jo i verdens lykkeligste land, og det skal jo koste litt. Eller ?

Litt ivrig i sluttminuttene der klarer jeg for sikkerhets skyld å velte et glass champagne.  Skikkelig champagne - ikke cava eller andre typer bobler, men ekte champagne. Glasset, som definitivt ikke er kjøpt på Ikea, knuste jeg også i samme slengen.  Da ble det å ordne opp med støvsugeren etter beste evne, mens samtalen over bordet begynte å handle om lange reiser og andre gode opplevelser.   

Kjernespørsmålet er vel - hva gjør man når bare knuller og ikke får orgasme ?

Hvis du leser dette du fra kjøkkenet - takk for en flott kveld, god mat og god drikke og beklager det med glasset :-)

 

#lykke #vin #venner #blogg #arbeid #fritid #blogg #hverdag #champagne

Petra og Petrus

Alle er fornøyde. Petra og Petrus har flyttet til andre siden av hytta.  De jobber aktivt nå for å ta igjen det tapte.  Men dette er bra.  De bor fremdeles hos meg, men de bor i en leilighet som passer.  På en plass der mennesker sjelden går.  Østsiden av hytta er nå opptatt og velkommen skal de være.  Jeg gleder meg til å følge familieforøkelsen i år og jeg håper å få mange små og lykkelige fuglevenner utover sommeren.



http://ramsar.kvassheim-friluftsfyr.no/FUGLER-I-OMRAADENE/Staerfamilien/Staer

 

#fritid #hytteliv #foto #blogg #star #fugler #fritid

Tilbake til virkeligheten

To ukers tid med arbeid er over.  Sol, sommer og jobb på samme tid. Tidlig opp. Kaffe og en skive brød med ost under kjøreturen.  Arbeidet begynner kl 0700 og jeg våkner kl 0530.  

Dette livet kjenner jeg.  Dagene forsvinner i jobb og oppgaver.  Jo, jeg trivest i denne nye jobben, men jeg hadde akkuratt begynt å finne meg til rette i livet som arbeidsledig - eller arbeidssøkende rettere sagt. Eller la meg si det slik. Jeg hadde klart å omorganisere livet mitt slik at jeg hadde råd og mulighet til å leve med mye mindre penger.  Jeg fikk et mye bedre liv. Jeg klarte omveltningen og jeg fant nye gleder med livet. Og nå, ja nå sitter jeg her og savner friheten og livet jeg hadde som arbeidsledig.

Jeg drømmer om å komme meg en plass i livet der disse to livene kan kombineres. Jeg får gi det litt tid, og jeg kjenner at det er på vei tilbake. 

Nå surrer tankene mine i hodet....hva med reisen til Kambodia ? Hva med reisen med Tirsdagsdamene? Hva med .....hva med....  ?????

 



 

#arbeid #reise #fritid #blogg #hverdag

Petra og Petrus flytter inn

Endelig var vi der.  Hugin og Munin (havørnene) er fremdeles "her" og Petra og Petrus strever med reirbygging.  

 

Det er det Petra og Petrus jeg skal skrive om i dag.  I fjor nemlig. I fjor så bygde Petra og Petrus, mine to skjære venner, reir i taket utenfor på solplassen vår.  I fjor skjedde dette uten at jeg egentlig forstod hva - før vi ble vitne til noen frustrerte fugler som flakset rundt mens vi satt ute. Staren som er en mester i å etterlikne andre fugler, glemte å velge seg et hus som var sikkert - ikke bare på kort sikt, men på lang sikt. Og i fjor - da var det en del sol.  VI satt mye ute. Reiret de bygde ble plassert like over uteplassen vår.  En lun fin plass i hjørnet på hytta. Joda, jeg så all fugleskitten som stadig måtte vaskes vekk, men jeg tenkte ikke så mye mer på det.  Før eggene var klekket og de små skulle ut og lære å fly.  Matingen skjedde stort sett på tider av døgnet da vi sov eller var andre plasser.  Men da opptreningen av de små skulle begynne ble det for for mye stress for både store og små.  Vi går ut og inn av døren ved siden av reiret, vi sitter der, vi fester der, vi sover der og vi bare er der. Så det gikk som det måtte, jeg tror få unger, om noen i det hele tatt, overlevde våren og sommeren i fjor.  Et par småfugler ble begravd i strandkanten etter at de hadde dødd, mest sannsynlig i forsøket på å lære å fly.

 

I år, tenkte jeg, skal dette ikke gjentas. Jeg orker ikke ha dårlig samvittighet for å sitte ute i solen ett år til. Men Petra og Petrus er kommet tilbake. For et par dager siden var de jammen på plass igjen, og klare for å bygge reir på samme plass som i fjor. Med strå og mose og jobbet og jobbet de.  Denne gangen var jeg observant og fikk tettet hullene som førte inn under taket.  Petra og Petrus har flydd rundt i flere dager nå, veldig frustrerte ser jeg, og vil inn til plassen sin.  Men jeg håper de forstår at det er bedre å bo en annen plass med småbarn. Her er det dessverre ikke plass til to familier - en fuglefamilie og en menneskefamilie.  

Burde jeg satt opp en fuglekasse ? Mener jeg leste en plass at det er ideelt for starene.....

 

Liv og røre på stranden. Hester, hunder, mennesker og fugler i skjønn forening. 



 

Bildet av skjæra over er hentet fra internett. 

#vår #sommer #skjære #fugler #hverdag #foto #blogg #hytte #strand

Nye dager, gamle tider



Ringeklokka ringte 0540. Da var jeg allerede våken. I sterk kontrast til det siste året da oppvåkningen har skjedd rundt 0800-0900.  Jobben begynner kl 0700 og jeg har fire mil kjøretid. Hver vei. Det blir ca 40-50 minutter i bil, og jeg må kjøre herfra ca 0600. Første møte i dag var kl 0700, så jeg måtte ikke være for sen.  Det ville vært relativt pinlig å komme til "bondelandet" som siste ansatt i et møte man egentlig ikke har noe å bidra med enda, for sent.  Så det var bare å manne seg opp, legge seg tidlig og komme seg på hjul.  Jeg lagde to skiver brød  tilberedte en kopp kaffe i en plastkopp og tenkte frokost på veien. 

Da jeg la meg i går blåste det sterk kuling. Det var snø på veien og ingenting liknet på vår. Lufta var kald.   Jeg tok på støvler og trasket over marka til bilen.  I bilen skifter jeg til "kontorsko", skraper is av bilruta og kjører avgårde. 

Det var kjekt å komme på jobb.  Det var kjekt å møte andre positive og flinke mennesker. Det føltes godt å bidra med med noe i et system igjen. Ingen tvil om det.   Dette skal jeg holde på med i seks måneder om alt går etter planen. Jeg vil tjene relativt godt igjen og kan leve annerledes, bedre, gjøre ting som koster noe og så videre. Men jeg skal fortsette å stille meg spørsmålet om dette er livet jeg vil eller må leve.

Jeg har hatt det travelt før.  Jeg hadde viktige jobber, tjente gode penger, levde i tidsklemma med små barn og familie som etter hvert gikk i oppløsning.  Jobben vant, familien og jeg tapte. Og kunne jeg gjort dette på nytt hadde jeg valgt annerledes.  Jeg så ikke hva som skjedde før det var for sent.  Det blir ikke slik nå. Alt er annerledes nå. Ungene er voksne og jeg er eldre. Og uansett trenger jeg pengene, jeg liker det jeg skal arbeide med og et halvt år er ikke noe "offer" i så måte. Det er forventet at man skal arbeide når man er frisk, og det skal jeg også gjøre.

Dagene har nå bestått i å komme seg opp om morgenen, kjøre til jobb, jobbe, kjøre hjem, hvile middag, spise middag og se litt tv før jeg igjen legger meg for å sove.   Så spenning og utvikling er flyttet fra fritidselementet til jobbsegmentet.  Igjen. Men det må være en måte å kombinere dette på som gir meg litt av alt.  Jeg vet ikke hvordan akkurat nå, men det skal jeg finne utav.  Først må jeg gi meg selv tid til å beherske dette nye, gamle livet på en god måte. 

En personlig snuoperasjon er igangsatt.  Jeg har som mål å finne en god balanse i livet.  Fritid og jobb må gå hånd i hånd, og jeg skal ikke gi meg før jeg klarer det. Jeg er heldig som får jobbe og tjene penger og jeg forventer at jeg klarer å forvalte mine nye muligheter på en god måte. 

I morgen tidlig er det jobb igjen.  Fredag har jeg fri - da var det andre oppgaver, i egen regi, på tapetet.  Det er jeg fornøyd med at jeg klarte å forhandle fram i avtalen. 

Lørdag skal jeg på golfturnering og fest om kvelden.  Det var en prioritering jeg valgte vekk da jeg gikk på borgerlønn. Nå er jeg med på noe av dette igjen. 

Bildet over er fra hjemmet til Kevin, som jeg har skrevet om før.  Han som hadde plastikk blomster som beveget seg i solskinn og som hilste han "god morgen" da han stod opp. Kevin er også ute og jobber en del for tiden og trenger ikke disse blomstene så mye lenger, for hodet har fått annet og tenke på.

 

#arbeid #jobb #fritid #hverdag #blogg 

 

 

 

 

Superhelg



 

LUKSUSHELG MED GRETTI

Denne helgen har vært spesiell.  Den har bragt med seg vær fra fire årstider, mat fra gurmetkjøkken, familiekos og turorientering på Hommersåk.

 

Vinden bokstavelig talt uler langs hytteveggen. Vinduene i hytta er ikke helt tette for det virker mer voldsomt innenfra enn det faktisk er ute.  Men 14 ms er mye ved sjøen enten det er sånn eller sånn. Nordvesten er heller ikke varm i draget. Det er kaldt. Laura (vår nye arbeidsomme robot) kjemper seg fram i snø og vind.  Jeg lot all logisk viten settes til side ta jeg tok meg i å synest synn på henne der hun trillet avgårde - og besluttet å sette henne på hvile for helgen. Gresset kan umulig gro veldig mye i dette vinterværet likevel.

Turen gikk først til golfbanen for å se min unge lovende sønn slite seg igjennom en runde golf sammen med noen av Norges beste spillere.  Han hadde pådratt seg en muskelskade etter alt for mange armhevinger han hadde "tapt" mot bedre spillere tidligere i uken.  Det straffet seg, og prestasjonen ble som den ble.  Dette ble nok en av de golfrundene man lærer av og ellers glemmer.  

Så kom jeg til Gretti.  Hun med surdeigsbrødet.  På en flott utsiktspost langs fjorden har familien sitt faste tilholdssted. Mannen i huset stod for tidenes måltid med biff som hovedingrediens. Mens vi koste oss med småretter og drakk champis så jobbet mannen på kjøkkenet og deltok sånn passe i samtalen.  Ungene, som ikke er unger lenger men relativt voksne mennesker, ruslet ut og inn av rommet.  Stemningen var avslappet og herlig.  Slik det skal være i harmoniske hjem, tenker jeg. Det er godt å komme til Gretti.

Etter mange gode samtaler og god mat flyttet vi oss til utkikksplassen. Eller til midt i stua.  Et nytt og STORT vindu var kommet på plass i løpet av året.  Det må være 8-10 meter langt og vi ser utover hele fjorden, Stavanger med sine mange lys sees i horisonten.  

Eget soverom i underetasjen var klart for meg og jeg sov godt. Da jeg våknet om morgenen for å ta igjen vinduet kikket jeg rett på et rådyr. Det beitet på plenen bare 3 meter fra vinduet. Da jeg lukket vinduet så stille som mulig kikket det bort på meg - og plutselig så jeg det ikke var alene.  Det hadde følge av to til.  Jeg våknet altså til klar himmel, utsikt over sjøen og tre rådyr som beitet like utenfor.  

Så fulgte etter hvert en frokost med kaffe og alt som hører til.  Surdeigsbrødet smakte fortreffelig denne gangen og. Gretti kan ikke gå på tur av forskjellige årsaker, men hun sendte meg ut med mannen hennes og vi jaktet "poster" i nærområdet.  Jeg sa vi var tilbake etter 1 time eller så, men det tok en time før vi fant første posten.  Jeg bommet litt på plassen og Roi var for høflig til å si jeg var på feil plass.  3,5 time og 7 poster senere var vi tilbake fra jakten. Jeg hadde trødd under i en myr i min iver på å lete etter gjemte poster og var våt i beina. Roi hadde kjøpt påskemarsipan på tilbud og vi fikk belønning og 2 min hvile når vi fant en post. Ellers var det bare å kjøre på. Postene skulle finnes og Gretti ventet hjemme.  

Det luktet ferskt brød fra kjøkkenet. Gretti hadde hatt en dramatisk dag da en sau hadde lemmet og komplikasjoner fulgte.  Men alt gikk bra og lammene ble oppkalt etter Gretti og Roi. 

Kjekt med venner.  Da jeg kjørte hjem hadde jeg med et hjemmebakt ferskt surdeigsbrød. :-)

 

 

 









 

 

#venner #tirsdagsdamene #tur #orientering #helg #hverdag #blogg #mat #fritid

Blomster til meg

 

 

En spennende dag som kan endre livet - igjen.  Har vært på et uformelt møte om en jobb. Et vikariat på et halvt år, riktignok, men en jobb.  Ja, den jeg skrev om i bloggen før påske.  Jeg begynner mest sannsynlig å jobbe i mai.  Fremdeles ingen kontrakt på plass, men vi har diskutert lønn og arbeidstid.  Fleksibilitet og oppmøte.  Mannen jeg skal jobbe for virket utrolig kjekk og kunnskapsrik.  Jeg tror det skal gå bra.  Lang kjørevei, men det går fint. Jeg er fornøyd og glad.  I kveld blir det biff på guttene.  En god rødvin skal også åpnes.

Det rare er at nå må jeg gjennom en ny snuoperasjon i hodet.  Jeg øvde meg i dag da jeg handlet biff og cola på butikken.  Ja, det har jeg faktisk prioritert bort en stund. Dagliglivet må omorganiseres igjen. Men det kan jeg etter hvert.  Nye prioriteringer gir nye muligheter.  Som også denne perioden på "borgerlønn" har gjort.  Det gjør noe med deg å være arbeidsledig.  Du lærer mye om deg selv og litt om andre. Det er nyttig lærdom som må bety noe for livet mitt videre, uansett hva som nå skjer.  Jeg skal prøve å reflektere over denne endringen også, slik at den ikke går forbi i stillhet.  Alt har en pris, også det å gå på jobb.

God helg folkens.  Det skal jeg ha ihvertfall. 


#arbeid #jobb #fritid #foto #blogg #
 

Klarer jeg å snakke Khmer...

"Det hadde vært en god ide om du kunne lært deg litt Khmer før du kom ......."

 

Emmanuel ringte som avtalt i dag.  Emmanuel er land ansvarlig i Kambodsja. Etter at jeg meldte meg på dette har han hatt kontakt med meg kontinuerlig.  I dag handlet det om spørsmål og informasjon.  Det ene var forsikring.  Jeg er forsikret når jeg er hos dem, men i uken jeg har på egen hånd så må jeg sørge for forsikring selv.  Det andre var visum.  Egentlig lett å kjøpe på flyplassen. Ikke stresse med det på forhånd.  Så kom vi til oppgavene.  Hva vil jeg gjøre der nede.  Og jeg aner jo ikke hva jeg vil gjøre, fordi jeg vet jo ikke hva de trenger.  Det føltes litt rart, men Emmanuel jobbet meg igjennom alternativer og muligheter.  Alt ble oppsummert i mail som kom promte etter samtalen på telefon.  Han takker veldig for at jeg tok telefonen og jeg tenker det skal jo bare mangle - det er jo jeg som er famlende her. 

Men under veis i samtalen fikk jeg gode ideer og skal lese meg opp på Emmanuels informasjon og andre frivilliges blogger. 

Til slutt hadde jeg avtalt å sende CV en min, kopi av flybilletter og passnummer.   Emmanuel skulle sende meg informasjon om kulturen og kunne ikke skryte nok over de imøtekommende og greie menneskene som bodde i landet i dag, på tross av at frigjøringsdagen fra Khmer regimet i 1979.

Å lære seg Khmer .... Et lite søk på google translate viste først bare de rare tegnene som er Khmner, men som ikke ga noen som helst mening for meg.  http://wikitravel.org/en/Khmer_phrasebook.

Joda, kanskje jeg kan lære et ord eller to, men skrive det .... My Good. Dette går jo aldri godt. Jeg har ikke språkøre engang, og har i realiteten nok med Engelsk. Så nå skal jeg altså ta det videre........  En av de frivillige skrev relativt greit.  "Det er smart å kunne litt Khmer når du kommer fordi når 20 unger stiller spørsmål på Khmer og du ikke aner hva det spørres om så er det relativt utfordrende."  Ja, det tror jeg nok og da må jeg jo lære noe, men de tegnene - har jeg aldri sett før.

Basics[edit]

Hello. (formal
ជំរាបសួរ (chum reap suor
should be combined with the gesture of joining your palms in front of your heart and slightly lowering the head
Hello. (informal
សួស្ដី (sous-dey)
Hello? (answering the phone
Allô ? cf. Fr.
How are you? (formal
តើលោកសុខសប្បាយជាទេ ? (tae lohk sokh sabbay chea teh?)
How are you? (informal
សុខសប្បាយជាទេ ? (sokh sabbay chea teh?)
Fine, thank you. 
ចា៎/បាទ ខ្ញុំសុខសប្បាយ អរគុណ (chah (f.)/baht (m.) khñom sokh sabbay. orkun.)
Where is the restroom? 
(តើ)បន្ទប់ទឹកនៅទីណា ? ((¿tae) bantup taek nou-tinah?)
Where is the toilet?  
(តើ)​បង្គន់​នៅឯណា​ ? ((¿tae) bangkon​ nou-annah​?)
What is your name? (formal
លោកមានឈ្មេះថាមេ៉ច ? (lohk mean chmuah tah much?)
What is your name? (informal
អ្នកឈ្មេះអី ? (neak chmuah ay?)
My name is ______. 
ខ្ញុំឈ្មេះ ___ (khñomm chmuah _____.)

Emmanuel skriver: "A few facts about the Khmer Project
It provides volunteers with a unique opportunity to improve their knowledge and understanding of the Khmer culture, tradition, and history, by offering an immersion into the very rich Cambodian realm. So this is really a great opportunity for volunteers to explore the beautiful culture and civilisation of Cambodia in relation to the modern world.
You will not only visit a wide range of places and monuments of historical significance, but also get to experience the different lifestyles of the local Cambodian people and have hands-on experience in learning about traditional crafts and trades. The Project will include visiting the city of Phnom Penh, learning the art of copper moulding and traditional puppet making, gaining skills in Khmer cooking and acquiring a basic knowledge of the local language. Every day varies, depending on the schedule, which depends on the length of Project and the volunteer's aspirations (it could be visiting temples, museums, go to the countryside outside Phnom Penh, getting lessons etc?). 
Please remember that if you have specific interests, things you would really like to see or do, you can feel free to let me know. I will then forward to the in-destination Team to see if we could positively respond to your requests. When you will get your allocations (around the beginning of October), we will also attach a detailed schedule, allowing you to see what has been prepared for you."

Hva tenker jeg nå?  Fortsatt forvirret. Litt mer opplyst. Fått enda mer respekt for oppdraget. Lurer på om jeg klarer det. Glad for Emmanuel.

Det kan jo fort gå godt. Eller kan det det ?

 

#reise #frivillig #arbeid #blogg #fritid #undervisning #kultur #Kambodsja 

Bildet over er hentet fra Projects Abroad sin hjemmeside.

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
hits