Tirsdagsdamenes sommerfest















Frutti kom skridende over marka et helt døgn før sommerfesten skulle begynne.  Det var så lenge siden vi hadde snakket sammen at vi måtte ta en "oppklaringsrunde" før de andre kom.  Avklaringer er muligens det rette ordet, for vi snakker mye sammen på messenger.  Det er en utfordring for kvinner i 50 - 60 års alderen å kommunisere via nettet. Utfordringen for oss e at me spør og svarer relativt ustrukturert.  I flere uker på rad har vi holdt gående og resultatet er relativt håpløst. Vi ender fort opp med å bli både forrvirret og misforstått og til slutt helt "ute" begge to antar jeg.  Her er et eksempel : 

Meg :"Vil du komma te meg på torsdag ? "  Frutti: "Kos har du det?"  Meg " Alt fint, ska på kino i mårå."  Frutti: " har vært ute på tur nettopp, der traff eg naboen og hu kunne fortella at den andre naboen sko på ferie neste uga".  Meg " Så kjekt, men ser eg deg på torsdag"? Frutti: " Nå ska eg ut på tur med CC".

Samtale avslutta. 

Seinare på kvelden.  Frutti: "Herlige tur i kveld", "Hei og hå - herlig ute, så nå slappe eg av med i bok og et glass vin".  Meg.  "Høres fint ut."  Frutti: "Nå e det natta på meg".  Eg: " ja, ja - sov godt" Så kommer der mange symboler på smily og natti og så videre.   Eg svare på same måten.  Eg har ikkje fått svar på spørsmålet, men har jo forstått at svaret e nei, men det e irriterande for sånne så meg å ikkje få et skikkeligt svar. I min verden seie me ja og nei og av og te ska tenka på, eller komma tebake te saken.  For å sei det sånn, det kan fort bli både misforståelser og antydning te konflikter når me holde på sånn.  Dette va jo bare en ukomplisert og enkel sak - men det e akkurat på same måten om me skal diskutera noge aent......  

Frutti og meg e gode venner.  Men kommunisere, det kan me ikkje.  Eg like som sagt å få konkrete svar og rett på sak, Frutti holde på med signaler og vil helst ikkje såra nogen, så hu seie kanskje bare halvveis ka hu meine, hvis hu seie noge om en vanskelige sak der og då i det heila tatt.  Det kan gå på relasjonen laus, for me snakke forbi hverandre absolutt heile tiden. Men på ett eller aent nivå så har med en kontakt, for vennskapet overleve gong itte gong...  Heldigvis, for Frutti e ei utrolig snille og positive dama som eg har lyst å fortsetta å ver venn med. 

Frutti kom altså onsdag for at me sko samsnakka oss litt itte en periode med en del forbisnakkinger.  Ja, det e i grunnen temmelig spesielt heila greiå, men av og te så går det øve ståkk å stein, så me seie på vår dialekt. Og tror du me fekk snakt om utfordringane? Nei, det blei ingen samtale om aent en laust og fast, om venner og ekser.  Og det va i grunnen nok for kvelden det og.  Eg hadde tross alt hatt en lange arbeidsdag, handla inn te festen, lagde diverse tilbehør  og ikkje minst -  eg hadde tross alt reist på tur med eksen forrige uga. Og nei, det va ikke det grann vellykka  - og hu hadde og fått "signaler" om at hennes kjæreste gjennom mange år va i "tenkeboksen". Så det blir jo sånn, en ting om gongen.  Og det var nok å behandla for i kveld. Venner e me uansett.

Så tebage te festen. Menyen var klar: Trines matblogg ble redningen.  Ovnstekt ørret. Forskjellige salater. Sommersalat med jordbær, chevre, rødløk og røkt skinke. En annen med mango, koriander og rødløk, en tredje med tomater, rødløk, basilikum, fetaost og kinakål. Hjemmelaget foccatiabrød ble stekt på morgenkvisten og både aioli, pesto og potetsalat var klart dagen i forveien. 

Klokka var nærmere to da gjestene begynte å komme.  Jeg elsker å lage til selskaper, så jeg hadde kost meg igjennom hele dagen, dagen før og i hele planleggingsperioden.  Første kom Totti og Annie.  Totti hadde aldri vært her før så hu starta med å ver relativt irriterte øve at de fine skonå hu hadde på seg blei blaute når hu gjekk øve markå. Men det gjekk fort over.  Totti va fornøyde med plassen, med selskapet og alt annet.  Det samme var Annie.  Gretti kom litt seinare, men hun kom. Og denne gongen uten surdeigsbrød. For å sei det sånn så fekk me aldri avklart dette med brødet heller - og det va kanskje lika så godt for ingen av oss andre har klart å lage et brød som va verd å snakka om likavel. 

Av en eller aen (heilt uforklarlige) grunn så va nogen redde for at der ikkje var mat te lunchen.  Bare drikke ville vært uforsvarlig, det vett eg jo. Og det har aldri skjedd heller at et har invitert uten at folk har gått der fra mette og godt forsynte - så kor den bekymringen kom fra vett ikkje eg. 

Praten gjekk laust, for å sei det sånn, fra første øyeblikk.  Korkene spratt i tur og orden - og det gjekk for det mesta i rosa. Rosa drikke e det besta va me enige om. Oki då Frutti og Gretti e ikkje heilt der, så de drakk vanlige bobler uten at de kom te orde i forhold te ka som virkelig betydde noge. 

 

Me e gamle hestejenter alle. Nogen holde på med hester enda.  Frutti e mor te en av Norges beste ryttere, så hu hadde forstått at ridning i dag e noge aent enn då me va unge.  Der va ikkje me.  Me andre va enige om at å diskutera både hester, folk og systemer innen sporten va absolutt noge me konne gjør. Og itte at nogen flasker va forsvunne fra bordet så hadde me relativt klare synspunkter på både det eina og det andra.  Utrolig ka avstand te ting kombinert med litt promille kan gjør med dømmekraften og innsikten.  Ja, eg bare seie det - godt at der ikkje va verken båndopptager eller andre avlyttings systemer  då promillen bikka 1.

Det va forresten i jacuzzien.  Då va me endå smartere.  Gu livet e lett av og te. :-)

Damer er ofte vanskeligere enn menn å te å dra av seg klærne, vaske av seg sminken, gå i dusjen og så i boblebadet.   Men når me først hadde havna der så va det heilt det samma.  Røsten blei høyere, standpunktene sterkere og vettet - ja det forsvant jo etter hvert.

Uansett vett eller ikkje vett - me koste oss masse.  Gretti passa på at me hadde nok i glasset og me gjekk ikkje ut av "klamydiekokaren" før vannet va nere i 35 grader.  Då va det litt kaldt.  Det vil sei at då gjekk eg ut, de andre blei sittande en time te. Og då var det verkelig hest det gjekk i.  På alle vis.  

Hestane utforbi her va nok litt øvegidde.  Det samme var kalvane på baksiden av "klamydiekokeren" som Anni døypte jacuzzien i løpet av kvelden.

Itte kvert kom Frankriketuren i høst på dagsorden.  Flybilletter har me bestilt.  Men det e ikkje muligt at alle kan bo hos vertinnen, så før me skiltes for kvelden hadde Annie og meg bestilt rom via Airbnb i nabolaget til Totti og de.   Og me glede oss alle.  Nogen skal ver ei uga og nogen en lange helg.  Eg skal ver ei uga - og det ser eg fram te.  

 

#lunch #champagne #bobler #sommer #fest #venner #hverdag #fritid #blogg

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjelp - snart kommer Tirsdagsdamene

Det nærmer seg dagen.  Den dagen damene møtes igjen etter samlingen hos Frutti.  Det har gått to måneder siden sist, og etter den tiden har vi bakt mer eller mindre vellykkede surdeigsbrød, vi har vært på hver våre ferieturer.  Vi har planlagt felles tur til Frankrike i høst for å besøke Totti. Noen har vært på cruise rundt halve verden og noen på tur til Frankrike, Spania, Polen og rundt i Norge. iIdenne perioden.  Ja, det er travelt å få med seg alt. Fra at flertallet av oss gikk på borgerlønn har situasjonen nå snudd seg  - og nå går flertallet av oss på jobb. Det blir litt travelt å få alt til å klaffe, men ikke snakk om å legge inn årene.  

Akkurat derfor måtte den planlagte samlingen hos meg flyttes fra tirsdag til torsdag.  Torsdag er jo Kristi himmelfartsdag og fridag. Og da passer det med festligheter for de som ikke hadde andre planer for en eventuell langhelg med familien.  Det religiøse aspektet i dette er det ingen som tenker på i denne gjengen. Festen er ikke helt i boks for alle enda, men jeg satser på at det ordner seg - det pleier nemlig det :-). Noen av oss må jobbe fredag, men det gjelder altså bare å starte festen tidlig nok slik at vi kommer i seng tidlig nok og blir edru tidlig nok.

Det har vært mistenkelig lite kaos før dette møtet.  Jeg lurer derfor på om jeg har blitt holdt utenfor kaoset denne gangen, eller om at folk har hatt det så travelt at de ikke har fått tid å lage eller finne utav kaoset som kan dukke opp på slike samlinger.  Men når jeg tenker meg om har det vært litt endring på datoen.  Faktisk tre ganger og klokkeslettet like mange ganger.  Ikke så lett når det skal passe for mange travle og når vertinnen plutselig fikk seg jobb.  

Dette postet jeg på fb gruppa i dag:

"Dagen for Tirsdagsdamenes neste treff nærmer seg. Ikke tropevarme, men det meldes om lite vind og oppholdsvær. Her ute ved sjøen er ikke det å forkaste. 

Vi starter altså med bobler og lunch. Bobler i glasset og bobler i bassenget - ta med badedrakt, bikini eller hva som helst. Oppe i vannet er det 38 grader - uansett hvordan været er utenfor. Jacuzzien er klar for bruk. 

Ikke ta med blomster, men gjerne litt vin/bobler. 

Kom når det passer. Vi starter kl 1400, men kom gjerne før.

Frutti og CC sover over, gi beskjed om andre ønsker overnatting. Glede meg te se dokker !!!

Vel møtt folkens !"

 

Så da er det bare å vente å se.  Og høre.  Og imens må jeg planlegge menyen....... 

 

#venner #tirsdagsdamene #champagne #vin #venner #fritid #hytteliv #blogg #foto

 

Nye venner - og uvenner

Det er varmt i Elblag.  Det er så varmt at de fleste leter etter skygge, barna leker i vannfontenene ved Sant Nicolas Cathedral, og bare nonnene går i svart. Det spises is i alle variasjoner og det finnes ikke en sky på himmelen.  Gradestokken viser 27,5 grader og det er ikke vind. 

Jeg har vandret forbi båten som frakter turister i kanalen flere ganger uten at jeg har sett tegn til liv.  Ikke forstår jeg skiltene heller, og ikke klarte jeg å finne noen signaler på når denne båten skulle gå.  Plutselig, etter jeg hadde spist lunch og satt i skyggen og kikket på ungene i vannet, så jeg i sidesynet mennesker som samlet seg rundt den store båten ved kanalen. 

Et eldre par, ca 60 år tenker jeg, snakket med en fyr der nede og snudde seg og gikk fort og målrettet mot huset bakenfor.  Det viste seg å være der de solgte billetter til turen.  Jeg bare reiste meg intuitivt og gikk samme plass.   Båtturen var utsatt en halv time og dermed kom vi med - alle tre.  De var fra Tyskland, og jeg fra Norge.  Vi spurte om det var guide ombord.  Og joda, det var guide som snakket både tysk og engelsk ble vi fortalt. Guttungen bak disken svarte; Yes mam og yes of course. Så jeg tenkte; en 5 timer lang historiefortelling på elven i Elblag var ikke å forakte.  Så da bladde jeg opp 110 zloty og gikk ombord.  Mat og drikke kunne man også kjøpe på båten. 

Så var det ned å stå i kø.  Det kan man jo.  Båten hadde ett overdekk og et underdekk, eller nede og varmt versus oppe med frisk luft og sol.  Det var en varm dag, så alle forstod at det var oppe som gjaldt.   Jeg kom meg relativt godt fram i køen uten å presse, men burde komme tidsnok til å få en plass oppe.  Så bare 1 minutt før båten skulle gå begynte de å slippe folk ombord.  Og da krøllet det seg til for meg....

Først så skulle alle som stod på en liste ombord og mennesker ble ropt fram og tatt ombord.  Så kom vi andre. Det begynte å bli fullt på dekket da jeg kom vandrende, men to seter stod åpne. Ja, nesten åpne. Det lå en jakke der og jeg spurte høflig om de var opptatt.  Og det var de.  Såpass klarte vi å kommunisere. Så gikk jeg ned for å se, men ikke tale om - fem timer i den "lugaren" da står jeg heller oppe, tenkte jeg.  Og det gjorde jeg.  Jeg la deretter merke til de ledige setene, som ikke var opptatt og som ikke ble opptatt idet de siste menneskene gikk ombord.  Så da gikk jeg tilbake til setene og sa, til de som hadde sagt de var opptatt; på engelsk, at de kunne ikke holde av seter når ingen var der. .......  Noe skjedde; de flyttet tøyet over på det ene setet og jeg satte meg ved rekken og ante fred og ingen fare.  Og så følte jeg at noe skjedde rundt meg - men "I am from Norway - I know nothing...." Det summet på polsk, det var blikk og atferd som selv jeg forstod betydde IKKE GREIT.  En liten stund etter kom det en fyr, med en liten mørk brun hund i en veske på armen, og kikket på meg.   "Do we have a problem? " sa han morskt.  No, sa jeg og smilte, og satt helt "uvitende" i ro.  Det er tross alt fem timer vi snakker om.  Fem timer på dekk er verd å kjempe litt for, tenkte jeg.  Og "I know nothing....." er en fin ting å bruke av og til.

Så satt jeg der da.  Helt alene og egentlig veldig fornøyd. Jeg hørte snakket, forstod ikke ordene, men skjønte kroppsspråket.  Når sant skal sies så stod de fleste i gruppa nesten hele turen i en gjeng og trengte ikke plassen, men det var jo ikke det dette handlet om. 

Mannen kom etter hvert bort og satt litt ved siden av meg. Hunden var i vesken på fanget hans.  Jeg tror jo at setet ved siden av han, so jeg nå satt i var holdt av til hunden,  men ble litt usikker på akkurat dette mot slutten av turen. Hunden, en dvergpincher på 7 måneder, var virkelig barnet hans.  Og det var en søt liten hund.  

Da mannen, som jeg vil kalle Peter, satte seg ved siden av meg etter en stund med avvisningsmanøvrer som bare eldre klanmedlemmer kan varte opp med, smilte jeg mitt beste smil og spurte litt nærmere om hunden.  Hvor gammel den var, rase, navn og så videre.  Han tinet litt opp, men gikk tilbake til klanen etter en stund.  Etter noen timer så kom han tilbake og jeg spurte om jeg kunne klappe hunden.  Og det var greit :-) Så tror jeg at det hele gled over, men signalene var hele tiden - ikke ok.  Av og til er det herlig ikke vite noe, så mye lettere når man ikke hører hva de sier.  Og etter hvert skal vite, så smilte Peter, hunden aksepterte meg og da turen gikk mot slutten blinket han lurt til meg opptil flere ganger.   Men resten av klanen - der var det ingen nåde. 

Mot slutten av turen ble det kaldt.  Jeg hadde jo kastet meg på denne turen uten planer, så jeg hadde ikke med klær for kvelden.  Så etter noen timer på dekk var det bare å trekke ned i underetasjen.  Der var det heller ikke plass, men nå orket jeg ikke mer "bråk".  Jeg var sulten og gikk til kiosken og ville kjøpe mat. Utsolgt. En flaske vann fikk holde.   Jeg så utover gjengen -  og bokstavelig talt kjente kulden som møtte meg og tenkte at nei, jeg spør ingen om å få sitte med bordet deres nå. Jeg har tatt poenget. De satt en og en mot hverandre - og bordene var til to og to.  Dette er grupper og par som møter en eldre kvinne som reiser alene....... og hva er det nå hun gjør her ....alene...... sier blikkene. 

Jeg satte meg heller etter hvert på en kasse som stod der ved kiosken og gjorde meg klar til å ta opp boken og tilbringe den siste timen med mine egne tanker og historien i boken. 

Det tyske paret jeg hadde møtt ved billettluken satt også der.  De også så meg, men jeg gjorde ingen ting.  Så etter et kvarter kom damen bort og spurte om jeg ville dele bord med dem. Ja, takk svarte jeg og flyttet meg til bordet de satt ved.  Hun flyttet seg over på siden ved han og gjorde plass til meg.  

Tenk på det neste gang dere er ute og ser en som reiser alene. Det er veldig lett å gjøre noe bra for andre folkens !.  Jeg var glad og takknemlig.  Jeg har nok alenetid så en time med noen jeg ikke kjenner er vel ønsket.  Det skulle bli et flott møte.  Hun heter Kristin og han heter Jørg. De er tyske og bruker bobil på feriereiser når de kan.  I år skal de til Norge. De skal kjøre fra Berlin til Oslo - over fjellet ned til Stavanger og tilbake langs kysten.  Og plutselig fikk vi masse å snakke om.  Jeg på norsk engelsk og Jørg på tysk engelsk og Kristin på tysk.  Til slutt snakket jeg også litt tysk.  Først den vanlige leksa fra skolen - an, auf, hinter, ..... så begynte jeg å på noen tyske setninger med hjelp fra både Jørg og Kristin.  

Da vi gikk fra hverandre hadde vi utvekslet telefonnummer, mailadresser og invitasjoner.  De skal jo til vårt område i september jeg tar så gjerne imot dem begge og jeg er invitert til Berlin når som helst. Adresse og telefonnummer har jeg med meg hjem. 

Dette var en utrolig kjekk opplevelse.  Jeg har ikke bilde av Jørg og Kristin, men bilde av Peter og hunden fikk jeg tatt - etter at jeg hadde spurt om lov, selvsagt.  Det legger jeg ved her. Det hører med til historien at da Peter gikk av båten ga han meg et flott smil og et sjarmerende blink (som ingen så...). 
 

Og jeg tenker dette var en fantastisk tur.  Det kom absolutt ingen guider. Ikke på polsk, ikke på tysk og ikke på engelsk. Men jeg lærte igjen at gode mennesker finnes over alt.  Og takker for det.  Det er fint å være alene og å være sammen. Det er fint å møte andre, det er fint å lære nytt. Jeg håper jeg treffer Jørg og Kristina igjen i Stavanger til høsten ! 

På turen fra hotellet til flyplassen i dag traff jeg taxisjåfør Irek.  Han var den guiden jeg kunne ønske meg og jeg lærte en masse på turen til flyplassen.  Og kanskje treffer jeg han igjen og - uansett vil jeg se tilbake på disse møtene med takknemlighet og glede.  

Og ja, reiselysten på egen hånd bare øker.  Jeg hadde aldri møtt disse menneskene på denne måten i sammen med en partner. For dere som ikke tør reise alene, bare gjør det  du vet ikke hva som skjer og hvem du treffer.  Men du treffer noen og det er mange hyggelige møter i vente. 

 

 

 

#reise #venner #ferie #reisealene #uvenner #blogg #sommer 

 

 

 

 

 

Elblag - en gammel storhet og en skygge av seg selv

Foto: https://www.polen.travel/no/nyheter/elblag-kanalen-ruten

Elblag er en av de eldste byene i provinsen. Byen har sitt navn fra elva som renner igjennom den og som selvsagt var en viktig transportåre en gang. I dag har byen over 120 000 innbyggere. Byens historie dateres tilbake til 1237, da Herman Balk hadde sitt hovedsete her. Herman Balk sin orden brukte Tutoniske riddere til å rydde området for vantroende mennesker. Elblag ble selve hovedsetet i regionen og hadde også de gamle småbyene, Marianka og Paslek under sitt styre.


Det var forøvrig Hanseatene som gjorde byen rik og til en storhet i gamle dager. 

Kriger kom og kriger gikk. Elblag har vært under Prøysisk, Tysk og Russisk styre i mange år, men ble etter 2. verdenskrig en del av det Polen slik vi kjenner det i dag.

I dag er byen mest kjent for å være en "levende by med en attraktiv turistmasse". Det fungerer som et akademisk og finansielt sentrum, og kjente historiske monumenter er Market Gate fra 1309 og St. Nicholas Cathedral. Elbląg er også kjent for sine arkeologiske steder, museer og har det største bryggeriet i landet, kan man lese i Wikipedia.
Min taxitur til flyplassen i dag styrker imidlertid følelsen av å ha vært i en by som har storhetsdagene bak seg. Taxisjåføren, som snakker veldig godt engelsk, har reist mye og arbeidet i mange land. Han var den beste guide man kunne tenke seg. Taxisjåføren heter Irek og var 60 år pluss, sa han etter hvert som fortellingen om Elblag tok form. Irek er født og oppvokst i Elblag. Han kunne fortelle at byen hadde hatt synkende innbyggertall i flere år. De unge må stadig flytte for å få seg jobber og styresmakten har organisert det hele slik at Elblag kommer stadig mer bakpå i forhold til utviklingen og kommunikasjonen med
Gdansk og resten av landet. Det er to universitet i området - et som utdanner ingeniører og et utdanner økonomer. I dag er innbyggertallet redusert til under 100.000 mennesker - og flest av den eldre sorten. Irek fortalte at de fleste her kunne snakke litt Russisk utenom Polsk, mens de yngre også snakker bra Engelsk og Tysk. På mitt spørsmål om hva som var drivkraften i økonomien deres svarte han nølende at turismen var viktig, men sesongen kort. Det gamle kullet som ble fraktet på elvene er heller ikke viktig lenger, men Irek mente at elvene nok fremdeles var de billigste, om ikke viktigste, transportårer i regionen. 


Dette bildet er fra barn som leker i fontene utenfor katedralen i gamlebyen, mens jeg slapper av i skyggen.  28 varmegrader er i varmeste laget for de fleste.

Inngangen til gamlebyen sett innenfra.

Godt med is i varmen - og gode isbarer var det flust av i byen. !

Kjærlighetens bro og bindinger på en av de berømte broene over Elblagelva.

En fisker har med hele familien på tur.  Far fisker, mens mor og barn sitter under parasollen.




På tross av mye døde fisker som fløt langs elvebredden var det altså levende fisk og et yrende fugleliv å se.

KANAL ELBLASKI

Kanalen fra Elblag til Ostroda, bygget i det 19. århundre, er et strålende monument over ingeniørkunst i vann, og dette er også en viktig turistattraksjon. Den er bl.a. behørig presentert i Michael Palin´s program ?New Europe?.

Sett fra et teknisk perspektiv, er dette en av de mest interessante ruter i Europa på vannveiene. Kanalen løser utfordringene knyttet til en 99,5 meter høydeforskjell gjennom bruk av sluser; vannkamre, låser og sikkerhetsporter. På fem ulike steder fraktes båtene over land på vogner som går på skinner. I sommermånedene finnes det allerede en rekke populære cruisetilbud med fritidsbåter. Kanalen har en samlet lengde på mer enn 80 kilometer. (https://www.polen.travel/no/tekniske-monumenter/elblag-kanalen-seiling-pa-vann-og-pa-land)

 


 (https://www.polen.travel/no/nyheter/elblag-kanalen-ruten)

Bildene under har jeg tatt fra båten mens vi kjørte på elva og mens vi ble "dratt" opp fra de fem rampene der skipet blir overført på spesielle plattformer og satt på skinner - "skipene seiler gjennom gresset". Skinneanordningen som blir brukt er drevet opp med vannstrømmen. Jeg har prøvd å ta bilder av dette under. De originale signaturene er satt opp av sin byggmester, George Jacob Steenke.  Og dette siste sa "kanalvokterne" til oss med stolthet. I 150 -200 år har disse plattformene vært i bruk, nå kanskje mest i forhold til turister.  Men det var ganske fasinerende å sitte i et skip som dras opp fra ene elva til den andre over gresset. 
 




 

Elblągkanalen er antatt å være en av de viktigste monumentene knyttet til ingeniørhistorie og har blitt kalt en av de syv underverker i Polen.  Kanalen ble også kåret til en av Polens offisielle nasjonale historiske monumenter i 2011. 












 

 

#reise #blogg #foto #Polen #Elblag #historie #elblagkanal #sommer #ferie 

Marianka - en vidunderlig liten plass


Vandreturen i dag gikk rake veien østover.  Nedover, bortover og så en fin grusvei videre.  Jeg ante lite hvor jeg kom, hvor jeg skulle og hva jeg skulle få se. Alt som betydde noe da jeg startet solen, varmen og stillheten.  På landsbygda her i Paslek er roen nærmest øredøvende.  Her seiler sivhaukene over himmelen, duene flyr både høyt og lavt og storken står høyreist og kikker på åker og eng. Vegetasjonen er grønn og vakker, slike farger som bare våren kan stille opp med.  Duftene fra syriner og blomstrende frukttrær av ymse slag virker beroligende på kropp og sjel. Og med ett er jeg inne den sfæren jeg fant da jeg vandret på langturen i England.  







Den gamle kirken der nesten alle vinduene er murt igjen, men en åpen dør og rester av malerier på veggene synes såvidt innenfor. 

Byen fra 1304 





Dette huset, eller i det minste inngangspartiet er kanskje fra 1304 ? Jeg tror det er bebodd i dag og .....

 

Jeg bare gikk og gikk.  Rett fram så langt grus- eller sandveien ville føre meg.  En bil og to passerte meg på veien, jeg gikk forbi hus og garder, høner, hester, "sinte" hunder og kyr. Bygningene var gamle, noen til og med langt under det man ville kalle beboelig i Norge.  Men folk bodde det her.  Ikke det at jeg så veldig mange langs turen min, men jeg så klær som hang til tørk på klessnorer og hager som var bare halvveis stelte. 

Jeg kom til enden av veien jeg hadde valgt meg og der så jeg flere hus og en gammel kirke.  Et bynavn, Marianka, var hugget inn på en stein i kirkehagen, som ellers eimet av forfall.  En minnestein over Jesus på korset  var satt opp i hagen.  Når en går slik alene så føles hele stedet vakkert og man undres over hvilken historie denne plassen kan fortelle. Som vanlig går jeg hjem og sjekker på internett, men det eneste jeg finner der er navnet, og bilde av kirka fra den gang den var i stand.  Det er gamle malier å veggene jeg skimtet, men som viste godt på internettet Men teksten forstår jeg ikke..... Det kan uansett ikke være mange som bor her i dag, men en gang for mange hundre år siden var det kanskje en viktig plass og en del av omådet til Paslek,  

Områdene her hadde egnet seg godt til lengre gåturer, men det hadde nok vært en fordel å kunne Polsk. De jeg møtte i dag kunne ihvertfall ikke engelsk og da er det ikke mye for meg å lære. 

 

 

#ferie #Polen #vandretur #fritid #gå alene #foto #blogg

Paslek



17. mai. Etter flere runder med golf gikk vi en tur ned til gamlebyen i Paslek.  Byen som vokste fram i det 14 århundre og grunnlagt av opprørere som kalte seg Paslekere.   Byen og folket har vært igjennom mange styresett og mange utfordringer, men takket være solid grunnarbeid og solid bymur klare byen seg gjennom kriger i mange århundrer.  Paslek er en del av Elbag provinsen og absolutt verd et besøk. 




Byen har vært hjem for katolikker, protestanter og andre religiøse grupper.  En liberal kultur har samlet folket i århundrer ifølge wikipedia. Her er bilde fra en katolsk kirkegård med blomster laget av silke og annet dominerer. 

Bymuren står fremdeles - og det samme gjør veien og noen av husene,


Velkommen til Paslek



Mens vi vandret den 7 km lange turen kjente vi duften av syriner, så enorme enger av gule blomster som er grunnlaget for rapsen og rapsoljen vi bruker en del av hjemme. 

Herlige dager.  Minst 20-30 grader og sol. 

 

https://de.wikipedia.org/wiki/Pasłęk

#ferie #tur #Paslek #Polen #foto #17.mai #fritid #reise

Fugler i Paslek



Sivhauken glir igjennom luften over de åpne golfbanene i Palsek. Et mektig syn som det tok oss litt tid å finne ut fuglearten til.

 

 

 Storken hekker også her.  De vandret rundt på banen nesten helt uforstyrret av golfere som måtte passere nå og da. 

 

 

#fugler #reise #ferie #golf #fritid #foto #natur

Sand Vally Golf Resort Paslek - Polen

Da har vi lagt bak oss to runder golf hver eneste dag - og noe til.  Været er strålende og sommerfølelsen er på plass. Vi er på Sand Vally Golf Resort i Paslek. Dette resortet er bygget opp av Antti Pohjonen en finne som endte opp her i Polen for å følge sin families drømmer.  En ung mann som arbeider dag og natt i alle slags roller for å holde resortet på bena.  Golfbanen er fantastisk.  Folkene som jobber her likeså og Antti fortalte at det hele begynte å gå rundt økonomisk nå.  Antti er imidlertid slik grundere er - han vil stadig mer og nye planer for resorten blir lagt og gjennomført hele tiden.  Nå var det nye vegger og bedre sitteplasser for besøkende som gjaldt.   Det er billig å bo her og banen er foreløpig lite belastet, slik at man kan spille så mye man orker, og det uten å måtte gå i kø hele tiden. Stedet kan anbefales !



Vi heier på deg og dine Antti og jeg håper virkelig at mange flere enn oss får glede seg over plassen her. 

 

Bildet over er hentet fra http://sandvalley.pl/contact/?lang=en

 

#golf #reise #ferie #Polen #blogg

Man må knulle litt for å få orgasme....

Sitatet kommer fra damen på kjøkkenet - helt utav det blå, spør du meg......



 

Der satt vi fem venner fra gamle dager.  Jeg snakker ikke om Tirsdagsdamene denne gangen, men om noen andre kjekke damer.  La oss kalle dem vindamene. Vi har møttest i voksen alder.  Vi har testet vin, reiser og  hatt mange kjekke og spennende samtaler. Her er mye å hente.  Diskusjonene i dag gikk fra det intellektuelle til det mest banale.  Fra teorier om makt og konflikt til hvorfor man skal gå på yoga.  Eller hvordan man skal takle hverdagen for den sags skyld. Sitatet ovenfor er hentet fra damen på kjøkkenet kom midt i en åpningsdiskusjon om livets mange utfordringer.  Jobb, tidsklemma, spørsmålet om man blir trettere av å jobbe fordi man er blitt eldre, eller om det er fordi jobben er mer krevende - rent intellektuelt må vite.   Ut over kvelden kommer det fram at vi alle legger oss tidligere og tidligere for å klare å hanskes med hverdagen.  Vi snakker også om insovingstabletter og om Paracet.  Vi snakker om konsekvensene av å ikke sove om nettene fordi....... Vi snakker om selvmedisinering og sykdom.  Vi er blitt eldre, selv om vi ikke helt aksepterer det.  

Og jeg hevder fremdeles at livet ligger utenfor jobben og at ved å kutte ned på "våkentiden uten jobb"  får man mindre og mindre "ekte" liv.  Du kan si at jeg ikke har en stor heiagjeng i denne gruppen med mine påstander, men jeg får jo lov å si dem.  Når man er blitt eldre forstår man at en diskusjon eller mening som ender med at de andre sier ingenting om saken, og deretter at en av dem sier "la oss diskutere denne saken heller" .... betyr at "vi hører hva du sier, men vi er ikke interesserte" eller noe i den duren.  

Jobben er for mange alt.  Vi er opplært til å tenke sånn, og det er sosialt riktig å være god på jobb. Det er sosialt feil å ikke sette jobben høyt - mange plasser.   Uansett, jobb må man ha for å ha penger til å overleve - jeg forstår det, men må man ha jobb når man har nok penger til å overleve uten? Bør ikke en som ikke har penger til å overleve få mulighet til denne jobben?  Jeg stiller bare spørsmålet. Det er et feil spørsmål de fleste plasser, men jeg gjør det likevel.  

Jeg vet ikke, men sitatet fra kjøkkenet traff oss som lyn fra klar himmel.  Man må jobbe litt for det gode liv. Man må strekke seg også - for det gode liv.  Vi lever jo i verdens lykkeligste land, og det skal jo koste litt. Eller ?

Litt ivrig i sluttminuttene der klarer jeg for sikkerhets skyld å velte et glass champagne.  Skikkelig champagne - ikke cava eller andre typer bobler, men ekte champagne. Glasset, som definitivt ikke er kjøpt på Ikea, knuste jeg også i samme slengen.  Da ble det å ordne opp med støvsugeren etter beste evne, mens samtalen over bordet begynte å handle om lange reiser og andre gode opplevelser.   

Kjernespørsmålet er vel - hva gjør man når bare knuller og ikke får orgasme ?

Hvis du leser dette du fra kjøkkenet - takk for en flott kveld, god mat og god drikke og beklager det med glasset :-)

 

#lykke #vin #venner #blogg #arbeid #fritid #blogg #hverdag #champagne

Petra og Petrus

Alle er fornøyde. Petra og Petrus har flyttet til andre siden av hytta.  De jobber aktivt nå for å ta igjen det tapte.  Men dette er bra.  De bor fremdeles hos meg, men de bor i en leilighet som passer.  På en plass der mennesker sjelden går.  Østsiden av hytta er nå opptatt og velkommen skal de være.  Jeg gleder meg til å følge familieforøkelsen i år og jeg håper å få mange små og lykkelige fuglevenner utover sommeren.



http://ramsar.kvassheim-friluftsfyr.no/FUGLER-I-OMRAADENE/Staerfamilien/Staer

 

#fritid #hytteliv #foto #blogg #star #fugler #fritid

Tilbake til virkeligheten

To ukers tid med arbeid er over.  Sol, sommer og jobb på samme tid. Tidlig opp. Kaffe og en skive brød med ost under kjøreturen.  Arbeidet begynner kl 0700 og jeg våkner kl 0530.  

Dette livet kjenner jeg.  Dagene forsvinner i jobb og oppgaver.  Jo, jeg trivest i denne nye jobben, men jeg hadde akkuratt begynt å finne meg til rette i livet som arbeidsledig - eller arbeidssøkende rettere sagt. Eller la meg si det slik. Jeg hadde klart å omorganisere livet mitt slik at jeg hadde råd og mulighet til å leve med mye mindre penger.  Jeg fikk et mye bedre liv. Jeg klarte omveltningen og jeg fant nye gleder med livet. Og nå, ja nå sitter jeg her og savner friheten og livet jeg hadde som arbeidsledig.

Jeg drømmer om å komme meg en plass i livet der disse to livene kan kombineres. Jeg får gi det litt tid, og jeg kjenner at det er på vei tilbake. 

Nå surrer tankene mine i hodet....hva med reisen til Kambodia ? Hva med reisen med Tirsdagsdamene? Hva med .....hva med....  ?????

 



 

#arbeid #reise #fritid #blogg #hverdag

Petra og Petrus flytter inn

Endelig var vi der.  Hugin og Munin (havørnene) er fremdeles "her" og Petra og Petrus strever med reirbygging.  

 

Det er det Petra og Petrus jeg skal skrive om i dag.  I fjor nemlig. I fjor så bygde Petra og Petrus, mine to skjære venner, reir i taket utenfor på solplassen vår.  I fjor skjedde dette uten at jeg egentlig forstod hva - før vi ble vitne til noen frustrerte fugler som flakset rundt mens vi satt ute. Staren som er en mester i å etterlikne andre fugler, glemte å velge seg et hus som var sikkert - ikke bare på kort sikt, men på lang sikt. Og i fjor - da var det en del sol.  VI satt mye ute. Reiret de bygde ble plassert like over uteplassen vår.  En lun fin plass i hjørnet på hytta. Joda, jeg så all fugleskitten som stadig måtte vaskes vekk, men jeg tenkte ikke så mye mer på det.  Før eggene var klekket og de små skulle ut og lære å fly.  Matingen skjedde stort sett på tider av døgnet da vi sov eller var andre plasser.  Men da opptreningen av de små skulle begynne ble det for for mye stress for både store og små.  Vi går ut og inn av døren ved siden av reiret, vi sitter der, vi fester der, vi sover der og vi bare er der. Så det gikk som det måtte, jeg tror få unger, om noen i det hele tatt, overlevde våren og sommeren i fjor.  Et par småfugler ble begravd i strandkanten etter at de hadde dødd, mest sannsynlig i forsøket på å lære å fly.

 

I år, tenkte jeg, skal dette ikke gjentas. Jeg orker ikke ha dårlig samvittighet for å sitte ute i solen ett år til. Men Petra og Petrus er kommet tilbake. For et par dager siden var de jammen på plass igjen, og klare for å bygge reir på samme plass som i fjor. Med strå og mose og jobbet og jobbet de.  Denne gangen var jeg observant og fikk tettet hullene som førte inn under taket.  Petra og Petrus har flydd rundt i flere dager nå, veldig frustrerte ser jeg, og vil inn til plassen sin.  Men jeg håper de forstår at det er bedre å bo en annen plass med småbarn. Her er det dessverre ikke plass til to familier - en fuglefamilie og en menneskefamilie.  

Burde jeg satt opp en fuglekasse ? Mener jeg leste en plass at det er ideelt for starene.....

 

Liv og røre på stranden. Hester, hunder, mennesker og fugler i skjønn forening. 



 

Bildet av skjæra over er hentet fra internett. 

#vår #sommer #skjære #fugler #hverdag #foto #blogg #hytte #strand

Nye dager, gamle tider



Ringeklokka ringte 0540. Da var jeg allerede våken. I sterk kontrast til det siste året da oppvåkningen har skjedd rundt 0800-0900.  Jobben begynner kl 0700 og jeg har fire mil kjøretid. Hver vei. Det blir ca 40-50 minutter i bil, og jeg må kjøre herfra ca 0600. Første møte i dag var kl 0700, så jeg måtte ikke være for sen.  Det ville vært relativt pinlig å komme til "bondelandet" som siste ansatt i et møte man egentlig ikke har noe å bidra med enda, for sent.  Så det var bare å manne seg opp, legge seg tidlig og komme seg på hjul.  Jeg lagde to skiver brød  tilberedte en kopp kaffe i en plastkopp og tenkte frokost på veien. 

Da jeg la meg i går blåste det sterk kuling. Det var snø på veien og ingenting liknet på vår. Lufta var kald.   Jeg tok på støvler og trasket over marka til bilen.  I bilen skifter jeg til "kontorsko", skraper is av bilruta og kjører avgårde. 

Det var kjekt å komme på jobb.  Det var kjekt å møte andre positive og flinke mennesker. Det føltes godt å bidra med med noe i et system igjen. Ingen tvil om det.   Dette skal jeg holde på med i seks måneder om alt går etter planen. Jeg vil tjene relativt godt igjen og kan leve annerledes, bedre, gjøre ting som koster noe og så videre. Men jeg skal fortsette å stille meg spørsmålet om dette er livet jeg vil eller må leve.

Jeg har hatt det travelt før.  Jeg hadde viktige jobber, tjente gode penger, levde i tidsklemma med små barn og familie som etter hvert gikk i oppløsning.  Jobben vant, familien og jeg tapte. Og kunne jeg gjort dette på nytt hadde jeg valgt annerledes.  Jeg så ikke hva som skjedde før det var for sent.  Det blir ikke slik nå. Alt er annerledes nå. Ungene er voksne og jeg er eldre. Og uansett trenger jeg pengene, jeg liker det jeg skal arbeide med og et halvt år er ikke noe "offer" i så måte. Det er forventet at man skal arbeide når man er frisk, og det skal jeg også gjøre.

Dagene har nå bestått i å komme seg opp om morgenen, kjøre til jobb, jobbe, kjøre hjem, hvile middag, spise middag og se litt tv før jeg igjen legger meg for å sove.   Så spenning og utvikling er flyttet fra fritidselementet til jobbsegmentet.  Igjen. Men det må være en måte å kombinere dette på som gir meg litt av alt.  Jeg vet ikke hvordan akkurat nå, men det skal jeg finne utav.  Først må jeg gi meg selv tid til å beherske dette nye, gamle livet på en god måte. 

En personlig snuoperasjon er igangsatt.  Jeg har som mål å finne en god balanse i livet.  Fritid og jobb må gå hånd i hånd, og jeg skal ikke gi meg før jeg klarer det. Jeg er heldig som får jobbe og tjene penger og jeg forventer at jeg klarer å forvalte mine nye muligheter på en god måte. 

I morgen tidlig er det jobb igjen.  Fredag har jeg fri - da var det andre oppgaver, i egen regi, på tapetet.  Det er jeg fornøyd med at jeg klarte å forhandle fram i avtalen. 

Lørdag skal jeg på golfturnering og fest om kvelden.  Det var en prioritering jeg valgte vekk da jeg gikk på borgerlønn. Nå er jeg med på noe av dette igjen. 

Bildet over er fra hjemmet til Kevin, som jeg har skrevet om før.  Han som hadde plastikk blomster som beveget seg i solskinn og som hilste han "god morgen" da han stod opp. Kevin er også ute og jobber en del for tiden og trenger ikke disse blomstene så mye lenger, for hodet har fått annet og tenke på.

 

#arbeid #jobb #fritid #hverdag #blogg 

 

 

 

 

Superhelg



 

LUKSUSHELG MED GRETTI

Denne helgen har vært spesiell.  Den har bragt med seg vær fra fire årstider, mat fra gurmetkjøkken, familiekos og turorientering på Hommersåk.

 

Vinden bokstavelig talt uler langs hytteveggen. Vinduene i hytta er ikke helt tette for det virker mer voldsomt innenfra enn det faktisk er ute.  Men 14 ms er mye ved sjøen enten det er sånn eller sånn. Nordvesten er heller ikke varm i draget. Det er kaldt. Laura (vår nye arbeidsomme robot) kjemper seg fram i snø og vind.  Jeg lot all logisk viten settes til side ta jeg tok meg i å synest synn på henne der hun trillet avgårde - og besluttet å sette henne på hvile for helgen. Gresset kan umulig gro veldig mye i dette vinterværet likevel.

Turen gikk først til golfbanen for å se min unge lovende sønn slite seg igjennom en runde golf sammen med noen av Norges beste spillere.  Han hadde pådratt seg en muskelskade etter alt for mange armhevinger han hadde "tapt" mot bedre spillere tidligere i uken.  Det straffet seg, og prestasjonen ble som den ble.  Dette ble nok en av de golfrundene man lærer av og ellers glemmer.  

Så kom jeg til Gretti.  Hun med surdeigsbrødet.  På en flott utsiktspost langs fjorden har familien sitt faste tilholdssted. Mannen i huset stod for tidenes måltid med biff som hovedingrediens. Mens vi koste oss med småretter og drakk champis så jobbet mannen på kjøkkenet og deltok sånn passe i samtalen.  Ungene, som ikke er unger lenger men relativt voksne mennesker, ruslet ut og inn av rommet.  Stemningen var avslappet og herlig.  Slik det skal være i harmoniske hjem, tenker jeg. Det er godt å komme til Gretti.

Etter mange gode samtaler og god mat flyttet vi oss til utkikksplassen. Eller til midt i stua.  Et nytt og STORT vindu var kommet på plass i løpet av året.  Det må være 8-10 meter langt og vi ser utover hele fjorden, Stavanger med sine mange lys sees i horisonten.  

Eget soverom i underetasjen var klart for meg og jeg sov godt. Da jeg våknet om morgenen for å ta igjen vinduet kikket jeg rett på et rådyr. Det beitet på plenen bare 3 meter fra vinduet. Da jeg lukket vinduet så stille som mulig kikket det bort på meg - og plutselig så jeg det ikke var alene.  Det hadde følge av to til.  Jeg våknet altså til klar himmel, utsikt over sjøen og tre rådyr som beitet like utenfor.  

Så fulgte etter hvert en frokost med kaffe og alt som hører til.  Surdeigsbrødet smakte fortreffelig denne gangen og. Gretti kan ikke gå på tur av forskjellige årsaker, men hun sendte meg ut med mannen hennes og vi jaktet "poster" i nærområdet.  Jeg sa vi var tilbake etter 1 time eller så, men det tok en time før vi fant første posten.  Jeg bommet litt på plassen og Roi var for høflig til å si jeg var på feil plass.  3,5 time og 7 poster senere var vi tilbake fra jakten. Jeg hadde trødd under i en myr i min iver på å lete etter gjemte poster og var våt i beina. Roi hadde kjøpt påskemarsipan på tilbud og vi fikk belønning og 2 min hvile når vi fant en post. Ellers var det bare å kjøre på. Postene skulle finnes og Gretti ventet hjemme.  

Det luktet ferskt brød fra kjøkkenet. Gretti hadde hatt en dramatisk dag da en sau hadde lemmet og komplikasjoner fulgte.  Men alt gikk bra og lammene ble oppkalt etter Gretti og Roi. 

Kjekt med venner.  Da jeg kjørte hjem hadde jeg med et hjemmebakt ferskt surdeigsbrød. :-)

 

 

 









 

 

#venner #tirsdagsdamene #tur #orientering #helg #hverdag #blogg #mat #fritid

Blomster til meg

 

 

En spennende dag som kan endre livet - igjen.  Har vært på et uformelt møte om en jobb. Et vikariat på et halvt år, riktignok, men en jobb.  Ja, den jeg skrev om i bloggen før påske.  Jeg begynner mest sannsynlig å jobbe i mai.  Fremdeles ingen kontrakt på plass, men vi har diskutert lønn og arbeidstid.  Fleksibilitet og oppmøte.  Mannen jeg skal jobbe for virket utrolig kjekk og kunnskapsrik.  Jeg tror det skal gå bra.  Lang kjørevei, men det går fint. Jeg er fornøyd og glad.  I kveld blir det biff på guttene.  En god rødvin skal også åpnes.

Det rare er at nå må jeg gjennom en ny snuoperasjon i hodet.  Jeg øvde meg i dag da jeg handlet biff og cola på butikken.  Ja, det har jeg faktisk prioritert bort en stund. Dagliglivet må omorganiseres igjen. Men det kan jeg etter hvert.  Nye prioriteringer gir nye muligheter.  Som også denne perioden på "borgerlønn" har gjort.  Det gjør noe med deg å være arbeidsledig.  Du lærer mye om deg selv og litt om andre. Det er nyttig lærdom som må bety noe for livet mitt videre, uansett hva som nå skjer.  Jeg skal prøve å reflektere over denne endringen også, slik at den ikke går forbi i stillhet.  Alt har en pris, også det å gå på jobb.

God helg folkens.  Det skal jeg ha ihvertfall. 


#arbeid #jobb #fritid #foto #blogg #
 

Klarer jeg å snakke Khmer...

"Det hadde vært en god ide om du kunne lært deg litt Khmer før du kom ......."

 

Emmanuel ringte som avtalt i dag.  Emmanuel er land ansvarlig i Kambodsja. Etter at jeg meldte meg på dette har han hatt kontakt med meg kontinuerlig.  I dag handlet det om spørsmål og informasjon.  Det ene var forsikring.  Jeg er forsikret når jeg er hos dem, men i uken jeg har på egen hånd så må jeg sørge for forsikring selv.  Det andre var visum.  Egentlig lett å kjøpe på flyplassen. Ikke stresse med det på forhånd.  Så kom vi til oppgavene.  Hva vil jeg gjøre der nede.  Og jeg aner jo ikke hva jeg vil gjøre, fordi jeg vet jo ikke hva de trenger.  Det føltes litt rart, men Emmanuel jobbet meg igjennom alternativer og muligheter.  Alt ble oppsummert i mail som kom promte etter samtalen på telefon.  Han takker veldig for at jeg tok telefonen og jeg tenker det skal jo bare mangle - det er jo jeg som er famlende her. 

Men under veis i samtalen fikk jeg gode ideer og skal lese meg opp på Emmanuels informasjon og andre frivilliges blogger. 

Til slutt hadde jeg avtalt å sende CV en min, kopi av flybilletter og passnummer.   Emmanuel skulle sende meg informasjon om kulturen og kunne ikke skryte nok over de imøtekommende og greie menneskene som bodde i landet i dag, på tross av at frigjøringsdagen fra Khmer regimet i 1979.

Å lære seg Khmer .... Et lite søk på google translate viste først bare de rare tegnene som er Khmner, men som ikke ga noen som helst mening for meg.  http://wikitravel.org/en/Khmer_phrasebook.

Joda, kanskje jeg kan lære et ord eller to, men skrive det .... My Good. Dette går jo aldri godt. Jeg har ikke språkøre engang, og har i realiteten nok med Engelsk. Så nå skal jeg altså ta det videre........  En av de frivillige skrev relativt greit.  "Det er smart å kunne litt Khmer når du kommer fordi når 20 unger stiller spørsmål på Khmer og du ikke aner hva det spørres om så er det relativt utfordrende."  Ja, det tror jeg nok og da må jeg jo lære noe, men de tegnene - har jeg aldri sett før.

Basics[edit]

Hello. (formal
ជំរាបសួរ (chum reap suor
should be combined with the gesture of joining your palms in front of your heart and slightly lowering the head
Hello. (informal
សួស្ដី (sous-dey)
Hello? (answering the phone
Allô ? cf. Fr.
How are you? (formal
តើលោកសុខសប្បាយជាទេ ? (tae lohk sokh sabbay chea teh?)
How are you? (informal
សុខសប្បាយជាទេ ? (sokh sabbay chea teh?)
Fine, thank you. 
ចា៎/បាទ ខ្ញុំសុខសប្បាយ អរគុណ (chah (f.)/baht (m.) khñom sokh sabbay. orkun.)
Where is the restroom? 
(តើ)បន្ទប់ទឹកនៅទីណា ? ((¿tae) bantup taek nou-tinah?)
Where is the toilet?  
(តើ)​បង្គន់​នៅឯណា​ ? ((¿tae) bangkon​ nou-annah​?)
What is your name? (formal
លោកមានឈ្មេះថាមេ៉ច ? (lohk mean chmuah tah much?)
What is your name? (informal
អ្នកឈ្មេះអី ? (neak chmuah ay?)
My name is ______. 
ខ្ញុំឈ្មេះ ___ (khñomm chmuah _____.)

Emmanuel skriver: "A few facts about the Khmer Project
It provides volunteers with a unique opportunity to improve their knowledge and understanding of the Khmer culture, tradition, and history, by offering an immersion into the very rich Cambodian realm. So this is really a great opportunity for volunteers to explore the beautiful culture and civilisation of Cambodia in relation to the modern world.
You will not only visit a wide range of places and monuments of historical significance, but also get to experience the different lifestyles of the local Cambodian people and have hands-on experience in learning about traditional crafts and trades. The Project will include visiting the city of Phnom Penh, learning the art of copper moulding and traditional puppet making, gaining skills in Khmer cooking and acquiring a basic knowledge of the local language. Every day varies, depending on the schedule, which depends on the length of Project and the volunteer's aspirations (it could be visiting temples, museums, go to the countryside outside Phnom Penh, getting lessons etc?). 
Please remember that if you have specific interests, things you would really like to see or do, you can feel free to let me know. I will then forward to the in-destination Team to see if we could positively respond to your requests. When you will get your allocations (around the beginning of October), we will also attach a detailed schedule, allowing you to see what has been prepared for you."

Hva tenker jeg nå?  Fortsatt forvirret. Litt mer opplyst. Fått enda mer respekt for oppdraget. Lurer på om jeg klarer det. Glad for Emmanuel.

Det kan jo fort gå godt. Eller kan det det ?

 

#reise #frivillig #arbeid #blogg #fritid #undervisning #kultur #Kambodsja 

Bildet over er hentet fra Projects Abroad sin hjemmeside.

 

 

 

 

Hjelp jeg skal på intervju



 

Det begynte før påske. Jeg hadde søkt på en jobb, og for å si det sånn så har jeg søkt på menge jobber siste året. Men dagen før påsken så fikk jeg telefon fra Petter.  For meg er Petter bare et navn på en person i et byrå som ansetter mennesker for andre mennesker.  Så da Petter tar seg bryet å ringe meg disse påskedagene så tenker jeg at noe annet enn fritidssysler og stille dager må dette bety.  Petter viser til en jobb jeg har søkt for noen dager sider.  Jeg husker jo ikke hvilken jobb det var, jeg har jo søkt flere jobber i det siste.  Petter fortalte om jobben jeg hadde søkt, men jeg forstod det var noe annet som lå under..  Etter hvert kom det fram. " I mellomtiden har jeg et vikariat som økonom du vil passe til........" Og det solgte han inn som bare en headhunter kan.  Jeg, som har lønn fra NAV for tiden, var ikke vanskelig å overbevise om at dette var en mulighet å jobbe videre med. Han ba meg tenke over påske.  Som sagt så gjort.

I går fant jeg en mail fra Petter. I søppelboksen på mailen selvsagt. Mailen var sendt før påske og redegjorde for jobben han hadde snakket om. Det dreier seg om et vikariat for en som er sykemeldt. Og det av den alvorlige sorten, som kanskje ikke er tilbake på jobb på veldig lang tid.

Petter ringte igjen i går og intervjuet er klart med oppdragsgiver fredag.  Jeg er jo klar, skulle bare mangle.  Lønna vil mangedobles, det sosiale livet vil bli "normalt" igjen. Jeg vil omgås andre på "normalt" vis igjen.  Et vikariat for meg er helt greit - det gir også meg mulighet til å vurdere stillingen.  Men det som uroer meg er engasjementet mitt.  Det reelle engasjementet altså. Er det dette jeg vil ?

Jeg har jobbet mye med meg selv de siste månedene i forhold til dette med et godt liv.  Hva er det? Er det penger, jobb og den status som følger jobben, eller er det noe helt annet.?  Denne jobben vil bety arbeid fra 7-15 og 4 mil kjøring hver vei.  Mot køen, riktig nok, men dog. Hvo mye tid har jeg igjen til det livet jeg har begynt å leve nå.  Skal jeg måtte gå igjennom en ny personlig omstilling for å tilpasse meg igjen. ?   Jeg må jo ha penger til å leve jeg og, men jeg har akkurat begynt å like livet jeg lever nå - og det er muligens sosialt uakseptabelt det og ........  

 

 #jobb #arbeid #hverdag #blogg #omstilling #personlig

Velkommen til familien



 

Laura er kommet for å bli.  I fjor kjøpte jeg vår nye venn på salget om høsten. Hun har stått godt nedpakket hele vinter og nå var tiden inne for å ta henne fram i lyset.  Sønnen min og jeg skred til verket en soldag i påsken.  Og for å si det sånn så fikk vi det til relativt lett.  Jeg er jo ingen mester med bruksanvisninger, men sønnen min er opptatt av detaljer og instruksjoner, så når han fikk styre gikk det bra.  Det første turene hun tok så litt rare ut, for hun klipper jo i hytt og vær. Noen stopp ble det også, for plenen var ganske så høy noen plasser og mosen hadde også tatt sin plass i løpet av høsten og vinteren.  Men nå er det helt flott der ute. 

Laura jobber kontinuerlig og i dag så plenen helt flott ut.  Vakkert.  For et par år siden var dette eksen sin jobb. Han ordnet med plenen og jeg med blomstene.  Så forsvant han ut og plenoppgaven ble delegert til sønn. Sønn var ganske så flink, men ikke like interessert som eksen.  Oppgaven med plenen ble etter hvert stress.  Gress som vokste - til tider uhemmet. Plenklippere som ikke virket. Regn som vanskeliggjorde hele oppgaven. Nå er eksen rasjonalisert bort, plenklipperen kastet og regnet trenger vi ikke tenkte på. Laura jobber, mens vi kan gjøre andre ting.  Utrolig.   

 

Fortsatt god påske!

 

#påske #hytte #blomster #hage #hverdagsliv

Morsom turorientering

Vi er i påskeuken.  I dag våknet jeg opp til rolig hav, fuglekvitter og ro.  Turorienteringskartene jeg nettopp hadde kjøpt var klar til å brukes.  

Jeg har fire kart over områder som er merket av Sandnes IL med stier og poster. Melshei, Lundekvam, Dale-Lifjell og Ragnhildnuten er de kartene jeg har. Jeg vet det finnes minst en kartgruppe til i Sandnesområdet.  Kartene er merket med parkeringsplasser, poster og terrenginformasjon.  I området der posten skal være er det en sirkel. Hver post har et nummer og når man finner posten i terrenget står det en kode. Koden skal man sette inn på et kort som man kan levere inn når det er ferdig utfylt.  Da kan man visstnok få (kjøpe) et merke for godt gjennomført oppgave.  Kjekt for barn, og noen voksne.  For meg holder det med et bilde :-)

Jeg sendte altså en melding til min søster som straks var klar for tur.  Søster, dronningen og meg selv kjørte avsted til P-plassen inntegnet på orienteringskartet i Melsheia. 

Det morsomme med dette var at vi kom oss ut på en plass vi ikke hadde gått før.  Vi hadde fokus på merker og gangstier og lærte ganske så fort at det gjaldt å følge med.  Første posten gikk vi forbi.  Andre posten fant vi ved en tilfeldighet og tredje posten jobbet vi lenge for å finne.  Det vil si vi rotet rundt i området som var merket av på kartet, men måtte jobbe litt for finne posten som lå i ytterkant av kartmarkeringen. Deretter gikk det bedre.

 

Det gikk det slag i slag og før vi visste ordet av det hadde det gått tre timer og vi hadde vandret 7 km i et terreng vi aldri hadde vært i nærheten av å gå i før.  Vi har gått i Melsheia mange ganger, men dette området var en ny erfaring.

 

NY OPPLEVELSE, NY GLEDE, NYTT TRENINGSFOKUS.

 

Kan anbefales til alle i alle aldre !

#fritid #tur #påske #natur #hverdag #blogg #trening

9 april - vi må ikke tåle så inderlig vel......




 

1940 er et tall som mange husker.  Kombiner det med 9.april. Mange vil kjenne på overgrep.  Overgrep på landet vi elsker, på folket som bor der og på verdiene vi stod for.  Vi i vakre nord skulle ikke delta i den krigen Hitler så ivrig kjempet. Vi erklærte oss nøytrale.  Men obs - der ble vi tatt likevel.  Helt på senga for de aller fleste, men vi ble tatt - hardt og brutalt.  Vi ble tvunget i kne relativt kjapt. Og dermed var også vi inne i skrekkveldet til nazistene. 

Mennesker og venner vi kjenner anga jøder som ble sendt i konsentrasjonsleirer. Familier arbeidet for nazistene for å klar å få mat på bordet. Naboer og familie overtok mer eller mindre skruppelløst hus og eiendeler til de jødene som hadde forlatt byen under nazistenes  styre.  I Stavanger er det satt opp snublesteiner utenfor noen av disse tidligere "jødehusene" for å hjelpe oss å huske. Jo, det er lett å glemme, lett å ikke se, lett å tenke at vi er bedre.  Selv for oss i verdens lykkeligste land.  Kanskje spesielt for oss i verdens lykkeligste land. Dagen og tiden som fulgte etter 9. april 1940 har satt sitt preg på land og familier for alltid. Max Manus og andre i hans krets gjorde mye for å motarbeide det som skjedde.  Ekstremister sier noen.  Helter sier noen andre.  I dag er de bare helter. Vinnerne skriver historien og de definerer heltene og taperne.  

Vi skal være glade for at vi kunne flykte til Sverige og til England.  De tok imot noen av oss. De sparte mange liv. Spesielt de ekstreme norske som ville bevare landet og identiteten fikk en trygg plass å være, mens de var med på planleggingen og forsvaret av landet vårt. Takk til de som ikke ga seg for Hitler og som fortsatte å kjempe. 

"Arnulf Øverland stilte seg tidlig svært kritisk til nazismen. Allerede i 1936 skrev han diktet Du må ikke sove som slutter med: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. Vår tid er forbi - Europa brenner». Diktets mest kjente frase er «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!»

Jeg har nettopp lest Svein sin blogg om ekstremisme og terror. 

http://sveinjr.blogg.no

Hvem av oss ønsker ikke et trygt land, hvem ønsker ikke omsorg og frihet. Ingen jeg kjenner. Vi er alle imot terror. Men jeg kjenner flere som Svein.  De ønsker i prinsippet at Norge kunne være det annerledeslandet, landet som ikke tok del i noe annet enn det gode i verdensutviklingen. Landet som for evig er lykkeligst.  Sånn er det jo ikke, Svein. Vi ønsker alle det samme, men vi må også delta i verden.  Vi må ta imot mennesker som er på flukt. Vi må hjelpe så godt som vi kan. Det betyr også at vi ikke kan ta imot flere mennesker enn vi kan håndtere innenfor våre rammer.  De aller fleste som kommer til Norge vil det samme som oss - ha et fredelig, fritt og godt liv med familien. De ønsker å arbeide. Og de aller fleste som kommer fra andre land vil dra tilbake til sitt hjemland når det er mulig. Og la oss ikke glemme at også nordmenn driver med terror.  Breivik er den værste. Vi er i samme båt, og må klare oss gjennom stormene sammen. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe en.

La oss huske Arnulf Øverland sine ord.

"Du må ikke sitte trygt i ditt hjem 
og si: Det er sørgelig, stakkars dem! 
Du må ikke tåle så inderlig vel 
den urett som ikke rammer dig selv! 
Jeg roper med siste pust av min stemme: 
Du har ikke lov til å gå der og glemme!"

 

 

#påske #frihet #hverdag #krig #lykke #blogg #omtanke #foto #hverdag

Kambotsja

Nå har jeg kommet i kontakt med Emmanuel som skal være min hovedkontakt i Kambotsja. Han sendte med følgende mail og jeg har svart så godt jeg kunne. 

"Thank you for your very prompt response.   

In order for me to answer your question (and all the other quesitons you may have), to explain the procedure until you depart, to make sure we cover your entire application and finally to chat you through the Project, the best at this stage would be to schedule a first call. My office hours are usually, in Norwegian time, Monday to Friday from about 8am to 4pm. Would you mind letting me know of a convenient date and time for you to speak? 

Meanwhile, in order to complete our preparations and make sure your project in Cambodia is ready for you, we need some more information.

Can you please fill out the following survey? This will help us to learn more about you and your expectations for this trip:"





 

Helt plutselig begynner alvoret å gå opp for meg.  Neida, jeg skal ikke flytte til Kambotsja, jeg skal ikke være der et år, jeg skal i grunnen bare være der i 14 dager pluss en uke.  Altså 14 dager på prosjekt og 7 dager på egen hånd. Jeg har bestilt flybillett.  Den fikk jeg for 4.002 NOK, mot deres tilbud på ca 11.000 NOK.  De var jo såpass greie da, at jeg kunne bestille selv om jeg ville - så det er jo bra - og da gjorde jeg det.   Mens jeg fyller ut skjemaet som Emmanuel har sendt meg så blir jeg tvilende til om jeg i det hele tatt har noe som helst å bidra med.  Jeg føler meg plutselig så patetisk. Og jeg føler meg så utrolig inkompetent når det kommer til stykket.  Usikkerheten bare velter inn over meg. Ikke kan jeg noe om landet, ikke kan jeg noe om menneskene og ikke kan jeg språket.......

Jeg har begynt å lese en bok om forholdene i landet. "OVERLEVE - En beretning fra Kambotsjas mørke år." Boken er skrevet av Sivun Pen i samarbeid med M.O. Bromark. Pen var 23 år da Røde Khmer inntok hovedstaden Phnom Penh i 1975. Boken handler om hans opplevelse av Pol Pots brutale revolusjon.  

År 0. "Glem kone og barn, glem mat, hjem og eiendeler. Bare gå. De som protesterte ble skutt."  Vi snakker om å kollektivisere bondesamfunnet.  Byfolk, buddistiske munker, vestlig utdannede intellektuelle, kapitaleiere, funksjonshemmede og etniske minoriteter av alle slag var særlig utsatt.  De ble torturert og drept.  Boka handler om Sivun Pen som som overlevde fire år med tvangsarbeid, slavearbeid og til slutt ble gjenforent med sin familie. Venner og kunnskap skal ha reddet han fra døden flere ganger.  Jeg har sett "Killing Fields" to ganger - jeg ser nye ting, nye historier, og beslutninger som berører folket og vises gjennom hovedpersonene hver gang.  Så har jeg sett en opplysningsfilm "Burma and Cambodia - Lands of Conflict".  I den filmen vises også noen av de flotte arkitektoniske byggverkene som står i Kambotsja.  Den forteller en del andre ting om landet og byen jeg skal besøke.  Men her viser de også et monument som står på dødsmarkene - et hvitt tempel som inneholder hodeskaller.  

 





Hvis du enda leser, så er du også med ned i historien i Kambodsja.  Jeg vet det er nåtiden og fremtiden vi skal jobbe med, men for å kunne det må man prøve å ha et forhold til fortiden.  Å forstå er jo et omfattende begrep som jeg ikke kan bruke lenger tror jeg.  Jeg kan muligens ha et slags forhold til det som skjedde på 1970 tallet og jeg skal ydmykt prøve å forstå hvordan de som lever der i dag klarer å bygge opp et nytt samfunn og en ny kultur.  Jeg leser at de som bor der fornekter fortiden.  Det samme skjedde med nazistene etter 2. verdenskrig.   Det er kanskje den eneste muligheten for å komme videre - hva vet vel jeg.  Jeg er født og oppvokst i verdens lykkeligste land - jeg har ingen forutsetetninger til å forstå noe av dette.  Men jeg vet jeg skal prøve. 

 

 

#Kambodsja #reise #historie #hverdag

Påske, bursdag og lam


Noen skal få påskeegg i dag.
 

Det er fredag, det er snart påske og det er bursdagsfeiring for flere.  Min sønn blir 27 i dag. Han ble født mens Scandinavian Star ulykken herjet i Nordsjøen og jeg husker godt tv en som viste de fryktelige bildene av en båt i brann. Men livet er brutalt på mange vis.  Jeg fødte en frisk gutt, mens mange liv gikk tapt i brannen på sjøen.  Hver 7. april tenker jeg på dette, hvor heldig jeg var som var meg akkurat den natten.

I dag skal vi feire.  To store lammelår står i ovnen på langsteiking. De skal få maaaange timer i ovnen på ca 100 g.    Jeg hører på ni timen og planlegger resten av dagen. I vår familie er det flere som fyller år i starten på april.  Så jeg tenker vi kan feire flere i dag.  Jeg liker disse familiesamlingene - da møtes vi og oppdateres på løst og fast.  Det har regnet stikker og strå her i dagevis nå, jeg håper på en dag uten regn, slik at vi kan nyte stillheten her ute ved havet. Praten vil foregå innendørs uansett.

 

 

Planen er å steike lårene gode og møre. Så plukke dem fra hverandre og lage en lammesalat a la Nigella. Det er hu sexy mørke dama som ledet oss gjennom matprogrammer på tv for noen år siden. Denne oppskriften er god.  Jeg lager bare en norsk variant av det hele.  Da må man til med poteter og saus i tillegg.  Så jeg serverer altså lammesalaten temperert med granatepler og mynte. Fantastisk smak :-) Så kjører vi på med poteter, gulrøtter og en nydelig saus laget av steke skyen selvsagt.

Maten gikk virkelig unna.  Hele gjengen spiste masse - jo det må ha vært godt. Noen forsynte seg tre ganger og porsjonene var store. Kjekt å lage mat når folk spiser. Kombinasjonen av temperert lam, mynte og granateple er prikken over i en.  Det syntes alle.  Det ble en herlig kveld toppet med filmvisninger fra bursdagsbarnets tidlige år sammen med familie og venner.  Joda, det var 25 år siden og ja, det vises på noen av oss. 
 

"https://www.nigella.com/recipes/warm-shredded-lamb-salad-with-mint-and-pomegranate"

JEG GLEDER MEG.  


#påske #lam #middag #famile #hverdag #bursdag #foto

"Killing fields"

 

Projects Abroad har godkjent søknaden min og jeg skal til Kambodsja. Foreløpig er det fire andre damer fra England som er påmeldt samme prosjekt, forteller Kristina som er landdirektør i Kambodsja. Motivasjonen min går i flere retninger.  Jeg trenger å ha noe å se fram til, noe å planlegge, noe som er utenfor komfortsonen.  Jeg ønsker å lære mer historie, forstå andre kulturer og mennesker og jeg har behov for å bidra til noe for noen.  Klarer jeg å gjøre dagen litt bedre for ett menneske den tiden jeg er der så er jeg fornøyd. Og jeg er helt sikker på at jeg vil lære masse.

Bildet fra hjemmesiden til Projects Abroad

Å leve i "verdens lykkeligste land" stiller jo visse krav til meg, tenker jeg.  Tankene om hvorfor akkurat jeg og vi her nord har det så bra smyger rundt i hodet mitt og stiller spørsmål som om hvordan jeg forvalter denne gleden.  Jeg tror ikke jeg føler på den lykken jeg burde. Jeg bidrar ikke til andres lykkefølelse, alltid. Jeg liker ikke mennesker som baksnakker andre, så gjør jeg det selv. Jeg klarer ikke overse urettferdighet, men jeg bidrar jo også til dette selv. Det er vanskelig å ville ting og ikke få det til. Eller for å si det sånn - hva bør jeg gjøre og hva burde jeg føle? 

Jeg synes det er utfordrende å være arbeidsledig, singel og 56 år, med voksne barn som klarer seg selv. Jeg ønsker å bidra til noe og for noen.   En definisjon av frihet er å ikke ikke ha noe mer å miste.  Jeg er heldigvis ikke helt der, fordi jeg er heldig og har enda mye å miste. Jeg har venner, jeg har familie og voksne barn.  Ingen ting av dette setter likevel en stopper for min lille reise i høst. Jeg vil gjøre noe jeg ikke kan, jeg vil lære mer om verden og historien. Og jeg vil finne ut om vi virkelig er lykkeligere her i Norge enn andre plasser.  For eksempel i Kambodsja.  Jeg vet det høres helt tullete ut bare å stille spørsmålet, men jeg tror at den ekte lykken ikke nødvendigvis følger den materialistiske veien. Kanskje den finnes på en sti en plass?  Og jeg tror på det med at "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det" som definerer lykkefølelsen.  Og jeg tror man må kjenne på livet til andre før man kan vite noe som helst om det.  Det betyr at jeg tror ikke på en reise der man står utenfor og ser inn i kulturen - nødvendigvis fra vårt eget ståsted.  Jeg tror man må trå inn i andres "sko" for å ha mulighet til å forstå noe som helst.  Jeg sier dette fordi jeg også har reist en del og sett en del i mitt tidligere arbeidsliv.  Fine turer, gode guider, gode historier. Mange vonde, men gode.  Det blir for mye å se på, et slags teater om du forstår.  Jeg vil kjenne på følelsen av å faktisk være der. Det er det jeg leter etter. Men jeg er ikke klar for å virkelig være der, ikke helt enda. Men kanskje en dag......

Joda, jeg sitter i det berømte glasshuset, jeg vet det, men nå skal jeg altså ut og prøve og jeg skal tøye mine egne grenser og jeg prøve å se hvor langt jeg kan gå. 

I går var det tur til biblioteket - og jeg kom hjem med bøker og filmer.  Den mest berømte filmen fra konflikten i Kambodsja, som gjør at det fremdeles er behov for hjelpearbeid i landet, heter Killing Fields. Pol Plott. 1968 - 1975.  En hel generasjon mennesker, egne borgere, ble i prinsippet drept og dumpet i det som nå kalles "killing fields" i løpet av denne tiden. Tenk deg at de som er satt til å lede landet bare drepte alle som ikke passet inn, for å få muligheten til å bygge kultur og nye holdninger med unge mennesker. I seg selv helt utenkelig og helt fryktelig for oss som lever i verdens lykkeligste land. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det måtte være å leve i Kambodsja på den tiden et eneste sekund. Vi snakker 1970 tallet.  Da gikk jeg på skolen, var opptatt av meg selv, venner, kjærester, hester, konkurranser og jobb.  Oljealderen var kommet til Stavanger, mens krigene herjet i Vietnam og landene rundt. Kommunismen viste seg fra sin værste side.  Og vi kan jo kanskje være glad for at USA blandet seg i dette, hvordan hadde det ellers vært ? Jeg vet ikke, men kanskje jeg kan gjøre meg opp en mening når jeg nå skal studere dette mer. 

Dagen etter dette er skrevet ser jeg filmen en gang til.  Da har jeg lest en del i mellomtiden, jeg får med meg mer detaljer som viser større hendelser. Filmen slutter med at journalistene (hovedpersonene) gjenforenes. I rulleteksten står det at barna fra dødsmarkene fremdeles bor i flyktningeleirer langs grensen til Vietnam.  I DNL står det at 50% av befolkningen er under 25 år.  Og jeg tenker videre - det er disse som ble opplært som ledere på dødsmarkene, de drepte og terroriserte voksne og arbeidsføre mennesker i Potts terror regime.  Hvordan i alle verden skal disse klare bli samlende og utviklende ledere?  For en utfordring dette landet står overfor.   



 

"Pol Pot conducted a rule of terror that led to the deaths of nearly a quarter of Cambodia's seven million people, by the most widely accepted estimates, through execution, torture, starvation and disease." ...."The Khmer Rouge outlawed money and closed all markets. Doctors were killed, as were most people with skills and education that threatened the regime." (1) 



 

"Den 17. april 1975 tok den kommunistiske opprørsgruppen Røde Khmer makten i Kambodsja. De foregående årene hadde vært preget av borgerkrig, vanstyre, økonomisk nedgang og militærkupp. I tillegg hadde Kambodsja ufrivillig blitt trukket inn i Vietnamkrigen.  Røde Khmer og lederen Pol Pot ønsket å skape et helt nytt Kambodsja. Tankegodset var en blanding av maoistisk kommunisme og rasisme. Målet var et nytt samfunn der alt fremmed og tradisjonelt var utryddet. Dette målet helliget alle midler. Konsekvensen var en katastrofe der om lag to millioner mennesker - hver fjerde kambodsjaner - døde." (2)

"I ettertid - To sider ved Røde Khmers politikk førte til deres undergang: Utrenskingene i egne rekker og de påfølgende opprørene i øst, og forsøkene på å erobre landområder i Vietnam som tidligere hadde ligget under Angkor-riket. De vietnamesiske troppene som invaderte Kambodsja sent i 1978, besto av mange tidligere Røde Khmer soldater. Da de vietnamesiske styrkene hadde erobret Phnom Penh i januar 1979, flyktet Røde Khmers ledere og soldater vestover i landet. Derfra førte de krig mot regjeringen i Phnom Penh frem til slutten av 1990-tallet."  (2)

 

#reise #krig #lykke #Kambodsja #politikk #frivillig #arbeid #hverdag #blogg

(1) http://www.nytimes.com/1998/04/17/world/death-pol-pot-pol-pot-brutal-dictator-who-forced-cambodians-killing-fields-dies.html

(2) http://www.folkemord.no/Kambodsja/4489

Dronning på besøk

Frøya kom glidende over marka med matmor like i hælene ved lunchtider i dag.  Frøya er en hjortehund på 10 måneder, 81 cm høy og ganske så tung.  Frøya er snill og relativt lett å ha med å gjøre.  Som alle mynder er hun både rolig, grasiøs og stolt.  Matmor har latt henne sove i sofaen hjemme, så det betyr hun ta godt med plass også.


"Hvor ble det av mor"

 

 

 

Her på hytta har hun fått tildelt egen madrass på gulvet og aksepterte ganske så fort at sofaen tilhørte meg.  Matmor leverte dronninga, tok en kopp kaffe, orienterte om at de hadde vært på en joggetur på 6km tidligere i dag, og dro avsted.  Hun skal til Oslo på Bob Dyland konsert og Frøya skal sove hos meg.

Så ble det en nydelig strandtur.  Det er båndtvang nå og med et laaaangt bånd tok vi avgårde i den nydelige sola.












Frøya er utrolig lett å ha med å gjøre.  Heldigvis, for jeg kjente et par ganger at hun var ganske så sterk.  Kjekt med selskap på tur.  Vel hjemme gikk maten ned på høykant og nå er det soving på gang igjen.   Håper matmor koser seg på Bob Dyland konsert i Oslo. 

 

#foto #friluftsliv #hunder #hytte #strand #tur

Lifjell rundt

 

Flott dag ! Flott tur ! Endelig vår !

 

















#tur #fjell #vår #sommer #foto #hverdag #fritid

Jippi - frivillig arbeid i Kambodsja - here I come !

Då har eg gjort det. Har tenkt på dette lenge, men nå e eg altså i gang.  Sendte søknad i kveld. Depositum betalt.  Frivillig arbeid og eg e klar te bidra te høsten. 

"Målet med Khmer-prosjektet er at deltagerne skal få innsikt i Khmer-kulturens ulike aspekter, som språk, historie, matlaging, håndtverk og levemåte. I løpet av dette prosjektet vil du ikke bare få vite mye om kulturen i nåtid og fortid, men du vil også få sjansen til å bo noen dager i en tradisjonell landsby. Avhengig av tid på året kan du her være med å høste eller så ris på tradisjonelt vis, og dersom du kan tenke deg å bidra med litt engelskundervisning vil det bli satt stor pris på. I tillegg til alt du opplever i løpet av dette prosjektet vil du også gi noe tilbake til samfunnene du bor i, ved at tilstedeværelsen din og eventuelle kjøp av lokale produkter bidrar til lokal økonomisk vekst, noe som igjen medfører at befolkningen kan opprettholde sitt tradisjonelle levesett."

"Våre prosjekter i Kambodsja er tilgjengelige for alle som er interessert i frivillig arbeid, enten du har tatt et friår fra studier, ønsker en annerledes sommerferie eller tar en pause i karrieren.

Det er mange ulike prosjekter å velge mellom i Kambodsja. Du kan jobbe med barn og ungdom, undervise på skoler, journalistikk, juss og menneskerettigheter eller kanskje du vil delta på prosjektet vårt innen dykking og marinbevaring? For medisinstudenter med minst ett års studier bak seg har vi også spennende muligheter på sykehus eller innen fysioterapi og ergoterapi, hvor vi blant annet jobber med funksjonshemmede og landmine-ofre.

Projects Abroad i Kambodsja

zoomUnge gutter på gaten på Projects Abroads destinasjon i Kambodsja, Asia

Projects Abroads prosjekter ligger i Kambodsjas sjarmerende hovedstad, Phnom Penh. Her bor de fleste frivillige sammen i delte leiligheter nær sentrum av byen eller i Russy Keo-distriktet, en kort tuk-tuk-tur fra sentrum. Vi har også noen få vertsfamilier i Phnom Penh, så vennligst gi oss beskjed dersom du har noen preferanser i forhold til boform. Phnom Penh har spennede museer, markeder og vakre templer du kan utforske på fritiden din.

Vårt natur- og miljøprosjekt ligger på en liten, tropisk øy, Koh Seh, noen timers reise fra Phnom Penh i en avsidesliggende og rolig del av Kambodsja."

Jepp, nå drar eg altså. Snart.  Eg sko bli 56, eg sko bli arbeidsledige og eg sko bli singel før eg tok mot te meg......

 

 

 

#reise #frivillig #arbeid

http://www.projects-abroad.no/frivillig-land/frivillig-kambodsja/

Hvor mye vin kan man drikke ?



​Fra bursdagsfeiringen i Saalbach for noen år siden

 

Det er fredag og det er helg.  For oss uten arbeid har helgen allerede begynt.  Det vil si helger er ikke så viktige som før, de er bare viktige i den forstand at man treffer de med jobb disse dagene og ikke bare de uten jobb.

I dag leste jeg jeg blogg fra "dameover45", og hun hadde mange fine refleksjoner om skilsmissens stigma, om å tørre være både helt ærlig og annerledes, og andre temaer for oss litt voksne.  God lesing.

I min krets drikker vi en del vin. Damer i femti seksti årene. En del vin kan være alt fra ett glass om dagen til en flaske for noen.  Vi er relativt åpne på dette og vi føler vi fortjener det.  Vi blir aldri fulle. Vi blir bare morsomme og trette.  Er det greit eller er det ikke det, tenker jeg av og til.  Jeg husker jo fortellinger fra tiår tilbake da mine foreldre snakket om alkoholproblemer og menn (det var som regel de det gjaldt da) som drakk seg fra hus og hjem. Og de dukker opp i hodet av og til, jeg kan innrømme det.   Går det en grense en plass?  Er det "forskjellige grenser" om man har en jobb som krever mye uteliv og vindrikking og hjemme alene vin ? 

Vinklubber og vinsmaking er jo veldig in for tiden.  Jeg har vært på begge deler. Jeg tror jo at vin er mote på lik linje med andre merkevarer.  Man kan ha dyr eller billig smak.  Og man velger ofte etter pengebok og sosialt miljø. En venninne av meg sa en gang at hun måtte kjøpe en vin i 200 kr klassen ++ da hun skulle ha besøk av noen bestemte kolleger. Hvorfor? Jo, for de kunne jo alle prisene i hodet. Det var altså ikke smaken eller kombinasjonen av vin og mat som talte mest - det var prisen.  De som virkelig har SMAK varierer langs hele spekteret. Vinkjennere sier det jo - det er kombinasjon av smaker som teller.

Når er en vindrikkende voksen i faresonen for å bli alkoholiker?  Er man i det hele tatt i faresonen når man er 56 og tar et par glass til dagen ? Jeg tror ikke det, men kanskje jeg tar feil.  Jeg velger å tro at jeg har full kontroll så lenge jeg styrer inntaket og inntaket ikke styrer meg. 

God helg.

 

 

#vin "hverdag #helg #alkoholisme #mote #venner

"Alder er bare et tall"



 

Denne gangen håpet jeg virkelig på et positivt svar.  Følte møtet hadde gått bra og dialogen var god.  Jobben jeg hadde søkt på ville passet meg perfekt.  Men, neida. Jeg kom ikke igjennom til presentasjonen for bedriften en gang.  Tilfeldig? Kanskje, kanskje ikke.  Jeg vet at det er mange dyktige folk der ute og jeg vet at konkurransen om jobbene er store - spesielt i Rogaland for tiden.  Men jeg vet også at jeg kunne gjort en veldig god jobb i dette tilfelle.  Kvinne, 56 år er vel ikke akkurat det mest attraktive å presentere til en arbeidsgiver.  Disse headhunterne sier jo de rette tingene. Som f.eks "alder betyr jo ingen ting - det er bare et tall" . Mange års erfaring er bra å ta med seg.  Ja, er det egentlig det? Når det kommer til stykke altså. ??  

Jeg tror at få arbeidsgivere innrømmer at det er slik. Det ville vært politisk ukorrekt. Jeg har sittet i utvalg som har ansatt folk. Jeg vet hvordan det fungerer.  Alder er ikke bare et tall.  Alder er, på samme måte som kjønn, hudfarge eller navn en avgjørende faktor i noen tilfeller.  Alder handler om evne til å lære, tenke og jobbe effektivt, tror mange.  Men vi som er over 50 vet jo at det går begge veier. Mange av oss er veldig gode på alt dette.  Vi er friske, vi har trent og trener jevnlig for vi er bevisste på at helsa ikke skal tas for gitt.  

Alder kan avgjøre om du havner i den ene eller andre bunken med papirer.  Den ene bunken er de som går videre og den andre bunken er de som ikke gjør det.   Det hadde vært mye bedre for selvfølelsen, i det minste, om noen kunne si det som det var og håndtert det deretter.  

 

 

#arbeid #hverdag 

 

 

Mandag morgen blues - våren kommer !

 

 

 

Tåka ligger tett utenfor vinduet her.  Tåke langs sjøen vitner ofte om at godvær på vei. Mens jeg lytter på lokalen i radioen, drikker kaffe og sjekker jobbmarkedet på Finn.no gleder jeg meg over vårfornemmelsene som har sneket seg inn i sjela de siste dagene. Fuglene kviterer utenfor og tar jeg ikke feil bygges det reir i takrenna her i år også.  Beste tiden på året, etter min mening. 

I går ettermiddag var det sol og varmt. I dag vil det også bli godt og varmt.  Arbeidet i hagen kan begynne.  Utevær og uteaktiviteter vær velkommen.  Det blir plass til gåturer, golf og hester. Livet er godt. 

 

 

 

#hage #hytte #hverdag #blomster 





 

Hugin og Munin



 

Hugin og Munin er i norrøn mytologi navnet på de to ravnene til guden Odin. De to gammelnordiske ordene betyr «Tanken» og «Minnet», kan man lese på Wikipedia.  Her ute hos meg er det annerledes.  Jeg har døpt mine to fjerne venner Hugin og Munin.  To havørner gjester en liten holme like utenfor her.  I flere år har de tilbragt mye tid rundt sjøen og holmene her. De pleier å være her høst/vinter og forsvinne igjen vår/sommer.  Kanskje er det slik at ørnene forsvinner når menneskene kommer ut.   Begge mine venner er brungrå med hvite halefjær.  Det skal bety at der er voksne. Når de seiler gjennom luften er det relativt kaotisk i fuglelivet rundt dem.  De eneste fuglene som tør å nærme seg, når de speider utover sjøen fra sin faste plass på holmen, er kråkene.  Kråkene tør til og med å nærme seg mens majestetene spiser sin selvfangede fisk. Måker og andre fugler ser jeg nesten aldri i nærheten av Hugin og Munin.. 

I går så jeg vipa for første gang i år, den trippet like ved veien der det vil komme en åker litt senere.  Skarven står og tørker vingene på småsteiner uti havet, mens tjelden viser seg igjen og tripper rundt på marka sammen med hestene som leter etter noe å spise.  Endene flyr fortsatt lavt over jordene og heigren vandrer som vanlig majestetisk rundt i strandsteinene.  De to svanene som har slått seg til her ser ut til å ha blitt tre i løpet av året.  Jeg ser dem bare av og til nå, for de holder til litt lenger borte i steinen. Senere i sommer vil de nok komme nærmere. De pleier oftere å svømme nedenfor her når varmen kommer. 

Det er et værskifte på gang.  Jeg gleder meg til våren og solen, men vil nok savne Hugin og Munin.  Snart vil menneskene  dele utendørsarenaen med dyrene, og da vil Hugin og Munin trekke seg tilbake. Det går bra, la oss nyte lysere og varmere dager, så kommer tidsnok høst, stormer og enkelte fugler tilbake når tiden er inne for det. 

God helg.

#fugler #hverdag #ferie #ørn

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
hits