hits

Nessie

Den mest kjente mysteriet om Loch Ness dreier seg om en enorm skapning eller fenomenet som antas å leve i innsjøen der.  Mest kjent som Loch Ness Monster, eller 'Nessie'.

Turen langs Loch Ness gikk oppe i fjellet.  Langs åser og fjell.  Vi slapp å komme i kontakt med Nessie, men det er på det rene at Nessie er blitt en kultuartraksjon i området. Det var turistattraksjoner som turer i båt for å lete etter Nessie, museum som viste Nessie effekter og postkort og nips med Nessie på.  Det var egentlig helt greit å forlate Loch Ness for å sjekke ut høylandet i Skottland.

 

 

 

#blogg #sommer #reise #ferie

 

 

Dagens Jamie

Denne karakteren går igjen i hele reisen vår. En venninne av meg fortalte, etter å ha vandret i Skottland i fjor, at det finnes en Jamie på hver overnattingsplass under vandreturen. Så T. og jeg var på utkikk etter Jamie. Og vi fant en både her og der, men i nærheten av den virkelige Jamie fra Outlander kom vi aldri.

 

 

#sommer #ferie #reise #blogg

Dag 2 - Slaget ved Culloden

Dag 2: Gairlochy - Laggan (ca. 19 km) Her går turen langs Loch Lochy, en av Skottlands dypeste sjøer, og man passerer på veien det praktfulle Achnacarry Castle, hjemsted for Cameron klanen. Ruten fortsetter langs sjøbredden med mulighet for en avstikker til den maleriske fossen Eas-Chia-Aig. Dagens etappe slutter i Laggan.

En utrolig dag. Vi startet med dagens Jamie (http://voksenfrue.blogg.no/1528728253_dagens_jamie.html) som kjørte oss til dagens etappe i Gairlochey. Derfra gikk turen til Clunes til South Laggan. Skiltet ved Clunes informerte oss om at det ikke var mer stoppesteder og plasser for påfyll av vann etc før vi kom til South Laggan. Som de sportslige damer vi tross alt er så var vi ok med det. Det ble en herlig og vakker tur langs Loch Lochy. Vi la merke til blomster, trær, steiner og fugler og var ganske så oppegående. Da vi kom fram til South Laggan skulle vi få en øl og et glass vin i solen, var planen....

Helt plutselig fant vi et skilt som sa at sesongen begynner 1.6 og i dag var det altså stengt. Litt mental jobbing måtte til, men til slutt var vi fornøyde med å få fylle vannflasken utenfor campingtoalettene som var også var stengt. 

Så bar det videre. Da var 17km ferdig gått og dagens etappe skulle vært unnagjort, men nei. Nå begynte ekstratiden til hotellet og med ett endret fokuset seg fra fugler og fjell til vonde bein og legger. Lange og for oss evigvarende bakker oppover skogen kom dettende inn i bein og hoder, Og når vi trengte det som minst hadde vi et lite blackout. Vi feiltolket kart, elver, bekker - og plutselig fikk vi solen i ansiktet istedenfor i nakken. En miles senere, når beina egentlig ville stoppe så måtte vi ty til Google Maps. Joda, etter å ha kranglet med «henne» en 10min tid til så var vi enige om at vi var på feil sted. Da var det bare å snu. Beina formelig ropte og vrei seg i smerter mens hodet prøvde å holde fokus. Tone snakket om elva og brua og jeg om kart og merker - men vi kom oss til hotellet til slutt. 2,8 mil i dag - 2,5 mil i går. Vi er fremdeles venner og ved godt lag. I morgen blir det en mindre etappe på,ca 1mil😅. Solen skinner og vi er veldig stolte av oss selv. 😇😎

 

                  

Slaget ved Culloden var den siste konfrontasjonen i Jakobittopprøret i 1745.

Slaget ved Culloden. Den 16. april 1746 kjempet de jakobittiske styrkene under Charles Edward Stuart mot de loyalistiske troppene under kommando av William Augustus, hertug av Cumberland nær Inverness på det skotske høylandet. Den hanoverianske seieren ved Culloden stanset de jakobittiskes forsøk på å styrte Huset Hannover for å gjeninnsette Huset Stuart på den britiske tronen. Charles Stuart gjorde aldri flere forsøk på utfordre den hanoverianske kontrollen over Kongedømmet Storbritannia. Konflikten var det siste feltslaget som ble utkjempet på britisk jord. 

Charles Stuarts jakobittiske hær bestod i all hovedsak av skotske høylendere, og noen lavlandsskotter og en liten utbrytergruppe av engelske soldater fra Manchester Regiment. Jakobittene ble støttet og forsynt av Kongedømmet Frankrike, fra irske og skotske enheter i fransk tjeneste. En sammensatt infanteribataljon («Irish Picquets») bestånde av avdelinger fra hvert av regimentene i den irske brigade, samt en eskadron av irsk kavaleri i den franske hæren, deltok i slaget ved siden av et regiment av Royal Scots (Royal Ecossais), som var bygget opp året før å støtte Stuarts krav.[4] De britiske regjeringsstyrkene (hanoverianske loyalister) bestod hovedsakelig av engelskmenn, sammen med et betydelig antall av lavlands- og høylandsskotter, en bataljon fra Ulsterognoen Hessianere fra Tyskland[5] og østerrikere.[6] Slaget på Culloden Moor var kortvarig, men blodig, det fant sted i løpet av en time. Etter et mislykket angrep av høylenderne mot regjeringstyrkenes linjer, ble jakobittene kjempet ned og drevet vekk fra slagfeltet.

Mellom 1500 og 2000 jakobitter ble drept eller skadet i det korte slaget, mens regjeringsstyrkenes tap var bare 50 døde og 259 skadde. Slaget og en dens etterspill vekker sterke følelser selv i dag: University of Glasgow gjorde Cumberland til æresdoktor. Mange moderne kommentatorer hevder at de påfølgende aksjonene mot jakobittene var brutal, og dette førte til at Cumberland fikk tilnavnet «slakteren».

Slaget ved Culloden
Konflikt: Jakobittopprøret 1745
The Battle of Culloden.jpg
 
Storbritannia British Army Jacobite Standard (1745).svg Jakobittene
Royal Standard of the King of France.svg Frankrike
Kommandanter og ledere
Hertugen av Cumberland Charles Edward Stuart
Styrker
8 000 ca. 7 000
Tap
50 drept[1]
259 såret[1]
Jacobittene:
1 500?2 000 drept eller såret[1][2]
154 tilfangetatt[1]
Frankrike:
222 tilfangetatt[1]

https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Culloden

 

#sommer #ferie #blogg #reise #vandretur

Dag 1 - Neptun`s Staircase - The Caledonian Canal

Fort William - Gairlochy (ca. 17 km) Første del av Great Glen Way starter ved foten av Ben Nevis, Storbritannias høyeste fjell og fortsetter langs elva River Lochy forbi ruinene av Old Inverlochy Castle. Fra Corpach fortsetter man i nordlig retning forbi Neptun’s Staircase, som med sine i alt 8 sluser markerer begynnelsen på den imponerende Caledonian Canal. Fortsett deretter langs kanalen, hvorfra man har en fantastisk utsikt til River Lochy og Ben Nevis.

 

Det ble en lengre tur enn først antatt. Men det gikk bra. Været så som så, uten regn men med kuling fra nord. Etter seks timer havnet vi på en koselig B&B. På veien passerte vi dagens Jamie som var vokter på den eneste brua som kan deles og lukkes og er original fra 1821. Vår Jamie var utrolig kjekk og koselig så Tone har allerede fått sommerjobb der neste år. Mens Jamie (http://voksenfrue.blogg.no/1528728253_dagens_jamie.html) åpnet Moy Bridge over Caledonian Canal fikk vi se tre store fiskebåter som skulle gjennom kanalen fra Inverness til Fort Williams. Selve grunnideen for kanalen, korteste vei til Atlanteren.

Vi passerte en strandet sjørøverbåt (tror vi) ved Fort William og vi er klare på at vi ikke tar snarveier på ruta. 😝. Vi er også ferdige med å diskutere det faktum at vi fikk feil informasjon av de som har bestilt rom til oss. Det blir som det blir og vi er tross alt på tur. På kvelden koste vi oss med en flaske medbragt rosévin og  konstaterte at de andre som hadde gått samme rute som oss spiller kort eller drikker te i salongen. 

 

#blogg #reise #vandring #Skottland #ferie 

Great Glen Way - vandretur i Skottland

Helt klar.  Helt forberedt. Gleder meg. 

Vi drar til Aberdeen med fly, derfra med tog og siste stykket med buss.  Så starter vi på turen langs denne historiske og geografiske skillelinjen mellom nord og sør i Skottland.  Jeg har sett filme Outlander på Netflix og blitt grepet av Skottlands historie.  Så mens Tone og jeg vandrer langs innsjøer og kanaler så kommer historien om Claire, Frank og Jamie til å surre bak i hodet.  Jakobittopprørene, de skotske klanene og andre verdenskrig.  Og når vi går fra plass til plass vet vi at selve Jakobittopprørne ga grunnlag for vandreturer vi nå legger ut på. Nemlig byene Fort William i sør og Fort George rett nord for Inverness. Vå tur stopper i Inverness.  

 

Ja, jeg gleder meg. 

 

        

 

"Vandreturen Great Glen Way er sammen med West Highland Way de mest populære langdistance vandreruter i Skotland. Med sine i alt 117 km fra Fort William i vest til Inverness i øst byder den på helt andre udfordringer og oplevelser undervejs end den mere kendte West Highland Way. 

Great Glen Way følger - som navnet antyder - the Great Glen, en naturlig brudlinie, der deler Skotland fra kyst til kyst. Undervejs vandrer man langs søerne Loch Lochy, Loch Oich og naturligvis Loch Ness. En del af vejen går man også langs den imponerende Caledonian Canal, der via et netværk af mindre kanaler og sluser forbinder Nordsøen med Atlanterhavet. "

"Great Glen var strategisk viktig for å kontrollere de skotske høylandsklanene, spesielt under Jakobittopprørene i det attende århundre, noe som har gitt grunnlag for byene Fort William i sør, Fort Augustus midt i Great Glen, og Fort George, rett nord for Inverness.

Mye av Great Glen består av en serie innsjøer med elver som forbinder dem. Caledoniakanalen bruker også innsjøene som en del av ruten, men elvene er ikke fremkommelige.

Great Glenforkastningen ble dannet ved slutten av kaledonsk orogenese (fjellkjededannelse) ved kollisjon mellom Laurentia og det baltiske skjoldtektoniske plater ved slutten av silurtiden og begynnelsen av devontiden (430-390 millioner år). Bevegelsen på denne tiden var sinistral (venstre-lateral). Den andre hovedfase av forkastning var i karbontiden, denne gang med dekstral (høyre-lateral) bevegelse. Great Glen Fault hadde siste fase fra slutten av karbon til begynnelsen av tertiærtiden."

http://www.skotlandrejser.dk/vandreture/great-glen-way

https://no.wikipedia.org/wiki/Great_Glen

 

#blogg #reiser #fritid #venner #opplevelser #glede #Skottland

Remember the good times and forget the rest

Det ringte på døren, utenfor lå det en pose.  I posen var det en pakke. På pakken var det et kort.  På  kortet stod det REMEMBER THE GOOD TIMES, FORGET THE REST.  Inni kortet stod det "takk for gyldne øyeblikk og god tur. E. "

En fin uke er over og naboen min og jeg har gått turer - både lange og bratte, vi har snakket om det meste, og løst både egne og andre problemer, Mest av alt har vi forstått at jeg får være meg og hun være seg.  

Gode naboer er gode å ha.  Takk for at du er der. 

 

 

 

#blogg #lykke #helg #venner

Kaos i gjengen

Noen har lest, noen har forstått og noen har reagert. Spesielt bloggen om den private meldingen er blitt behørlig diskutert i en mindre krets av mannlige venner.  Signalene til meg er entydige. Stakkars mann.  

Ingen sier, stakkars deg, eller godt du kom deg ut av dette, eller noe i den duren.  Er ikke det litt rart? Det er jo lov å spørre .... , selv om man tukler med gutteklubben grei og stolt.

 

 

Fortsatt god pinse.

 

#blogg

Historien om Kjellaug og Kjell

Historien om disse to vadefuglene begynte med at jeg satt i hytta og merket meg Tjelden som vandret  hvileløst omkring utenfor vinduet.  Denne marka er normalt forbeholdt beitende hester, men hestene har vært satt på et annet jorde for å spare gresset på den aktuelle beitemarka.

Tjelden er en fugl som er relativt vanlig å se utenfor hyttevinduet der jeg har boplass mestedelen av sommeren.

NOF har valgt tjelden til Årets fugl i 2018. Og her er historien min om "Kjellaug og Kjell".

Jeg la altså merke til at "Kjellaug" var utenfor vinduet mitt nesten hele tiden.  Trippende rundt og sittende på marka. Ja, når jeg ser noen dyr så ofte, blir de en del av hyttefamilien og får navn.  Som ørnene Hugin og Munin, dattera Molly, Petra og svanene Svanhild og Sven og noen til. 

En dag jeg vandret nedover marka oppdaget jeg tilfeldigvis et fuglereir med to prikkete egg i.  Og Kjellaug løpte rundt i motsatt retning, som for å villede meg bort fra reiret.  Med ett forstod jeg aktiviteten jeg hadde sett fra vinduet de siste ukene.  Og med ett så jeg det fantes to like fugler.  Kjellaug og Kjell altså.  De ser helt like ut, men de ruger på reiret begge og de passer på området begge og på skift.  

Jeg begynte så å bekymre meg over hvordan dette skulle gå.  Hestene skulle tross alt snart utpå marka igjen, så jeg spurte meg fram til hva vi kunne gjøre både her og der.  Så vidt jeg vet har ingen rørt eggene,  jeg har bare ønsket at de små ungene skulle få bli født og leve opp. 22-25 dager i reiret før klekking, det ville ikke kunne gå før hestene kom på marka igjen. Det merkelige med slike reir et at de går i ett med marka og steinene rundt.  Hadde jeg ikke (nesten) tråkket på dem hadde jeg ikke sett verken reiret eller eggen. Jeg er sikker på at hestene før eller siden ville tråkket på dem.

Noen dager senere var det tre egg i reiret.  Naboen, som er bonde, og jeg diskuterte hvordan vi kunne redde reiret og eggene. De pleier visstnok å markere, oftest vipereir i åkrene, og bare kjøre rundt dem ved slåing. 

Før vi vikk gjort noe, så var alt borte vekk. Ingen egg.  Reiret så ganske så rent og tomt ut. 

Etter kontakt med de jeg kunne tenke meg visste om reiret så måtte jeg innse at noen, ikke vennligsinnede, må ha plyndret reiret og Kjellaug og Kjell var overlatt til seg selv der på marka.  

Jeg undres om det var rovdyr som Hugin og Munin, en måke, en mink eller rett og slett mennesker som hadde vært på ferde.  Uansett var det trist, og jeg håper det ikke er vanlig prosedyre for reir og egg som legges i områder der mennesker og dyr ferdes sammen. Fuglene er fredet, men naturen går vel sin vante og av og til brutale gang. 

 

http://www.birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=1973

Nå har jeg lagt inn funnet og observasjonen på Norsk Ornitologisk forening, der også bildene er hentet fra.

#blogg #natur #fugler #friluft #helg #friluftsliv

Learning to dance in the rain....

"Life isn't about waiting for the storm to pass....., it`s learning to dance in the rain".  Sitatet står på veggen i det lille rommet hos en av mine beste venninner og det er brukt av http://toivosdatter.blogg.no/1523824128_kunsten__tenke_positivt.html.

Det er helt sant.  

Mens man lærer å danse i regnet kan man også reflektere over det som skjer. Man kan reflektere med en positiv vinkling, en morsom vinkling eller en kritisk vinkling.  Alt til sin tid.  Men det er nyttig å vite at det meste har mange vinklinger og det som skjer kan oppleves på mange måter. 

Forrige helg endte jeg på byen med noen ikke veldig nære venner jeg hadde vært sammen med den dagen.  Først på et hotellrom der vi drakk varm chablis fra plastikkrus, varm øl var boks og whiskey fra flaska. Rimelig lenge siden jeg deltok på slikt, men dog.  Vertskapet kastet oss klokelig ut allerede ni tiden. Da gikk vi på pub.  

Der var det mer å drikke.  Diskusjonene ble mer og mer tullete og relasjonene likeså.  Foruten meg på over femti var en annen dame med på under femti.  Hun er er flott jente på alle vis. Morsom og pen.  Langt rødt hår med fall. Kort kjole. Store pupper. Solbriller på hodet hele kvelden igjennom.  (Sitatene foran er hentet fra menn som beskriver henne  - og nei, jeg mener det ikke negativt nå, for jeg er helt enig)  Dama fikk spandert øl hele kvelden.  Hun ble full.  Jeg drakk varm god vin på hotellet og nedkjølt dårlig vin på puben. Jag betalte selv.  Ikke det at jeg plent ville det, men ingen foreslo at de skulle kjøpe til meg heller.  Jag er vant til det og det er greit.  Det morsomme med denne historien er at jeg også føler det samme for denne dama.  Hun har noe i seg som gjør at vi andre har lyst til å passe på henne og være grei med henne, som å betale drinker. Tukle med håret. Passe på at hun er med.  Nei, jeg er ikke lesbisk (sier noen lesbiske venner jeg har), men jeg forstår altså at vi har forskjellig tiltrekning til folk.  

Etter noen timer på brun pub, kom vi oss på toget til Sandnes.  Der skulle vi på en annen pub, selv om noen av oss nok burde dratt rett hjem. Jeg følte meg relativt fin i formen og skulle sjekke mobilen da tingene skjedde.  Der - rett foran meg dukket det opp en svær stolpe.  Helt i det blå altså.  Pang sa det.  Jeg formelig spaserte rett på stolpen (som jeg er sikker på ikke var der før jeg kom....). Og før jeg visste ordet av det lå jeg i bakken.  Jeg bare sier det som det var. Jeg ventet på skjult kamera og bilder og sånn. Og mens jeg så stjerner i øynene, hørte latter ved siden av meg så "dukket" You Tube filmen opp i hodet mitt med overskriften "Gammel dame på feil plass .....".  En av mennene som hadde over 3 i promille selv holdt rundt meg, mens han lo og lurte på om det gikk bra.  Dama med det lange håret formelig krøp rundt meg, mens hun lo og beklagde at hun lo på samme tid.  Ja, hun skulle faktisk ringe meg hver halvtime utover natta og sjekke at ingenting var galt, sa hun innimellom alle latterkulene.

Så sånn kan det gå med eldre damer som prøver å følge "ungdommen" på byen.

Som om ikke dette var nok så havnet vi på pub. Vi var nå fire igjen av gjengen.   En av gutta S. havnet fort i snakk med to ynge damer.  Ja, jeg er jo oppvokst med andre holdninger (selv om det ikke høres sånn ut her) - jeg tror at når vi går ut sammen så er vi sammen.   Vi andre hadde "oss" som base, men S. var hadde fisjonert ut av gjengen og fusjonert med damene.  Og damene var unge, mørke, små, eksotiske og superslanke.  Sikkert fra Thailand tenkte jeg, litt fordomsfullt. 

Vi tre andre kom oss hjem i tur og orden.  S. kom seg hjem han og etter hvert.

Dagen derpå måtte vi jo, på hver vår måte, gå igjennom det som skjedde kvelden i forveien. 

Ingen ringte meg for å sjekke om jeg var frisk etter møtet med lyktestolpen. (Dama med det lange håret hadde jo i realiteten glemt hele episoden..)

Damene S. hadde møtt og "diskutert" innvandring med, som han påstod var fra Siri Lanka, jeg trodde var fra Thailand,  hadde den rødhårete kvinnen snakket mer med og funnet ut var fra Columbia.  De hadde ikke innvandret til landet, men kommet hit med god utdannelse og hadde gode jobber. 

Jeg gikk hjem alene med litt for mye promille i blodet jeg og - og ønsket meg en plass jeg kunne kjøpe hamburgermeny. Og det har jeg ikke gjort siden jeg var 18, tror jeg. Etter en times vandring befant jeg meg på en Statoilstasjon nær der jeg bor med en hamburger i brød, pomes frites og en cola light sittende ved bensinpumpa og spise. Jeg følte dette var helt normalt, men tenkte mitt da en mann, som fylte bensin, kom bort og spurte om alt var greit.   Som om det var verdens upassende spørsmål kikket jeg på han med overraskelse i øyne og svarte at "ja, jeg bare spiser litt jeg".  Klokka var ca 0200 da måltidet mitt ble avholdt. 

Takket være den lange gåturen og maten gikk jeg i seng i relativt fin form og hadde en god dag etterpå.  Men slike kvelder er egentlig ikke for oss over femti, men gode historier blir det jo utav det. Mens man "lærer å danse i regnet", mener jeg. 

 

Bildet er hentet fra internett

#blogg #damer #hverdagsliv #helg 

 

Flørt eller trakassering

I min alder skulle en tro at oppmerksomhet av seksuell karakter var et gode, eller minne om en svunnen tid eller noe i den duren.  Og det er faktisk sånn at i festlige lag så kan jeg til og med spøke med dette temaet.  Men nå har jeg altså opplevd uønsket oppmerksomhet.

Jeg har som kjent begynt å spille bridge.  I dette miljøet finnes mange enslige eldre menn, noen enslige eldre kvinner og et par ynge kvinner og menn.  Miljøet i seg selv ønsker seg flere spillere av den litt yngre sorten.  Forøvrig er ikke dette annerledes enn i de fleste andre konkurranse miljøer.  Man ønsker seg rekruttering - og den kommer oftest fra den yngre generasjonen.

Så til saken, eller opplevelsen for å si det sånn.  La oss kan mannen i historien for A.  Jeg deltok i en påsketurnering sammen med rundt 60 andre mennesker.  Vi var to relativt ferske damer der, men for ordnes skyld skal jeg bare snakke om min egen opplevelse.  

Vi møttest i inngangen til turneringen for registrering.  A. kommenterer øynene mine og gir klart uttrykk for at han vil ha kontakt.  Det er i utgangspunktet bare hyggelig.  Jeg prater og tuller med han også, så egentlig var tonen mellom oss og noen andre der bare hyggelig og morsom. Litt flørtete, men ikke mer enn alle kan tåle. Det hele fortsetter ut over turneringen og middagen på kvelden, men A. satt på med noen andre hjem, så han dro tidlig. 

Dagen etter fikk jeg en fb venneforespørsel på fb.  Jeg svarte ja på den og dialogen fortsatte der. Fremdeles var det ok, selv om kommunikasjonen nærmet seg kanten av det som var greit.  Jeg avslutter meldingene med å si jeg skal på tur - og A. sier bare jeg henter deg og vi gikk tur. Fremdeles er dette altså et hyggelig bekjentskap og jeg tenker en ny tur og bridge venn er ikke feil. 

Vi går tur og prater.  Han forteller om seg selv og spør ut meg, til jeg sier at jeg vil ikke fortelle hele livet mitt til han.  Det blir langt på vei respektert og jeg har ansvar for mine egne grenser, det vet jeg.  Turen blir ferdig og på kvelden er han på nettet igjen.  Han vil spille bridge. Ok, det ville jo jeg også - han er bedre enn meg og kan lære meg noe, tenkte jeg. Vi spilte, han kommenterte og hjalp til i telefonen over en time.  Det var ok for meg. 

Dialogen på nettet dagen etter fortsetter og da begynner den å bli så personlig at jeg finner det nødvendig å si at jeg er i et begynnende forhold og at vi gjerne kan være venner, men ikke noe mer.  

Så forteller jeg en annen venn i bridgen om noe av det som skjer. Vi finner ut at vi kan invitere han med på en ny bridge samling, for mannen er sikkert ensom og vil ha kontakt med andre. Denne gangen en privat samling. A. kommer.  A. drar til og med ut dagen i forveien for å lete fram adressen der jeg er.  Hadde jeg ikke hatt besøk allerede så hadde han nok kommet innom en tur - ubedt. Dette begynner nå å bli ubehagelig, kjenner jeg. 

Jeg har kjent A. under en uke. Jeg har vært hyggelig og imøtekommende.  Jeg har bidratt til at han ble invitert i sosialt lag. Han har vært svært aktiv og han tok ingen signaler fra meg når dette begynte å oppleves fra flørt til trakassering. 

Det hele ender opp i en kveld der han overøser meg med slengkyss og klem og blikk og alle mulige antydninger som har karakter av seksuelle antydninger. For meg ble denne kvelden da en oppvisning i å takle uønsket oppmerksomhet. Jeg burde, relativt tidlig på kvelden faktisk, laget et nummer utav dette, men sånn er det ikke.  Mange så hva som foregikk, men hva skulle vel de gjøre.  Jeg klarer å gi beskjed selv, men når A. ikke oppfatter noen som helst signaler eller direkte tale - hva gjør man da.  Vi er tross alt en gjeng som skal ha en kjekk kveld, vi er tross alt voksne og vel så det, og da tror jeg at det ikke greit for noen at en person går mer dramatisk til verks. 

Uansett - da kvelden var ferdig kunne jeg ikke få gjengen hjem fort nok.  Folk flest hadde det kjekt.  For meg ble det  TO MUCH av alt. Jeg var avvisende og sa tydelig når det var nok, det er ikke greit dette og så videre.  Kommentarer fra A. som "de er jo koselige i den alderen", er muligens morsomme for de rundt, men for meg som måtte håndtere dette i timesvis var det ikke verken koselig eller hyggelig. Jeg stilte meg spørsmålene som alle som utsettes for liknende trakassering gjør - om det var jeg som hadde lagt opp til dette selv eller om jeg kunne unngått det om jeg hadde gjort annerledes ting.

Det eneste svaret jeg kan se er at jeg skulle ikke pratet hyggelig første dagen, jeg skulle ikke blir venn på fb. Jeg skulle ikke gått tur. Jeg skulle ikke spilt bridge med han og til slutt - jeg skulle ikke sørget for at han ble invitert på "festen".   Er det min egen feil?  Nei, jeg er for gammel til å godta det.  Han er en gammel, selv om han er yngre enn meg, gris som tror han kan herse, flørte, si hva han vil,  til kvinner som er imøtekommende (i min verden vanlig høflighet blant likestilte). 

 

Dagen etter selskapet får jeg en melding av A.  "Jeg har endelig forstått det, jeg er gammel og treg, men nå forstår jeg."  Fint, svarer jeg og ønsker han en god dag. Så kommer meldingen som får meg til å skrive denne bloggen.  Han mener jeg burde ha sagt til han at jeg var i et forhold med en av de andre der.

 Så med andre ord forstår jeg at han mener at alt han holdt på med denne uka var greit, dersom jeg ikke hadde vært i et forhold med noen andre der. .

Det spiller da veldig liten rolle om jeg var i et forhold med noen andre der. Hvilket jeg egentlig ikke er, men en av de som var der er en god venn.  I denne historien handler det kun om hva A. trodde han kunne gjøre med en kvinne som var enslig, på tross av de tilbakemeldinger han fikk under veis.  

Nei. Dette er ikke slik vi vil ha det.  Vil vil være med likeverdige mennesker på alle nivå og med alle kjønn.

 

#blogg #helg #hersketeknikk #metoo 

 Beinhard hersketeknikk (https://www.tv2.no/a/9590685/) 

Hun deler nå en av sine «#metoo-historier». (Anniken Huitfeldt)

? Jeg har opplevd under en politisk diskusjon, så tok en deltaker hånda si opp under genseren min mens jeg argumenterte. Den gang tenkte jeg at dette var en beinhard hersketeknikk, som jeg må stå opp mot, men i dag vil jeg si at dette var seksuell trakassering, sier Huitfeldt.

Hun forteller at det var en politisk motstander som trakasserte henne under et politisk møte da hun var ungdomspolitiker.

? Han tok armen opp langs ryggen min, og da tenkte jeg at det må du bare stå i mot, så tøff må du være. Men hadde det vært nå, hadde jeg hylt opp; «hva er det du holder på med!» Dengang tenkte man at dette må du tåle, men verden har heldigvis forandret seg.

 

 

Me too eller metoo[1] (engelsk for «jeg også»), oftest skrevet sammentrukket og med nummertegn (#) som #metoo eller #MeToo, er en emneknagg og en verdensomspennende grasrotkampanje i sosiale medier. Merkelappen «jeg også» markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og støtter andre som har opplevd det samme. Stikkordene skal vise omfanget av seksuelle overgrep og trakassering, særlig begått mot unge kvinner i arbeidslivet. 

Metoo-fenomenet startet i USA i oktober 2017, men har røtter tilbake til 1997.[2] Kampanjen har siden utviklet seg til en bevegelse som har fått tilslutning fra millioner,[3] først og fremst kvinner, og skapt omfattende debatt, særlig i Nord-Amerika og deler av Europa. Kampanjen har også ført til at historier om sextrakassering og andre krenkelser har blitt offentlig kjent gjennom en rekke nyhetssaker der navn på overgripere har blitt avslørt. Flere, blant annet innen politikk, media og underholdning, har mistet jobber og posisjoner etter at anklager og varsler har blitt tatt på alvor. 

Bevisstgjøringen som følge av den enorme medieoppmerksomheten har endret holdninger i mange miljøer og hos enkeltmennesker, og flere har hevdet at kampanjen markerer et tidsskille i likestillingsarbeidet.[4][5] Samtidig har bevegelsen fått kritikk, blant annet for unyanserte virkelighetsbeskrivelser, uthenging av navngitte personer og feilaktige anklager uten mulighet for tilsvar.[6][7] Flere har også påpekt at medienes personfokus i kjølvannet av metoo, med skandaleoppslag om private forhold uten offentlig interesse,[8] kan «forurense ytringsklimaet»,[9] avspore saklig debatt om ukultur og hemme varslinger.

Molly

Der kom Molly på besøk.  Hugin og Munin har sikkert fått en arving, tenker jeg. Molly er lysere, mer spettet, ikke hvit hale som sine foreldre. Et oppslag på internett bekrefter mistanken min.  Det må være en ungfugl.  Da er saken avgjort.  Jeg har "bestemt" det er en hunn.  Molly er navnet.  Velkommen til oss.

 

 

Bildet er hentet fra internett.

 

#fritid #blogg #hverdag #ørn #hytteliv

Privat melding

Her om dagen fikk jeg en SMS fra en kjenning som leser bloggen min.  Der stod det "Har lest bloggen din. Du fortjener bedre. Håper det kan blir en bedre vår for deg-.Ikke sikkert du trenger å høre det fra meg, men likevel "

Synest du det er søtt, koselig? Jeg reagerte annerledes. Meldingen fikk meg faktisk til å tenke igjennom hele bloggen.  Og her er noen innspill til dere som leser.  

Først av alt så er bloggen ikke en sammenstilling av livet mitt her og nå. Det er ikke en dagbok, og det er ikke en sammenhengende historie som kan tolkes som representativ for hele mitt liv.

Min blogg er et forsøk på å beskrive enkeltepisoder og opplevelser.  Gode og dårlige. Jeg forsøker å sette ord på vanskelige følelser, vanskelige situasjoner og  forstå hva som skjer med meg.  Det samme med morsomme situasjoner, rare opplevelser og "rare" mennesker. Jeg forsøker også å sette ord på spesielle relasjoner. Hva som skjer i vennegrupper og hvordan påvirker dette oss og meg. Og hva gjør jeg egentlig når ting skjer ?  Mye er brutalt over for meg selv, og til dels utleverende. Men det er noe annet også.  Det er nyttig og lærerikt.  Skriveprosessen er en realitetsbehandling av ting for meg.  Det er lettere å se seg selv utenfra og uten "keiserens nye klær", og det er lettere å leve med alle de rare følelsene og motsetningene som er i hodet mitt, når jeg tør å sette ord på dem.  

Men, bloggen er ikke livet mitt.  Det er en liten del av livet mitt. 

Mannen som skrev denne SMS til meg var ingen god mann for meg.  Han var en fyr som er rolig og snill i det daglige, mens han forvandlet seg til en macho mann i helgene, etter å ha fortært litt for mye alkohol.  Jeg klarte å komme meg ut av det forholdet for noen år siden, men han mener fremdeles at jeg "lyver" når jeg fortalte han (og et fåtall andre) om hvordan han ble når han ble full.  Poenget, tror jeg, er at han ikke husker selv hva som skjer når han drikker for mye, og dermed er det jeg som "lyver".  Denne erfaringen har gitt meg innsikter jeg ikke hadde før.  

Og når noen sier at "kjerringa blir sur og grinete når gubben drikker" - som om det var kjerringa som hadde det største problemet og at det da automatisk  er viktig å støtte gubben. Ja, da tenker jeg annerledes.  Kanskje noen burde satt seg inn i hva kjerringa egentlig opplevde når gubben ble full. Og muligens burde kjerringa bare gitt gubben en fot i baken. Men det er ikke lett.  Nattlige aktiviteter av denne sorten er nedbrytende for de som opplever det, og det kommer alltid en dag med anger og løfter om en bedre framtid. En livsløgn og en ny løgn.  Til slutt er det en felles løgn og ansvar for det som skjer deles.  Det ofte for sent å komme ut av relasjonen når du har akseptert at du er blitt en del av problemet.

En livsløgn er en illusjon eller et selvbedrag som står sentralt i en persons oppfattelse av seg selv og sitt liv og virke, står det i Wikipedia.  Bloggen min er i så måte forsøk på å synliggjøre livsløgnen min for meg selv, og derigjennom gjøre den så liten eller kortvarig som mulig. For av og til må man jo ha lov til å ha  livsløgnen å ty til for i det hele tatt å overleve en dag eller ti til. 

 

#blogg #personlig #hverdag 

 

"Drømmen om Narnia"

Hva kom først. Høna eller egget.  Prosjektet eller relasjonen.  Her kom relasjonen først.  Men var det et mål med relasjonen?  Han ville dra nytte av min bakgrunn for å få sitt livsprosjekt, som ikke har gitt avkastning på utallige år, til å realiseres. Jeg drar nytte av hans oppmerksomhet og lar meg dra inn i både hobbyen hans og prosjektet hans.  Altså vinn vinn for begge.  Eller er det en liten kynisme i måten han drog meg inn i dette på?  Vet ikke og det betyr ikke noe heller, jeg var med på det jeg ville og hadde en fin reise.

Vi har altså hatt et halvt år med spennende opplevelser, kjekke møter og hyggelige spillekvelder.   En flott tid inni min ellers vanskelige tid. Og uten dette vet jeg at mine siste måneder ville vært utrolig mye vanskeligere. Uansett, jeg takker for tiden.

Så skjer det som skjer i forretningslivet når man forholder seg til grundere uten forretningsteft og uten respekt for penger.  Første (for meg) runde med arbeid er over, pengene brukt opp og ny handlingsplan laget.  Han som har jobbet for lenge alene og for lenge i motvind, for han er dette bare en dråpe i havet. Han bare lager en ny vei, eller en fortsettelse på veien som har vært laget i mange år, og da snakker vi over ti år ....., Nye møter, nye områder nye kapitalutgifter.  Jeg sier stopp og vil ha finansiert og fullført det vi har begynt på først.  Han gjør sikkert som alltid - kjører på, etter sitt eget hode og noen andre har alltid betalt.   Og noen andre har finansiert hans "baby" og hans hobby i mange år for at drømmen om Narnia skulle bli virkelighet.  Men Narnia blir en fort bare en drøm og et håp om en bedre verden. Jeg vet ikke om noen vil fortsette å betale for drømmen, men jeg vil ikke.  Så dette blir brutalt, rent personlig, for oss begge.

Så er jeg her igjen da. Mente å hjelpe, mente å bidra, men går ikke utover økonomiske grenser.  Det koster meg relasjonen denne gangen.  Og det er jeg lei meg for. 

 

#blogg #hverdag #jobb #personlig #brudd

Hva gjør meg glad?

I dag kom jeg over følgende melding på nettet " Du kommer til å forbli som du er inntil du finner noe annet å gjøre.  Begynn å tenk på hva som gjør deg glad, og gjør disse tingene som gjør deg glad. Hvis du ikke vet hva som gjør deg glad, eller om du kanskje bare vet om 2 ting som gjør deg glad. Feks: Kjæresteforhold og mat. Så er det på tide å finne noe mer. Du kan desverre aldri ødelegge et ønske eller en drøm. Men du kan absolutt gjøre den mindre sterk ved å fokusere på andre positive ting i livet ditt."

Dette er jo helt sant, tenker jeg.  Jeg skal fokusere enda tydeligere på det som gjør meg glad - men først må jeg være ærlig med meg selv.  Hva er det egentlig som gjør meg glad?

Jeg blir glad av å gå i naturen, men helst med god(e) venn(er). 

Jeg blir glad av å samle mennesker hjemme eller ute og oppleve at de koser seg.

Jeg blir veldig glad av å være med ungene mine, men de er voksne og vil ikke være så mye med meg lenger.

Jeg blir glad av å reise og oppleve ting, men helst med god(e) venn(er).

Jeg blir glad av å spille bridge, golf eller poker, men bare sammen med god(e) venn(er).

Jeg liker å lese eller lytte til bøker og se gode filmer.  Det kan jeg gjøre alene...

Jeg blir glad eller fokusert og konsentrert når jeg har noe å arbeide mot.  Nye ting er fint, rutiner er jeg ikke fullt så god på.

Jeg blir glad av å stelle i hytta, ordne med blomster og vaske klær.  

 

Men hva skal jeg gjøre mindre av - hva gjør meg usikker? Jeg tenker at det er like mye det jeg må finne ut av.

Jeg liker ikke venner jeg ikke stoler på, venner som ikke er venner gjør meg usikker.  Og jeg lurer på hvorfor det.  Hvorfor jeg ikke bare lar være å bry meg, og hvorfor jeg ikke kan overse konflikter og surr i gjengene jeg er i.  Nei, jeg tror det er fordi jeg har sett og opplevd så mye rart i forhold til relasjoner og venner - i forhold til baksnakking, posisjoner og makt.  Jeg vil at ting skal være redeligere.  Jeg har opplevd meg selv som en drittkjerring som har baksnakket andre - spesielt når jeg føler at de har gått bak ryggen min.  Jeg liker ikke andre som er sånn og jeg liker definitivt ikke meg selv når jeg er sånn.  Så hva gjør jeg,  Jeg holder meg borte fra dem.  Og er det forenelig med det som gjør meg glad? Nei, det er ikke det.  

All form for glede handler i bunn og grunn om hvordan jeg forholder meg til meg selv og de til enhver tid eksisterende omgivelsene.  Det er bare så mye lettere å si enn å gjøre.  Kan glede være å sitte hjemme, ha et hjem og være frisk til å gjøre det man vil?  Ja, selvsagt.  Det burde være en stor glede, men jeg føler den ikke nå.  Jeg er så heldig at jeg tar disse tingene som en selvfølge.  Er det greit? Neida, selvsagt ikke.  Men det er slik jeg kjenner det hvis jeg er helt ærlig med meg selv. 

Jobb? Jeg har hatt så mange opp og nedturer der at jeg vet ikke om jeg kan glede meg over en jobb igjen, selv om drømmen er der.  Jobb, familie, mann og barn er grunnelementene i livet.  Jeg har ikke jobb og ikke mann.  Familien er der - både nær og fjern, men ikke veldig nær.  Ungene er voksne og jeg gleder meg over at de har fått sitt eget liv. Men hvor ble jeg av i alt dette?  Jeg vet ikke.  Jeg tror jeg er den beste av meg sammen med andre. Men jeg må kanskje lære å stole på  folk igjen og lære meg å håndtere mennesker jeg opplever som feige og upålitelige bedre.  Jeg aner ikke hvordan, jeg er ikke god på disse tingene.  Jeg trenger hjelp. 

Kanskje må jeg bare lære å glede meg over dagene som kommer slik de er.  Eller er det slik at glede er noe man oppleve innimellom, mens tilfredshet også er noe å hige etter.  Jeg er tilfreds. Og jeg er heldig og ser fram til fortsettelsen i livet. Og jeg skal fortsatt være åpen for nye og gamle vennskap.  Noen kommer, noen går, noen blir kort, noen blir lenge.  Slik er det rundt meg, og det er vel normalt for de fleste.  Det føles bare ikke alltid sånn.

 

#glede #blogg #hverdag #personlig #fritid 

 

 

 

Det nytter å gjøre noe - god påske

Det er rart hvordan livet svinger.  Det er rart hvordan man kan oppleve å være i en slags krise det ene øyeblikket for å oppleve at livet er flott i det neste.  Slik har det vært for meg siste uken.  Forskjellen er familie og gode samtaler. Og forskjellen er aktivitet og venner.  Forskjellen er forskjellen. For meg er forskjellen at jeg tar tak i meg selv og gjør noe.  

Lørdag avholdt vi første vennefest i boligkomplekset her.  Naboen min og meg inviterte mennesker vi kjenner og som vi ikke kjenner.  Det kunne blitt hva som helst, men det ble en utrolig vellykket kveld.  Antrekket var høye hæler og slips.  11 personer med godt humør og mer eller mindre korrekt antrukket ankom i seks tiden.  Noen av oss hadde hatt vorspiel fra kl fem.  Vi spiste, koste oss, lo og snakket hele kvelden. Vi danset.  For en herlig kveld.  

Siden jeg blogger så mye om kriser og personlige katastrofer er det også på sin plass å blogge om glede.  

Søndagen startet med felles frokost for de som ville.  Herlige små samtaler og oppsummering fra kvelden før.  Akkurat som vi gjorde da vi var 18. Deretter ble lammelåret satt i ovnen og middag med resten av familien kunne gjennomføres på ettermiddagen.  Denne helgen har vært perfekt på alle vis.  Og ja, det er mulig å gjøre noe med situasjonen du er i selv. Og ja, folk flest er greie og liker koselige sammenkomster.  Og ja, jeg er heldig og håper å kunne glede meg over det i lang tid fremover. 

 

Det er påskeuke og jeg gleder meg.  

 

#påske #glede #hverdag #fest #venner

Det ble iskaldt

Jeg har brukt tid på lære å spille brigde de siste månedene.  Jeg begynte med dette altoppslukende spillet omtrent samtidig som resten av livet mitt begynte å renne ut i sanden. Og jeg har fått noe å tenke på, noe på bruke hodet på og noe å trene på.  Jeg har truffet nye mennesker som holder på med samme sak.  De fleste har holdt på i mange år.  Veldig mange år, og av en eller annen grunn finner mange det påfallende viktig å si vi "ikke må gi opp" eller "det er en modningstid". Når folk forteller dette uten at det kommer naturlig ut av diskusjonen klarer jo hvem som helst å forstå at det ikke er stor idrett vi driver, men kanskje vi kan lære selv i relativt voksen alder.

Kort fortalt så spiller jeg nå med Siv. Vi har begge spilt bridge i et par måneder, mens de aller fleste har spilt i maaaaange år.  I går møtte vi et par der damen sa hun var nybegynner - hun har bare spilt i 5 år. De fleste andre har 10-20 år bak seg. Det går opp og ned på resultatlistene for dem og. De vi spiller med i klubbene vi besøker er alltid hyggelig og hjelpsomme. Med jevne mellomrom forteller S. om bridgemiljøet som har hatt for vane å skremme bort nybegynnere med å harselere og hovere når de kommer på spillekvelder, men han og andre arbeider for å få det bort, sier han.

Jeg har hatt en mentor.  S. S. var utrolig motiverende og inspirerende noen uker.  Nå er det over.  Jeg skal fortelle om en episode her hjemme som overrasket meg selv og forteller noe om både meg og han.  

Det er ettermiddag og jeg spør om han kan hjelpe meg mer med spillet. Jeg trenger spilletrening og råd. Jeg trenger en som kan vise meg hvordan man skal melde riktigere og hvordan man kan spille riktigere.  Vi bruker BBO på nettet.  Vi har gjort det før.  Han forstod mine utfordringer i starten, det er åpenbart nå slutt.

Følgende episode utspant seg altså onsdag kveld. Jeg så at han litt motvillig var med på dette trenings spillet, men jeg valgte å overse det. Jeg hjelper tross alt han med et par ting utenom jeg og.  Så vi tok opp iPad en og logget oss på.  Han fikset spillebord og vi var klare.  Meldingsforløpet gikk relativt greit.  Det var mitt utspill.  Han hadde meldt hjerter, de andre fikk kontrakten. Vi var i motspill.  Akkurat da jeg hadde spilt ut hjerter to - visste jeg at det var galt.   Jeg satt med ess og konge også.  Han hadde meldt hjerter så da starter vi med det, tenkte jeg.   Rett farge, men feil kort.  Poenget her er ikke at jeg gjorde feil, men hva som skjedde da jeg gjorde feil.

S. ser på meg med kalde og sløve øyner som formelig blinker av forakt og sier "hva holder du på med?  Hvor mange ganger har jeg sagt at du ikke skal spille liten til esset?".  Jeg vet det er feil og sier bare at jeg forstod det da jeg gjorde det og så ....bla, bla, bla, bla.....  Jeg forsvarte meg ikke.  Den S. jeg ble kjent med ville smilt og sagt "det lærer du etter hvert". Nå er det gått tre måneder og mannen forvandler seg der og da fra en jovial og hyggelig fyr til et monster med øyner som forakter et bytte det skal ta knekken på.  Etter noen minutter (jeg følte en hel evighet) blir jeg fullstendig rasende og reagerer intuitivt og uten kontroll med å logge meg ut av spillet midt i spilleføringen og deretter kaste iPaden fra meg.  Jeg klarer ikke å forholde meg til mennesker som behandler meg som en tulling (selv om jeg vet at jeg av og til fortjener det). Poenget er at jeg prøver så godt jeg kan.  Jeg har respekt for det Sjur kan på dette feltet, men nettopp derfor føles det som han stikker kniver inn i hjernen min når han fortsetter med hvor håpløs jeg er når jeg spiller på den måten.   Fullstendig udugelig er vel rette ordene som falt der og da.

Som om ikke det var nok å melde seg av spillet så hørte jeg meg selv si noe om pedagogiske evner og læringsmiljøer - og det kom definitivt ikke fordelaktig ut for han.  Han ble roligere og roligere og isfronten mellom oss var til å ta og føle på i løpet av noen minutter. For sikkerhets skyld så fortsatte jeg forsvaret og angrepet med å si at hvis jeg var så jævla idiot i hodet så trengte jeg ikke gå på det bridgekurset på nettet heller, som skulle avholdes samme kveld.  Jeg meldte meg like godt av det og i samme slengen.  Så ba jeg han flytte seg ut fra godstolen - liksom for å ta tilbake kontrollen i rommet tror jeg - og slo på tven. Han spilte videre med noen andre på nettet. Jeg var rasende.  Jeg var overrasket eller kanskje sjokkert er bedre ord over meg selv, og forbannet på han.  Helt plutselig var vi som magneter som virket feil vei. Rommet ble så alt for lite. 

Ingen sa noe.  S. gikk ut for å røyke.  Da han kom tilbake skrudde jeg av tvèn. Det kjentes iskaldt og det var like stille som det må være i dødens dal.  Jeg satt slik en stund og så på han. Han stirret på iPaden. Så sier jeg "slik kan vi ikke ha det om vi skal fortsette å ha en relasjon".  Han er nå helt rolig. Fremdeles iskald i blikket, men litt mer usikker nå.  Det er jeg og.  Jeg er klar for en samtale. S. virrer litt rundt i rommet.  "Jeg er redd det temperamentet ditt", sier han.  Jeg sa ingenting.  Jeg var faktisk litt redd selv og. I en alder av 57 bør man klare å håndtere en slik situasjon uten å gå i taket. Men det klarte jeg altså ikke. Ikke han heller.  Vi må snakke en annen dag, sier S.  Han tok med seg sekken og gikk rolig ut døren.  

 

"Følelser eller emosjoner henger sammen med det ubevisste og tankene vi tenker uten bestandig å være klar over. Disse tankene lar seg ikke bestandig kontrollere av selve individet, f.eks. at ingen kan være lykkelig når man ønsker det selv. Det som er med på å påvirke det ubevisste, er andre menneskers reaksjoner på .".. (wikipedia)

#blogg #bridge #følelser #hverdag #krise #fritid #personlig

(Bildet er hentet fra internett. )

Personlig krise

"En traumatisk krise blir utløst av tre forskjellige slags begivenheter: Ved at man blir rammet av tap (eventuelt trussel om tap), ved en krenkelse (eventuelt trussel om krenkelse), eller ved å gjennomleve en katastrofe." http://www.sinnetshelse.no/artikler/psykisk_krise.htm 

Hva har denne siste tiden gjort med meg - kan jeg reflektere over dette nå?.  Jeg vil ihvertfall prøve. Jeg vil prøve fordi jeg tror det vil gjøre meg godt.  Jeg vil prøve fordi jeg trenger å forstå hva som har skjedd og jeg vil prøve for å forsøke å finne ut hvordan jeg skal komme videre.

Jeg er 57 år og på slutten av arbeidslivet.  Joda, jeg er det - samme hva enkelte mennesker prøver å si.  Jeg har opplevd mange opp og nedturer - til og med en og annen krise tidligere i livet.  Det burde gjøre meg i stand til å takle denne krisen også. Men hva har skjedd med meg siden den siste krisen ble startet den 18 november i fjor? 

Først kom jeg i en slags sjokkartet tilstand - fornektelse kanskje.  Det kunne ikke skje, tenkte jeg og ville kjempe imot.  Jeg skulle i selskap til venninner, eller bekjente den samme kvelden.  Og munnen renner jo over med det hodet er fullt av, så jeg fortalte til damene, det som hadde skjedd meg tidligere om dagen og hvordan jeg tenkte. De lyttet selvsagt. Interessen var der og jeg la fram min situasjon.  Alle vet jo at en sak har flere sider, også  jeg vet det, men da hadde jeg bare behov for å bli hørt.  Og det tror jeg at jeg ble. Men var det rett av meg å fortelle?  Nei, jeg burde ikke gått i det selskapet den dagen.  Jeg tror at min fortelling måtte fram, men i en annen arena. Men hvor ?

Så - hva som skjedde med damene i forhold til meg vet jeg ikke egentlig. En av dem har jeg snakket med en eller to ganger etterpå. Jeg er såret fordi jeg tror ingen bryr seg og jeg føler bare mer avstand til dem etter som tiden går.  Jeg vet ikke hva jeg kunne forvente, men å fortelle noen om så dype krenkelser og aldri bli kontaktet tilbake er ingen god følelse - det skaper mer avstand og utrygghet. De er ikke venner, for venner bryr seg, tenker jeg. Så er 1000 kroners spørsmålet som jeg ikke klarer å besvare nå.  Er det jeg eller dem som er "feil". Skal jeg be om unnskyldning for måten jeg har vært på, eller skal jeg bare akseptere det som har skjedd? Jag aner ikke og jeg er definitivt ikke klar for noe slikt nå. 

Jeg forstår at det ikke er lett å være venn til noen som er i en krisesituasjon.  Det er ikke lett å være venn til en som lukker seg inne i seg selv. Det er ikke lett å være til stede for andre i en krise man ikke aner rekkevidden av. Men på den andre siden er det da man skiller venner fra VENNER også, tenker jeg. Jeg har hatt en del venner, men bare en eller to VENNER igjen etter dette.  

Det viktigste for meg i denne tiden var at noen stolte på meg.  Når jeg fortalte trengte jeg bare å føle en reel støtte.  En reel støtte handler om uforbeholden støtte.  Når andre prøvde å rive meg ned trengte jeg noen som kunne si - jeg vet hva du står for - jeg tror på deg uansett.  Søskenene mine gjorde det.  Et par andre gjorde det.  For meg var det den eneste støtten som hadde betydning i denne situasjonen. Løsningen med arbeidsgiveren drog ut og dagene ble tøffe.  Støtten uteble - kanskje mest fordi de fleste er mest opptatt av seg selv og sitt flotte liv, eller kanskje fordi jeg ikke var viktig nok for dem. Kanskje fordi de begynte å tvile.  Uansett når noen klarte å si " det må jo være noe i "det", siden det tar så lang tid" da vet jeg at tvilen kommer motparten min til gode.  Da svikter vennene i mine øyne.  Og da blir det enda lettere for meg å stenge dem ute for å holde fokus på saken og det å ikke bryte sammen selv.

Det er vanskelig å være venn når andre er i krise. Jeg vet det.  Jeg har sett det i forhold til andre.  Jeg har opplevd det før. Jeg har også sett hva det kan gjøre med et forhold.  Når man går "inn i en annens krise" kan man fort være den første som ryker ut når livet er normalt igjen.  Da virker kreftene motsatt.  For å komme tilbake til eget selvbilde må de som kan noe om svakhetene eller den fortrengte krisen bort. Det taler for å ikke bry seg på den ene siden og ikke ta andre inn i egen krise på den andre siden. Kanskje det er her psykologer og fagfolk kommer inn i bildet. 

I dag sitter jeg her og lurer på hva jeg skal gjøre videre.  Jeg har mistet en del gamle venner i denne krisen.  Jeg har nok på mange måter oppført meg kaldt og avvisende. Men når jeg lurer på om jeg har økonomi til å overleve, om jeg må selge hus og heim, om jeg noen gang får jobb igjen og om jeg klarer å stå igjennom dette selv, blir det så enkelt og provoserende å høre på livet til andre som har "normale" problemer å samtale om.  

Jag har brukt tiden til å lære meg bridge og bli kjent med nye mennesker.  I det miljøet er det ingen som vet hva jeg har vært igjennom nå.  De snakker til meg som en vanlig person. Det har vært viktig for meg.  Det er viktig for meg.  Jeg ønsker å være et godt menneske, jeg ønsker å bidra til et fellesskap.  Men jeg er opplært til å ikke å godta urettferdighet, men å kjempe mot.  Jeg vet at man kommer lenger i stormen med å bøye seg som gresset på åkeren, men jeg har for lite av denne tilbøyeligheten inni meg - og det har en pris. Prisen betaler jeg hver dag gjennom de valgene jeg tar. Jeg vet det og jeg befinner meg på mange måter i et evig indre kaos som spenner seg mellom behovet for frihet og uavhengighet på den ene siden og behovet for trygghet og omsorg på den andre siden.

Jeg får tenke litt mer, ta inn over meg situasjonen, og se hva jeg kan gjøre videre.  Jeg aner ikke hvor dette vil ende, men ryggsekken er borte og et "nytt" liv kan begynne.  Men jeg må vente litt...... 

 

"ET NATURLIG KRISEFORLØP

Som psykiater har Johan Cullberg fulgt mange mennesker gjennom kriser. Han understreker at det vanligvis er en naturlig helbredelsesprosess i det han kaller "en ukomplisert traumatisk krise". Det vil si at det nesten alltid er en vei ut av krisen: Ved svært voldsomme og uventede dramatiske begivenheter kan man i den akutte fasen iblant se et sjokkstadium der den syke er fullstendig opptatt med å orientere seg i tilværelsen. Ytre sett kan han eller hun virke uberørt. Men bak fasaden hersker det likevel kaos, og ingenting av det som skjer er til å begripe, eller har noen mening. Andre kan reagere svært voldsomt, skrike, storme omkring eller klynge seg til sine medmennesker i full panikk.

Men sjokkfasen går snart over, vanligvis etter en time eller en dag, påpeker psykiateren. I den mindre kaotiske reaksjonsfasen som deretter følger, vil smerten som begivenheten har vært årsak til, bryte frem i hele sin bredde.

Denne fasen kan vare fra noen uker til flere måneder. Søvnforstyrrelser, appetittforstyrrelser, kroppslige reaksjoner, behovet for å flykte ved hjelp av alkohol eller beroligende medisiner og andre uttrykk for angst og depressiv fortvilelse, er karakteristisk for denne fasen. Litt etter litt begynner det likevel å skje en bearbeiding, i den grad det er mulig å holde smerten borte i lengre eller kortere perioder og gi rom for å arbeide og fungere konstruktivt.

Den som er blitt rammet, er nå inne i bearbeidingsfasen som kan ha forskjellig varighet, kanskje fra et halvt til ett år. Etter hvert kan man se at den blir avløst av nyorienteringsfasen som innebærer at smerten etter det tapte eller den krenkende opplevelsen er borte eller helt under kontroll." http://www.sinnetshelse.no/artikler/psykisk_krise.htm

-

 

#blogg #hverdag #personlig #påske #krise

 

 

 

"David vant over Goliat"

Samme dag som Listhaug måtte gå av som justisminister fikk jeg "ryggsekken min fjernet".  Davids kamp mot Goliat er over. David vant.  I siste sekund kastet Golitklanen inn håndkleet og betalte det de skulle og forliket ble signert.   Jeg vant og jeg tapte.  

Jeg har ikke orket å blogge om dette etter oppstarten av saken, men nå skal det komme en kort oppsummering.  Dagene for min del har mest handlet om å ha fokus på andre tin.  Om å stå opp om morgenen, om å bruke kropp og hode på noe positivt, om å ikke la seg knekke. I dag er det blåmandag. Jeg sitter her - helt tom i hodet - og skriver.

Saken har dratt ut i tid.  Avklaringene har latt vente på seg.  Møtene har vært avholdt, løfter om kompensasjon og forklaringer har vært gitt og brutt.  En periode var taktikken til motparten å ikke gjøre noe i det hele tatt.  Advokaten min ble like frustrert som meg. Danser man med elefanter må man jobbe med elefant temmere - jeg skiftet advokat. En klok kvinne sa en gang at når elefantene slåss så blir gresset trødd flatt.  Og hun hadde selvsagt rett.  Men jeg var ingen elefant, jeg var en del av gresset, og jeg slåss med elefanter. Jeg kunne ha lagt meg flat eller lurt meg bort, men jeg valgte å kjempe.  Jeg visste jeg hadde det jeg trengte for å vinne denne saken.  Jeg hadde en venn som brydde seg nok, og hadde kompetanse nok - til å delta i kampen. Jeg visste at jeg ble beskyldt for urettmessige ting, men nå var kampen flyttet til en annen arena. Bevisene skulle frem i lyset. Jeg måtte kjempe for meg selv, min kompetanse og på mange måter yrkesliv. I rettssalen.  Engelen min, som jeg omtaler han, gjorde det mulig.  Vi fikk på plass rett advokat og Thomas kjørte saken og motstanderen på en effektiv måte - og plutselig ble det liv i Goliatleiren også.  Det kom et par for dårlige tilbud på bordet under veis i prosessen, men like før stevningen skulle leveres så fikk jeg det jeg skulle.  Jeg er fornøyd.  Fornøyd når det ble som det ble. Det skulle aldri blitt slik. Men det får de ansvarlige på andre siden også reflektere over, og forhåpentlig lære noe av.  Her ble det egentlig tapere over hele linja, stikk i strid med det vi alle lærer og som vi arbeider for hver dag. Vinn vinn situasjoner.

 

#hverdag, #jobb #blogg

 

GREAT GLEN WAY

Da har jeg fått med meg en venninne på tur.  En av tirsdagsdamene har meldt sin interesse og flybilletter er bestilt.  Denne gangen skal vi gå på et ferdig opplegg der bagasjen blir kjørt fra plass til plass, slik at vi slipper å bære så tungt. 

 

En uke i mai drar vi til Skottland.  Tone og jeg.  Kjekt med noe å se fram til, noe å trene for og noe å glede seg til.  Skottland skal være et flott land og turen skal være passe utfordrende og fin.  Ca 2 mil vandring pr dag, det samme som jeg gikk i England i fjor. Nå uten tung bagasje.   

 

.

 

GREAT GLEN WAY fra Fort William til Inverness

bilder er hentet fra: http://www.skottlandreiser.dk/vandreferie/great-glen-way

 

#reise #ferie #vandretur #fritid #fjell #hverdag #blogg

Et nytt univers

En nydelig dag er i ferd med å ta form.  Sola skinner. Livet kjennes helt fint.  Søster, svoger og sønn kommer på komlemiddag snart. Sønn og mor var på middag i går. Så hva har egentlig skjedd siden de dramatiske endringene siste tiden. 

"Bakom skyene er himmelen alltid blå" og "motgang og medgang går hånd i hånd" er setninger vi har  både irritert oss over og vokst opp med.  Vi sier det stadig vekk til andre og vi tenker det ofte når vi ser andre som sliter.  Når vi er igjennom disse psykologiske rundturene selv er det bare irriterende når noen sier det til oss.  I hvertfall føler jeg det sånn.  Men når jeg sier det selv er det greit. 

De sakene jeg har omtalt om jobb og forhold i de siste bloggene mine har faktisk ført meg inn i et nytt personlig univers.  Et nytt univers med venner som viser seg og støtter opp og mennesker som bryr seg.  Et nytt univers der jeg har fokus på trening, fokus på å spille bridge og fokus på de nye menneskene jeg har fått kontakt med. I tillegg har jeg fokus på de vennene som er der allerede.  Det er de som betyr noe.  Det er ikke en ny begynnelse, det er en fortsettelse.  Og jeg liker det. Jeg lever helt fint med han som forsvant og de som ikke kan bestemme seg om kontrakten jeg har gjelder.  Jeg står nå "fjellstøtt" i usikkerheten (tror jeg) på disse områdene.  Aner ikke hvordan fremtiden skal bli, men det skal gå fint.  Det har gått fint, kanskje litt brutalt, svingende og dramatisk av og til, men jeg har det bra akkurat nå. 

Bridgen har ført meg inn i et nytt nettverk med mennesker som alle er opptatt av sine kort og sine spill.  De snakker kort, tenker taktisk og konkurrer. Enkelt og komplisert på en gang.  Klubber og kretser arbeider med frivillige som lager turneringer og introduserer bridgen for skoler og lag. Jeg er så heldig å få være med på noe av dette samtidig som jeg får lære av de beste og bruke hodet på løsninger isteden for problemer.  Det siste er ikke uten betydning i disse dager. 

 

 

#blogg #personlig #hverdag #livet 

Bødlene tente ikke bålet.....

Dagens henrettelse ble avlyst.  Heksen ble hørt og bødlene - om de ikke akkurat krøp til korset - så ruslet de ihvertfall tilbake til sine mørke og vellykkede huler for å slikke sine sår og gjøre klar pengesekken som skal dekke heksens tap og påløpte utgifter. 

Heksa slapp unna med sår som også må leges, men hun overlevde.  Neste oppgave blir å komme videre i livet, men ikke i dag, ikke i morgen, men etter helga.

Det er ikke kontraktsbrudd. Det betyr at oppsigelsen kom med bakgrunn i noe annet.  Alt peker på at det var overtallighet som lå til grunn.  Det vil de ikke innrømme, men det gjør ikke noe. Det sier seg selv når ingen ny er ansatt i "min" stilling.  Det er greit nok. Tap, tap og vinn, vinn.

 

bildet et hentet fra internett 

Etter en urolig natt ble jeg hentet av, ja jeg kaller han engelen min.  Er det ikke Martha Louise som snakker om skytsengler og sånt ? Ting jeg normalt ikke tror på.  Men denne engelen har vært avgjørende for meg. Engler er sånne som bare er der og hjelper nå alt ser som svartest ut.  Det er de som tar imot deg når du faller.  Denne engelen og en liten skare av skytsengler har vært til stede for meg nå.  Hver på sin måte - og takk for det, jeg skal aldri glemme det og jeg skal finne områder å betale dere tilbake på.

 

#blogg #arbeid #hverdag #nyttår #personlig

 

Hekseprosess

Jeg er glad jeg ikke er Trond Giske i disse tider, men uten for mye sammenligning så føler jeg meg litt i samme båt.  Ikke det at jeg har blitt beskyldt for å antaste yngre kvinner eller menn, men jeg er i ferd med å bli beskyldt for helt andre ting.  Og jeg er helt uskyldig.  Arbeidsgiver som leier inn personell på lange kontrakter og deretter bryter kontrakten for å spare penger er ikke noe å bli utsatt for.  Det er så lite min stil at jeg har satt meg kraftig til motverge.  Og det får jeg nå betale for. Ikke får jeg pengene kontrakten sier jeg skal ha, og ikke får jeg jobbe.  I tillegg blir jeg beskyldt for å være for dårlig i ting jeg kan, bare for at arbeidsgiveren skal spare penger.  De hadde aldri tenkt at en kvinne på min alder skulle ta til motmæle, men nå er det gjort. Og prisen kan blir dyr.  For meg i form av tapt rennome og tapte penger.  Helt plutselig altså - på bar bakke.   Jeg føler hele denne greia er en hekseprosess.  Det er ikke noe morsomt.

Midt oppi alt dette finner jeg vennene.  Jeg finner de jeg visste jeg hadde og noen jeg ikke hadde regnet med.  Og så de som jeg trodde jeg kunne regne med, men som forsvant.

En venn som jeg kaller E.  er her.  E. har vært en superkjekk, klok og hyggelig fyr jeg har kjent i mange år.  E. bare er der. E. hjelper når jeg trenger det. E. er en engel.  Jeg har venninner som ikke forstår problemene og jeg har søsken og familie som forstår noe, men de er der alle for meg likevel.  Det er en gave. Det er faktisk noe å være takknemlig for.  Og det skal sies at det er jeg. 

I morgen skal bålet bygges.  Vi skal møte alle impliserte parter. Han som vil bryte samarbeidet. Denne mannen, la oss kalle han HK, har jeg faktisk opptrådt lojalt mot i hele arbeidsperioden.  Jeg har bidratt til forbedringer og bidratt til samhold.  Men så vil HK ut av samarbeidet og kjører worst case senario.  La oss ta kvinnen når vi ikke kan ta ballen.  Eller la oss late som at ballen er firkantet når vi egentlig ville ha en rund og fin en.  HK har viste seg å være en falsk og illojal leder som bruker feige metoder for å avslutte en kontrakt.  Akkurat nå er jeg rasende. Jeg er lei meg og jeg klarer ikke forstå hvordan han kunne gjøre dette.  Men jeg forstår det i et økonomisk perspektiv. For mange folk i egen organisasjon, og noen må ut.  Men det kan han ikke si for da blir han ikke kvitt kostnadene. 

Så Trond Giske. Jeg misunner ikke deg.  Du blir henrettet for åpen scene.  Jeg holder på å bli henrettet på en lokal arene.  Ingen ting er greit for den som opplever det.  Kanskje noen i Giskes krets føler de har fått oppreisning for uansvarlig tafsing, og de blir i det minste ivaretatt og hørt i den situasjonen.  I min situasjon handler det om penger.  Det er bare tapere. Uansett kompensasjon vil jeg ikke vinne i denne saken.  Det er det som gjør meg trist og rådløs - og jeg finner ikke noen vei å gå.

 

bildet er hentet fra internett....

#blogg #hekser #arbeid #mobbing #hverdag #nyttår

En ny mulighet ?

Kongen sa i sin nyttårstale at vi bodde i et land der alle kunne få en ny mulighet om man hadde feilet. Det er i beste fall et håp og en tro, i verste fall ren løgn. De som tror på nye muligheter har mest sannsynlig aldri hatt behov for dem.  De har aldri blitt utsatt for alvorlige feilaktige hersketeknikker. De har ikke vært prostituerte og narkomane. De har ikke vært kriminelle.  Det finnes mange fortellinger om mennesker i landet vårt som har falt så langt og så stykt at de aldri kom seg på bena igjen.  Da snakker man om godt utdannede mennesker med annen kulturell bakgrunn som aldri fikk en sjanse, selv om de ikke hadde feilet. Mange av disse hadde bare reist fra sitt eget hjemland for å få en jobb, for å kunne livnære seg selv og sin familie, for å overleve.  De fikk kanskje en annen sjanse idet de kom hit, men derfra og ut er de ofte plassert i båser for systemutnyttere og snyltere. Vi vet om taxisjåfører med doktorgrader og vi vet om leger som ikke får praktisere av en eller annen grunn.  Vi er nådeløse når mennesker feiler eller skiller seg ut.  Janteloven lever enda og man skal ikke utfordre "gutta boys".  Nettverket av menn i dongeribukser og glattbarberte hodeskaller er ugjennomtrengelig for mange. 

 

Hekseprosesser pågår den dag i dag.  Vi ser det i avisene, på nyhetene, på sosiale medier. Jeg vet at mange ikke tror det, fordi mange av oss alltid vil si "det er nok noe i det - det er ikke røyk uten ild.."   Røyken kan være penger.  Ilden kan være stress.  Og problemet kan bli kanalisert til en person eller et system.   Så for å kutte kostnader, for å redde ansikt, for å vise hvem som bestemmer blir enkeltmennesker som brikker i et dominospill å regne.  Nei, alle får ikke alltid en ny sjanse i Norge.  Kanskje teoretisk sett, men ikke sosialt. 

 

 

#blogg #arbeid #nyttår #hverdag #personlig

"Klag - og få det bedre"

Utenfor regner det.  Det er 8 varme og vinden herjer. Jeg føler jeg lever i et vakum. Været er elendig. Jeg sitter inne spiller bridge på nettet, ser på "the crown" på Netflix og går fra julemiddag til julemiddag.  

Livet er aldri helt ok. Noen ganger er det bare litt mindre ikke-ok har Nina Carsall skrevet i et dameblad jeg fant hos frisøren. Hun skriver til og med at det egentlige presset i livet er å hele tiden gå rundt og late som om livet ikke er vanskelig. Det er hjerneforskeren Katarina Gospic som har påvist sammenhenger mellom evne til å klage og evne til å takle motgang.   Hun sier til og med at klaging kan føre til virkelig positive forandringer i dårlige forhold - på jobben, i par- og familieforhold, i samfunnet.  Når vi har akseptert problemene kan vi snakke om dem og lettere leve med dem, for ikke å si gjøre noe med dem.

Nina skriver videre at det er godt å avstressende å gi seg selv lov til å klage innimellom. Og det er langtfra slik at at det alltid er du selv som må endre deg hvis noe ikke fungerer.   Vi er nemlig en del av helheten.  Omstendighetene rundt er viktige og det er ikke alt som dreier seg om din egen motivasjon og innstilling.  Det er mist like mye de ytre omstendighetene rundt deg som kan føre til at du har for feil arbeidsbelastning på jobben, er arbeidsløs, urolig, syk, trøtt og at kjæresten din forlater deg litt plutselig.  Det er mye i livet man ikke har makt til å påvirke og forandre. Det er det å akseptere det vanskelige og gi seg lov til å klage litt innimellom som gjør deg rede til å takle tøffe tider og motgang når den kommer, sier hun.

Jeg har det ganske tøft akkurat nå. Jeg ble arbeidsløs litt for plutselig i november igjen. Jeg mener det ikke var min skyld. Jeg føler meg dårligt behandlet av sjefen der jeg jobbet. Jeg er 56år og går til advokat for å få hjelp. Det kjennes ikke ok.  Det kjennes så jævlig feil at hadde noen fortalt meg denne historien tidligere ville jeg ikke trodd det var mulig.  Jeg aner ikke hvordan det går.  

Som om ikke det var nok.  Kjæresten de siste månedene forsvant også litt for plutselig i desember - like før jul.  Jeg tror det har en direkte sammenheng med den plutselige arbeidsledigheten.  

 

Så nå kjenner jeg på det værste både jeg og andre vet.  Følelsen av å bli utestengt. Fra arbeidet og fra forholdet.  Begge deler uten jeg hadde villet det. For noen stakkars dager og måneder kjennes livet så normalt og fint.  Kjekk jobb, kjekk kjæreste og kjekke venner.  Og nå kjennes det som om hodet og kroppen rives i alle retninger og jeg sitter lammet tilbake og lurer på hva som skal skje med meg.

 

 

I 2018 da skal jeg lage en plan igjen. Jeg kommer meg videre, vet bare ikke helt når.  Jeg skal reise meg, jeg skal glede meg og jeg skal skive neste blogg om alle de kjekke menneskene jeg er heldig å ha rundt meg.  Men ikke i dag.  I dag var det klaging og realitetsorientering. 

#jul #hverdag #blogg #klage #personlig 

Alt henger sammen med alt

Når julen snart ringes inn og året som gikk er i ferd med å avsluttes er tiden inne for å huske det gode og legge bort det vonde.  Jeg er av den heldige sorten.  Jeg opplever mye. Oppturer og nedturer går hånd i hånd. 

 

Jobben som startet i mai og forsvant i november er kanskje direkte relatert til kjæresten som kom i juli og forsvant i desember - og jeg forstår at alt henger sammen med alt. Kjærester og venner som ikke kan tåle andres problemer er ikke noe å samle på. Det er imidlertid like overraskende hver gang jeg hører andre fortelle, og hver gang jeg opplever det selv.   Kanskje er det en livsløgn å tro at jeg ville vært annerledes, og kanskje hadde jeg også funnet en unnskyldning for å slippe unna når kjæresten endte opp uten jobb litt plutselig.  Jeg vet jo ikke. Det er lett å være helt når man ikke trenger å være det. Så kanskje er det like greit at alt ble som det ble, at året avsluttes som det begynte.  Uten jobb og uten kjæreste, men med flere riktige venner og flere relasjoner enn tidligere.  

"Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode." sitat wikipedia. 

I en alder av 56 så forstår jeg at glede ikke er noe man kan ta for gitt. Helter står ikke i kø. Helter er noe alle snakker om, mange tror de er men få opplever å møte.  Man kan velge å glede seg over ting, selv om nedturene står i kø. Det kommer alltid små hvileskjær og små oppturer på veien. Og hvem vet hva som er bra og hva som er dårlig for en person. Det ser man bare etterpå. Kanskje kan man til og med oppleve at hadde det ikke vært for en dramatisk livsendring eller nedtur så hadde man ikke opplevd det minst fantastiske etterpå?   Man kan velge å se det gode i det vanskelige og man kan velge å tviholde på positive tanker isteden for å la de negative tankene ta overhånd.  Man kan altså svært ofte velge å velge.  Når det er sagt er det ikke alltid like lett, men det er alltid noen som har det tilsynelatende bedre og noen som har det tilsynelatende verre enn oss selv.  Lykke er et omfattende og mangesidig begrep.  Jeg skal klamre meg fast til de mulighetene jeg finner der og jeg er virkelig glad for de gode opplevelsene jeg har hatt dette året og.

Mitt år har vært velsignet med arbeidsledighet, jobb, reiser, kjærlighet, kjærlighetssorg, nye bekjentskaper, nye venner, nye interesser, opprettholdelse av gamle relasjoner og gamle interesser.  Jeg har hatt mye penger i perioder og lite penger i perioder. Men jeg lever aldri over evne og har aldri verken savnet eller ønsket å leve et luksusliv.  Jeg har fått oppleve at mine to sønner er kommet i jobb. De har det bra og det betyr alt.

Det jeg ønsker meg for 2018 som for andre år er fellesskap og noen nye øyeblikk av lykke.  Jeg ønsker meg nærhet og omsorg, jeg ønsker jeg kan roe meg ned og finne en balanse i livet.  Jeg ønsker meg fred i sjelen.  Jeg håper på et nytt år med god helse og muligheter til å leve et godt liv.  Jeg har bestemt meg for å prøve. Så får det bli som det blir, slik det alltid gjør.

 

#blogg #jul #helter #venner #hverdag

Hvem tror jeg at jeg er

På den gamle smiå, nå en koselig restaurant i Sandnes, møttes vi.  Et søsken barn, hennes mann, slektsgranskeren fra nær slekt og meg.  Det var utrolig lærerikt.

Det var her Tabitta ble født.  Torkel, som var lei av bondelivet, flyttet til byen og tok jobb i en smie.  Jobben ble et vendepunkt i familien.  Torkel fikk overta smia da eieren døde. Torkel hadde forretningsteft, bygde seg sitt imperium og ble en holden mann.  Pengene han fikk utav dette skal ha gitt slektninger muligheter og posisjoner i mange generasjoner. De gjorde også Torkel og hans nærmeste familie til kjendiser i sin samtid. 

Her er bilder og tekst hentet fra Facebook og Sandnes før i tiå.  "Familien Kyllingstad i hagen i Raugstadgården. Mine besteforeldre Lars Th. Kyllingstad og Tabitha Raugstad Kyllingstad og deres 3 døtre, mor mi Margit Kyllingstad Bøe, Randi Kyllingstad Bjørnsen og Judith Kyllingstad Korneliussen. De sitter nederst i hagen (nedfor dagens Gamlaverk restaurant). Hagen gikk den gang helt ned til jernbanen, der St. Olavsgt. senere ble bygget. Vågen i bakgrunnen. Ca 1926/27."

 

"Nei da verdens beste plogfabrikk lå aldri på Sandnes, byens eneste plogfabrikk var Torkel Raugstad som lå i Raugstadgården (nå Gamlaverket). Men i en lang tid var Sandnes havn utskipningshavn for alle plogene fra Kverneland og da ble plogene forsynt med disse klebelappene." Kristian Bø skriver dette på faceboksida i gruppa Sandnes Før i tiå. 

 

 

 

 

#blogg #hverdag #familie #slekt 

i Omvendtland....

I går hadde jeg et lunchmøte med en fyr som hadde opplevd mye det siste året.  Problemer og svik på hjemmebane.  Unger som blir prøvd på mange vis og påfølgende skilsmisse.  Salg av hus, deling av eiendeler og krysspress fra alle sider.  Det eneste han hadde var jobben som han trivdes så godt i.   Så kom beskjeden som ikke burde komme på slutten av året.  Du er oppsagt.   Deretter kommer permitteringer i oppsigelsestiden og problemer ned NAV.  Neida, denne mannen er ikke verken upålitelig eller kravstor.  Han er hyggelig, godt likt og ansvarlig.  Ofte er det slik at alt kommer på en gang.  Og det kommer når du minst venter det.

Det som likevel gjør dette til en litt artig historie er at han tok tak i situasjonen da han opplevde at NOK ER NOK.  Etter at arbeidsgiver hadde leid inn ekstra personell mens de ansatte var permittert tok han styringen selv.  Normalt forholder en ansatt seg til daglig leder og tar sine problemer og utfordringer opp med denne - og visa versa.  Det viser seg at det allerede var stor uro og misnøye i den lille bedriften og han jeg snakket med i går gikk like godt hen og sendte en mail til hele styret med kopi til alle ansatte og ba om en forklaring på hvordan slike ting kunne skje i selskapet han jobbet i.

Som om ikke det var nok så fikk han svar fra styreleder som sa han skulle sjekke saken og komme tilbake til det.  Daglig leder ble hermed satt ut av spill.  Sånn kan det også gå når arbeidsforholdene blir uholdbare for de som jobber der og lederne ikke kjenner sitt ansvar og sitt mandat, tenker jeg. 

Når alt er galt er det bare galgenhumor som hjelper har jeg hørt.  Og slik ble det i dette tilfelle.....  Jeg er ikke oppdatert på hvordan det hele gikk, men av og til må man rett og slett bare si fra og kjempe for det som er verd å kjempe for. 

 

#jobb #blogg #jul #hverdag

Første spillekveld i klubben

Da har jeg gjort det. Bridge med gutta boys. Takk til Sjur som tok meg med, takk til Bjørn som tok imot meg på en positiv måte og takk til alle de andre spillerne som behandlet meg som en vanlig spiller.  Med det mener jeg at jeg fikk spille mine mer eller mindre ustrukturerte spill uten at noen verke kjeftet eller lo.  Og til slutt så var det ikke så verst heller. Det sa ihvertfall Sjur. 

Da jeg kom inn i lokalet like før start, var det mange menn med grått hår.  Noen kvinner hadde også heldigvis funnet veien til lokaler. Helt tydelig at dette er idrett for de godt voksne.  De fleste hadde mange års erfaring og var engasjerte i det de holdt på med.  Det gjorde seg utslag i samtaler og diskusjoner om spar og ruter og grand, om meldesystemer, doblinger og åpninger. For meg var alt nytt.  Hvor man skulle sitte.  Hvordan kortene ble fordelt. Hvordan meldeprosessen foregikk. Hvordan man skulle flytte fra bord til bord.  For ikke å snakke om hvordan resultatene ble utregnet.  Det siste forstår jeg ikke enda, men de første sakene fikk jeg tak i etter hvert som spillene gikk. 

Sjur og jeg spilte sammen hele kvelden.  Sjur er en god motivator og en flink spiller.  Jeg fikk noen tilbakemeldinger under veis, men mest av alt fikk jeg prøve og feile på egen hånd. Da vi var ferdige dro vi hjem og han ringte meg for å gå igjennom spillene.  Men jeg hadde ikke verken oversikt eller forståelse av oppsettene klubben har.  Øst, vest, nord og sør.  Men hvor var nå jeg her? Alle bordene hadde like kort, derfor kan parene konkurrere. Derfor kan man sammenligne spillene. Også det var helt nytt.  Ikke husket jeg spillene og spilleføringene heller. Litt fikk jeg tak i etter hvert som han forklarte, men her er mye å lære.  Og ja, jeg så at våre spill ofte fikk en helt annen meldestruktur og kontrakt enn de andre fikk.  Vi havnet visstnok midt på treet, og det skal jo være bra på en første spillekveld. 

 

#blogg #bridge #hverdag #jul

Bridge

Etter noen uker med nettopplæring i bridge er jeg klar for mer.  Jeg er kommet til at dette er både gøy, lærerikt og spennende.  Først ble jeg medlem i Bridge Base Online. Så deltar jeg på online bridge kurs. Det har gitt mersmak. Jeg har nå meldt meg inn på Funbridge og kan spille med roboter og andre når jeg vil.  Her blir man ratet, man får tilbakemeldinger om meldinger og kontrakter, om muligheter og om hvor mange stikk man kunne tatt.  Det siste er både nyttig og lærerikt.  Når man spiller turnering så sammenligner man seg med andre på samme nivå og får en rating.  Jeg spiller nå på nybegynner nivå og er ratet under midt på treet, men det betyr jo bare man har noe å trene på. Nå er jeg i ferd med å melde meg inn i en  "levende" bridgeklubb.  

 

Kurset har gitt meg og mange andre noe å glede seg til og arbeide med.  Gode ledere henter oss inn i bridgeklubbene rundt om, og jeg har fått kontakt med Rogaland Bridgeklubb.  Sjur har blitt min mentor en periode,  og i går spilte vi på BBO. Flinke og greie mennesker.  En god måte for meg å lære på og en sikkert en fin måte for klubbene  å skaffe seg nye medlemmer på.  

Jag har lært mye.  Jeg forstår at bridgen også kan brukes i forhold til ungdom og eldre. Sjur fortalte om integrerings tiltak, ungdommer i skolen som lærer å konsentrere seg bedre.  Jeg gleder meg til første spill ute i klubb.  Kanskje litt tidlig for meg, men nødvendig om jeg vil spille på en sosial arena, om jeg ville spille bridge på ordentlig må man ut.  Det er ute blant mennesker det foregår, ikke blant roboter.  Robotene er gode å øve på eller med, men det er i klubbene og i det virkelige livet spillet skal spilles. 

Det ble snakk om ambisjoner og sånt.  Jeg er jo tross alt godt over 50 og tror ikke ambisjonene bør være for store. Sjur fortalte imidlertid at de beste her i distriktet er over 90 år.  Noen damer som etter eget sigende "kunne vært under jorda for mange år siden" har holdt hodet klart og ambisjonene i live og vinner både den ene konkurransen og den andre.

Et søk på nettet og gamle helter "ramler" ut. av skjermen  Per Finvold - en av heltene, bridge venn av faren min og fremdeles en oppegående helt.  Morsomt.

Men - dagens unge helter uteble.  Bridgen trenger en Magnus Carlsen eller en Northug om man vil.  

 

Vedlagt oppsummering av leksjon 8. "Dere har nå lært alt det grunnleggende som trengs for å spille bridge hjemme eller i en klubb. Det dere mangler, er sterke og svake åpningsmeldinger, som vi kommer tilbake til etter jul.

 

Tusen takk til alle medhjelpere så langt: Geo Tislevoll, Christian Bakke, Liv Marit Grude, Thea Indrebø, Iwona Larssen, Joakim Sæter og alle frivillige bridgelærere som har veiledet ved bordene.

Har du lyst til å spille bridge i førjulstida/romjula?

  • De aller fleste klubber arrangerer julebridge. Se turneringsoversikten: http://www.bridge.no/Turneringer/Turneringsoversikt
  • Dere kan spille på BBO døgnet rundt. Det kan være super trening, men dere kan også få negative opplevelser. Når folk gjemmer seg bak en skjerm, spesielt i ferietider, er det ikke alltid at såkalte «eksperter» oppfører seg så greit. Hvis dere ønsker å spille på BBO, anbefaler jeg at dere i begynnelsen gjør én av to ting:
    • gjøre en avtale med noen dere kjenner, og opprett et bord der dere fire, eventuelt bare du + makker (og tilfeldige motstandere) spiller
    • Spille med og mot roboter (de heter GIB)
    • Prøve Bridge Master (Practice ? Bridge Master) ? kjempegod trening som spillefører
  • FunBridge. På app?en til FunBridge kan dere velge et system som ligner Nordisk Standard (systemet vi spiller), der kan dere løse oppgaver som hører til kurset, eller dere kan utfordre tilfeldige spillere (eller noen dere kjenner) til en match over f. eks. 5 spill. Her spiller dere med og mot roboter, og får forklaringer på både egne og makkers meldinger. Veldig gøy, og god trening.

 

Kurset tar nå juleferie. Vi ønsker alle en riktig fin førjulstid og julefeiring."

 

#blogg #bridge #jul #hverdag #fritid

Bitcoins når nye høyder

"I helgen var kursen på under 12.700 dollar ved flere digitale børser, blant annet poloniex.com. På mandag morgen ligger den på over 16.600 dollar ? en ny rekord. «Bitcoin Futures CBOE»-kontrakter for januar 2018 ligger på 18.320 dollar." Sitat DN.

Jeg har ikke peiling på hva som skjer, og jeg er egentlig helt fullstendig på sidelinjen.  Vi over 50, tenker jeg.  Ingen bank, ingen papirer, ingen valuta. Bare store verdier.  De "trykkes" bare opp fra en slags maskin har jeg fått fortalt.  Sikker litt forenklet, men noe i den duren.

Jeg har en halv bitcoin, og den e verd ca 60.000 kr. Pr i dag.  Kursen stige.  Snart juleselskap. Svoger kan dette.  Ser fram til å få mer informasjon og kanskje en goe julepresang. 

 

 

#hverdag #blogg #økonomi 

 

 

 

Les mer i arkivet » Juni 2018 » Mai 2018 » April 2018