Til helvete med helvete

Jag skal ikke dvele med fortiden.  Jeg skal ikke tenke at alt var fint noen dager i begynnelsen av november.  Jeg skal ikke tenke at nå går det til helvete. Jeg skal bare grine meg igjennom filmen "Lion" på Altibox før jeg legger meg.  Jeg skal prøve å fokusere på mulighetene, etter at jeg har forbannet meg over drittsekkene.  Jeg skal leve videre. Jeg skal overleve. Jeg skal være her og nå og jeg skal laget plan for resten av livet. Tror jeg.

 

For en fantastisk film.  Nydelige mennesker og en historie som setter ting i perspektiv.  Min dag har vært helt på trynet.  Alt har gått galt.  Jeg har hatt hodeverk fra fredag til midt på dagen i dag.  Jobben. 600 kr i parkerings mulkt. Men i forhold til filmen bare bagateller.

Laaaange telefonsamtaler med venner.  Støtte fra søster og en frisk kropp gjør livet mulig. 

Joda, jeg har det fint, Jeg skal lage en plan.  I morgen, kanskje. I kveld ? nei. Om en uke, nei.  Jeg skal snakke med en som skal eller kan hjelpe meg i morgen.  Men livet er her og nå og helsa er god.  Jeg kan gjøre som jeg vil, egentlig. Må bare ikke henge meg opp i problemene. 

"Lion". Om å finne seg selv. Om å holde ut. Om å leve sin historie. Om å tenke positivt, Om å ta vare på familien og leve sine drømmer. La meg gjøre det. Uansett hva prisen er. 

Livet er livet.  Og som Forrest Gump sa:

 "Mama always said 'Life is like a box of chocolates, you never know what you're gonna get." 

 

#blogg #hverdag #jobb #høst #film #mandag #livet

Er det mulig ?

Champagnelørdag med damer på byen.  Det var en herlig dag, synest jeg da.  Alt gikk som det skulle helt til en av jentene som ikke hadde vært invitert sendte følgende melding utpå kvelden. "Trist at jeg ikke får være med" eller noe i den duren.  Vi snakker ikke om jenter på fjorten år, vi snakker om damer på mellom femti og seksti.  Er det mulig ?  Og det hører med til historien at det var ikke en dame som var utelatt, vi er mange i gruppa, og det er slik alle gjør av og til. Vi inviterer hverandre til mindre lag.  Vi møtes i mindre grupper og koser oss. Og flere av oss synest det er koselig, både å være med og se at andre har det gøy. Gruppene oppfattes altså som dynamiske, men ikke for denne dama altså.

Er det mulig at hun som selv "skalter og valter" med hvem hun inviterer med på tur, på golf eller på bingo, selv sitter hjemme og ser på facebook at noen av de hun av og til inviterer og er sammen med, har samlet seg for en førjulslunch og koser seg ?

Er det mulig at dama, i midten av femtiårene, sitter hjemme og føler seg forbigått ?

Er det mulig at dama tror hun er verdens midtpunkt og verdens navle, og bør behandles annerledes enn alle oss andre ?  

Er det mulig at dama klarer å endre et helt selskap som har det hyggelig, med å sende et oppgulp av en melding til en av de som var der?

Er det mulig at hun som var der, satt trist og lei seg og leste opp meldingen fra dama slik at nesten hele selskapet ble påvirket ?

Er det mulig at eldre damer med mellom 1 og 2 i promille lar seg påvirke til å bruke et par timer på å diskutere hun på sidelinjen slik at vårt selskap ble redusert til en gjeng med damer som ikke klarer å glede seg over hverandre ?

Er det mulig at det er hun som sender meldingen i utgangspunktet er hun som mobber ?

Er det mulig at vi har endret karakter fra venner til konkurrenter?

Er det mulig det er konspirasjoner som teller ?

Er det mulig at vi er en haug med feige damer som ikke er verd vennskapene som kunne vært utviklet i gjengen.?

Er det mulig at voksne relativt oppegående kvinner ender opp som lakeier fordi vi tror at det å gjøre alle til lags er en fin måte å gjøre det på?

Er det mulig at vi burde ha rensket opp, sagt det vi mente, ryddet av veien misforståelser og blitt gode og konstruktive venner?

Er det mulig vi er en haug med gamle, feige, misunnelige, løgnaktige kjerringer alle sammen ?

JA, jeg tror det...

Beklager folkens ..... og jeg er en av oss. 

 

#venner #hverdag #fest #samspill #helg #blogg 

 

 

 

 

Du leter ikke du finner..

Jeg er på Kvadrat.  Der man ikke leter men finner.  Ordtaket er bra, opplevelsen så som så.  Ikke det, senteret er blitt kjempefint. Jeg møtte opp tidlig i dag for å få parkering og for å få hjelp i butikkene og for å unngå kø.  Det funket bra og dårlig.  Litt over ti var jeg på plass.  Jeg skulle se på en genser midt i flyttesjauen, for jeg aner nemlig ikke hvilken sekk "gå på besøk til kjæresten" klærne ligger i.  Dessuten tenkte jeg å handle en liten presang til han - ja, en liten sak jeg kunne ta med for å være hyggelig. Ikke blomster, men noe annet.  

Så da vandret jeg rundt. Først fikk jeg kjøpt en presskanne på Kitchen.  Når jeg tenkte meg om var det ikke fordi han nødvendigvis ønsket seg en, men fordi jeg ønsket å få nytrukket kaffe på senga i morgen tidlig.  Etter å ha betalt og nesten røket uklar en en relativt overlegen ekspeditrise som insisterte på å henge på en byttelapp. Jeg ba henne fint om å ikke henge denne på.  Jeg fortalte henne til og med at jeg ikke ville at min nye kjæreste kunne bytte denne kannen - litt forlegent riktig nok, til og med litt uskyldig tenkte jeg, som tross alt er langt over 50 år. Men damen bak disken, som må ha vært i 40 årene, hadde ikke sans for verken fortellingen min eller ideen om å ikke overholde noen håpløse pakkerutiner som jeg antar noen må ha lært henne. Hun insisterte faktisk på henge på denne byttelappen. Så, etter at hun nesten var ferdig med å pakke inn kanna, etter at hun faktisk mot min vilje klistret på byttelappen, tok jeg ansvar for dette selv og rett og slett trakk lappen av idet hun skulle til å legge innpakningspapiret i lås over der byttelappen var fint klistret på med tape.  Hun kikket ganske så overlegent på meg og himlet med øynene, men hun lot meg på viljen min til slutt. Og jeg som trodde byttelapper var til for at kundene skulle bli fornøyde. Nå var klokka kvart over ti, stresset for damen bak disken var enda ikke begynt, men hun var forberedt tenkte jeg.  Jeg smilte til henne da jeg tok posen og gikk, hun kvitterte med nye himling med øynene og ønsket meg god flytting.........  Ja, jeg fortalte vist at jeg var på flyttefot og, mens jeg forsøkte å få henne til å ikke henge denne byttelappen på.  Du lurer sikkert på hvorfor jeg gidder å henge meg opp i dette, og jeg lurer på det samme. Men svaret er enkelt. Fordi det betydde noe for meg der og da.  Denne presangen er en del av noe mer - og en byttelapp gir helt feil signal. Kanna kan ikke byttes og jeg kan ikke byttes. Vi kan begge kastes, men ikke byttes. :-) Det jeg lurer på er hvorfor det betydde noe for henne ? En regelrytter med feil opplæring - kanskje, en dårlig dag på jobb - kanskje.  Vet ikke jeg, men opplevelsen i seg selv er ikke god reklame og gir ikke ønske om mer besøk fra min side med det første. 

Så, mens det fremdeles var relativt lite folk på Kvadrat vandret jeg fra butikk til butikk.  Ble stadig minnet om at mange var på opplæring.  For eksempel gikk jeg inn på en spesialbutikk for kaffe og te for å kjøpe presskannekaffe til å legge ved presskanna. Men når betjeningen kan ingenting om det de skal selge i en spesialbutikk går jeg bare ut.  Prisene er dobbelt så dyre som i en vanlig butikk og jenta som skal betjene meg lurer på hva forskjellen på de forskjellige kaffetypene og måten de er malt på er.  "Jeg tror du kan bruke alle disse typene til presskannekaffe", sa hun.  Da gikk jeg ut av butikken, med et høflig smil, men dog. 

Jeg fortsatte vandringen og det snek seg etter hvert inn litt dårlig samvittighet idet jeg hadde kjøpt presang til han, som det i realiteten lå forventninger i - til fordel for meg.   Dette måtte jeg ordne opp i.  Etter hvert endte jeg på Lysefjorden sjokolade sin lille spesialbutikk.  Jenta der var så rådvill at hun vekket til live mine morsfølelser for den datteren jeg aldri fikk.  Hun kunne ikke gi meg en anbefaling og hun ga meg ikke valg.  Øynene lyste av usikkerhet.  Jeg kjøpte et glass med kuler med hvit sjokolade med bringebærsmak. Tatt ut på det visuelle og ikke på smak.  Mens jeg betalte fikk jeg dog en smaksprøve. Da hun skulle pakke inn var papiret for tykt, dessuten hadde hun klippet av alt for mye. Det endte med at jeg pakket inn selv. Men jenta var søt og prøvde så det hjalp på opplevelsen.

Til slutt endte jeg opp i en innvandrerbutikk der mannen, som var i full gang med å fylle på oliven eller noe, kom bort til meg og ga meg sin fulle oppmerksomhet med en gang. Før jeg visste ordet av det hadde jeg kjøpt en pose nymalt presskannekaffe til 100 kr, han fant ut at jeg skulle gi dette til kjæresten, at jeg hadde to barn fra før og at det var søtt å ta med presang når man skulle på besøk til kjæresten.  Jeg tror han tenkte "fint at de eldre kan ha det hyggelig".  Jeg endte opp men en vidunder te i løsvekt også.  Alt ble samlet i en gavepose - jeg kjøpte for mer enn jeg hadde tenkt og følte meg godt til lags da jeg vandret ut av butikken etterpå.  

Nå er jeg hjemme og skal gjøre meg klar til daten i kveld.  Jeg gleder meg og historiene om både gaver og flytting skal jeg legge til sides for en stund.  

Livet er helt fint - med og uten flytting, men bedre med kjæreste enn uten.  Ser fram til god mat og godt selskap i kveld.  Og håper å kaffe i morgen tidlig. 

God helg.

 

#helg #shopping #høst #blogg #handel

bildet over er hentet fra hjemmesiden til Kvadrat 

 

En annerledes flytteprosess....

Så var jeg i gang igjen.  Jeg gleder meg til å flytte tilbake til den leiligheten jeg har lyst å bo i resten av livet.  En kjekk plass, høyt oppe, med god utsikt, to soverom, passe med plass.  Leiligheten jeg bor i nå er en liten sak som jeg tror er en fin plass for en ung person som kjøper leilighet for første gang.  Min sønn for eksempel. 

Jeg trodde en gang for en åtte ti år siden at jeg kunne leve av å kjøpe, fikse opp og selge leiligheter/hus.  Men det var den gangen alle boligpriser gikk til himmels i Stavangerområdet.  Det var den gangen bankene kastet penger etter deg, oljeindustrien ansatte folk over en lav sko og arbeidsinnvandringen blomstret.  Det er annerledes nå.  Nå er de fleste arbeidsinnvandrere sendt hjem til sine respektive land igjen, oljeindustrien har det travelt med å bli kvitt folk og bankene prøver å minimere tap.  Heldigvis er utlånsrenta fremdeles lav.   

Ja, så her er jeg altså i en leilighet som ble kjøpt for ca 2 mill, var verdsatt en periode til 2,6 mill og nå sikkert verd rundt 1,9 mill - om jeg er heldig. Det svinger i markedet kan man si.  Markedet for bolig er "stein dødt" skal vi tro megleren jeg snakket med her om dagen.  Og det gjør vi jo.  Vi ser det i avisen, på Finn.no og hører det av venner og bekjente.  

Jeg skal tilbake til der jeg vil være altså.  Jeg har flyttet mye, leid ut boliger mye og vet at det er bare å stå på.  Å pakke ned ting og tang i esker merket med rom og slikt er et forlengst avsluttet kapittel.  Glassene legges ubeskyttet opp i småesker og poser.  Det samme gjelder tallerkener og annet kjøkkenutstyr.  Jeg putter gjerne håndklær og slikt mellom det jeg er litt redd for, men ellers er det bare å bruke det man har.  Det som er interessant er å se hvor mye som kommer fram og inn i nye skap helt uskadet.  Det meste gjør det. Utrolig nok.  

Så i min flytteprosess handler det mest om å "kaste" alt nedi poser og esker og deretter bære. Mye bæring. Opp og ned. Ut og inn i bilen. Ut og inn de jæv..... tunge dørene, enda en tung dør (branndører....) inn i heisen, ut av heisen - en ny tuuuung dør og så inn i leiligheten. Akkurat i denne prosessen hater jeg de branndørene.  De som lukker seg selv når du er på vei igjennom.  De som er greie, og sikkert gode når du IKKE bærer på noe, og IKKE skal dra madrasser og lamper igjennom alene.  Å flytte alene er noe herk, det er bare å se det som det er. Men jeg har gjort det før. Når jeg bare har fått alt igjennom siste døren begynner det kjekke.  Det å få ting på plass. Ordne og fikse og lage det koselig. Joda, det blir kjekt. Må bare overleve denne bæringen først. 

Anbefalinger fra EiendomsMegler 1 - som jeg ikke følger .......

"Hva pakker du i?
Velg solide pappesker beregnet på flytting. Da unngår du det kjipe scenariet når bunnen kollapser og innholdet smeller i bakken. Gjennomsiktige stablekasser med tette lokk er også godt egnet, og gjør det enkelt å se hva som er i. De koster litt mer, men kan jo brukes til oppbevaring også senere.  Hva pakker du i?
Velg solide pappesker beregnet på flytting. Da unngår du det kjipe scenariet når bunnen kollapser og innholdet smeller i bakken. Gjennomsiktige stablekasser med tette lokk er også godt egnet, og gjør det enkelt å se hva som er i. De koster litt mer, men kan jo brukes til oppbevaring også senere.

Plastposer er sjelden heldig, med unntak av for klær, pledd, dyner og lignende. Der gjør søppelsekker susen. Merk dem godt, så slipper du å rote gjennom alle for å finne ut hvor treningsklærne ble av. Visste du forresten at det finnes gjennomsiktige søppelsekker? Det kan lette jobben enda mer. Pass bare på at klærne ikke blir liggende for lenge i plastsekkene, det kan gi en litt dårlig lukt. 
Har du klær som bør henge? Klipp hull i bunnen av en søppelsekk, trekke kleshengere gjennom og tape igjen nederst ? voila, hjemmeprodusert dresspose! "


 

#helg #blogg #flytting #hverdag #fritid

 

Eivind på besøk

 

Det er stille etter nattestormen.  Jeg våknet midtveis i søvnen i natt.  Det var rare lyder både her og der og hodet fortalte at noe var som det ikke burde være.  Takket være alle filmene om psykopater som dreper mennesker både planlagt og ikke planlagt våknet jeg med blodet pumpende rundt i kroppen. (Takk Netflix)  Klar til flykt, klar til angrep, klar til hva vet jeg.  Ytterdøra - var det ikke den som slamret ? Vinduet på soverommet, ja det må jeg lukke - sikkert bare det, tenkte jeg, lettet. Men da vinduet var igjen og dunkingen i dørene fortsatte kom frykten krypende.  Nå kjente jeg  faktisk at angsten ble tydeligere og tydeligere og grep fatt i både hode og hjerte.  Etter noen strenge samtaler med meg selv så kom jeg fram til at jeg enkelt og greit måtte sjekke i stua og gangen.  Var det noe(n) der? Ja, noe var annerledes.  Altandøra stod på vid gap, det var trekk i rommet - selvsagt.  Jeg stoppet, tenkte meg om, og lukket døra igjen.  Hrm....  Jeg glemmer aldri å låse dører. Aldri - ikke etter å ha bodd noen år i Oslo, hørt noen historier om innbrudd og lært hvordan folk flest passer på slikt, da forstår man viktigheten av å låse.  Mine dører og vinduer for den sags skyld blir sjekket og låst, både dager og netter. Jeg tenkte igjen. Jo, det kunne ha skjedd at jeg ikke hadde låst.  Jeg hadde luftet i går før og etter besøket. Jeg hadde hatt megler innom for å lage takst på leiligheten som skal selges.  Sjekker alltid. Men nå ble jeg i tvil altså. Låste jeg etterpå megleren hadde gått? Nei jeg gjorde nok ikke det - jeg hadde det muligens for travelt med å komme meg ut. Jo, jeg hadde nok latt døra stå ulåst.  Jeg konkluderte med det i to tiden i natt.  Men derfra til at den åpner seg? Var noen kommet inn i løpet av natten.  En ny runde med meg selv, enda strengere denne gangen.  Hvem skulle det være?  Alle mord skjer jo som regel etter motiver og trusler fra nære bekjente.  Ingen ville ta livet av meg nå, ikke noen på jobb, ikke kjæresten og heller ikke familien - som jeg kunne forstå.  Ikke har jeg noe noen vil drepe for å stjele heller. Så jeg kom fram til, i et rasjonelt øyeblikk der på golvet, ikledd adams drakt, at det måtte være en kombinasjon av Evind beinløs sin allestedsnærværende vandring, åpent soveromsvindu og ulåst verandadør som lagde alle disse lydene.  Jeg overbeviste meg selv uansett godt nok til at  det var slik det var, til at jeg fikk lukket og låst og sovnet igjen relativt fort.

Nå sitter jeg her i sengen. Drikker nytrukket kaffe og reflekterer og bearbeider nattens traumatiske hendelser. Det varsles mer storm, mer regn og mer av alt slikt. Bare å låse dørene folkens. God helg folkens.

 

#blogg #storm #helg #hverdag #lørdag #angst

 

Bitcoins på full fart oppover...

Det er helt sant.   Mine bitcoins, dvs en helt bitcoin - jeg kjøpte ca en halv - var verdisatt til 2700$ er nå verd 6000$.  En verdiøkning på ca 120%.  Mine 11120 kr er blitt til 23300 kr.  Jeg kjøpte 0.4999 bitcoin og de har av en eller annen grunn som jeg ikke vet blitt til 0,50643 bitcoin.

Bitcoin er altså den nye valutaen som regjerer på nettet, og som de fleste av oss ikke aner hvordan kom til, hvorfor den kom til, eller hvem som fant den opp.   Men verdien stiger i rekordfart.  Jeg har ikke klart for meg hvordan den skal selges, men så lenge jeg funderer på det så stiger verdien....

 

 

#bitcoin #helg #blogg #økonomi

Lykke

Fri fra jobb. Kaffe på sengen. Fred i sjela.  Lykke.

"Opplevelsen av velvære og ytre og indre harmoni kan knyttes til mange følelser og fenomener i livet. Lykke kan knyttes til følelser som forelskelselyst og kjærlighettilhørighet og identitetanerkjennelsebekreftelsetrygghettakknemlighet og mestring.  Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også musikkkunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand." sitat fra wikipedia 

Etter noen dager med uro rundt det gryende forholdet er tingene falt på plass igjen. Vi nærmer oss hverandre gjennom nye oppdagelser hos oss selv og hverandre.  Det går opp og ned, man tolker, fortolker og antar. Av og til er vi helt på feilspor og av og til er sporet riktigere.  Vi klarer å snakke om disse tingene - og gradvis nærmer vi oss hverandre.  Grenser testes, grenser avklares og forståelseshorisonter etableres.  Foreløpig godkjent altså.

I går hadde jeg en god dag.  Først jobb, deretter - endelig - kom jeg meg på trening.  75 minutt på Xycling.  Det var en skikkelig opptur.  Formen fra "gamle" dager er på plass og jeg koste meg gjennom hele timen.  Trening gir energi, trening klarer opp hodet og trening gir livskvalitet og bidrar til lykke.  

Jeg skal flytte tilbake til min leilighet, som har vært leid ut i en periode for å spe på inntektene den tiden jeg var uten jobb.  Nå gleder jeg meg over å innrede den på nytt. Noen nye ting skal plass ellers har jeg det meste fra før. 

I dag går turen til Oslo igjen, denne gangen med venninner fra barndommen.  Vi skal på Kingsland Oslo Horse Show. Vi skal ut og spise i kveld og i morgen kveld.  Vi skal drøse om gamle dager, drikke vin og kose oss.  Ingen ting er som gamle venner. Lykke. 

 

#lykke #hverdag #blogg #helg #trening

Merkelig vær i Oslo

"Hun unngår likevel ikke all kontakt med andre mennesker. Så sær er hun ikke. Når hun ikke er på jobb, pleier hun å gå på en lokal kneipe. Det er der hun en dag treffer Harutsuna Matsumoto, eller Sensei. Han er nesten dobbelt så gammel som henne, og han pleide å være hennes lærer på videregående. Et særegent fellesskap oppstår mellom de to: De møtes for å spise, for å drikke og for å fordrive tiden sammen, uten for mange ord. Gjennom vakre glimt fra deres liv sammen utvikler Merkelig vær i Tokyo seg til å bli en unik, stillfaren og rørende kjærlighetsroman.»

Hun blir besatt av å innlede et forhold til ham. Overraskelsen, og det utrolige, er at han lenge ikke er interessert i henne. Og grunnen er like platt, som den er uforståelig. "  (anmeldelse av boka "Merkelig vær i Tokyo"). 

"Jeg måtte ut i gatene, for å få bekreftet at jeg ikke var den eneste som levde, og som levde med denne hjelpeløsheten. Men samme hvor grundig jeg gransket menneskene omkring meg, fikk jeg ikke den bekreftelsen jeg trengte. Jo sterke behovet for bekreftelse, desto vanskeligere ble det å få bekreftet noe som helst. Det var da jeg støtte på Sensei."  Sitatet fra boka. 

Hvorfor skriver så jeg om dette?.  Hvorfor går jeg ut av butikken med akkurat denne boka i handleposen?  Jeg ler med meg selv og tenker på helgas mange opplevelser.  Det er klart det. Mannen kjøpte boka til meg. Han sa at den var vakker og god.  Han mente at når jeg hadde lest den så kunne vi dra på tur til Tokyo.  

Nå har jeg lest halve boka.  Jeg har lest om kvinnen som er ensom, som treffer den mye eldre mannen som er både kunnskapsrik og også ensom. Om kvinnen som blir betatt av læreren sin og ikke vil gi slipp. Jeg har lest om forholdet som utvikler seg mellom dem. Besettelsen som utvikler seg fra ensomhetens stille grunn.

 

http://leseriet.blogg.no/1430069185_merkelig_vr_i_tokyo_a.html

#helg #forhold #angst #hverdag #blogg #fritid #ferie #besettelse

La det gå. Gi slipp. Pust. Prøv igjen.

Kjærester, familie, venner, kolleger.  Til syvende å sist må man ta ansvar for eget liv.  Jeg vet det, har alltid visst det.   De barna man produserer selv trenger deg ikke lenger - og når de er over 25 år så er det vel helt greit.  Jeg skriver det ned her, jeg sier det til meg selv og til andre, men det er så vanskelig å akseptere det. 

 Man vet selvsagt ikke hva som skjer når man får en ny person inn i livet.  Man blir forelsket i oppmerksomheten som et menneske gir deg - i en periode er den betingelsesløs.  Man gir og man tar.  Man får og man tilpasser seg.  Et annerledes liv.  Et annerledes system. Et annet menneske. Hvordan i himmels navn kan man få dette til å fungere eller fortsette å fungere uten at man kveler den andre eller blir kvalt. Jeg vet ikke....

Jeg leser meg opp på nettet, mens angsten kryper opp i hodet og forgifter tankene. Den ambivalente kombinasjonen av tilknytningsangst og separasjonsangst utløser en del stress i romantiske forhold, står det på nettet. Jeg sier meg enig. 

Redd for å savne noen, redd for å bli forlatt. Man unngår å knytte seg skikkelig til den andre, slik at det uungåelige bruddet, blir så overkommelig som mulig.

La det gå. Gi slipp. Pust. Prøv igjen.

Det høres så enkelt ut, og så er det så vanskelig. Jeg har øvd. Eller, jeg øver, - og øver.  Å mestre takknemlighet leder til evnen til å la ting gå. Og det igjen likner veldig på aksept, som igjen leder til ro. Hvilepuls."

Jeg vet ikke, jeg aner ikke, jeg tror ikke det kan vare. Jeg flykter inn i mitt eget surrete liv igjen.  Jeg skal ikke gjøre noe som helst akkurat nå. Sitte stille, lese en bok og gå på jobb.  Jeg vet jeg er veldig dårlig på dette, men jeg ØVER.....

#blogg #forhold #ferie #hverdag #angst #blogg

http://www.klikk.no/kvinneguiden/kommentarer/frykt-for-a-bli-forlatt-2238546

 

Trist klovn

 

Jeg hadde pyntet meg for anledningen.  

Rart hvordan det er, tenker jeg, litt satt ut. En liten refleksjon over hva han hadde sagt i en samtale dagen før.  Jeg hadde altså pyntet meg.  Jeg var på vei til tigerstaden og klar for teater og hyggelige opplevelser.  VI møttes på flyplassen. Klærne fra "tidligere velmaktsdager" var hentet fram, de var vasket og fikset.  Kurset i sminke hadde jeg riktignok ikke praktisert så mye i det siste, men jeg har en ide om hvordan mine tunge øyner skal pyntes med skygger og farger.  Jeg har faktisk lært det på kurs. Lenge siden, men dog.  Har lært, har praktisert.  Lite i det siste, men har øvd.

Mannen jeg skulle treffe er akademiker, han arbeider med mennesker og han er vel bevandret i teori om menneskelig atferd.  Ingen praktiker, men antagelig en god teoretiker.  Denne mannen er det jeg prøver å bli kjent med.  Denne gangen på langtur spekket med kulturelle opplevelser.  God mat. God drikke. Gode samtaler.  Det vil si - stort sett gode samtaler. 

Så midt i en dialog om noe jeg ikke lenger husker  hva handlet om, sier han, lett henslengt at jeg så ut som en "trist klovn" da jeg hadde møtt han i går.  Jeg tåler det meste som sies til meg, mener jeg selv da. Jeg er i tillegg opptatt av rederliget, men dette følte jeg var som "en bøtte kaldt vann" kastet mot meg, mens forsvarsverket var fullstendig nede.  Hva var det han sa? Hva var det han mente?  Jeg satt helt stille en stund - så spør jeg selvsagt hva han mente.  Mannen gir seg deretter ut på en inngående forklaring om hva han mente, mens jeg lurte på om det var noen skjulte kameraer rundt meg.  Nei. Ingen kameraer, ingen latter, ingen morsomme vinklinger.  Jeg hadde rett og slett sett ut som en TRIST KLOVN dagen i forveien.    

"Klovner spiller gjerne svært uintelligente, oppfører seg tungvint og klønete i alt de gjør, og reagerer barnslig." .....sitat fra wikipedia.   Hvordan jeg så skal tolke setningen, og i tillegg med ordet trist foran, ble vanskelig - ja så vanskelig at jeg har brukt tiden på å jobbe med dette mens jeg skriver denne bloggen.  

 

#klovn #trist #forhold #hverdag #ferie #høst #blogg #psykiskhelse

Hvem tror jeg at jeg er ?

Et slektsstevne for mange år siden, et studie i historie og en venn med interesse for slekter og slekters gang var det som skulle til for at jeg skulle starte en ny søken etter hvor jeg kom fra - for derigjennom kanskje finne ut av hvem jeg er.  I den tiden av livet da alt handlet om karriere og buisness (og ville jeg aldri innrømmet da) hadde jeg ikke tid til å fokusere på fortiden.  Det var fremtiden som skulle leves - fortiden kunne man ikke gjøre noe med likevel.  Et mantra som har fulgte i lange tider. 

Men nå - i en alder av 56 - har jeg begynt å forstå og interessere meg for hva som har skjedd med hvem.  Hvor kommer jeg fra - egentlig - og hva har skjedd med familien min, andres....

For noen år siden opprettet jeg en profil på https://www.myheritage.no/.  Da jeg begynte å lete på nytt igjen dukket denne profilen opp og jeg kunne søke videre.  Ikke det at jeg var kommet så langt sist, men litt hadde jeg jo gjort.  

Leser man på nettet får man følgende råd : 

  • Den enkleste måten for deg som er nybegynner, er å starte med deg selv og følge slekten bakover i tid og finne forfedrene eller anene dine. Når du setter opp opplysningene, får du en anetavle.
  • Den andre måten er å kartlegge etterslekten. Da starter du med en person eller et ektepar i fortiden, og følger slektslinjene fram til vår tid. Resultatet blir en slektstavle. 

Jeg hadde begynt med nær familie tidligere, men ikke kommet særlig langt.  Nå gikk jeg på igjen og brukte nok mest tid på å forstå hvordan man skulle bygge opp slektsrelasjonene i treet på hjemmesiden min.  Etter et par timer hadde jeg kontroll på det. Og så begynte søket.  En telefon til mor ga meg noen, men ikke mange opplysninger.  Jeg satte disse inn i treet mitt og etter hvert dukket det opp "treff" og plutselig så jeg navn og familier satt sammen som jeg knapt kunne huske å ha hørt om. Tabitta, Tor, Bertha, John, Lars, Karen og mange flere.  Navnene gikk som forventet i generasjon etter generasjon og oppstilt som dette så det unektelig imponerende ut. 

Noen dager etter første forsøk på søk og koblinger kom det fram "oppdagelser" og funn i treet.  På den måten kunne jeg koble opp nye slekter og nye mennesker til mine forfedre og mødre.  Pr i dag er det 710 smart maches  og 11record maches.  Hva forskjellen på det er skal jeg komme tilbake til.

Akkurat nå er dette mye å sette seg inn i. Jeg må etter hvert få orden på noen jeg vil følge og noen som jeg tror kan være interessante å forstå.  Det er historiene og fortellingene jeg liker, det er spenningen rundt dem og deres liv som gjør meg nyskjerrig. 

Tankene mine vandret fort til en slektning av min far som hadde gjort et stor arbeid i å finne slekten på den siden.  Jeg forsøker å finne han for å lære mer.

 

#slekt #hverdag #høst #blogg #famile

 

 

https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/nybegynner-i-slektsgransking

Bildet er fra fotoalbum etter Hans og Serena Seland. Arkivreferanse: Statsarkivet i Kristiansand, D/1323.

 

Karius og Baktus på helgevisitt

I lengre tid hadde jeg kjent på noe i kjeven.  Litt vondt og litt variert.  Men er man oppe og går så er man oppe og går, og da trosser man signaler som ikke passer.  Et par åpne munnsår hadde jeg hatt, men dem var jeg endelig kvitt. I dag skulle vi spille golf og ha "rabalderfest" etterpå. 

 

Natt til lørdag blåste det stikker og strå og regnet øste ned i så store mengder at veiene rundt omkring ble sperret av ras, markene flommet over og kjellere ble fylt med vann.  Jeg sov imidlertid trygt og godt i tredje etasje i en nyere leilighetskompleks, mens drømmene virkelig tok form i hodet mitt.  Jeg er ingen drømmetyder, men noe må det være da drømmen gikk ut på at jeg var tannløs. Jeg kunne ikke smile, det gjorde vondt og jeg kunne ikke gå ut.   Da jeg våknet var jeg skikkelig svett. Jeg kjente at tingene var blitt værre i løpet av natten og jeg begynte å lete etter tannlegen min sitt telefon nummer på nettet, men nei.  Det var bare nummeret til jobben hans - og der var det ingen. Så var det å slå på tråden til mor, som i sine unge dager var tannlegeassistent og kunne noe om dette.  Hun fablet om tannløsningsproblemer og gebiss - og i lys av smerter som økte, drømmen eller marerittet som fremdeles satt friskt i minne, og problemene med å forstå hva det egentlig kunne være, så tenkte jeg at her var det bare å finne tannlegevakten og få fakta på bordet.  Ja, det hører med til historien at søstrene mine hadde snakket om bihulebetennelse som gikk over av selg selv og sykdommer som verre var.  Det var på torsdagen.  Nå var det lørdag morgen og fredags natt hadde endret hele situasjonen.  Det kjentes ut som en krise var på gang.....

Golfen ble etter hvert avlyst da vannet hadde overtatt hele banen.  For meg var det like så godt for jeg hadde ikke klart å være med likevel.  Jeg fikk, til slutt, time hos tannlegevakten i Stavanger.   Kl 1430.  Kl 1600 skulle festen begynne. Kl 1600 satt jeg fremdeles i tannlegestolen. Da var tannen godt bedøvd, og den kvinnelige tannlegen som ikke kan ha vært mer enn noen og tjue år, begynte å bli varm i hodet og stresset.  Midt i behandlingen kjente jeg, og hørte jeg, og forstod jeg av det de sa, at tannen knakk i to.  Ikke bra, sa damen med borren.  Ikke bra, gjentok hun et par ganger mens hun gjentok noen latinske ord som sikkert skulle beskrive problemet til assistenten.  

1630 stod jeg på gangen. Da hadde dama i hvitt forklart meg at jeg måtte til spesialist og mest sannsynlig få et implantat. Så langt greit. Det var da hun la til, litt beklemt, at prisen sikkert vil blir over 30.000 NOK at jeg kjente hjertet slo litt fortere. Og jeg forstod med en gang at ferieturen til Columbia i julen var en saga blott.  Lett forfjamset av dagens siste meldinger kom jeg ut og skulle betale i skranken.  Ja, jeg ventet meg er relativt stor regning etter å a sittet i stolen i 1,5 time - for jeg pleier å betale nesten tusen kroner for å besøke tannlegen 5 minutter for en vanlig undersøkelse, et røntkenbilde og beskjed om at det ikke var hull denne gangen heller. Men sett i dette perspektivet var 2300 kr å leve med.

Så jeg mannet meg opp. Tross alt smertefri, en halv tann mindre og med en utfyllende journal i hånden. Og klar for fest.  Damen bak skranken informerte om at de bare tok visa og da jeg skulle dra fram kortet var det borte vekk.  Da begynte det å surre i hodet.  På telefonen var det et ubesvart anrop, fra et telefonnummer jeg ikke kjenner, og i håpet om å vinne litt tid med damen bak skranken, ringte jeg tilbake på nummeret.  

Kort fortalt.  Det var noen ærlige mennesker som hadde funnet et visa kort med mitt navn på utenfor der jeg hadde parkert. De hadde tatt seg bryet med å finne telefonnummeret mitt og ringte altså for å fortelle at kortet var hos dem.   Jeg må ha mistet det da jeg holdt på med telefonen for å få til Easy Park i regnet. 

 

Det ordnet seg denne dagen og.  Jeg kom meg på fest - med en bedøvet tann og med Visa kort.  Goe mat og goe vin og kvelden blei kjekke. Sovnet som en stein hos Frutti langt utpå natten.  Søndagen ble redusert. Mandagen (i dag) bar det ned til min egen tannlege som kunne fortelle en bedre og billigere løsning på problemet, men tannen må vekk. Kanskje nabotennene også. Men det verker ikke lenger nå, og jeg kan gå ute og smile, bare jeg ikke tygger harde ting med tannen som er under "reperasjon".  Og siden jeg er datter til en tannlege måtte jeg bare spørre om dette hadde noe med renhold og tannkjøtt å gjøre.  Jeg fikk til svar at det hadde det ikke. Det er en tann som er brukt i mange år og blitt slitt - og derfor sprukket.  Kan skje den beste altså :-) ...

 

#hverdag #blogg #helg #tannlege #høst

 

 

Helt plutselig

Dette kjennes helt uvirkelig. Jeg aner ikke hva som skjer, hvordan det skjer eller hvorfor det skjer. Men det skjer. Det er som mange sier, når du minst venter det så skjer det.  Helt plutselig er det jobb, ny bil og kjæreste.  Helt plutselig smiler dagene på nye måter. Helt plutselig kjenner jeg glede over ting som var en selvfølge for kort tid siden.  Helt plutselig er jeg redd det skal gå over.  Helt plutselig bestemmer jeg meg for å leve ut det jeg kan, så lenge jeg kan.  Helt plutselig tror jeg dette kan vare for alltid.  Men så leser jeg på nettet - og så forstår jeg at det ikke er sånn, det har aldri vært sånn.  Men helt plutselig vil jeg at det skal være sånn for alltid.  Og jeg som ikke har kunnet forklare begrepet, ikke kunnet forstå følelsen annet enn i relasjon til mine barn.  For kjørligheten til mine barn er betingelsesløs. Helt plutselig forstår jeg at dette er annerledes.

"Først og fremst er kjærlighet en følelse. En midlertidig tilstand som fyller både kropp og sinn. I likhet med alle andre følelser følger kjærligheten bevegelsesmønsteret til et uforutsigbart værsystem. Den er en subtil og ubestemmelig kraft. Og som med alle andre positive følelser gir den deg en iboende og utsøkt deilig fornemmelse. Det føles uforskammet godt, slik en god, varm kakao føles når du halvt nedfrosset kommer hjem etter en lang vinterdag ute i kulden. Men utover å bare gi deg en god følelse, vil et lite øyeblikk av kjærlighet, i likhet med andre positive følelser, bokstavelig talt endre bevisstheten din. Bevisstheten overfor omgivelsene og overfor deg selv utvides. Grensene mellom det som er deg og det som ikke er deg ? det som befinner seg utenfor kroppen din ? nedtones og blir mindre ugjennomtrengelig.

Når du er fylt av kjærlige følelser, legger du mindre vekt på forskjeller mellom deg selv og andre mennesker."

"Kjærlighet blomstrer nesten når som helst når to eller flere mennesker ? selv fremmede ? knyttes sammen av en svak eller sterk positiv følelse.

I et nøtteskall er kjærlighet en midlertidig oppblomstring av tre tett sammenvevde hendelser. For det første, en eller flere positive følelser som oppstår mellom deg og en annen. For det andre, et samspill mellom din egen og denne andre personens biokjemi og oppførsel. Og for det tredje, at det oppstår et ønske om å bidra til hverandres velvære som fører til gjensidig omsorg. Min forkortelse for denne trippeleffekten er positiv gjenklang."

Helt plutselig håper jeg at denne følelsen vil vare for alltid.

 

 

sitat fra https://psykologisk.no/2014/05/hva-kjaerlighet-er/

 

#hverdag #helg #venner #kjærlighet #lykke #glede #blogg

Spennende tider

Det er slutt på sommeren som aldri kom. Eller sommeren kom te slutt.  Det føles sånn, og det e fordi ting skjer.  Rart dette livet, akkurat når du har vent deg te tanken på at ting e som de e, så komme forandringene i tur og orden. Relasjoner slutter og relasjoner begynner. Vennskap kjølner og vennskap varmer. Muligheter til nærhet viser seg når du minst venter det.  Det er egentlig helt utrolig, og likevel som alle har sagt. Idet du slutter å lete så skjer ting av seg selv. 

 

Jobb, nye bil, nye venner og nye muligheter.  Joda mange gamle venner også, men noen byttes ut. Lynet fungerer utmerket og det er blitt kjekt å kjøre bil igjen.  Pengene klarte eg å skrapa i samen itte mye jobbing - altså ingen nye lån.  Dagene går og dagene komme. På en tur te Danmark, som eg heiv meg på i siste liten, blei en kjent med "nye" mennesker. Damer og menn.  Og en av de har eg møtt igjen og igjen etter at eg kom hjem. Plutselig kjennes ting annerledes. Plutselig er dagene annerledes og helt plutselig er hodet i "fjortismodus" igjen.  Merkelige greier det der.

 

 

 

 

 

 

 

#venner #forhold #sommer #helg #ferie #blogg #kos #glede

Surprise - de gamle er fortsatt best !

 

Det blei en fantastiske dag.  Solå va på plass.  Det var sikkert 30 grader i hagen te Tony da gjestene begynte komme. Det var pynta med ballonger og andre festligheter.  Gjestene fekk tildelt hatter og "sunshine" fekk kronå på håvet.  Me va godt i gang med champisen eller cavaen når gjestene begynte komma.  

Herlige jordbær te cavaen.





Bursdagsbarnet har en forkjærlighet for sånne kjøpekaker - og hu fekk en heilt aleina denne kvelden. 



Utpå kvelden kom hattane på nye plasser og bildene begynte å bli annerledes.


Sunshine glede seg øve flotte vinglass som hu fekk i presang.

 

 

#sommer #hverdag #fest #blogg #bursdag #surprise #selskap #hygge

Et nytt liv - hva skal damen hete?

Påan igjen.  0630 - 1600.  Hver dag. Jeg snakker om jobben.  Etter å ha vært uten jobb en periode er jeg selvsagt glad for å være i aktivitet igjen.  Det er jo sånn det skal være.  Man sover, spiser, jobber, spiser, sover og finner på nye hyggelig de timene man har igjen av dagen.  For min del blir det svært få timer. Jeg trenger nemlig ganske så mye søvn og da blir det ikke tid til så mye mer. 

Jeg er innleid medarbeider for en som er syk.  Han er nok veldig syk for det ser ikke ut som han kommer tilbake med det første. Utrolig trist for både han og selskapet.  Jeg gjør så godt jeg kan, og om jeg ikke klarer å fylle de store skoene så klarer jeg ihvertfall å fylle deler av dem.  Noen områder tror jeg til og med jeg kan bidra med noe i tillegg.  

I dag fikk jeg forespørsel om nye 6 måneders engasjement.   Det var jeg selvsagt veldig glad for, men det byr også på noen utfordringer.  Jeg kjører hjemmefra kl 0600 i en Mini One som har sett sine beste dager.  Selv om den gikk igjennom Eu kontrollen i sommer med et nødskrik så har jeg en stund nå følt at den er klar for pensjonstilværelsen.  Den er uansett ikke klar for kjøring i snitt 10 min hver dag.  Det blir for lenge for en gammel dame.  I dag, litt impulsivt riktig nok, så kjørte jeg innom Audi og sjekket.  Impulsen er grunnet i en radioreklame for disse bilene - Audi A3 - og det faktum at jeg har eid en Audi tidligere.  

Etter å sjekket nybilkjøp på denne sorten og slått fra meg en investering på fire fem hundre tusen så kom jeg til bruktbilavdelingen.  Bjørn, som den unge og hyggelige selgeren het, var hyggelig og lett å forholde seg til.  På et lite øyeblikk var jeg på veien med en 3 år gammel rød Audi A3 med automatgir.  Minien ble taksert og da jeg kom tilbake etter noen timer var tilbudet klart.  Jeg var fristet.  Det var en vanvittig god følelse å sitte i, kjøre i og se på denne briljantrøde bilen. 

Jeg dro derfra i min Mini med en usignert kontrakt der Minien var en del av kjøpssummen.  Kr 185.000,- var prisen å betale. 

Tilfeldigvis ringte kontakten min i utleiefirmaet og bekreftet den nye oppdragslengden, og jeg vet jeg må til med ny bil.  Finansieringen kan jeg ordne hvis jeg vil. 

Jeg kjenner på meg at ny bil blir det.  Det blir den røde Audien med automatgir og hengerfeste som bruker ca 0,5 liter på mila og som ser flunkedne ny ut.  Det blir den som også har 2 år igjen på nybilgarantien og som bare har kjørt 37099 km. Jeg tror vi kan blir gode venner og jeg tror hun kan gjøre livet mitt litt lettere.

Navn - hun må jo ha navn .....

 

#blogg #bil #hverdag #liv #økonomi #jobb #sommer

 

 

The new gold !

Det går jo strålende.  Synd jeg ikke investerte  i mer enn 0,499999 bitcoin.  En begynnelse er det og nå har jeg tjent et par tusen norske kroner på en uke. Hrm - hva gjør jeg nå ? Jo, jeg venter til svoger er tilbake og sjekker med han.

 

This is why bitcoin could be the new gold: Strategist

This is why bitcoin could be the new gold: Tom Lee  

Bitcoin will likely outperform stocks and bonds the rest of the year, according to the first major Wall Street strategist to issue a report on the digital currency.

"I think bitcoin is an underowned asset with potential for huge institutional sponsorship coming," Fundstrat co-founder Tom Lee said Wednesday on CNBC's "Fast Money." 

"It has a lot of characteristics that are very similar to gold that I think will make it ultimately attractive as an alternate currency," he said. "It's a good store of value."

 

#blogg #hverdag #økonomi #ferie #penger #venner #bitcoin

Speed dating om BitCOIN - og flere digitale valutaer

Svogeren min har prøvd seg på tidenes opplæring i dag.  Nesten helt ut av det blå kom han vandrende inn i hjemmet sitt, mens søster og jeg satt og la opp planen for min hundepasser periode som begynner allerede torsdag.  Familien skal på tur med hester og halvvoksne unger og jeg skal ta meg av Petter og Pia. Men først Bitcoin.

Svogeren kom altså inn i huset og allerede i gangen informerte han meg at jeg sikkert hadde tjent penger på min nye investering allerede.  Kursen hadde steget betraktelig denne uka, sa han.  Så var det inn på nettet, søke, lete, skrive passord, bekrefte at jeg ikke var en robot og legge inn nye sikkerhetsnøkler.  Når alt var gjort var mine 0,4999922 bitcoins synlige.  

Det jeg lurer på er hvordan dette fungerer - kan jeg betale med dem, hvor kommer de fra, kan jeg selge, kan jeg kjøpe, må jeg skatte av gevinsten, får jeg papirer på dette og alle sånne spørsmål som åpenbart hører til i den gamle økonomien.

Av og til så skjønner man at man er utafor.  Når man stadig forsøker å omsette forklaringen til gamle tankemåter - for å forstå selvsagt - så skjønner man til slutt at man ikke klarer å følge med.

Til slutt ble jeg henvist til en side som er laget for sånne som meg.  Med norsk tekst.

"Bitcoin (BTC) er en digital «valuta» som er desentralisert, noe som betyr at den hverken er utstedt eller regulert av noen sentralbank. Fordelene med Bitcoin er blant annet at transaksjonene skjer langt raskere enn med vanlig bankoverføring, og det er få eller ingen kostnader knyttet til bruken.

Hensikten med Bitcoin er å kunne overføre betalinger direkte fra person til person, uten at betalingen går via et mellomledd. Det gir ringvirkninger som raskere transaksjoner, delvis anonymitet og lavere transaksjonskostnader. Man er heller ikke avhengig av tillit til banker og sentralbanker, siden de ikke har mulighet til å påvirke «valutaen»." ( http://e-valuta.no/valuta/bitcoin/ )

Dette er altså en valuta som noen lager basert på hardware og prosessorkraft. Ja, du leste riktig. Noen smarte ungdommer "syr" altså dette sammen på "gutterommet" og får andre smarte og mindre smarte til å investere gullpenger i dette.  Historien er foreløpig "søt" - verdien stiger og maskiner som lager disse bitcoinene selges som hakka møkk, i følge svogeren min.  Forektige penger - de man kan ta og føle på - erstattes kanskje etterhvert av digitale penger som maskiner lager.  Og, man kan kjøpe ting i butikker for disse e-pengene. 

Er det bare et luftslott som bygges og snart rives, eller er det en endring i hele betalingssystemet, slik papirpenger også var det en gang. ?

Er det slik internett var på 1990 tallet.  Masse internettselskaper som hentet masse penger på børsen på fremtidige verdier, som svært sjelden kom.  De første og de beste ble rike og eksisterer i dag - de andre nykommerne brukte penger, mye penger, men kanskje ikke nok, og er konkurs. 

Som tidligere innrømmet så har jeg ikke dette klart for meg.  Svogeren min viste til en liste med digitale valutaer, men han sa at bitcoins var bjellesauen. Veksten er ikke så veldig stor på bitcoins lenger så han har begynt å investere i andre og mindre valutaer.

Jeg eier 0,4999922 bitcoins - og nei, det høres ikke mye ut, men nå skal jeg trade og lære.  Trade om en ukes tid når den såkalte skyen har lagt seg etter forventede endringer i e-valutaverden.  Ikke mange vet hva som skal endres, det er ingen varsler som det er i Oslo Børs, men det siver en vind gjennom nettet - noe skal skje. 

Og for å si det sånn - her skjer ting fort.  I morges hadde jeg tjent 10% på investeringen i forhold til amerikanske dollar i kveld hadde jeg tapt 2%.  Dette er ca tall, men her endrer ting seg fort - og gjelder å følge med i svingene.  Prisen endrer seg både på bitcoins og dollar og de kan virke med eller mot hverandre.......

Sitat 31.3.17  "....er prisen på kryptovalutaen bitcoin 1275 amerikanske dollar, tilsvarende 10.780 norske kroner."  (http://e-valuta.no/na-er-bitcoin-dyrere-enn-gull/)

I dag er prisen doblet.  Jeg fikk altså nærmere 0,5 bitcoin for samme beløp for noen dager siden. 

 

#blogg #økonomi #penger #hverdag #sommer #bitcoin #valuta

BITCOIN en av de viktigste oppfinnelsene i historien ?

Jeg er med !  Nå kjørte jeg igjennom min første transaksjon.  Herlig og skremmende på en gang.  Svogeren min introduserte meg for denne nye og lønnsomme investeringsmuligheten på et juleselskap for ett og et halvt år siden.  Skulle nok ha kjøpt da, men du vet - det tar litt tid å komme seg inn i den nye og digitale verden. Så har jeg brukt denne regndagen i ferien min til å se på Netflix.  Og litt nedi de 156 episodene som er tilgjengelige i serien "the goodwife" ramlet jeg over en episode fra 2009 der rettssaken er bygd rundt oppstarten av bitcoins. Og da var motivasjonen til å gjennomfør min første transaksjon klar.  Ikke innovasjon lenger og dermed ikke de største fortjenestemulighetene kanskje, men nå er jeg der og håper å være med på et spennende økonomisk eventyr.

"Bitcoin is one of the most important inventions in all of human history. 
For the first time ever, anyone can send or receive any amount of money with anyone else, anywhere on the planet, conveniently and without restriction.
It?s the dawn of a better, more free world." ? Roger Ver, CEO Bitcoin.com

Etter at jeg hadde logget meg inn i Localbitcoins.com, registrert meg, lett etter selgere og sjekket om det så fornuftig ut så overførte jeg over 10 tusen kroner til en fyr som skulle selge og som hadde blitt ratet som veldig troverdig. Vi mailet litt fram og tilbake, jeg tilkjennega at jeg var ny i dette og han virket hyggelig og hjelpsom.   (Jeg hører at dette kan virke som lettlurt dame som sender penger til trengende mann.....)  På mitt litt "gammeldagse" spørsmål om hvor jeg kunne finne dem igjen, om de kom inn i banken og så videre fikk jeg følgende svar...

"De kommer ikke inn på banken din, men akkurat nå vil de være på din lokale bitcoinkonto på Localbitcoins. Deretter kan du overføre dem til din personlige wallet. Husk backup og et godt passord. Når du har dem der, vil ingen kunne ta dem fra deg, det er sikrere enn banken (gitt at du har lest deg opp på hvordan bitcoin fungerer)."

Og i skrivende stund så har jeg altså 0.49998582 bitcoins på konto i Localbitcoins.  Det neste jeg skal finne ut er hvordan jeg kan ordne en personlig wallet - slik at ingen kan ta dem fra meg :-)  Jeg har likt facebook siden og følger den for fremtiden.  Kursene skal overvåkes og følges og så lærer jeg helt sikkert mer om dette, for meg, nye vidunderet av en investering. 

" sjekk denne siden for mer læring sier mannen jeg har handlet av : https://localbitcoins.com/request/online_sell_buyer/12950374 "



 

Du kan kjøpe og selge bitcoin på en desentralisert trading platform - https://norgesbitcoinforening.no/om-bitcoin/kjope-bitcoin/

"Utviklingen av desentraliserte bitcoin trading platformer tar fart. Medesentraliserte bitcoin trading platformer håndteres ingen bitcoin eller fiat penger på noen sentralisert server eller nettside. Alle transaksjoner skjer direkte mellom selger og kjøper, trading platformene fungerer kun som et kontakt middel. Dette øker sikkerheten veldig. Det finnes ingen sentral plass å «hacke/angripe» samt at det ikke finnes en sentral plass med mye verdier som bitcoins eller penger."

 

#økonomi #hverdag #sommer #ferie #blogg 

Mojitogjeng på tur til Tyrkia

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Welcome to the show....

Det hele begynte med at en av jentene ble 50 år.  Hun inviterte med seg venner på tur til Tyrkia. Det ble en kjempesuksess og derfor gjentatt år etter år. Noen av oss vil si vekslende suksess, men det er ikke mer enn naturlig når 12-16 damer møtes på denne måten år etter år.  Arrangøren har vært den samme, men utfordringene har nok endret seg med tiden. Vi har hatt mange flotte turer. Vi har møtt nye mennesker og blitt kjent med hverandre i feriemodus, må sies, på godt og vondt.  Det sies at når man har "spydd i samme bøtte, på samme tid" blir man enten uvenner eller venner for livet.  Det er nok litt sånn her og.  Noen liker man bedre og bedre og noen dårligere og dårligere.  

Skilpadden Silje og meg på banen....

De yngste er under 40 og de eldste over 60.  Det bør jo by på noen utfordringer samme hvordan en ser på det.  Men når det skal sies så har det jo gått utrolig bra disse årene.  Og årsaken til dette er mange.  Det har ikke vært på minussiden at man har bodd på samme hotell.  Man har spilt golf så samme baner. Det har vært all inclusive - og det har vært mat, sol, strand, drikke, diskotek, bar, musikk, spa på samme plass.  I praksis har vi vært samlet på golfen, konkurrert og delt ut premier og spist sammen.  Festingen har foregått slik den enkelte har villet ha det.  Og det har fungert. Ok, det har fungert mer eller mindre......

Når det er sagt så må jeg for egen del si at noen av festene har vært i friskeste laget.  Jeg vil anta at de middelaldrende menn (for det er oftest menn som drar alene på slike plasser) som har vært på samme hotell har vært relativt overrasket over damene fra Norge.  Noen trodde at vi alle var lespiske og noen har trodd at alle var lette på tråden.  Og for å si det sånn.  Noen er lespiske, og noen er kanskje "lette på tråden", men de fleste av oss er vanlige damer, mødre, husmødre og karrierekvinner som har en uke i sus og dus.  Vi drikker vin, øl og Mojitos slik ingen kunne trodd middelaldende kvinner kunne gjøre.  Resultatet blir at vi oppførere oss som vi er 20 og ikke mellom 40 og 60.  Men vi har det gøy i vår lille boble.

Ulempen med slike settinger (sett i etterpåklokskapens klare lys) er at man blir useriøse, tullete, jabbete, danser fugledansen (ja, det gjorde vi faktisk på en av turene) - synger karaoke, leker alt mulig både på stranden og på hotellet og vi blir til en annen versjon av oss selv.  Ja, det er veldig kjekt når man er i bobla, men litt mer upretensiøst når man en liten stund sitter i ro og ser på resten av gjengen.  Bare det å tenke hva som foregår inne i hodene på folk rundt oss gjør at det er bare å flykte bort fra det hele eller å ta seg et glass mojito til. Og det er som regel det siste som skjer. 

Champagnefrokost på terrassen

Her er en episode som jeg ikke er spesielt stolt av selv, men som jeg definitivt bidro til at skjedde et av de første årene.  Vi hadde ettermiddagsdrinker på terrassen til en av damene.  Det gikk i hovedsak i Mojito. Iflg Wikipedia er dette drinken som ble utviklet for festlige anledninger og mennesker i Havanna for lenge siden.  Vi snakker lime juice, mint, sukker og rom. Mye rom og mye sukker - det smaker som saft.

Foruten Mojitoen og sola er det lite som minner om Havanna (bildet over - hentet fra internett) der vi holder til på en godt inngjerdet og påkostet golfbane og badestrand sør i Tyrkia. Denne ettermiddagen utviklet det hele seg til noe som kunne dreie seg om galne, fulle og fullstendig useriøse og lite intelligente damer på tur.  En av damene hadde vært i dusjen og kom vandrende inn til resten av gjengen i nettoen og nærmere to i promille.  Hun fant en av BH ene til romvennina, surret den rundt hodet og kastet den ut av trerassen fra 3 etasje.  Resultatet ble at den landet i restauranten - som sendt fra oven.  Siden vi nå hadde mer enn 2 i promille alle så var vettet forsvunnet med den siste Mojitoen og flere av oss andre synes det var solidarisk å gjøre det samme.  Nedia, vi er ikke stolte av dette og jada, vi vet at vi er i et muslimsk land og neida vi har aldri gjort akkuratt det igjen. Lederen av gruppa vår fikk en pose med 4-5 Bher da hun kom ned for å hente flere Mojitoer og streng beskjed om at det ikke var akseptabel atferd på hotellet.  Vi hadde ikke en gang vett til å skjemmes der og da, men vi gjør det aldri igjen.  

Vi omgir oss bare av oss selv, noen andre golfere, vanligvis fra Europa eller Russland, og tyrkere. Tyrkerne er ansatt på anlegget som servitører, kokker, stuepiker og arbeidere av ymse slag. Det vi har erfart er at vår oppførsel i noen tilfeller kan forlede noen av de ansatte til å tro at vi er rike kvinner på utkikk etter eventyr.  Og for å si det sånn - det er en lett slutning for hvem som helst å trekke - at vi faktisk er det - på utkikk etter eventyr.  Men det er jo ikke alltid slik at man sier ja og mener ja.  Ofte er det slik at noen ser ut som de vil ha og sier ja. Noen ser ut som de vil ha og sier nei og noen tror at noen andre også vil ha, basert på utstrålingen til noen andre i gruppa, og sier nei.  Det er komplisert for flere enn meg - og for de muslimske mennene som jobber der og holder konene hjemme og til og med kanskje under svarte plagg - må vi fortone oss som rene "dropsposen". Der noen drops er søte og fristende, mens andre er bitre og salte. Uansett dette skaper lett problemer for både den ene og den andre, og vi må ta vår del av skylden om noen misforstår oppførselen og banker på døren sene kvelden. 

På den ene siden er det uproft av de ansatte på hotellet å gå i den fella der de bokstavelig talt "legger ann" på en og annen lettkledd vidunderdame (og jeg snakker ikke om meg) - på den andre siden er det jævlig useriøst av oss å fremstå som ustyrlige jentunger eller prototypen på kjerringer som ikke får nok oppmerksomhet hjemme. I anstendighetens navn, vi er problemet mer enn de stakkarane på 20 som har testosteron på utsiden av nakkehårene og strever med å være seriøse.  De aller fleste av tyrkerne på hotellet vårt var seriøse - og det er mer enn jeg kan si om oss. 

 

 


Premieutdeling etter X Mojitos.....

#ferie #venner #sommer #fest #blogg #fritid #reise #tyrkia

Å bli satt på prøve av Crispy

Det va sol, det va varmt, det va naturen som lokket.  Eg fekk med meg T. på tur og det det va en flotte dag å testa ut mitt nye forhold til Crispy.  Ja, hu som tok plassen te heila eller halva slektå te Alfa - hu så viste seg å ver heilt ubrukelige i regnver.  Crispy va bygd for heilt andre forhold en Alfa, sa mannen i butikken.  Det va lær, det va kroker, snorer og det va vanntett.  Anklane blei beskytta og støtta opp itte alle kunstens regler. Og i dag sko Crispy testas.  Veret va fint, men me lot oss ikkje lura te å tro at det va tørt. Sommeren på vestlandet har sørget for at det va vått, glatt og vilt langs stier som i fjor hadde vært tørre å goe å gå på.  T. og meg avtalte å møtas på en parkeringsplass for å kjøra i en bil oppover.  Hennes bil e bedre, eller ihvertfall finere enn min, så dette sko bli bra.   Men utfordringen min med Crispy begynte lenge før turen......

Bildet over e tatt før turen begynne, men itte me har kjørt et stykke.  Eg blør på venstre kne.  Eg ramla - ikkje en, men to gonger før eg i det heila tatt va komt inn i bilen te T.  Og, ja det va JÆVLIG vondt. Og her e historien om meg og Crispy:  


Alt va pakka og klart.  Bare skonå igjen.  Siden eg bare sko gå øve marka og bort te bilen min så tenkte eg at eg tok Crispy sko på litt enkelt og luftig - sånn i begynnelsen.  Det betyr at eg trødde oppi, knytta lett igjen og tok de lange snorene rundt anklene der skoen var slik at jeg ikke skulle "snofle" på veien.  Jeg tenkte igjennom dette skjønner du.  Hadde til og med sett andre gjøre noe liknende da jeg var på fjelltur sist. Jeg tok med meg litt ekstra ting bort til bilen, slik at begge hender var fulle med ting og tang.  Ikke før jeg var kommet ti meter på marka (heldigvis var jeg på gresset...) skjedde det første uhellet.  Helt plutselig lå jeg langflat og krøyp mellom ting og blomster.  Det viste seg at skoene hadde hekta seg i hverandre da jeg gikk.  Poser og esker fløt utover,  mens noen overraska hester plutselig stoppet å beite for å se på dama som velta seg rundt i matfatet deres. Heldigvis for meg var det gress og ikke hestemøkk jeg befant meg i, men for dere som har gjennomført liknende stunt vet at fallet er rimelig ugreit.  Man stuper fremover,  beina henger fast og fallet til bakken blir nådeløst, det merkes i både knær og hender som plutselig må ta imot en kropp som ikke er blitt lettere denne sommeren. Men jeg slapp med skrekken, det var vondt ja, men ikke noe synlige merker eller blod.  Jeg gikk videre, nærmest skrevende over resten av marka kom jeg meg til bilen, relativt uskadet og med alle tingene i behold. 




Da var det bare å kjøre til møteplassen med T.  10 minutter senere kjørt jeg inn på parkeringsplassen der T ventet.  Jeg hoppet ut av bilen, fikk med meg sekken og nøklene. Låste bilen og gikk raskt mot bilen til T som stod nøyaktig 15 meter lenger borte.  Det var da det skjedde.  Bare noen skritt senere skjedde det samme igjen.  Men denne gangen var det på asfalten like utenfor butikken.  Og denne gangen var det skikkelig vondt.  Så vondt at jeg neste svimte av et øyeblikk, Knærne fikk et nytt slag, nye skrammer og hendene fikk sår og blodet rant.  Rant og rant, men det piplet ihvertfall fram.  

 

Skal man på tur så skal man på tur, det var aldri noe alternativ å snu i tide eller å grave seg ned, selv om smertene ikke ble mindre under kjøreturen.  Jeg som alltid har med Paracet og Ibux - selv på kortere turer - hadde glemt dem.  Vi stoppet på en bensinstasjon for å få såret renset.  Kunne jo strengt tatt kjøpt noen tabletter der, men jeg har jo så mye hjemme -  så jeg lot det være (idioten meg).

Denne innsparingen på budsjettet fikk jeg angre på i de påfølgende 5 timene av gåturen, som ble nøyaktig så lang i km som vi hadde bestemt før skaden inntraff, men av nevnte årsaker tok den mye lenger tid. 

T. kunne til og med opplyse de få andre som var ute på samme tur, og som jeg høflig spurte om hadde Ibux eller Paracet med, om at det bare var en liten skramme........  Joda, jeg var relativt glad for skrammen ellers hadde det jo ikke sett vondt ut i det hele tatt. Og for å si det sånn.  Det blødde mer og mer til lenger vi gikk.  Det var ikke så veldig vondt oppover og bortover, men da vi skulle ned fjellsidene igjen på steiner og fjellformasjoner var det fryktelig vondt.  Jeg nærmest krøp nedover, men T. kvitret med en litt for hyggelig tone at det var hyggeligere å ha med en litt skadeskutt turgåer enn da jeg var frisk, for da hadde jeg visstnok gått fra henne på opp og nedover på forrige fjelltur.   

Og Crispy da - vet ikke helt hvordan jeg skal analysere henne.  Hun vet hvordan hun vil ha det. Og da hun fikk det slik var alt fint.  T. ble blaut i beina fort, jeg hadde nok med knærne og blodet og gikk rett uti både myrer og vannfall.  Skoene holt.  Jeg må bare knytte dem skikkelig, hempene på ikke kunne hekte seg i noe. Og er det greit.  Vet ikke.  Men jeg må jo klare å gå uten å ta livet av meg selv med disse skoene, men jeg begynner jo å lure nå.  Uansett er jeg satt ut fra fjellturer en stund,  Ibux og Paracet fikk jeg i meg da jeg var på vei hjem, og det hjalp ganske så mye.





Ellers var turen flott. Naturen upåklagelig. Sol og varme og nydelige forhold. Kommer snart tilbake.

 

#sommer #blogg #fritid #sko #skade #tur #foto #hverdag #sol #ferie

 

Surpriseparty på gang

Frutti fylle året i slutten av juli.  Denne gangen e det rundt år og hu drar med familien te det store utland og ner te varmen for å feira.  Det komme te å bli både flott og kjekt og eg vett at hu glede seg mye.  Men ka med oss. ?   Me så sitte hjemma i tidenes mest elendige sommer, i regn og kulde og sårt trenge både den eine og den andre festen.?

Og siden eg nå fekk ferie fra jobben, uten at eg egentlig hadde planlagt det, så fekk eg tid te overs. I ei sånn stund, foran tven og mens Sherlok Holms løste både det eina og det andre mordet, bare kom det te meg.  Frutti har ikkje invitert oss te å feira denne gongen, men me kan jo invitera te fest for å feira henna.  Hu må jo ikkje få vita det sjølsagt. Jippi - surpriseparty på gang. 

Som tenkt så gjort.  Først litt kontakt med hu så e den egentliga venninnå i voksen alder - eg kalle na T.  T og meg fant ut at torsdag va en fine dag, siden Frutti sko reisa fredag morgen og va opptatt med jobb fram te onsdag ittemiddag.  T e og opptatt fram te torsdag så torsdag blei det.  Det blei sent ut nærmare 50 invitasjoner på fb - eg visste sjølsagt at mang va på ferie og ikkje kunne komma, men te slutt så fekk me samla rundt 20 stykker.  T bor nærmere Frutti enn meg og hu stilte glatt huset til disposisjon for eventen. 

Frutti e lykkelig uvitande om alt dette, og me har lagd nogen planer om at me ska ha en lunch på gladmaten torsdag og at Frutti må venta hjemma te en av oss komme innom og hente na. Fremdeles e det hemmeligt, sjøl om M nesten klarte å sprenga heila greiå med å ringa te Frutti for å gratulera med dagen.  Herre Gud tenkte me når Frutti sjøl ringte te T for å fortella.  Men hu ressonerte seg fort fram te at M nok begynne å glemma litt, eller huska litt feil, for Frutti fylle tross alt ikkje året før neste uga.  Phu.... M ringte te T for å få adressen, sjøl om det stod på invitasjonen, og me fekk avklart dette med hemmeligheter og sånn - så alt e i orden - fremdeles.  Frutti e nok litt frustrerte tror eg, for hu får ikkje avtalt noge skikkeligt med nogen av oss nå.

Det så ska skje e at det så begynte med en mottagelse med bobler/cava/champagne hos T. og en tur på byen med venner har endt opp med bobler, feiring og snacks hos T fra ettermiddag til tidlig kveld.  Frutti ska tross alt te flyplassen tidlig lørdag morgen. Det heila finansieres med nogen hundrelapper fra kver av de så komme. Då blir det et slags spleiselag.  Denne måten å laga fest på e forresten innført av ei aen dama i gruppå. Og sjøl om eg ikkje e heilt komfortabel med denne måten å gjør det på, så e det en greit i en sak som dette og eg blei enige med meg sjøl om at det va ok itte nogen runder i topplåget.

 

SAMSUNG DIGITAL CAMERA
 

 

 

 

 

 

#party #sommer #bursdag #helg #fritid #champagne #fest #venner #blogg

Helter, hekser og horer


 

Finnes det bekjente forkledd som venner?   Jeg er egentlig trøtt og lei av alt som ikke sies, alt som fornektes og alt som fortelles mellom linjene.  Det værste er det som forties.  Det som skufles under teppet og får vokse seg fra antagelse til sannhet i det stille.  Jeg har opplevd det selv, og jeg har sett det mange ganger med folk jeg kjenner.  Hvordan en setning får feste seg som en sannhet og går fra person til person, til det fremstår som sannhet.  En venn - ekte venn vil selvsagt imøtegå en slik setning og bygge nettverk, men en antatt venn vil kanskje ikke gjøre det.  Det krever mot å stille opp for noen, og du får sjelden betalt for det der og da.

Heks den ene dagen og hellt den andre.  Heks hos noen og hellt hos andre. 

Med flere oppturer og nedturer på baken og med tid til å reflektere over meg selv og andre får jeg bare flere og flere spørsmål om hva venner er, og hva relasjoner er og hvordan man skiller de fra hverandre.  Kan man i det hele tatt skille dem fra hverandre ? Muligens inviterer jeg til det selv, og muligens er det så enkelt at enkelte bekjente som er forkledd som venner ikke orker å ta ting opp til diskusjon med den det gjelder heller. Muligens er vi svake og bøyelige individer som mener det man bør mene basert på den det er viktig å være venn med der og da.  Eller bare en som "turn a blind eye". Ledere og følgere.  Vinnere og tapere. Konger og dronninger og visemenn forstås. Og stakkarene.  Ingen ting er verre enn de som skaper splittelse gjennom fortellinger om andre som stakkarsliggjør seg selv.  Da vekkes beskyttelsesinstinktet i de fleste og de som stakkaren peker på blir fort til fiende og utstøtt. Mens stakkaren selv får støtte og sympati.  Så avmakten blir til makt og venner ender opp som bekjente uten at noen som helst sier noe til den det gjelder.

Jeg snakker for min syke mor tenker du sikkert, det gjør jeg kanskje, men jeg har sett dette spillet i min egen "vennegjeng" og i organisasjoner mer enn en gang. Den som blir utsatt for stakkars meg syndromet vet ikke om det selv- det kjennes bare på kroppen gjennom  atferd og avstand.  En og annen forsnakkelse av en eller annen gjør det klart for deg hva som skjer, men ikke på en måte du kan håndtere.  For å si det sånn "DET SUGER".

På den annen side er det på samme måte noen mennesker blir til helter. Fordi noen enten setter i gang en bevisst prosess for å bygge opp en person, eller fordi noen gjør det samme for å fjerne en person.  Det kommer ned til makt og innflytelse alltid.  Makt over meninger, makt over grupper eller makt over individer.  "De som overlever er de som har evne til å bøye seg i vinden". Det sies så, men jeg tror på folk som kjemper for det de tror på eller de som de er venner med.

"Mens de sterke og tilpasningsdyktige samfunnsformer overlever i kampen for tilværelsen, vil svakere eller mindre tilpasningsdyktige samfunn, ifølge disse teoriene gå til grunne." Charles Darwin.

Paul Moxsnes skriver om fenomenet myter og roller i sin bok om menneskelig atferd som vi fikk forelest av på BI i "samspill og ledelse" 

"....en bok om ubevisste krefter på arbeidsplassen, familien og i samfunnet. Den forteller om de grunnleggende mellommenneskelige fantasier, hvor de kommer fra og hvilke konsekvenser de får. Boken hevder at det finnes et sett med urfantasier som streber etter å bli til ytre virkelighet i samspillet mellom mennesker. Vi ser våre medmennesker i roller som horer og prinsesser, vinnere og tapere, onde og gode. Det er dette som er såkalte dyproller - mennesker som ikke nødvendigvis er slik, men som organisasjonen eller gruppen trenger slik. I boken fletter Moxnes sammen kunnskaper fra sosialantropologi, psykoanalyse, mytologi og eventyrforskning med sikte på å gi en lettlest og helhetlig fremstilling av måten vi skaper andre mennesker ut i fra våre indre bilder. Forrige utgave av boken hadde tittelen «Dyproller: helter, hekser, horer og andre mytologiske roller i organisasjonen. En beretning om psykens grunnelementer og utviklingen av de mellommenneskelige fantasier.» 

Til eldre jeg blir til mindre orker jeg av dette.  Jeg stiller opp for de jeg vil stille opp for, og særlig de som jeg ser på som "svake eller sårbare" der og da.   Resultatet av fort at de som mottar støtte i sårbare situasjoner snur seg bort når de er kommet på bena igjen.  Du blir en del av den historien de vil glemme. Jeg vet at det er sånn, jeg gjør det likevel, og jeg forstår når kontakten er over.  Det er greit og jeg gleder meg over at tingene ordner seg for dem det gjelder.  Det jeg ikke forstår er de som snur seg bort fra andre basert på rykter og myter de selv ikke kjenner til.  Det er menneskelig, jeg har sett og gjort det selv, men det er like fullt avskyelig.  Hvor mange har ikke opplevd dette og blitt nedfor og dårlig.  Mange, mange og langt flere enn du tror.  

Jeg er 56, snart 57.  Jeg er ikke med på dette spillet hverken når det gjelder meg selv eller andre lenger.  Jeg tror på åpenhet og diskusjoner om det meste. Jeg kommer til å miste noen såkalte venner nå men det er greit.  Jeg forstår at man kan såre folk uten å ville det selv.  Men uten en tilbakemelding fra noen er det håpløst å få ordnet opp i slikt.   

Takk for de vennene jeg har.  Takk for familien min. Jeg setter umåtelig pris på dere.

 

PS. Alle bildene er hentet ned fra internett og jenta på første bilde har ingen sammenheng med denne artikkelen.

#sommer #venner #relasjoner #heks #hore #vinner #taper #samfunn #livet #blogg

Innpåslitne kryp

Det regner her på vestlandet.  Ferien har startet og det regner, så her er det bare å ordne med gode klær og komme seg ut.  Det ble en fin tur med de nye fjellskoene Crispi i dag.  Skoene må gås inn forstås.  Så da ble det en runde rundt på Sola.  Stranden, veien, og gresset.  Alt bløtt og nesten alt som vanlig.  Det som skiller en vanlig tur fra denne spesifikke turen var de ekle sneglene. Og mens jeg funderte på om de var i ferd med  å ta over markene, la jeg merke til at de brune som har begynt å plage meg i hagen var erstattet med noen sorte som formelig ålte seg langs asfalten og på stiene ved stranden.  Jeg har spasert langs stranden i mange år - både i sol og regn (ok, innrømmer det - mest i sol) og har aldri sett så mange snegler før.  Forklaringen i alle tidligere diskusjoner om saken har vært at sneglene ikke tåler alt saltet og derfor ikke overlever verken sommer eller vinter. Men nå - nå er jeg er nå redd for at de har tilpasset seg klimaet. 

BØR BEKJEMPES: Brunskogsneglen (Arion vulgaris), også kalt iberiasnegl eller mordersnegl, plager mange hageeiere Foto: Foto: Bioforsk/Arild Andersen

 I hagen min, like ved sjøen, har jeg vært plaget av den brune og ekle arten i noen år nå.  Den holdes i sjakk med nødvendig bruk av den vann resistente gift-pelletsen med navnet Ferramol. Ferramol virker.  De få krypene som av en eller annen grunn viser seg innimellom de litt større utrenskningene, klippes i to og kastes over til hestene eller kalvene like ved hagen min.  En og annen brunsnegle blir likevel importert til hagen min sammen med hageblomster kjøpt her og der, og jeg har lært meg å se når blomsten er i ferd med å bli spist opp av det ufyselige vesenet. Av og til klarer jeg å redde blomsten før det er for sent, av og til ikke, av og til har vesenet fått lagt egg i blomsterpotta slik at det plutselig kryr av ekle småunger rundt også.  Ferramol tar krypene, men av og til tar krypene blomsten først. 

 

 



LA LEVE: Svartskogsneglen (Arion ater) liker seg best i skogen, og utgjør ingen trussel mot kjøkkenhage og bed. Foto: Foto: Bioforsk/Arild Andersen

På stranden, på veien rundt stranden, i sivet og på stiene møtte jeg en haug av noe som lignet på disse sorte over.  Jeg er ikke helt sikker på at det var disse, men de var mer svarte enn brune. Jeg var glad da jeg kunne slippe tar i frykten om snegleinvasjon ved sjøen da jeg leste at disse sorte krypene er godartet.  Kanskje det, men ekle er de likevel og jeg vet ikke helt hva godt de kan gjøre.  Å løpe barbent i sanddynene frarådes herved. 

 

 

 

#sommer #ferie #hage #friluft #strand #tur #blogg #hverdag  #regn #

 

Alfa - venn eller uvenn?

Som en av de ivrige av de ivrige har jeg endelig forstått en del ting.  Det handler om prøving og feiling.  Det handler om å lytte og om å forstå.  Og til slutt handler det bare om en ting - å kunne nyte de timene du har fått til rådighet på beste mulige måte.

 

Alfa skal være ;

"En lett halvhøy tursko som gir litt ekstra ankelstøtte for bruk i fjellet. Støvelen har Alfa Air? vedlikeholdsfritt yttermateriale med svært gode pusteegenskaer og lav vekt og er konstruert med nye Gore-Tex® Surround system som kombinerer vanntetthet og pusteevne på en helt ny måte. Lyng har nyutviklet grovmønstret yttersåle, og en mellomsåle i ultralett EVA som gir lav vekt og gode støtdempende egenskaper. Yttersålen er myk, men har god torsjonsstivhet og gir god stabilitet på de mest utfordrende steder."  

https://alfa.no/shop/fjellsko-tursko/hiking-mid/lyng-a-p-s-m

Her er min historie:

Jeg er bitt av fjellturbasillen. Lange turer, korte turer, overnatting ute, overnatting i hytter, med Turistforeningen og med nye og gamle venner. Min søster introduserte meg for fjellet gjennom en lengre tur med vandring og delvis klatring fra hytte til hytte i fjor sommer. Fra Haukelid til Sirdal, en 9 dagers tur som Turistforreningen har merket som krevende.  Nok om det, men turen var flott. 4 dager i sol og over 20 varme på toppene og 4 dager med øsende regn.  En av tingene jeg lærte der var viktigheten av gode, stødige og vanntette fjellsko.  Det hadde jeg ikke da, men så snart jeg kom hjem gikk turen til butikken.  Ikke en hvilken som helst butikk, men en butikk der de ansatte var spesialister på blant annet fjellsko. Jeg la fram min historie og mitt behov, og den beste anbefalingen de kunne komme opp med var da Alfa Lyng.  Lette og gode i fjellet. Vanntette. Helt vanntette.  Alfa var en god venn i begynnelsen.  Men nå er det en gang slik at man har noen venner når solen skinner, noen venner når regnet øser ned og noen få som passer i begge kategorier.  Og det er de siste man samler på.  Alfa Lyng var definitivt gode i solskinn og lett yr. I skog og mark i vanlige dager fungerte det også bra.  Så kom uværet, regnet og alt krøllet seg til der ute.  Min nærmest nyreligiøse overbevisning om vennskapet med Alfa Lyng var en av grunnene til at jeg prøvde meg på naturen i regn og vind.  En time tur gikk bra.  Lykkelig vandret jeg i våte stier og lykkelig fant jeg mer og mer glede i naturen, også på dårlige dager.  Så kom en dag som muliggjorde en lenger tur på våt mark, og da skjedde det. Etter 1,5 til 2 timer begynte det å sive inn noe som kjentes ut som vann.  En stund etterpå var venstre fot kliss bløt og høyre fremdeles tørr.  Og nei, vannet kom ikke inn ovenfra og jeg hadde ikke trødd under.  Gamasjene var på plass og regnbuksa trukket over.  Etter over to timer sa det "svupp, svupp" når jeg gikk og idyllen var ødelagt.  

Men Alfa hadde vært en god venn i finværet og jeg tenkte det måtte være en feil - det kan jo skje - for både den ene og den andre.  At man ender opp med å si eller gjøre ting som blir feil. Så her er man rause.  Ned i butikken.  Etter litt fram og tilbake så sier mannen at han skulle sende Alfa Lyng tilbake til produsenten for å sjekke.......eller hva de nå skulle.  Så lykkelig og tillitsfull gikk jeg ut av butikken med tvillingsøsteren i god tro om at hun var laget med riktige kvaliteter.

Men nei.  Neste tur i regn ble likedan.  Alfa Lyng tvilling viste seg jammen å være lik sin søster, venn i godvær og uvenn i dårlig vær. Nå begynte jeg selvsagt å bli irritert.  Min relativt nye og dyrbare lykkefølelse i forhold til naturen ble satt på prøve. Den var i ferd med å få både riper og hakk av venner man ikke kunne stole på.  Og venner man ikke kan stole på skal man ikke bruke tid på;  en hovedregel for alle som har levd litt.   Så det bar ned til butikken, igjen -  denne gangen fast bestemt på å gjøre meg ferdig med dette vennskapet for godt.  

Men nei. Samme selger bekreftet nå at det faktisk hadde vært en feil på ALFA LYNG familien.  Så nå var denne familien tatt ut av slektstreet for godt og erstattet av en ny og forbedret utgave av seg salv.  Her var det snakk om vesentlig "genmanipulasjon", slik jeg forstod det - så nå var Alfa Lyng gjenoppstått i ny og vakker og ordentlig drakt.  Og siden Alfa og jeg var så gode venner i starten av forholdet så fikk den nye "hun" en ny sjanse hos meg.   Jeg var til og med så lykkelig for å få vennen i god stand at jeg ventet noen uker på den perfekte utgaven. 

I helga var min nyeste venn og jeg på tur med Turistforreningen.  Lysefjord, Langavaten, Blåfjellenden i sol og sommer, deretter ned Måndalen til Månafossen og buss hjem i øse pøs regn.

Etter to timer var jeg søkk blaut i beina.  Da jeg endelig kom til bussen var det så vidt jeg fikk kvittet meg med den innpåslitne og utro vennen. For nå var det slutt.  I dag var jeg i butikken, jeg traff en ny person som prøvde seg med at det var en produksjonsfeil. For meg var det er gale nok å gi slike venner tre sjanser om man ikke skal gå for den fjerde.  

Jeg kom i dag hjem med Crispi fjellstøvler i lær.  Butikken ga meg nye og ganske mye dyrere sko med en ny historie og dermed et nytt håp. Men jeg tenker det skulle bare mangle etter alle de turene jeg har endt opp med å gå skuffet og våt hjem. Og takk til ansatte i Platou i Sandnes, vi satser på at det ordner seg.


























 

 

 

 

 

#fjell #tur #ferie #fjellsko #sommer #friluft #helg #blogg #foto #utstyr #regnvær #helg #natur #trening

Overnatting med gapahuk i tåkeheimen...

En flott dag, ei lange nått og vandring i tåkeheimen.  Det blei ikkje heilt som planlagt og eg lar eksen fortella denne gongen.....

 

Blei henta i ti-tiå på lørdag. Eg sto klar, ennå litt småstive itte sist helg, med 70 liters ryggsekk pakka te randen. Sko tross alt øvenatta! Meiningå va å gå te Mån elle ka det hette, utgangspunkt fra Gilja. På Ålgård va der sjølsagt skilta stengde vei i Dirdal, med omkjøring via Vikeså. Eks`en på lynvisitt i kjellaren. Ka f..., midt i tursesongen?! Parkering i veikant, krølling av medtatt kart å omlegging av plana. Me lar oss ikkje omdirigera så lett. Itte tri stopp langs veien å ner å opp fra kjellaren et par gonge, fant me måle. Bjerkreimsheiene, start med Skineldvatnet. Der va ei hytta i andre enden av turen, men den dreid me i. Slutt, dokke forstår ka eg meine. Me hadde med gapahuk, einmanns.  E du på tur, så øvenattå du sjølsagt ude, å ingenting e nærmare åben himmel enn gapahuk. Komme tebage te det. Itte det eg har erfart i det sista, starte alle tura med någen kollosale modbakka. Her og. Rett opp, gjønåblaude itte 75 meter. Totalt klatra me 420 høydemeter på turen. Ganske mye, tatt i betrakning bruttotonnasje på rondt 150 kilo. Tonge sekk som de fleste forstår. Det kjentes ut så an va femti, men eg vett av erfaring at sånne anslag fort e litt øvedrevne, så eg tippe førti, som antagelig vil sei at an va tretti, mens eks`en anslo tjue. Eg turde ikkje veg an når eg kom hjem, i tilfelle an bare va ti.    

Åtta km i en fantastiske natur blei tebagelakt. Fjellmassivå strakk seg så langt aua rakk, å ingen av oss slide med fjernsyne. Itte 6 km fant me en potensielle øvenattingsplass, men eks`en syns det va litt for tilikt å gje seg, så me seig videre innøve fjellheimen. Stoppte med et vann, brukte kun to forsøg på å montera nyinnkjøpte fiskastång, å prøvde lykken.  Me hadde tross alt steigepanna, mebragt smør å nyinnkjypt peppar med te en bedre fiskamiddag. Fira kast å fira taredotta seinare demonterte me fiskastångå (to forsøk her og) å slo oss te ro med tanken på pylsa å tørrfor te kvelds. Så gjekk turen tebage te øvenattingsplassen. Nydeligt beliggane med et vann som kontinuerlikt fekk påfyll av en liden, vilter foss som sildra lystikt å høylytt ner fjellknausen. Gjønå et skar åpna utsikten seg øve viddene, som for alt eg vett strekke seg te andra siå av Norge, kor nå det e i den retningen.  Folk av naturen ser ikkje på klokkå, men ut fra solås posisjon anslo eg na te toåtjue minutt øve tri då me bjynde rigging av husvære å forberedelsa te kulinarisk aften. Fysst; jakten på bål. For å sei det rett ud, me va på snaufjelle. Eg vant slåsskampen med ei grein så krøyb langs en stein itte ti minutt, å eks`en skrapte samen någe halvtørt gras så såg låvanes ut te formåle. Med hjelp av kun en pakke fyrstikker, tri t-lys, di heftigaste opptenningsbrikettane eg har sitt, någen servietta å et stearinlys, fekk me kokt vann te tørrfore (lapskaus å spagetti bålånjes) å frest fira pylse (i smør) halvveis ferige. Monsen e smågutt. Samen med potetsalat, sprøe løg, ketchup å en utsøkt hallaen liter påse med turvin, fransk sjølsagt, tør eg sei at måltie ikkje sto tebage for någe. 

Så va det gapahuken. Som sagt, beregna på ein mann. Me va altså bortimod to å en halv, takka ver at eks`en holde seg øveraskane godt. Rutinerte fjellfolk sjekke sjølsagt vere før di legge ud, så det va onna full kontroll. Øveskya men ingen nedbør, va meldingå for Dirdalsheiene. Perfekt. Synd me va i Bjerkreim. Tågå seig innøve tomtå vår, det blei vasskaldt å reggene bjynde å dryppa. Allerede i hallsjutiå såd me innendørs. Me beinå utfor. Der e plass te to stykk hvis me ligge med beinå ud åpningen. Men i reggen, e ikkje det någe særlikt. Så me endra planen. Fjellfolk e vande med å tepassa seg. Hvis eks`en låg krølde heilt innonna teltdugen, greide eg og å pressa meg inn, rektiktnok ikkje heilt udstrekte eg helle, å me konna lokka dugen igjen. Ingen kan gardera seg mod alt,  å som utur va, viste det seg at tomtå vår ikkje va heilt plane. Så eks`en kom stadikt rollane ner te meg, så igjen gjorde at eg havna med nasen i dugen. Kan ikkje sova sånn.  Nesten uden panikk å i stadikt godt humør, flytta med rett bort i nabolage. Ikkje heilt plant her helle, men bedre. Klokkå va sju. Kun toll tima te frokost. 

Me slåss oss i gjønå desse timane, å det va en tøffe kamp. Underlaget va hardt, å kver gong en av oss snudde på seg, føyg det arma å bein alle retninga. De som har prøvd å snu seg 180 grader i en (litt for trange) såvepåse, vett ka eg snakk om. Ingen va trygge. Dessuden va der någe så på et tidsponkt smalt i teltveggen så me begge hang med knenå i tage. Eg skjems ennå litt øve kor høgt eg skreig. Me fant aldri ud ka det va, kanskje en foggel, kanskje frosk? Mest sannsynlikt vinden. Udpå nåttå va begge to sikre på at me hørte musikk i det fjerna. Mods spelte i Stavanger, men det får ver grenser for akustikk.  Nøkken å Fossegrimen va opp som forslag. Som sagt, ingen va trygge. Tågå va nå så tjokke at me ikkje såg vanne 15 meter vekke. Eg har aldri lest bogå, å av åbenbare gronna aldri sitt filmen, men eg har hørt tittelen som midt i tynnslitte nerver kom te meg; De dødes tjern. Med øyrene på stilka gjekk begge to hyppikt inn å ud av søvnen, kun avbrutt av et par velkomne tura ud for å tissa i mørknå å det ulendta terrenge. Men vande fjellfolk e tøffe å me kom oss rondt te mornings. Me va tomme for tørr ved, for ikkje å snakk om andre brennbare rekvisitter, så me sløyfte kogekaffien. Men me fekk spist et par blaude skjever med brunost (eg hadde lagt de te modning ude øve nåttå) før me pakka gapahuk å utstyr ner i ryggsekkane å tog fatt på hjemturen.     

To timars gange førte oss te bilen, en voksen trailersjåførfrokost på Vigeså å på trygg grunn hjemma i ett-tiå. 

 

Te eks`en: takk for turen!

 

Te dokke andre; kom dokke ud!

 

P.S. Pent brukt gapahuk te salgs, skambud mottas. 















 

#foto #blogg #friluftsliv #helg #sommer #hverdag #tur 

Ei natt i naturen for første gang ...

Pakking i kveld og ut på langtur i morgen.  Da er planen opp over Mån mot Blåfjellenden.  Har kjøpt ny gapahauk og tester den ut i morgen.

 

Et søk på nettet og jeg havner i Budstikka med følgende råd. "For å få den optimale friluftsliv-opplevelsen anbefaler Farstad, som selv bor i Asker, å overnatte i gapahuk.



Drømmen om i morgen kveld. 
 

? Ta med en presenning, og spenn den mellom to trær slik at du får et halvt hustak. Fyr opp et godt bål foran, så får du opp varmen, sier Farstad.

Varmen fra ilden stråler opp og presenningen slår den tilbake, slik blir du varm både foran og bak. Ilden alene er ikke nok til å holde deg varm gjennom natten. Skikkelig liggeunderlag og sovepose er viktig for å få en behagelig opplevelse.

? Unngå de oppblåsbare underlagene. Det skal så lite til før det går hull på dem. Hvis det er kaldt kan du ta med et ekstra saueskinn også, tipser han."

Fint, Jeg har kjøpt nytt oppblåsbart underlag og.  Jeg har en sovepose til 99kr kjøpt i fjor, og jeg har tatt med ullklær.  Yr sier været skal være greit og ikke noe regn.  Det er fiskevann og småelver langs hele ruta så jeg kjøpte like godt en fiskestang.  Ja, da jeg gikk i butikken sa jeg at jeg skulle ha en engangssak, for jeg er ikke sikker på at det blir mer en denne ene gangen.  Dama i butikken smilte og jeg tror hun fant fram barnefiskestangen. Men det er godt nok for meg det.  Hadde jo vært bra med nyfisket ørret på bålet !  WOW .....det hadde virkelig vært noe det.

Ellers har jeg fylt opp sekken med tallerkener og bestikk. Kniv. Med kaffekrus og vinkrus.  Med ullvanter, ulllue, ullstilongs og ullgenser.  I tillegg kommer fystikker, solkrem, myggmiddel og paracet. Kaffe og kaffekanne, selvsagt. Kompisen tar med vin og skiver med brunost. Gapahuken har jeg ikke satt sammen på prøve, for det er for feiginger :-). Får vi det ikke til i morgen blir det soving under åpen himmel. Litt mye å bære for en natt, men satser på at det går bra. 

Gapahauk på tur

Bilder hentet fra Helsport.no

 

#foto #tur #fritid #ferie #fjell #tur #sommer #natur #helg

Cambodia - bye bye

Ja det e heilt rett.  Og det e faktisk ikkje min feil. Itte at flyet va bestilt og betalt, depositumet va betalt kom nogen nye mailer......




"I hope you're well.

There is something I didn't spot when I accepted your application in early April and that I have only realised now. I would like to apologise to you for this and would like to explain things to you:

- The Project you have chosen is named the Khmer Project in Cambodia, Grown-up Special for volunteers aged 50+. It is a set project which official dates are from Sunday October 29th 2017 until Saturday November 11th 2017. 
- On the other hand, the regular Khmer Project runs throughout the year and does not have set dates. I therefore think that this is the project you had chosen in the first place and that you wanted to take part in from 05-11-2017 until 18-11-2017, two weeks or 14 days. if this is what you wanted, you have simply selected the right dates but the wrong project, and I can amend your application so that it reflects the Regular Project instead of the Grown up Special.

For the regular project, it will be possible to accommodate some of the specific interests that you have (please remember to write me a little summary of what interests you the most, your goals and hopes, so I can share with the local Team; it will help them to design your project accordingly).
However, if it is the Grown-up Special which you had chosen, you would not have the same "freedom" in terms of the activities conducted; these will be chosen in advance by our local Team, and you will be in a group of (so far) four other volunteers, all doing the same activities. These ladies are from the following nationalities and age:
- One English lady born 1940
- Another British lady born 1966
- A Scottish lady born 1955
- An English lady born 1963
If this was your choice, we also need to change your dates.

Will you please let me know if what I have written makes sense to you and will you please confirm your choice? If you do not understand what I wrote, please feel free to let me know and we can program another chat so I can explain everything on the phone.

I look forward to hearing from you and wish you a lovely day further. 

Best Regards,
Emmanuel "

 

Ja, og sånn begynte det.  Emmanuel hadde med vilje eller uvilje misforstått alt. Han hadde nemlig fått meg te å bestilla fly på feil dato. Og han hadde ikkje fått med seg det "voksen" prosjektet som eg hadde meldt meg på.  Og for å gjør en litt lenger historie kort så endte eg fort opp med sjefen te Emmanuel og hu va greie.  Kristy tok ansvar for alle feilå de hadde gjort og eg fekk alle pengane tebage.  

 

"Thank you for your email regarding the cancellation of your placement with Projects Abroad. We are sorry that you will not be able to join us this time and hopefully, in future, you will be able to consider joining us again.

Please find the confirmation of your cancellation attached to this email.  In the meantime, we have refunded your credit card with 2500 NOK and your bank account with 4420 NOK as a refund of your payment, as stated in our terms and conditions detailed on our website, www.projects-abroad.net and in our brochure.

We wish you well and thank you for your interest in Projects Abroad. Please don?t hesitate to get in touch if you decide to join us at a later date."

 

 Og sånn gjekk det denne gongen. Men eg ska gjør dette - en aen gong.  Og takk te projectc-abroad for goe behandling når det først gjekk galt. 

 

#reise #cambodia #tur #ferie #frivillig #sommer

Hold høyre - gutta på tur ......

NORDSJØRITTET - 9,1 mil here we come !



 Kompisane har trent i månedsvis te dette.  Og så gjekk det sånn.....

"Krampå har lagt seg, håve begynne å fungera, for å sei det litt relativt. Her e en liden oppsummering av årets Nordsjøritt, gjengitt itte beste evne. Måle vårt va klart; 9,1 mil sko tebageleggas i samla tropp, å målstregen sko passeras samla. Åtta månas trening sko slå ud i en formtopp så tog oss te Sandnes på ei skabelige tid. Strait Fløsj, stilikt kledde i kler fra XXL, sto klar på startstregen med ca 5000 andre, pulje 21 hadde avgang kl 10:15, å med poltieskorte blei me geleida di fysste metrane. Tøft. Ga oss et inntrykk av me va med på någe stort. Å det e jo stort. Langt og. Å bratt. Tinghaubakken e et begreb for alle så har deltatt elle hørt om ritte, me har te å med testa an på en treningstur. Eg har aldri fått med meg at starten sko ver så te di grader beintøffe. Opp å ner grusbakka i det uendeligga. Leiv hadde i dagene før start mottat et tips, fra høgt kvalifisert hold itte det me forsto, om at en rolige start ville betala seg udøve i ritte. Som sagt, alt e relativt, men for meg va ikkje dette någe rolige start. Itte grusbakkehelvete, gjekk me inn i det som må ver ein av de lengste, samenhengane stigningane i Norge. Eg har jaffal ikkje sykla lengre. Å då me endelikt va opp, gjekk me rett inn i sorpå. Å då meine eg gjekk. Eg vett ikkje kor langt det va, et par kilometer kanskje, men eg tippe det tog oss ca 40 minutt å leia sykkelen gjønå driden, midt inni skogen. I onnerkant av 7 mil igjen. Å eg begynde allerede å kjenna det. La meg her skyd inn at det kan bli någen geografiske glippa udøve, herfra va eg ikkje te enkver tid klar øve kor eg befant meg på karte. Eg kan diffor helle ikkje huska nøyaktig kor eg va då krampå beid fysste gongen, bare at det va rett før en sving, for å trykka meg ud litt klossete. Å at der va jækla langt igjen. Itte konsultasjon med Svein, så tross alt har idrettslinjå på høgskulenivå, anslo an at det va hofteleddsbøyaren (!) så va angreben. An visste te å med det latinska navne på an, uden at eg der å då ga an någe cred for det. Men eg fekk strokk an ud, å kom meg på sede igjen. 

Eg vett heller ikkje kor eg va neste gong krampå kom. Men det va på Jæren en plass, å der va ennå langt igjen. Denne gongen va det hamstringen. Den e eg mer kjende med, å relativt greie å strekk ud. På an igjen. Tredje gong krampå kom vett eg kor eg va. Tinghaubakken kom mod meg som en vegg, i slow motion så dokke sikkert har forstått, å eg vurderte å øga tempoe inn i bakken for å få en goe start på an. Men slo det fra meg når eg såg der va mange som gjekk av sykkelen allerede ved foden av fjelle. Godt tenkt. Så mens de andre i Strait Fløsj-tåge forserte bakken i fint driv, skylde eg på kø å gjekk av sykkelen. Å då kom krampå. I begge lårå, denne gongen framsiå. Merkelikt. Eg stabba meg oppøve, i en folkevrimmel så eg ikkje kan forstå hadde någe der å gjer i det heila tatt. Nå me e på det svagaste, så står de der å brøle. Positive tilrob, for all del, men ligavel. Å når du godt konne tenkt deg at du med bøyd nakke onna hjelmen kom deg anonymt øve bakketoppen, står der sjølsagt en speaker midt i bakken å skrige navne ditt udøve heile Jæren. Kom med det, seie nå eg. At syster mi å dotterå mi sto der, har eg forståelse for, di syns jo eg va knalltøffe. Å tog fylle med meg opp. Der guttane venta, ei goe stonn, visstnok. Når eg seie guttane, så meine eg alle unntatt Erik, som sykla ner heile bakken igjen for å se itte meg. Han om det, å eg trur nok bakken e lettare andre gongen, når du vett ka det går i. Ny strekkeronde på toppen før eg la avgårde i front. Erik tar oss sikkert igjen. Frøylandsvanne va kritisk. Då kom krampå på innsiå av låre, i en for meg ukjende muskel. Foruden at det va vondt, så viste det seg å ver vanskeligt å strekk an ud. Så der sto eg, midt i idyllen, å ulte. Leiv, Terje å Kjell, så låg foran å drog «tåge», trudde eg hadde dotte, basert på selva ulingå. Svein, så va rein hjelperytter samen med Erik, lo så eg mistenk an for å ha sloppe ei tåra i bokså. Då trudde eg at løbe va kjørt. At fyllebilen med Arne å Mathias måtte kontaktas for en lide verdige ankomst Sandnes. Men eg greide pinede å gå krampå av meg. Tøft. Å holdt na vekke heilt te Stokkelandsvanne, då hamstringen stakk innom igjen. Satt ganske godt denne gongen. Strekk, gå å oppå igjen, å det va då Erik kom med di ordå så fekk meg te Sandnes uden fleire avstigninga. «Kom igjen, Arild, dette greie du. Skjerp deg! Ikkje ødelegg for heila lage nå!» Du vett di har vært med på store ting når di finne de rette ordå på di mest kritiske tidsponktå. Resten e som di seie, historie. Ikkje en veldi goe, gjerna, men den einaste eg kan by på. Fem tima, femåførti minutt å triåtreddeve sekund (tiå såg mye bere ud i bokstava enn tal) tog det før med sia ved sia passerte målstregen. Akkurat sånn så vinnarene av TDF gjer når di ankomme Sjangselysé. Elegant. Tiå va forøvrikt hallaen time itte di interne forhåndstipså. Eg regne med at der blir nersatt en intern komite som ska analysera kor det svikta. Å kim.. Svein nevnte onna maden såvidt någe om at eg hadde vært litt pysete onnaveis. Spøg sjølsagt, men ord som gjer seg godt blant venner å får opp stemningen.

Hold høyre, ja. Det e jo sånn at alle ikkje sykle liga fort. Å itte det eg nå vett, e høyrasiå forbehodt de temposvage. Aenkver meter kom der en med hjelmen på travelt å et tydeligt behov for å rekka någe. Hold høyre! Der må vel ver en orden i kaose blant så mange ryttera, men ligavel, trenge ikkje ver så aggressive. Der e tross alt en del sårbare av oss der ude.

Pokerkvelden hos Svein gjekk, te forskjell fra turen, fort. Sånn e det når du har det kjekt. Goe mad, goe drikka, som vanlikt mye ubegribelikt spel å små udslag i pengeøveføringa. Sånn det ska ver. Leiv oppsummerte dagen å turen ganske godt rett før me svimte av: «-eg e tross alt fornøyde, personligge rekord på fyssta forsøge».

Eg kan ikkje huska et einaste ponkt onna løbe igår kor eg såg for meg at dette sko gjentas. Men det e løye med det, itte kvert så krampå gjer seg å tårene tørkes, ser eg ikkje vekk fra at me må revansjera oss (les meg) te neste år. 

Te slutt takke me Nordsjørittet for et fantastisk arrangement fra A-Å, XXL for flott bekledning å støtte, Berentsen for utsøkt eliksir te pokerkvelden, Arne å Mathias for enestående følgebiltjeneste å Anne for fantastiske mad. Personlikt bøye eg meg i klikkskonå å seie takk te Kjell, Terje, Leiv, Erik å Svein for at dokke fekk meg øve mål! "

Og her en en kommentar fra en av gjengen

"Viss någen trenge et sannhedsvitne og mer udfyllande kommentarar, så e det bare å ta kontakt. Vurderte September When - " ( He) Cries like A baby" på ripit udøve kvellen, men me e jo tross alt kompissar😄"

 

Denne fortellingen har eg gjengitt i sin heilhet og itte aksept fra skribenten.  Herlige lesing og godt jobba :-) 

 

#sport #helg #nordsjørittet #sykkel #trening #glede #blogg #sommer #venner #helse #hverdag

En heilt alminnelige dag på byen

Og her var jeg altså.  En vanlig dag, innom en venn for å sjekke prosjekter.  Men nei, bilen er ikke min.

 

2 mill pluss for denne - jeg er glad jeg ikke måtte prøvekjøre og ...

Etter bilprøvingen ble det tur til Stavanger.  Der møtte vi mennesker på sommerquis.  Og jeg er sikker på at folket fra sykehuset fikk premie for beste kostyme i tillegg til å finne alle gatene de lette etter.  











 

#sommer #hverdag #blogg #jobb #foto #tur #fest

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
hits