hits

GREAT GLEN WAY

Da har jeg fått med meg en venninne på tur.  En av tirsdagsdamene har meldt sin interesse og flybilletter er bestilt.  Denne gangen skal vi gå på et ferdig opplegg der bagasjen blir kjørt fra plass til plass, slik at vi slipper å bære så tungt. 

 

En uke i mai drar vi til Skottland.  Tone og jeg.  Kjekt med noe å se fram til, noe å trene for og noe å glede seg til.  Skottland skal være et flott land og turen skal være passe utfordrende og fin.  Ca 2 mil vandring pr dag, det samme som jeg gikk i England i fjor. Nå uten tung bagasje.   

 

.

 

GREAT GLEN WAY fra Fort William til Inverness

bilder er hentet fra: http://www.skottlandreiser.dk/vandreferie/great-glen-way

 

#reise #ferie #vandretur #fritid #fjell #hverdag #blogg

Et nytt univers

En nydelig dag er i ferd med å ta form.  Sola skinner. Livet kjennes helt fint.  Søster, svoger og sønn kommer på komlemiddag snart. Sønn og mor var på middag i går. Så hva har egentlig skjedd siden de dramatiske endringene siste tiden. 

"Bakom skyene er himmelen alltid blå" og "motgang og medgang går hånd i hånd" er setninger vi har  både irritert oss over og vokst opp med.  Vi sier det stadig vekk til andre og vi tenker det ofte når vi ser andre som sliter.  Når vi er igjennom disse psykologiske rundturene selv er det bare irriterende når noen sier det til oss.  I hvertfall føler jeg det sånn.  Men når jeg sier det selv er det greit. 

De sakene jeg har omtalt om jobb og forhold i de siste bloggene mine har faktisk ført meg inn i et nytt personlig univers.  Et nytt univers med venner som viser seg og støtter opp og mennesker som bryr seg.  Et nytt univers der jeg har fokus på trening, fokus på å spille bridge og fokus på de nye menneskene jeg har fått kontakt med. I tillegg har jeg fokus på de vennene som er der allerede.  Det er de som betyr noe.  Det er ikke en ny begynnelse, det er en fortsettelse.  Og jeg liker det. Jeg lever helt fint med han som forsvant og de som ikke kan bestemme seg om kontrakten jeg har gjelder.  Jeg står nå "fjellstøtt" i usikkerheten (tror jeg) på disse områdene.  Aner ikke hvordan fremtiden skal bli, men det skal gå fint.  Det har gått fint, kanskje litt brutalt, svingende og dramatisk av og til, men jeg har det bra akkurat nå. 

Bridgen har ført meg inn i et nytt nettverk med mennesker som alle er opptatt av sine kort og sine spill.  De snakker kort, tenker taktisk og konkurrer. Enkelt og komplisert på en gang.  Klubber og kretser arbeider med frivillige som lager turneringer og introduserer bridgen for skoler og lag. Jeg er så heldig å få være med på noe av dette samtidig som jeg får lære av de beste og bruke hodet på løsninger isteden for problemer.  Det siste er ikke uten betydning i disse dager. 

 

 

#blogg #personlig #hverdag #livet 

Bødlene tente ikke bålet.....

Dagens henrettelse ble avlyst.  Heksen ble hørt og bødlene - om de ikke akkurat krøp til korset - så ruslet de ihvertfall tilbake til sine mørke og vellykkede huler for å slikke sine sår og gjøre klar pengesekken som skal dekke heksens tap og påløpte utgifter. 

Heksa slapp unna med sår som også må leges, men hun overlevde.  Neste oppgave blir å komme videre i livet, men ikke i dag, ikke i morgen, men etter helga.

Det er ikke kontraktsbrudd. Det betyr at oppsigelsen kom med bakgrunn i noe annet.  Alt peker på at det var overtallighet som lå til grunn.  Det vil de ikke innrømme, men det gjør ikke noe. Det sier seg selv når ingen ny er ansatt i "min" stilling.  Det er greit nok. Tap, tap og vinn, vinn.

 

bildet et hentet fra internett 

Etter en urolig natt ble jeg hentet av, ja jeg kaller han engelen min.  Er det ikke Martha Louise som snakker om skytsengler og sånt ? Ting jeg normalt ikke tror på.  Men denne engelen har vært avgjørende for meg. Engler er sånne som bare er der og hjelper nå alt ser som svartest ut.  Det er de som tar imot deg når du faller.  Denne engelen og en liten skare av skytsengler har vært til stede for meg nå.  Hver på sin måte - og takk for det, jeg skal aldri glemme det og jeg skal finne områder å betale dere tilbake på.

 

#blogg #arbeid #hverdag #nyttår #personlig

 

Hekseprosess

Jeg er glad jeg ikke er Trond Giske i disse tider, men uten for mye sammenligning så føler jeg meg litt i samme båt.  Ikke det at jeg har blitt beskyldt for å antaste yngre kvinner eller menn, men jeg er i ferd med å bli beskyldt for helt andre ting.  Og jeg er helt uskyldig.  Arbeidsgiver som leier inn personell på lange kontrakter og deretter bryter kontrakten for å spare penger er ikke noe å bli utsatt for.  Det er så lite min stil at jeg har satt meg kraftig til motverge.  Og det får jeg nå betale for. Ikke får jeg pengene kontrakten sier jeg skal ha, og ikke får jeg jobbe.  I tillegg blir jeg beskyldt for å være for dårlig i ting jeg kan, bare for at arbeidsgiveren skal spare penger.  De hadde aldri tenkt at en kvinne på min alder skulle ta til motmæle, men nå er det gjort. Og prisen kan blir dyr.  For meg i form av tapt rennome og tapte penger.  Helt plutselig altså - på bar bakke.   Jeg føler hele denne greia er en hekseprosess.  Det er ikke noe morsomt.

Midt oppi alt dette finner jeg vennene.  Jeg finner de jeg visste jeg hadde og noen jeg ikke hadde regnet med.  Og så de som jeg trodde jeg kunne regne med, men som forsvant.

En venn som jeg kaller E.  er her.  E. har vært en superkjekk, klok og hyggelig fyr jeg har kjent i mange år.  E. bare er der. E. hjelper når jeg trenger det. E. er en engel.  Jeg har venninner som ikke forstår problemene og jeg har søsken og familie som forstår noe, men de er der alle for meg likevel.  Det er en gave. Det er faktisk noe å være takknemlig for.  Og det skal sies at det er jeg. 

I morgen skal bålet bygges.  Vi skal møte alle impliserte parter. Han som vil bryte samarbeidet. Denne mannen, la oss kalle han HK, har jeg faktisk opptrådt lojalt mot i hele arbeidsperioden.  Jeg har bidratt til forbedringer og bidratt til samhold.  Men så vil HK ut av samarbeidet og kjører worst case senario.  La oss ta kvinnen når vi ikke kan ta ballen.  Eller la oss late som at ballen er firkantet når vi egentlig ville ha en rund og fin en.  HK har viste seg å være en falsk og illojal leder som bruker feige metoder for å avslutte en kontrakt.  Akkurat nå er jeg rasende. Jeg er lei meg og jeg klarer ikke forstå hvordan han kunne gjøre dette.  Men jeg forstår det i et økonomisk perspektiv. For mange folk i egen organisasjon, og noen må ut.  Men det kan han ikke si for da blir han ikke kvitt kostnadene. 

Så Trond Giske. Jeg misunner ikke deg.  Du blir henrettet for åpen scene.  Jeg holder på å bli henrettet på en lokal arene.  Ingen ting er greit for den som opplever det.  Kanskje noen i Giskes krets føler de har fått oppreisning for uansvarlig tafsing, og de blir i det minste ivaretatt og hørt i den situasjonen.  I min situasjon handler det om penger.  Det er bare tapere. Uansett kompensasjon vil jeg ikke vinne i denne saken.  Det er det som gjør meg trist og rådløs - og jeg finner ikke noen vei å gå.

 

bildet er hentet fra internett....

#blogg #hekser #arbeid #mobbing #hverdag #nyttår

En ny mulighet ?

Kongen sa i sin nyttårstale at vi bodde i et land der alle kunne få en ny mulighet om man hadde feilet. Det er i beste fall et håp og en tro, i verste fall ren løgn. De som tror på nye muligheter har mest sannsynlig aldri hatt behov for dem.  De har aldri blitt utsatt for alvorlige feilaktige hersketeknikker. De har ikke vært prostituerte og narkomane. De har ikke vært kriminelle.  Det finnes mange fortellinger om mennesker i landet vårt som har falt så langt og så stykt at de aldri kom seg på bena igjen.  Da snakker man om godt utdannede mennesker med annen kulturell bakgrunn som aldri fikk en sjanse, selv om de ikke hadde feilet. Mange av disse hadde bare reist fra sitt eget hjemland for å få en jobb, for å kunne livnære seg selv og sin familie, for å overleve.  De fikk kanskje en annen sjanse idet de kom hit, men derfra og ut er de ofte plassert i båser for systemutnyttere og snyltere. Vi vet om taxisjåfører med doktorgrader og vi vet om leger som ikke får praktisere av en eller annen grunn.  Vi er nådeløse når mennesker feiler eller skiller seg ut.  Janteloven lever enda og man skal ikke utfordre "gutta boys".  Nettverket av menn i dongeribukser og glattbarberte hodeskaller er ugjennomtrengelig for mange. 

 

Hekseprosesser pågår den dag i dag.  Vi ser det i avisene, på nyhetene, på sosiale medier. Jeg vet at mange ikke tror det, fordi mange av oss alltid vil si "det er nok noe i det - det er ikke røyk uten ild.."   Røyken kan være penger.  Ilden kan være stress.  Og problemet kan bli kanalisert til en person eller et system.   Så for å kutte kostnader, for å redde ansikt, for å vise hvem som bestemmer blir enkeltmennesker som brikker i et dominospill å regne.  Nei, alle får ikke alltid en ny sjanse i Norge.  Kanskje teoretisk sett, men ikke sosialt. 

 

 

#blogg #arbeid #nyttår #hverdag #personlig

"Klag - og få det bedre"

Utenfor regner det.  Det er 8 varme og vinden herjer. Jeg føler jeg lever i et vakum. Været er elendig. Jeg sitter inne spiller bridge på nettet, ser på "the crown" på Netflix og går fra julemiddag til julemiddag.  

Livet er aldri helt ok. Noen ganger er det bare litt mindre ikke-ok har Nina Carsall skrevet i et dameblad jeg fant hos frisøren. Hun skriver til og med at det egentlige presset i livet er å hele tiden gå rundt og late som om livet ikke er vanskelig. Det er hjerneforskeren Katarina Gospic som har påvist sammenhenger mellom evne til å klage og evne til å takle motgang.   Hun sier til og med at klaging kan føre til virkelig positive forandringer i dårlige forhold - på jobben, i par- og familieforhold, i samfunnet.  Når vi har akseptert problemene kan vi snakke om dem og lettere leve med dem, for ikke å si gjøre noe med dem.

Nina skriver videre at det er godt å avstressende å gi seg selv lov til å klage innimellom. Og det er langtfra slik at at det alltid er du selv som må endre deg hvis noe ikke fungerer.   Vi er nemlig en del av helheten.  Omstendighetene rundt er viktige og det er ikke alt som dreier seg om din egen motivasjon og innstilling.  Det er mist like mye de ytre omstendighetene rundt deg som kan føre til at du har for feil arbeidsbelastning på jobben, er arbeidsløs, urolig, syk, trøtt og at kjæresten din forlater deg litt plutselig.  Det er mye i livet man ikke har makt til å påvirke og forandre. Det er det å akseptere det vanskelige og gi seg lov til å klage litt innimellom som gjør deg rede til å takle tøffe tider og motgang når den kommer, sier hun.

Jeg har det ganske tøft akkurat nå. Jeg ble arbeidsløs litt for plutselig i november igjen. Jeg mener det ikke var min skyld. Jeg føler meg dårligt behandlet av sjefen der jeg jobbet. Jeg er 56år og går til advokat for å få hjelp. Det kjennes ikke ok.  Det kjennes så jævlig feil at hadde noen fortalt meg denne historien tidligere ville jeg ikke trodd det var mulig.  Jeg aner ikke hvordan det går.  

Som om ikke det var nok.  Kjæresten de siste månedene forsvant også litt for plutselig i desember - like før jul.  Jeg tror det har en direkte sammenheng med den plutselige arbeidsledigheten.  

 

Så nå kjenner jeg på det værste både jeg og andre vet.  Følelsen av å bli utestengt. Fra arbeidet og fra forholdet.  Begge deler uten jeg hadde villet det. For noen stakkars dager og måneder kjennes livet så normalt og fint.  Kjekk jobb, kjekk kjæreste og kjekke venner.  Og nå kjennes det som om hodet og kroppen rives i alle retninger og jeg sitter lammet tilbake og lurer på hva som skal skje med meg.

 

 

I 2018 da skal jeg lage en plan igjen. Jeg kommer meg videre, vet bare ikke helt når.  Jeg skal reise meg, jeg skal glede meg og jeg skal skive neste blogg om alle de kjekke menneskene jeg er heldig å ha rundt meg.  Men ikke i dag.  I dag var det klaging og realitetsorientering. 

#jul #hverdag #blogg #klage #personlig 

Alt henger sammen med alt

Når julen snart ringes inn og året som gikk er i ferd med å avsluttes er tiden inne for å huske det gode og legge bort det vonde.  Jeg er av den heldige sorten.  Jeg opplever mye. Oppturer og nedturer går hånd i hånd. 

 

Jobben som startet i mai og forsvant i november er kanskje direkte relatert til kjæresten som kom i juli og forsvant i desember - og jeg forstår at alt henger sammen med alt. Kjærester og venner som ikke kan tåle andres problemer er ikke noe å samle på. Det er imidlertid like overraskende hver gang jeg hører andre fortelle, og hver gang jeg opplever det selv.   Kanskje er det en livsløgn å tro at jeg ville vært annerledes, og kanskje hadde jeg også funnet en unnskyldning for å slippe unna når kjæresten endte opp uten jobb litt plutselig.  Jeg vet jo ikke. Det er lett å være helt når man ikke trenger å være det. Så kanskje er det like greit at alt ble som det ble, at året avsluttes som det begynte.  Uten jobb og uten kjæreste, men med flere riktige venner og flere relasjoner enn tidligere.  

"Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode." sitat wikipedia. 

I en alder av 56 så forstår jeg at glede ikke er noe man kan ta for gitt. Helter står ikke i kø. Helter er noe alle snakker om, mange tror de er men få opplever å møte.  Man kan velge å glede seg over ting, selv om nedturene står i kø. Det kommer alltid små hvileskjær og små oppturer på veien. Og hvem vet hva som er bra og hva som er dårlig for en person. Det ser man bare etterpå. Kanskje kan man til og med oppleve at hadde det ikke vært for en dramatisk livsendring eller nedtur så hadde man ikke opplevd det minst fantastiske etterpå?   Man kan velge å se det gode i det vanskelige og man kan velge å tviholde på positive tanker isteden for å la de negative tankene ta overhånd.  Man kan altså svært ofte velge å velge.  Når det er sagt er det ikke alltid like lett, men det er alltid noen som har det tilsynelatende bedre og noen som har det tilsynelatende verre enn oss selv.  Lykke er et omfattende og mangesidig begrep.  Jeg skal klamre meg fast til de mulighetene jeg finner der og jeg er virkelig glad for de gode opplevelsene jeg har hatt dette året og.

Mitt år har vært velsignet med arbeidsledighet, jobb, reiser, kjærlighet, kjærlighetssorg, nye bekjentskaper, nye venner, nye interesser, opprettholdelse av gamle relasjoner og gamle interesser.  Jeg har hatt mye penger i perioder og lite penger i perioder. Men jeg lever aldri over evne og har aldri verken savnet eller ønsket å leve et luksusliv.  Jeg har fått oppleve at mine to sønner er kommet i jobb. De har det bra og det betyr alt.

Det jeg ønsker meg for 2018 som for andre år er fellesskap og noen nye øyeblikk av lykke.  Jeg ønsker meg nærhet og omsorg, jeg ønsker jeg kan roe meg ned og finne en balanse i livet.  Jeg ønsker meg fred i sjelen.  Jeg håper på et nytt år med god helse og muligheter til å leve et godt liv.  Jeg har bestemt meg for å prøve. Så får det bli som det blir, slik det alltid gjør.

 

#blogg #jul #helter #venner #hverdag

Hvem tror jeg at jeg er

På den gamle smiå, nå en koselig restaurant i Sandnes, møttes vi.  Et søsken barn, hennes mann, slektsgranskeren fra nær slekt og meg.  Det var utrolig lærerikt.

Det var her Tabitta ble født.  Torkel, som var lei av bondelivet, flyttet til byen og tok jobb i en smie.  Jobben ble et vendepunkt i familien.  Torkel fikk overta smia da eieren døde. Torkel hadde forretningsteft, bygde seg sitt imperium og ble en holden mann.  Pengene han fikk utav dette skal ha gitt slektninger muligheter og posisjoner i mange generasjoner. De gjorde også Torkel og hans nærmeste familie til kjendiser i sin samtid. 

Her er bilder og tekst hentet fra Facebook og Sandnes før i tiå.  "Familien Kyllingstad i hagen i Raugstadgården. Mine besteforeldre Lars Th. Kyllingstad og Tabitha Raugstad Kyllingstad og deres 3 døtre, mor mi Margit Kyllingstad Bøe, Randi Kyllingstad Bjørnsen og Judith Kyllingstad Korneliussen. De sitter nederst i hagen (nedfor dagens Gamlaverk restaurant). Hagen gikk den gang helt ned til jernbanen, der St. Olavsgt. senere ble bygget. Vågen i bakgrunnen. Ca 1926/27."

 

"Nei da verdens beste plogfabrikk lå aldri på Sandnes, byens eneste plogfabrikk var Torkel Raugstad som lå i Raugstadgården (nå Gamlaverket). Men i en lang tid var Sandnes havn utskipningshavn for alle plogene fra Kverneland og da ble plogene forsynt med disse klebelappene." Kristian Bø skriver dette på faceboksida i gruppa Sandnes Før i tiå. 

 

 

 

 

#blogg #hverdag #familie #slekt 

i Omvendtland....

I går hadde jeg et lunchmøte med en fyr som hadde opplevd mye det siste året.  Problemer og svik på hjemmebane.  Unger som blir prøvd på mange vis og påfølgende skilsmisse.  Salg av hus, deling av eiendeler og krysspress fra alle sider.  Det eneste han hadde var jobben som han trivdes så godt i.   Så kom beskjeden som ikke burde komme på slutten av året.  Du er oppsagt.   Deretter kommer permitteringer i oppsigelsestiden og problemer ned NAV.  Neida, denne mannen er ikke verken upålitelig eller kravstor.  Han er hyggelig, godt likt og ansvarlig.  Ofte er det slik at alt kommer på en gang.  Og det kommer når du minst venter det.

Det som likevel gjør dette til en litt artig historie er at han tok tak i situasjonen da han opplevde at NOK ER NOK.  Etter at arbeidsgiver hadde leid inn ekstra personell mens de ansatte var permittert tok han styringen selv.  Normalt forholder en ansatt seg til daglig leder og tar sine problemer og utfordringer opp med denne - og visa versa.  Det viser seg at det allerede var stor uro og misnøye i den lille bedriften og han jeg snakket med i går gikk like godt hen og sendte en mail til hele styret med kopi til alle ansatte og ba om en forklaring på hvordan slike ting kunne skje i selskapet han jobbet i.

Som om ikke det var nok så fikk han svar fra styreleder som sa han skulle sjekke saken og komme tilbake til det.  Daglig leder ble hermed satt ut av spill.  Sånn kan det også gå når arbeidsforholdene blir uholdbare for de som jobber der og lederne ikke kjenner sitt ansvar og sitt mandat, tenker jeg. 

Når alt er galt er det bare galgenhumor som hjelper har jeg hørt.  Og slik ble det i dette tilfelle.....  Jeg er ikke oppdatert på hvordan det hele gikk, men av og til må man rett og slett bare si fra og kjempe for det som er verd å kjempe for. 

 

#jobb #blogg #jul #hverdag

Første spillekveld i klubben

Da har jeg gjort det. Bridge med gutta boys. Takk til Sjur som tok meg med, takk til Bjørn som tok imot meg på en positiv måte og takk til alle de andre spillerne som behandlet meg som en vanlig spiller.  Med det mener jeg at jeg fikk spille mine mer eller mindre ustrukturerte spill uten at noen verke kjeftet eller lo.  Og til slutt så var det ikke så verst heller. Det sa ihvertfall Sjur. 

Da jeg kom inn i lokalet like før start, var det mange menn med grått hår.  Noen kvinner hadde også heldigvis funnet veien til lokaler. Helt tydelig at dette er idrett for de godt voksne.  De fleste hadde mange års erfaring og var engasjerte i det de holdt på med.  Det gjorde seg utslag i samtaler og diskusjoner om spar og ruter og grand, om meldesystemer, doblinger og åpninger. For meg var alt nytt.  Hvor man skulle sitte.  Hvordan kortene ble fordelt. Hvordan meldeprosessen foregikk. Hvordan man skulle flytte fra bord til bord.  For ikke å snakke om hvordan resultatene ble utregnet.  Det siste forstår jeg ikke enda, men de første sakene fikk jeg tak i etter hvert som spillene gikk. 

Sjur og jeg spilte sammen hele kvelden.  Sjur er en god motivator og en flink spiller.  Jeg fikk noen tilbakemeldinger under veis, men mest av alt fikk jeg prøve og feile på egen hånd. Da vi var ferdige dro vi hjem og han ringte meg for å gå igjennom spillene.  Men jeg hadde ikke verken oversikt eller forståelse av oppsettene klubben har.  Øst, vest, nord og sør.  Men hvor var nå jeg her? Alle bordene hadde like kort, derfor kan parene konkurrere. Derfor kan man sammenligne spillene. Også det var helt nytt.  Ikke husket jeg spillene og spilleføringene heller. Litt fikk jeg tak i etter hvert som han forklarte, men her er mye å lære.  Og ja, jeg så at våre spill ofte fikk en helt annen meldestruktur og kontrakt enn de andre fikk.  Vi havnet visstnok midt på treet, og det skal jo være bra på en første spillekveld. 

 

#blogg #bridge #hverdag #jul

Bridge

Etter noen uker med nettopplæring i bridge er jeg klar for mer.  Jeg er kommet til at dette er både gøy, lærerikt og spennende.  Først ble jeg medlem i Bridge Base Online. Så deltar jeg på online bridge kurs. Det har gitt mersmak. Jeg har nå meldt meg inn på Funbridge og kan spille med roboter og andre når jeg vil.  Her blir man ratet, man får tilbakemeldinger om meldinger og kontrakter, om muligheter og om hvor mange stikk man kunne tatt.  Det siste er både nyttig og lærerikt.  Når man spiller turnering så sammenligner man seg med andre på samme nivå og får en rating.  Jeg spiller nå på nybegynner nivå og er ratet under midt på treet, men det betyr jo bare man har noe å trene på. Nå er jeg i ferd med å melde meg inn i en  "levende" bridgeklubb.  

 

Kurset har gitt meg og mange andre noe å glede seg til og arbeide med.  Gode ledere henter oss inn i bridgeklubbene rundt om, og jeg har fått kontakt med Rogaland Bridgeklubb.  Sjur har blitt min mentor en periode,  og i går spilte vi på BBO. Flinke og greie mennesker.  En god måte for meg å lære på og en sikkert en fin måte for klubbene  å skaffe seg nye medlemmer på.  

Jag har lært mye.  Jeg forstår at bridgen også kan brukes i forhold til ungdom og eldre. Sjur fortalte om integrerings tiltak, ungdommer i skolen som lærer å konsentrere seg bedre.  Jeg gleder meg til første spill ute i klubb.  Kanskje litt tidlig for meg, men nødvendig om jeg vil spille på en sosial arena, om jeg ville spille bridge på ordentlig må man ut.  Det er ute blant mennesker det foregår, ikke blant roboter.  Robotene er gode å øve på eller med, men det er i klubbene og i det virkelige livet spillet skal spilles. 

Det ble snakk om ambisjoner og sånt.  Jeg er jo tross alt godt over 50 og tror ikke ambisjonene bør være for store. Sjur fortalte imidlertid at de beste her i distriktet er over 90 år.  Noen damer som etter eget sigende "kunne vært under jorda for mange år siden" har holdt hodet klart og ambisjonene i live og vinner både den ene konkurransen og den andre.

Et søk på nettet og gamle helter "ramler" ut. av skjermen  Per Finvold - en av heltene, bridge venn av faren min og fremdeles en oppegående helt.  Morsomt.

Men - dagens unge helter uteble.  Bridgen trenger en Magnus Carlsen eller en Northug om man vil.  

 

Vedlagt oppsummering av leksjon 8. "Dere har nå lært alt det grunnleggende som trengs for å spille bridge hjemme eller i en klubb. Det dere mangler, er sterke og svake åpningsmeldinger, som vi kommer tilbake til etter jul.

 

Tusen takk til alle medhjelpere så langt: Geo Tislevoll, Christian Bakke, Liv Marit Grude, Thea Indrebø, Iwona Larssen, Joakim Sæter og alle frivillige bridgelærere som har veiledet ved bordene.

Har du lyst til å spille bridge i førjulstida/romjula?

  • De aller fleste klubber arrangerer julebridge. Se turneringsoversikten: http://www.bridge.no/Turneringer/Turneringsoversikt
  • Dere kan spille på BBO døgnet rundt. Det kan være super trening, men dere kan også få negative opplevelser. Når folk gjemmer seg bak en skjerm, spesielt i ferietider, er det ikke alltid at såkalte «eksperter» oppfører seg så greit. Hvis dere ønsker å spille på BBO, anbefaler jeg at dere i begynnelsen gjør én av to ting:
    • gjøre en avtale med noen dere kjenner, og opprett et bord der dere fire, eventuelt bare du + makker (og tilfeldige motstandere) spiller
    • Spille med og mot roboter (de heter GIB)
    • Prøve Bridge Master (Practice ? Bridge Master) ? kjempegod trening som spillefører
  • FunBridge. På app?en til FunBridge kan dere velge et system som ligner Nordisk Standard (systemet vi spiller), der kan dere løse oppgaver som hører til kurset, eller dere kan utfordre tilfeldige spillere (eller noen dere kjenner) til en match over f. eks. 5 spill. Her spiller dere med og mot roboter, og får forklaringer på både egne og makkers meldinger. Veldig gøy, og god trening.

 

Kurset tar nå juleferie. Vi ønsker alle en riktig fin førjulstid og julefeiring."

 

#blogg #bridge #jul #hverdag #fritid

Bitcoins når nye høyder

"I helgen var kursen på under 12.700 dollar ved flere digitale børser, blant annet poloniex.com. På mandag morgen ligger den på over 16.600 dollar ? en ny rekord. «Bitcoin Futures CBOE»-kontrakter for januar 2018 ligger på 18.320 dollar." Sitat DN.

Jeg har ikke peiling på hva som skjer, og jeg er egentlig helt fullstendig på sidelinjen.  Vi over 50, tenker jeg.  Ingen bank, ingen papirer, ingen valuta. Bare store verdier.  De "trykkes" bare opp fra en slags maskin har jeg fått fortalt.  Sikker litt forenklet, men noe i den duren.

Jeg har en halv bitcoin, og den e verd ca 60.000 kr. Pr i dag.  Kursen stige.  Snart juleselskap. Svoger kan dette.  Ser fram til å få mer informasjon og kanskje en goe julepresang. 

 

 

#hverdag #blogg #økonomi 

 

 

 

Kontraktsbrudd

Det skal bli værre før det blir bedre....

Tror det er noe sånt man sier.  Når man er syk for eksempel.  Da blir man dårlig, man får feber, går ned for telling - så ordner kroppen opp, mens feberen herjer og vi holder oss som regel i ro.  Så blir man frisk - og mest sannsynlig ender alt godt.

Dette er meg nå. Jag er syk. Jeg har blitt skadet. Jeg har feber.  Men ikke er syk på den måten.  

Jeg som hadde det så fint.  Jeg hadde kjekk jobb, kjekke liv, ny kjæreste og unger som klarer seg selv. 

Men nei.  Ingenting varer evig.  Men kunne det bare vart litt lenger.... noen dager til, eller noen måneder.  Det som skjedde var nemlig en skikkelig nedtur på jobbfronten.  Jeg skal forsøke å skrive om det her, sakte men sikkert.  Saklig og personlig.  Hvordan ting oppleves når systemene og betingelsene plutselig endres.

Først får jeg en arbeidskontrakt på et halvt år. Vikar for en som er sykmeldt. Gjennom et byrå. Det er stas.  Jeg liker jobben, menneskene og livet.  Så når det nærmer seg slutten av det halvet året så vil arbeidsgiver forlenge kontrakten.  Han er fornøyd med jobben jeg gjør.  Jeg blir glad.  Et nytt halvt år i en kjekk jobb er i boks.  Da har jeg jobb til uti neste år.  Så går en måned til.  Han som er sykmeldt begynner å bli frisk. Han er nå stadig å se i gangene på jobben.  I tillegg er det ansatt en ny person som begynner i januar.   Jeg er til overs. Det er greit, det forstår jeg, men hva med kontrakten vi har laget. ?

Problemet for både dem og meg er en bindene kontrakt på et nytt halvt år. Den er uoppsigelig.  Begge veier.  Jeg har kjøpt ny bil, jeg har sagt opp leietager i huset mitt og jeg har innrettet meg for å kunne ta et nytt vinterhalvår med mye kjøring på jobb.  Jeg er fornøyd og klar til innsats.

Men så skjer det som ikke skal skje.  Jeg er ikke naiv, jeg har vært for lenge i arbeidslivet, i for mange jobbet til å være det, men likevel.  Jeg blir overrasket.  Først varsel om at arbeidsgiver ønsker seg ut av kontrakten. Det var ikke utenkelig, siden de nå har for mange folk.  Så "forhandlingene". Et par trekk fram og tilbake og plutselig stod jeg på gaten.  Eller rettere sagt i bilen på vei hjem fra jobben en fredag ettermiddag.  Jag får en telefon om at jeg ikke trenger komme på jobb på mandag, da skal jeg imidlertid møte hos utleiebyrået som jeg har kontrakt med.  

Ikke på ett eneste møte har jeg hørt at de har vært misfornøyd med leveransen.  Ikke en gang har noen satt seg ansikt til ansikt med meg og sagt noe om at ting  har vært galt. Men jeg kan nok om kontrakter og penger til å vite at kostnadene blir for høye og arbeidsoppgavene for få når både meg, den nå friske lederen og den nyansatte personen møter på jobb fremover.  Jeg vet også at det eneste de kan komme på for å bryte kontrakten er å hevde mislighold.

Så i løpet av en helg har noen mer eller mindre diktet opp historier som skal kunne dokumentere kontraktsbrudd. På et fattig sekund er jeg ute av jobben og betalingene til meg er stoppet. Arbeidsgiver har ett problem mindre. Inntil videre.

  

 

Ikke er jog blond og ikke er jeg 20 år.  Jeg er mørk, 56 år og har vært ute både en og to vinternetter før.  Jag vet også at mitt ord mot andres kan være vanskelig, så jeg sjekker med advokat.  

 

 

#blogg #hverdag #tvist #kontrakt #arbeid #jobb 

 

 

Black Friday feber

Ikke hadde jeg trodd at det kunne være så sprøtt.  Siden jeg nå har fått mer tid til overs igjen så avtalte jeg med mor at vi skulle tilbringe dagen med å vandre rundt på Kvadrat i dag.  Ylva har gjort det håpløst å vandre i gatene, og i natt var hun  virkelig helt på styr.  Selv våknet jeg et par ganger av både lyn, torden og hagel som ble stoppet på soverromsruta, mens Ylva gjorde herjet utenfor.  For meg var dette egentlig bare herlig - vilt ute og rolig inne.  Jeg sov videre som et barn. For mor derimot hadde Ylva sørget for at hun ble vandrende alene i stua i timesvis i natt og høre på regnet og vinden og ble skremt av lyn og torden i nattens mulm og mørke.  Hennes søvnløshet medførte at før vi i det hele tatt var kommet til bilen så var hun fokusert på at hun var trøtt og sliten.  Hun holdt det gående fra vi kjørte hjemmefra og hun var relativt fort sikker på at vi ikke ville finne parkeringsplass på Kvadrat heller.  Og egentlig så skulle hun jo ikke handle noe heller.  

For å korte ned historien så fikk hun nesten rett.  Det var vanvittig med biler på Kvadrat.  De hadde åpnet allerede 0700 i dag, hvilket jeg ikke hadde fått med meg og mor ikke hadde til hensikt å fortelle meg heller.  Så da vi kom 1020 var det stappfullt.  Til mer mor holdt det gående med at dette ble vanskelig, for å ikke si umulig, til lenger hadde jeg tenkt å lete.  Plutselig så vi en som kjørte ut av sin parkeringsplass, og da var det bare å få mor ut av bilen for å vokte over plassen mens jeg flytta min egen bil, og gjorde plass slik at den parkerte bilen kom ut.  Mens vi manøvrerte der tenkte jeg på filmen " Stekte grønne tomater" der den frustrerte Evelyn, som er en middelaldrende kvinne som kjemper sin egen kamp mot kjedsomhet og snikende fedme, er hovedpersonen. Ett av mine høydepunkter i filmen utspiller seg på en stappfull parkeringsplass.  Evelyn, som er utrolig snill og høflig, ender alltid opp med at noen andre snapper parkeringsplassen hun egentlig har rett på, rett foran nesen hennes.  En dag får hun nok. Det er da to unge kvinner tar plassen hun har ventet lenge på like foran nesen hennes.  Kvinnene sier " We are younger and faster.." går ut av bilen og vrikker seg inn mot kjøpesenteret.  Evelyn går "bananas" - nå er det nok, hun sier, nei hun brøler "I am older and have better insurance..... " mens  hun kjører inn i bilen deres - virkelig mange ganger og roper "taikvonda" eller noe i den duren. Et kamprop .....   

Nå slapp vi det i dag, men så nærme har jeg aldri vært før.  Denne gangen var det nok å sette min 80 år gamle mor på vakt for at ingen andre skulle smette inn i den luka vi hadde ventet på. 

Så da bilen var på plass og vi hadde klimatisert oss var det bare å vandre inn på Kvadrat.  Det er der man ikke leter, man finner. Og her var det bare å finne i vei. Mor kjøpte en billig blomst og jeg fikk kjøpt noen presanger og en julekjole.  Vi stod i kaffekø to ganger og det var egentlig helt greit å være inne når Ylva herjet ute. 

 

#Blackfriday #shopping #jul #kaos #hverdag #blogg

 

 

Tøffe tak i konsulentbransjen

Akkurat når jeg virkelig begynte å trivest skikkelig med jobben og menneskene så var det over.  Vi er riktignok ikke enig om det var mulig å avslutte slik de har gjort, men den saken får gå sin gang.  Man kan normalt ikke bryte en kontrakt fordi han som var sykmeldt er tilbake i jobb. Avtale er avtale og sak er sak. Har man sagt A får man si B.  

Nå er jeg uansett tilbake i friheten.  Det er rart - for det skjer nesten samtidig som jeg erkjenner at jobblivet er både nyttig, kjekt og absolutt ikke til å fornekte. Men jeg har erfaring i endringer etter hvert.  Så nå må jeg finne ut hvordan jeg skal fylle dagene med andre interessante ting. Og det er jo mulig. Ved siden av å følge opp tvistesaken som vi har satt igang mener jeg.  Vi kan ikke la oss behandle som naive blondiner heller.  Men dette skal jeg komme tilbake til i bloggingen fremover. Kommer sikkert til å bli venner med advokaten min og med erfaring fra Tv serier på Netflix som "The good wife" og "Suits" så kanskje dette kan være noe nytt og lærerikt for meg og. 

 

 

Så hva gjør jeg nå?  Skal jeg begynne å ta opp strikkingen (det er minst 27 år siden sist jeg strikket noe - og det var da guttene var små) ? Skal jeg trene mer ? Skal jeg utnytte vinteren og gå mer på ski?  Bridge - det har jeg jo begynt med allerede.  Det kan jeg trene mer på.

Det er slik jeg må tenke på og det er det jeg må gjøre noe med. Jag skal definitivt reise mer og møte mer mennesker.  Når jeg nå har fått noen dager etter at jeg ikke hadde jobb lenger så tror jeg nesten jeg kan si at jeg gleder meg til dagene som kommer.   Jeg skal lage gode dager, det skal jeg. 

 

Bildet er hentet fra internett....

#blogg #hverdag #høst #jobb #tvist 

 

 

Til helvete med helvete

Jag skal ikke dvele med fortiden.  Jeg skal ikke tenke at alt var fint noen dager i begynnelsen av november.  Jeg skal ikke tenke at nå går det til helvete. Jeg skal bare grine meg igjennom filmen "Lion" på Altibox før jeg legger meg.  Jeg skal prøve å fokusere på mulighetene, etter at jeg har forbannet meg over drittsekkene.  Jeg skal leve videre. Jeg skal overleve. Jeg skal være her og nå og jeg skal laget plan for resten av livet. Tror jeg.

 

For en fantastisk film.  Nydelige mennesker og en historie som setter ting i perspektiv.  Min dag har vært helt på trynet.  Alt har gått galt.  Jeg har hatt hodeverk fra fredag til midt på dagen i dag.  Jobben. 600 kr i parkerings mulkt. Men i forhold til filmen bare bagateller.

Laaaange telefonsamtaler med venner.  Støtte fra søster og en frisk kropp gjør livet mulig. 

Joda, jeg har det fint, Jeg skal lage en plan.  I morgen, kanskje. I kveld ? nei. Om en uke, nei.  Jeg skal snakke med en som skal eller kan hjelpe meg i morgen.  Men livet er her og nå og helsa er god.  Jeg kan gjøre som jeg vil, egentlig. Må bare ikke henge meg opp i problemene. 

"Lion". Om å finne seg selv. Om å holde ut. Om å leve sin historie. Om å tenke positivt, Om å ta vare på familien og leve sine drømmer. La meg gjøre det. Uansett hva prisen er. 

Livet er livet.  Og som Forrest Gump sa:

 "Mama always said 'Life is like a box of chocolates, you never know what you're gonna get." 

 

#blogg #hverdag #jobb #høst #film #mandag #livet

Er det mulig ?

Champagnelørdag med damer på byen.  Det var en herlig dag, synest jeg da.  Alt gikk som det skulle helt til en av jentene som ikke hadde vært invitert sendte følgende melding utpå kvelden. "Trist at jeg ikke får være med" eller noe i den duren.  Vi snakker ikke om jenter på fjorten år, vi snakker om damer på mellom femti og seksti.  Er det mulig ?  Og det hører med til historien at det var ikke en dame som var utelatt, vi er mange i gruppa, og det er slik alle gjør av og til. Vi inviterer hverandre til mindre lag.  Vi møtes i mindre grupper og koser oss. Og flere av oss synest det er koselig, både å være med og se at andre har det gøy. Gruppene oppfattes altså som dynamiske, men ikke for denne dama altså.

Er det mulig at hun som selv "skalter og valter" med hvem hun inviterer med på tur, på golf eller på bingo, selv sitter hjemme og ser på facebook at noen av de hun av og til inviterer og er sammen med, har samlet seg for en førjulslunch og koser seg ?

Er det mulig at dama, i midten av femtiårene, sitter hjemme og føler seg forbigått ?

Er det mulig at dama tror hun er verdens midtpunkt og verdens navle, og bør behandles annerledes enn alle oss andre ?  

Er det mulig at dama klarer å endre et helt selskap som har det hyggelig, med å sende et oppgulp av en melding til en av de som var der?

Er det mulig at hun som var der, satt trist og lei seg og leste opp meldingen fra dama slik at nesten hele selskapet ble påvirket ?

Er det mulig at eldre damer med mellom 1 og 2 i promille lar seg påvirke til å bruke et par timer på å diskutere hun på sidelinjen slik at vårt selskap ble redusert til en gjeng med damer som ikke klarer å glede seg over hverandre ?

Er det mulig at det er hun som sender meldingen i utgangspunktet er hun som mobber ?

Er det mulig at vi har endret karakter fra venner til konkurrenter?

Er det mulig det er konspirasjoner som teller ?

Er det mulig at vi er en haug med feige damer som ikke er verd vennskapene som kunne vært utviklet i gjengen.?

Er det mulig at voksne relativt oppegående kvinner ender opp som lakeier fordi vi tror at det å gjøre alle til lags er en fin måte å gjøre det på?

Er det mulig at vi burde ha rensket opp, sagt det vi mente, ryddet av veien misforståelser og blitt gode og konstruktive venner?

Er det mulig vi er en haug med gamle, feige, misunnelige, løgnaktige kjerringer alle sammen ?

JA, jeg tror det...

Beklager folkens ..... og jeg er en av oss. 

 

#venner #hverdag #fest #samspill #helg #blogg 

 

 

 

 

Du leter ikke du finner..

Jeg er på Kvadrat.  Der man ikke leter men finner.  Ordtaket er bra, opplevelsen så som så.  Ikke det, senteret er blitt kjempefint. Jeg møtte opp tidlig i dag for å få parkering og for å få hjelp i butikkene og for å unngå kø.  Det funket bra og dårlig.  Litt over ti var jeg på plass.  Jeg skulle se på en genser midt i flyttesjauen, for jeg aner nemlig ikke hvilken sekk "gå på besøk til kjæresten" klærne ligger i.  Dessuten tenkte jeg å handle en liten presang til han - ja, en liten sak jeg kunne ta med for å være hyggelig. Ikke blomster, men noe annet.  

Så da vandret jeg rundt. Først fikk jeg kjøpt en presskanne på Kitchen.  Når jeg tenkte meg om var det ikke fordi han nødvendigvis ønsket seg en, men fordi jeg ønsket å få nytrukket kaffe på senga i morgen tidlig.  Etter å ha betalt og nesten røket uklar en en relativt overlegen ekspeditrise som insisterte på å henge på en byttelapp. Jeg ba henne fint om å ikke henge denne på.  Jeg fortalte henne til og med at jeg ikke ville at min nye kjæreste kunne bytte denne kannen - litt forlegent riktig nok, til og med litt uskyldig tenkte jeg, som tross alt er langt over 50 år. Men damen bak disken, som må ha vært i 40 årene, hadde ikke sans for verken fortellingen min eller ideen om å ikke overholde noen håpløse pakkerutiner som jeg antar noen må ha lært henne. Hun insisterte faktisk på henge på denne byttelappen. Så, etter at hun nesten var ferdig med å pakke inn kanna, etter at hun faktisk mot min vilje klistret på byttelappen, tok jeg ansvar for dette selv og rett og slett trakk lappen av idet hun skulle til å legge innpakningspapiret i lås over der byttelappen var fint klistret på med tape.  Hun kikket ganske så overlegent på meg og himlet med øynene, men hun lot meg på viljen min til slutt. Og jeg som trodde byttelapper var til for at kundene skulle bli fornøyde. Nå var klokka kvart over ti, stresset for damen bak disken var enda ikke begynt, men hun var forberedt tenkte jeg.  Jeg smilte til henne da jeg tok posen og gikk, hun kvitterte med nye himling med øynene og ønsket meg god flytting.........  Ja, jeg fortalte vist at jeg var på flyttefot og, mens jeg forsøkte å få henne til å ikke henge denne byttelappen på.  Du lurer sikkert på hvorfor jeg gidder å henge meg opp i dette, og jeg lurer på det samme. Men svaret er enkelt. Fordi det betydde noe for meg der og da.  Denne presangen er en del av noe mer - og en byttelapp gir helt feil signal. Kanna kan ikke byttes og jeg kan ikke byttes. Vi kan begge kastes, men ikke byttes. :-) Det jeg lurer på er hvorfor det betydde noe for henne ? En regelrytter med feil opplæring - kanskje, en dårlig dag på jobb - kanskje.  Vet ikke jeg, men opplevelsen i seg selv er ikke god reklame og gir ikke ønske om mer besøk fra min side med det første. 

Så, mens det fremdeles var relativt lite folk på Kvadrat vandret jeg fra butikk til butikk.  Ble stadig minnet om at mange var på opplæring.  For eksempel gikk jeg inn på en spesialbutikk for kaffe og te for å kjøpe presskannekaffe til å legge ved presskanna. Men når betjeningen kan ingenting om det de skal selge i en spesialbutikk går jeg bare ut.  Prisene er dobbelt så dyre som i en vanlig butikk og jenta som skal betjene meg lurer på hva forskjellen på de forskjellige kaffetypene og måten de er malt på er.  "Jeg tror du kan bruke alle disse typene til presskannekaffe", sa hun.  Da gikk jeg ut av butikken, med et høflig smil, men dog. 

Jeg fortsatte vandringen og det snek seg etter hvert inn litt dårlig samvittighet idet jeg hadde kjøpt presang til han, som det i realiteten lå forventninger i - til fordel for meg.   Dette måtte jeg ordne opp i.  Etter hvert endte jeg på Lysefjorden sjokolade sin lille spesialbutikk.  Jenta der var så rådvill at hun vekket til live mine morsfølelser for den datteren jeg aldri fikk.  Hun kunne ikke gi meg en anbefaling og hun ga meg ikke valg.  Øynene lyste av usikkerhet.  Jeg kjøpte et glass med kuler med hvit sjokolade med bringebærsmak. Tatt ut på det visuelle og ikke på smak.  Mens jeg betalte fikk jeg dog en smaksprøve. Da hun skulle pakke inn var papiret for tykt, dessuten hadde hun klippet av alt for mye. Det endte med at jeg pakket inn selv. Men jenta var søt og prøvde så det hjalp på opplevelsen.

Til slutt endte jeg opp i en innvandrerbutikk der mannen, som var i full gang med å fylle på oliven eller noe, kom bort til meg og ga meg sin fulle oppmerksomhet med en gang. Før jeg visste ordet av det hadde jeg kjøpt en pose nymalt presskannekaffe til 100 kr, han fant ut at jeg skulle gi dette til kjæresten, at jeg hadde to barn fra før og at det var søtt å ta med presang når man skulle på besøk til kjæresten.  Jeg tror han tenkte "fint at de eldre kan ha det hyggelig".  Jeg endte opp men en vidunder te i løsvekt også.  Alt ble samlet i en gavepose - jeg kjøpte for mer enn jeg hadde tenkt og følte meg godt til lags da jeg vandret ut av butikken etterpå.  

Nå er jeg hjemme og skal gjøre meg klar til daten i kveld.  Jeg gleder meg og historiene om både gaver og flytting skal jeg legge til sides for en stund.  

Livet er helt fint - med og uten flytting, men bedre med kjæreste enn uten.  Ser fram til god mat og godt selskap i kveld.  Og håper å kaffe i morgen tidlig. 

God helg.

 

#helg #shopping #høst #blogg #handel

bildet over er hentet fra hjemmesiden til Kvadrat 

 

En annerledes flytteprosess....

Så var jeg i gang igjen.  Jeg gleder meg til å flytte tilbake til den leiligheten jeg har lyst å bo i resten av livet.  En kjekk plass, høyt oppe, med god utsikt, to soverom, passe med plass.  Leiligheten jeg bor i nå er en liten sak som jeg tror er en fin plass for en ung person som kjøper leilighet for første gang.  Min sønn for eksempel. 

Jeg trodde en gang for en åtte ti år siden at jeg kunne leve av å kjøpe, fikse opp og selge leiligheter/hus.  Men det var den gangen alle boligpriser gikk til himmels i Stavangerområdet.  Det var den gangen bankene kastet penger etter deg, oljeindustrien ansatte folk over en lav sko og arbeidsinnvandringen blomstret.  Det er annerledes nå.  Nå er de fleste arbeidsinnvandrere sendt hjem til sine respektive land igjen, oljeindustrien har det travelt med å bli kvitt folk og bankene prøver å minimere tap.  Heldigvis er utlånsrenta fremdeles lav.   

Ja, så her er jeg altså i en leilighet som ble kjøpt for ca 2 mill, var verdsatt en periode til 2,6 mill og nå sikkert verd rundt 1,9 mill - om jeg er heldig. Det svinger i markedet kan man si.  Markedet for bolig er "stein dødt" skal vi tro megleren jeg snakket med her om dagen.  Og det gjør vi jo.  Vi ser det i avisen, på Finn.no og hører det av venner og bekjente.  

Jeg skal tilbake til der jeg vil være altså.  Jeg har flyttet mye, leid ut boliger mye og vet at det er bare å stå på.  Å pakke ned ting og tang i esker merket med rom og slikt er et forlengst avsluttet kapittel.  Glassene legges ubeskyttet opp i småesker og poser.  Det samme gjelder tallerkener og annet kjøkkenutstyr.  Jeg putter gjerne håndklær og slikt mellom det jeg er litt redd for, men ellers er det bare å bruke det man har.  Det som er interessant er å se hvor mye som kommer fram og inn i nye skap helt uskadet.  Det meste gjør det. Utrolig nok.  

Så i min flytteprosess handler det mest om å "kaste" alt nedi poser og esker og deretter bære. Mye bæring. Opp og ned. Ut og inn i bilen. Ut og inn de jæv..... tunge dørene, enda en tung dør (branndører....) inn i heisen, ut av heisen - en ny tuuuung dør og så inn i leiligheten. Akkurat i denne prosessen hater jeg de branndørene.  De som lukker seg selv når du er på vei igjennom.  De som er greie, og sikkert gode når du IKKE bærer på noe, og IKKE skal dra madrasser og lamper igjennom alene.  Å flytte alene er noe herk, det er bare å se det som det er. Men jeg har gjort det før. Når jeg bare har fått alt igjennom siste døren begynner det kjekke.  Det å få ting på plass. Ordne og fikse og lage det koselig. Joda, det blir kjekt. Må bare overleve denne bæringen først. 

Anbefalinger fra EiendomsMegler 1 - som jeg ikke følger .......

"Hva pakker du i?
Velg solide pappesker beregnet på flytting. Da unngår du det kjipe scenariet når bunnen kollapser og innholdet smeller i bakken. Gjennomsiktige stablekasser med tette lokk er også godt egnet, og gjør det enkelt å se hva som er i. De koster litt mer, men kan jo brukes til oppbevaring også senere.  Hva pakker du i?
Velg solide pappesker beregnet på flytting. Da unngår du det kjipe scenariet når bunnen kollapser og innholdet smeller i bakken. Gjennomsiktige stablekasser med tette lokk er også godt egnet, og gjør det enkelt å se hva som er i. De koster litt mer, men kan jo brukes til oppbevaring også senere.

Plastposer er sjelden heldig, med unntak av for klær, pledd, dyner og lignende. Der gjør søppelsekker susen. Merk dem godt, så slipper du å rote gjennom alle for å finne ut hvor treningsklærne ble av. Visste du forresten at det finnes gjennomsiktige søppelsekker? Det kan lette jobben enda mer. Pass bare på at klærne ikke blir liggende for lenge i plastsekkene, det kan gi en litt dårlig lukt. 
Har du klær som bør henge? Klipp hull i bunnen av en søppelsekk, trekke kleshengere gjennom og tape igjen nederst ? voila, hjemmeprodusert dresspose! "


 

#helg #blogg #flytting #hverdag #fritid

 

Eivind på besøk

 

Det er stille etter nattestormen.  Jeg våknet midtveis i søvnen i natt.  Det var rare lyder både her og der og hodet fortalte at noe var som det ikke burde være.  Takket være alle filmene om psykopater som dreper mennesker både planlagt og ikke planlagt våknet jeg med blodet pumpende rundt i kroppen. (Takk Netflix)  Klar til flykt, klar til angrep, klar til hva vet jeg.  Ytterdøra - var det ikke den som slamret ? Vinduet på soverommet, ja det må jeg lukke - sikkert bare det, tenkte jeg, lettet. Men da vinduet var igjen og dunkingen i dørene fortsatte kom frykten krypende.  Nå kjente jeg  faktisk at angsten ble tydeligere og tydeligere og grep fatt i både hode og hjerte.  Etter noen strenge samtaler med meg selv så kom jeg fram til at jeg enkelt og greit måtte sjekke i stua og gangen.  Var det noe(n) der? Ja, noe var annerledes.  Altandøra stod på vid gap, det var trekk i rommet - selvsagt.  Jeg stoppet, tenkte meg om, og lukket døra igjen.  Hrm....  Jeg glemmer aldri å låse dører. Aldri - ikke etter å ha bodd noen år i Oslo, hørt noen historier om innbrudd og lært hvordan folk flest passer på slikt, da forstår man viktigheten av å låse.  Mine dører og vinduer for den sags skyld blir sjekket og låst, både dager og netter. Jeg tenkte igjen. Jo, det kunne ha skjedd at jeg ikke hadde låst.  Jeg hadde luftet i går før og etter besøket. Jeg hadde hatt megler innom for å lage takst på leiligheten som skal selges.  Sjekker alltid. Men nå ble jeg i tvil altså. Låste jeg etterpå megleren hadde gått? Nei jeg gjorde nok ikke det - jeg hadde det muligens for travelt med å komme meg ut. Jo, jeg hadde nok latt døra stå ulåst.  Jeg konkluderte med det i to tiden i natt.  Men derfra til at den åpner seg? Var noen kommet inn i løpet av natten.  En ny runde med meg selv, enda strengere denne gangen.  Hvem skulle det være?  Alle mord skjer jo som regel etter motiver og trusler fra nære bekjente.  Ingen ville ta livet av meg nå, ikke noen på jobb, ikke kjæresten og heller ikke familien - som jeg kunne forstå.  Ikke har jeg noe noen vil drepe for å stjele heller. Så jeg kom fram til, i et rasjonelt øyeblikk der på golvet, ikledd adams drakt, at det måtte være en kombinasjon av Evind beinløs sin allestedsnærværende vandring, åpent soveromsvindu og ulåst verandadør som lagde alle disse lydene.  Jeg overbeviste meg selv uansett godt nok til at  det var slik det var, til at jeg fikk lukket og låst og sovnet igjen relativt fort.

Nå sitter jeg her i sengen. Drikker nytrukket kaffe og reflekterer og bearbeider nattens traumatiske hendelser. Det varsles mer storm, mer regn og mer av alt slikt. Bare å låse dørene folkens. God helg folkens.

 

#blogg #storm #helg #hverdag #lørdag #angst

 

Bitcoins på full fart oppover...

Det er helt sant.   Mine bitcoins, dvs en helt bitcoin - jeg kjøpte ca en halv - var verdisatt til 2700$ er nå verd 6000$.  En verdiøkning på ca 120%.  Mine 11120 kr er blitt til 23300 kr.  Jeg kjøpte 0.4999 bitcoin og de har av en eller annen grunn som jeg ikke vet blitt til 0,50643 bitcoin.

Bitcoin er altså den nye valutaen som regjerer på nettet, og som de fleste av oss ikke aner hvordan kom til, hvorfor den kom til, eller hvem som fant den opp.   Men verdien stiger i rekordfart.  Jeg har ikke klart for meg hvordan den skal selges, men så lenge jeg funderer på det så stiger verdien....

 

 

#bitcoin #helg #blogg #økonomi

Lykke

Fri fra jobb. Kaffe på sengen. Fred i sjela.  Lykke.

"Opplevelsen av velvære og ytre og indre harmoni kan knyttes til mange følelser og fenomener i livet. Lykke kan knyttes til følelser som forelskelselyst og kjærlighettilhørighet og identitetanerkjennelsebekreftelsetrygghettakknemlighet og mestring.  Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også musikkkunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand." sitat fra wikipedia 

Etter noen dager med uro rundt det gryende forholdet er tingene falt på plass igjen. Vi nærmer oss hverandre gjennom nye oppdagelser hos oss selv og hverandre.  Det går opp og ned, man tolker, fortolker og antar. Av og til er vi helt på feilspor og av og til er sporet riktigere.  Vi klarer å snakke om disse tingene - og gradvis nærmer vi oss hverandre.  Grenser testes, grenser avklares og forståelseshorisonter etableres.  Foreløpig godkjent altså.

I går hadde jeg en god dag.  Først jobb, deretter - endelig - kom jeg meg på trening.  75 minutt på Xycling.  Det var en skikkelig opptur.  Formen fra "gamle" dager er på plass og jeg koste meg gjennom hele timen.  Trening gir energi, trening klarer opp hodet og trening gir livskvalitet og bidrar til lykke.  

Jeg skal flytte tilbake til min leilighet, som har vært leid ut i en periode for å spe på inntektene den tiden jeg var uten jobb.  Nå gleder jeg meg over å innrede den på nytt. Noen nye ting skal plass ellers har jeg det meste fra før. 

I dag går turen til Oslo igjen, denne gangen med venninner fra barndommen.  Vi skal på Kingsland Oslo Horse Show. Vi skal ut og spise i kveld og i morgen kveld.  Vi skal drøse om gamle dager, drikke vin og kose oss.  Ingen ting er som gamle venner. Lykke. 

 

#lykke #hverdag #blogg #helg #trening

Merkelig vær i Oslo

"Hun unngår likevel ikke all kontakt med andre mennesker. Så sær er hun ikke. Når hun ikke er på jobb, pleier hun å gå på en lokal kneipe. Det er der hun en dag treffer Harutsuna Matsumoto, eller Sensei. Han er nesten dobbelt så gammel som henne, og han pleide å være hennes lærer på videregående. Et særegent fellesskap oppstår mellom de to: De møtes for å spise, for å drikke og for å fordrive tiden sammen, uten for mange ord. Gjennom vakre glimt fra deres liv sammen utvikler Merkelig vær i Tokyo seg til å bli en unik, stillfaren og rørende kjærlighetsroman.»

Hun blir besatt av å innlede et forhold til ham. Overraskelsen, og det utrolige, er at han lenge ikke er interessert i henne. Og grunnen er like platt, som den er uforståelig. "  (anmeldelse av boka "Merkelig vær i Tokyo"). 

"Jeg måtte ut i gatene, for å få bekreftet at jeg ikke var den eneste som levde, og som levde med denne hjelpeløsheten. Men samme hvor grundig jeg gransket menneskene omkring meg, fikk jeg ikke den bekreftelsen jeg trengte. Jo sterke behovet for bekreftelse, desto vanskeligere ble det å få bekreftet noe som helst. Det var da jeg støtte på Sensei."  Sitatet fra boka. 

Hvorfor skriver så jeg om dette?.  Hvorfor går jeg ut av butikken med akkurat denne boka i handleposen?  Jeg ler med meg selv og tenker på helgas mange opplevelser.  Det er klart det. Mannen kjøpte boka til meg. Han sa at den var vakker og god.  Han mente at når jeg hadde lest den så kunne vi dra på tur til Tokyo.  

Nå har jeg lest halve boka.  Jeg har lest om kvinnen som er ensom, som treffer den mye eldre mannen som er både kunnskapsrik og også ensom. Om kvinnen som blir betatt av læreren sin og ikke vil gi slipp. Jeg har lest om forholdet som utvikler seg mellom dem. Besettelsen som utvikler seg fra ensomhetens stille grunn.

 

http://leseriet.blogg.no/1430069185_merkelig_vr_i_tokyo_a.html

#helg #forhold #angst #hverdag #blogg #fritid #ferie #besettelse

La det gå. Gi slipp. Pust. Prøv igjen.

Kjærester, familie, venner, kolleger.  Til syvende å sist må man ta ansvar for eget liv.  Jeg vet det, har alltid visst det.   De barna man produserer selv trenger deg ikke lenger - og når de er over 25 år så er det vel helt greit.  Jeg skriver det ned her, jeg sier det til meg selv og til andre, men det er så vanskelig å akseptere det. 

 Man vet selvsagt ikke hva som skjer når man får en ny person inn i livet.  Man blir forelsket i oppmerksomheten som et menneske gir deg - i en periode er den betingelsesløs.  Man gir og man tar.  Man får og man tilpasser seg.  Et annerledes liv.  Et annerledes system. Et annet menneske. Hvordan i himmels navn kan man få dette til å fungere eller fortsette å fungere uten at man kveler den andre eller blir kvalt. Jeg vet ikke....

Jeg leser meg opp på nettet, mens angsten kryper opp i hodet og forgifter tankene. Den ambivalente kombinasjonen av tilknytningsangst og separasjonsangst utløser en del stress i romantiske forhold, står det på nettet. Jeg sier meg enig. 

Redd for å savne noen, redd for å bli forlatt. Man unngår å knytte seg skikkelig til den andre, slik at det uungåelige bruddet, blir så overkommelig som mulig.

La det gå. Gi slipp. Pust. Prøv igjen.

Det høres så enkelt ut, og så er det så vanskelig. Jeg har øvd. Eller, jeg øver, - og øver.  Å mestre takknemlighet leder til evnen til å la ting gå. Og det igjen likner veldig på aksept, som igjen leder til ro. Hvilepuls."

Jeg vet ikke, jeg aner ikke, jeg tror ikke det kan vare. Jeg flykter inn i mitt eget surrete liv igjen.  Jeg skal ikke gjøre noe som helst akkurat nå. Sitte stille, lese en bok og gå på jobb.  Jeg vet jeg er veldig dårlig på dette, men jeg ØVER.....

#blogg #forhold #ferie #hverdag #angst #blogg

http://www.klikk.no/kvinneguiden/kommentarer/frykt-for-a-bli-forlatt-2238546

 

Trist klovn

 

Jeg hadde pyntet meg for anledningen.  

Rart hvordan det er, tenker jeg, litt satt ut. En liten refleksjon over hva han hadde sagt i en samtale dagen før.  Jeg hadde altså pyntet meg.  Jeg var på vei til tigerstaden og klar for teater og hyggelige opplevelser.  VI møttes på flyplassen. Klærne fra "tidligere velmaktsdager" var hentet fram, de var vasket og fikset.  Kurset i sminke hadde jeg riktignok ikke praktisert så mye i det siste, men jeg har en ide om hvordan mine tunge øyner skal pyntes med skygger og farger.  Jeg har faktisk lært det på kurs. Lenge siden, men dog.  Har lært, har praktisert.  Lite i det siste, men har øvd.

Mannen jeg skulle treffe er akademiker, han arbeider med mennesker og han er vel bevandret i teori om menneskelig atferd.  Ingen praktiker, men antagelig en god teoretiker.  Denne mannen er det jeg prøver å bli kjent med.  Denne gangen på langtur spekket med kulturelle opplevelser.  God mat. God drikke. Gode samtaler.  Det vil si - stort sett gode samtaler. 

Så midt i en dialog om noe jeg ikke lenger husker  hva handlet om, sier han, lett henslengt at jeg så ut som en "trist klovn" da jeg hadde møtt han i går.  Jeg tåler det meste som sies til meg, mener jeg selv da. Jeg er i tillegg opptatt av rederliget, men dette følte jeg var som "en bøtte kaldt vann" kastet mot meg, mens forsvarsverket var fullstendig nede.  Hva var det han sa? Hva var det han mente?  Jeg satt helt stille en stund - så spør jeg selvsagt hva han mente.  Mannen gir seg deretter ut på en inngående forklaring om hva han mente, mens jeg lurte på om det var noen skjulte kameraer rundt meg.  Nei. Ingen kameraer, ingen latter, ingen morsomme vinklinger.  Jeg hadde rett og slett sett ut som en TRIST KLOVN dagen i forveien.    

"Klovner spiller gjerne svært uintelligente, oppfører seg tungvint og klønete i alt de gjør, og reagerer barnslig." .....sitat fra wikipedia.   Hvordan jeg så skal tolke setningen, og i tillegg med ordet trist foran, ble vanskelig - ja så vanskelig at jeg har brukt tiden på å jobbe med dette mens jeg skriver denne bloggen.  

 

#klovn #trist #forhold #hverdag #ferie #høst #blogg #psykiskhelse

Hvem tror jeg at jeg er ?

Et slektsstevne for mange år siden, et studie i historie og en venn med interesse for slekter og slekters gang var det som skulle til for at jeg skulle starte en ny søken etter hvor jeg kom fra - for derigjennom kanskje finne ut av hvem jeg er.  I den tiden av livet da alt handlet om karriere og buisness (og ville jeg aldri innrømmet da) hadde jeg ikke tid til å fokusere på fortiden.  Det var fremtiden som skulle leves - fortiden kunne man ikke gjøre noe med likevel.  Et mantra som har fulgte i lange tider. 

Men nå - i en alder av 56 - har jeg begynt å forstå og interessere meg for hva som har skjedd med hvem.  Hvor kommer jeg fra - egentlig - og hva har skjedd med familien min, andres....

For noen år siden opprettet jeg en profil på https://www.myheritage.no/.  Da jeg begynte å lete på nytt igjen dukket denne profilen opp og jeg kunne søke videre.  Ikke det at jeg var kommet så langt sist, men litt hadde jeg jo gjort.  

Leser man på nettet får man følgende råd : 

  • Den enkleste måten for deg som er nybegynner, er å starte med deg selv og følge slekten bakover i tid og finne forfedrene eller anene dine. Når du setter opp opplysningene, får du en anetavle.
  • Den andre måten er å kartlegge etterslekten. Da starter du med en person eller et ektepar i fortiden, og følger slektslinjene fram til vår tid. Resultatet blir en slektstavle. 

Jeg hadde begynt med nær familie tidligere, men ikke kommet særlig langt.  Nå gikk jeg på igjen og brukte nok mest tid på å forstå hvordan man skulle bygge opp slektsrelasjonene i treet på hjemmesiden min.  Etter et par timer hadde jeg kontroll på det. Og så begynte søket.  En telefon til mor ga meg noen, men ikke mange opplysninger.  Jeg satte disse inn i treet mitt og etter hvert dukket det opp "treff" og plutselig så jeg navn og familier satt sammen som jeg knapt kunne huske å ha hørt om. Tabitta, Tor, Bertha, John, Lars, Karen og mange flere.  Navnene gikk som forventet i generasjon etter generasjon og oppstilt som dette så det unektelig imponerende ut. 

Noen dager etter første forsøk på søk og koblinger kom det fram "oppdagelser" og funn i treet.  På den måten kunne jeg koble opp nye slekter og nye mennesker til mine forfedre og mødre.  Pr i dag er det 710 smart maches  og 11record maches.  Hva forskjellen på det er skal jeg komme tilbake til.

Akkurat nå er dette mye å sette seg inn i. Jeg må etter hvert få orden på noen jeg vil følge og noen som jeg tror kan være interessante å forstå.  Det er historiene og fortellingene jeg liker, det er spenningen rundt dem og deres liv som gjør meg nyskjerrig. 

Tankene mine vandret fort til en slektning av min far som hadde gjort et stor arbeid i å finne slekten på den siden.  Jeg forsøker å finne han for å lære mer.

 

#slekt #hverdag #høst #blogg #famile

 

 

https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/nybegynner-i-slektsgransking

Bildet er fra fotoalbum etter Hans og Serena Seland. Arkivreferanse: Statsarkivet i Kristiansand, D/1323.

 

Karius og Baktus på helgevisitt

I lengre tid hadde jeg kjent på noe i kjeven.  Litt vondt og litt variert.  Men er man oppe og går så er man oppe og går, og da trosser man signaler som ikke passer.  Et par åpne munnsår hadde jeg hatt, men dem var jeg endelig kvitt. I dag skulle vi spille golf og ha "rabalderfest" etterpå. 

 

Natt til lørdag blåste det stikker og strå og regnet øste ned i så store mengder at veiene rundt omkring ble sperret av ras, markene flommet over og kjellere ble fylt med vann.  Jeg sov imidlertid trygt og godt i tredje etasje i en nyere leilighetskompleks, mens drømmene virkelig tok form i hodet mitt.  Jeg er ingen drømmetyder, men noe må det være da drømmen gikk ut på at jeg var tannløs. Jeg kunne ikke smile, det gjorde vondt og jeg kunne ikke gå ut.   Da jeg våknet var jeg skikkelig svett. Jeg kjente at tingene var blitt værre i løpet av natten og jeg begynte å lete etter tannlegen min sitt telefon nummer på nettet, men nei.  Det var bare nummeret til jobben hans - og der var det ingen. Så var det å slå på tråden til mor, som i sine unge dager var tannlegeassistent og kunne noe om dette.  Hun fablet om tannløsningsproblemer og gebiss - og i lys av smerter som økte, drømmen eller marerittet som fremdeles satt friskt i minne, og problemene med å forstå hva det egentlig kunne være, så tenkte jeg at her var det bare å finne tannlegevakten og få fakta på bordet.  Ja, det hører med til historien at søstrene mine hadde snakket om bihulebetennelse som gikk over av selg selv og sykdommer som verre var.  Det var på torsdagen.  Nå var det lørdag morgen og fredags natt hadde endret hele situasjonen.  Det kjentes ut som en krise var på gang.....

Golfen ble etter hvert avlyst da vannet hadde overtatt hele banen.  For meg var det like så godt for jeg hadde ikke klart å være med likevel.  Jeg fikk, til slutt, time hos tannlegevakten i Stavanger.   Kl 1430.  Kl 1600 skulle festen begynne. Kl 1600 satt jeg fremdeles i tannlegestolen. Da var tannen godt bedøvd, og den kvinnelige tannlegen som ikke kan ha vært mer enn noen og tjue år, begynte å bli varm i hodet og stresset.  Midt i behandlingen kjente jeg, og hørte jeg, og forstod jeg av det de sa, at tannen knakk i to.  Ikke bra, sa damen med borren.  Ikke bra, gjentok hun et par ganger mens hun gjentok noen latinske ord som sikkert skulle beskrive problemet til assistenten.  

1630 stod jeg på gangen. Da hadde dama i hvitt forklart meg at jeg måtte til spesialist og mest sannsynlig få et implantat. Så langt greit. Det var da hun la til, litt beklemt, at prisen sikkert vil blir over 30.000 NOK at jeg kjente hjertet slo litt fortere. Og jeg forstod med en gang at ferieturen til Columbia i julen var en saga blott.  Lett forfjamset av dagens siste meldinger kom jeg ut og skulle betale i skranken.  Ja, jeg ventet meg er relativt stor regning etter å a sittet i stolen i 1,5 time - for jeg pleier å betale nesten tusen kroner for å besøke tannlegen 5 minutter for en vanlig undersøkelse, et røntkenbilde og beskjed om at det ikke var hull denne gangen heller. Men sett i dette perspektivet var 2300 kr å leve med.

Så jeg mannet meg opp. Tross alt smertefri, en halv tann mindre og med en utfyllende journal i hånden. Og klar for fest.  Damen bak skranken informerte om at de bare tok visa og da jeg skulle dra fram kortet var det borte vekk.  Da begynte det å surre i hodet.  På telefonen var det et ubesvart anrop, fra et telefonnummer jeg ikke kjenner, og i håpet om å vinne litt tid med damen bak skranken, ringte jeg tilbake på nummeret.  

Kort fortalt.  Det var noen ærlige mennesker som hadde funnet et visa kort med mitt navn på utenfor der jeg hadde parkert. De hadde tatt seg bryet med å finne telefonnummeret mitt og ringte altså for å fortelle at kortet var hos dem.   Jeg må ha mistet det da jeg holdt på med telefonen for å få til Easy Park i regnet. 

 

Det ordnet seg denne dagen og.  Jeg kom meg på fest - med en bedøvet tann og med Visa kort.  Goe mat og goe vin og kvelden blei kjekke. Sovnet som en stein hos Frutti langt utpå natten.  Søndagen ble redusert. Mandagen (i dag) bar det ned til min egen tannlege som kunne fortelle en bedre og billigere løsning på problemet, men tannen må vekk. Kanskje nabotennene også. Men det verker ikke lenger nå, og jeg kan gå ute og smile, bare jeg ikke tygger harde ting med tannen som er under "reperasjon".  Og siden jeg er datter til en tannlege måtte jeg bare spørre om dette hadde noe med renhold og tannkjøtt å gjøre.  Jeg fikk til svar at det hadde det ikke. Det er en tann som er brukt i mange år og blitt slitt - og derfor sprukket.  Kan skje den beste altså :-) ...

 

#hverdag #blogg #helg #tannlege #høst

 

 

Helt plutselig

Dette kjennes helt uvirkelig. Jeg aner ikke hva som skjer, hvordan det skjer eller hvorfor det skjer. Men det skjer. Det er som mange sier, når du minst venter det så skjer det.  Helt plutselig er det jobb, ny bil og kjæreste.  Helt plutselig smiler dagene på nye måter. Helt plutselig kjenner jeg glede over ting som var en selvfølge for kort tid siden.  Helt plutselig er jeg redd det skal gå over.  Helt plutselig bestemmer jeg meg for å leve ut det jeg kan, så lenge jeg kan.  Helt plutselig tror jeg dette kan vare for alltid.  Men så leser jeg på nettet - og så forstår jeg at det ikke er sånn, det har aldri vært sånn.  Men helt plutselig vil jeg at det skal være sånn for alltid.  Og jeg som ikke har kunnet forklare begrepet, ikke kunnet forstå følelsen annet enn i relasjon til mine barn.  For kjørligheten til mine barn er betingelsesløs. Helt plutselig forstår jeg at dette er annerledes.

"Først og fremst er kjærlighet en følelse. En midlertidig tilstand som fyller både kropp og sinn. I likhet med alle andre følelser følger kjærligheten bevegelsesmønsteret til et uforutsigbart værsystem. Den er en subtil og ubestemmelig kraft. Og som med alle andre positive følelser gir den deg en iboende og utsøkt deilig fornemmelse. Det føles uforskammet godt, slik en god, varm kakao føles når du halvt nedfrosset kommer hjem etter en lang vinterdag ute i kulden. Men utover å bare gi deg en god følelse, vil et lite øyeblikk av kjærlighet, i likhet med andre positive følelser, bokstavelig talt endre bevisstheten din. Bevisstheten overfor omgivelsene og overfor deg selv utvides. Grensene mellom det som er deg og det som ikke er deg ? det som befinner seg utenfor kroppen din ? nedtones og blir mindre ugjennomtrengelig.

Når du er fylt av kjærlige følelser, legger du mindre vekt på forskjeller mellom deg selv og andre mennesker."

"Kjærlighet blomstrer nesten når som helst når to eller flere mennesker ? selv fremmede ? knyttes sammen av en svak eller sterk positiv følelse.

I et nøtteskall er kjærlighet en midlertidig oppblomstring av tre tett sammenvevde hendelser. For det første, en eller flere positive følelser som oppstår mellom deg og en annen. For det andre, et samspill mellom din egen og denne andre personens biokjemi og oppførsel. Og for det tredje, at det oppstår et ønske om å bidra til hverandres velvære som fører til gjensidig omsorg. Min forkortelse for denne trippeleffekten er positiv gjenklang."

Helt plutselig håper jeg at denne følelsen vil vare for alltid.

 

 

sitat fra https://psykologisk.no/2014/05/hva-kjaerlighet-er/

 

#hverdag #helg #venner #kjærlighet #lykke #glede #blogg

Spennende tider

Det er slutt på sommeren som aldri kom. Eller sommeren kom te slutt.  Det føles sånn, og det e fordi ting skjer.  Rart dette livet, akkurat når du har vent deg te tanken på at ting e som de e, så komme forandringene i tur og orden. Relasjoner slutter og relasjoner begynner. Vennskap kjølner og vennskap varmer. Muligheter til nærhet viser seg når du minst venter det.  Det er egentlig helt utrolig, og likevel som alle har sagt. Idet du slutter å lete så skjer ting av seg selv. 

 

Jobb, nye bil, nye venner og nye muligheter.  Joda mange gamle venner også, men noen byttes ut. Lynet fungerer utmerket og det er blitt kjekt å kjøre bil igjen.  Pengene klarte eg å skrapa i samen itte mye jobbing - altså ingen nye lån.  Dagene går og dagene komme. På en tur te Danmark, som eg heiv meg på i siste liten, blei en kjent med "nye" mennesker. Damer og menn.  Og en av de har eg møtt igjen og igjen etter at eg kom hjem. Plutselig kjennes ting annerledes. Plutselig er dagene annerledes og helt plutselig er hodet i "fjortismodus" igjen.  Merkelige greier det der.

 

 

 

 

 

 

 

#venner #forhold #sommer #helg #ferie #blogg #kos #glede

Surprise - de gamle er fortsatt best !

 

Det blei en fantastiske dag.  Solå va på plass.  Det var sikkert 30 grader i hagen te Tony da gjestene begynte komme. Det var pynta med ballonger og andre festligheter.  Gjestene fekk tildelt hatter og "sunshine" fekk kronå på håvet.  Me va godt i gang med champisen eller cavaen når gjestene begynte komma.  

Herlige jordbær te cavaen.





Bursdagsbarnet har en forkjærlighet for sånne kjøpekaker - og hu fekk en heilt aleina denne kvelden. 



Utpå kvelden kom hattane på nye plasser og bildene begynte å bli annerledes.


Sunshine glede seg øve flotte vinglass som hu fekk i presang.

 

 

#sommer #hverdag #fest #blogg #bursdag #surprise #selskap #hygge

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » November 2017