Etappe 3 - Dorking til Merstham





Etappe 3. Dorking til Merstham - 5,5 timer og 19 km. ca 500 høydemeter.
Jeg var tidlig oppe og ordnet min egen frokost i dag. Deilig. Lille pus kom inn på rommet så snart døra var åpen og okkuperte senga igjen. I dag var han snill :-). Jeg hadde fått problemer med laderen til mobilen i går (sikkert ikke tålt å bli trykket ned i sekken), og Miranda lot meg låne en av henne. For mobilen dvs google maps må være på når jeg skal finne fram til neste overnatting. Dette bekymret meg litt for fortsettelsen av turen i morges og Miranda lot meg få en reisealader hun hadde. (joda jeg betalte for den, men hun tilbød meg denne uten knussel) Da ble jeg veldig glad ! Hjelpsomme mennesker er verd sin vekt i gull.

Da var det bare å begynne dagen. Litt kortere tur hadde Colin skrevet, men han har jo ikke med turen til og fra overnattingene som jeg har.... Ute så det litt variabelt ut. Overskyet og litt vind, men pytt, pytt - har vært med på verre tenkte jeg. 

Så tok jeg i vei. Rett til "stepping stones" som jeg kunne gå over i dag. Ikke så greit å ramle uti - for det så ikke ut som en plass å vasse over. Og det føltes som om avstanden mellom steinene ble lenger til lenger over midten jeg kom. Kjente litt på angst, men ikke mer enn at jeg klarte å komme vel over. Deretter gikk turen opp de 276 trappetrinnene (400m) til Box Hill, som er en av de mest kjente utsiktsstedene på ruten. Litt overskyet og tett i dag, så utsikten var ikke helt på høyden. Til gjengjeld var det lett å kjenne alle trinnene i beina. Helt klart at dette var et område for treningsnarkomaner. Jeg møtte mange med blybelter og vann som sprang opp og ned her. Snakket med en dame som skulle ha fire runder her !. Jeg så sikkert ganske så kokt ut der jeg hadde en liten pust i bakken på veien opp. Like oppi lia der spratt fire fem hjorter fram like foran meg. Kunne faktisk kjenne lukten idet de hoppet forbi, men var selvsagt borte vekk da jeg hadde klart å få fram fotoapparatet. 

Alt i alt, en vakker og krevende start på dagen. Som om ikke det var nok så bar turen videre bortover i skogen et stykke før den gikk relativt slakt nedover igjen. Og det bare for å møte først en lang bakke opp, og så ned, og så en til opp. Da kjente jeg meg nokså ferdig med bratte bakker. På ett av mellompartiene hadde regnet lagt seg til. Det var glatt og til tider sorpete. En av disse plassene traff jeg to damer som bokstavelig talt kom krypende ut av trærne på høyre side. De forklarte en liten omvei som skulle sikre bedre gåsti. En rask refleksjon og tanken på å krype med den store sekken gjennom der de hadde kommet ut, gjorde at jeg likevel prøvde meg på venstre side av stien. Tåpelig. Ikke mer enn to steg så lå jeg der i sorpa med sekk og alt og krøp. Da var det bare å gjøre som damene sa. Og det gikk jo fint, men jeg så altså nå relativt skitten ut. Og dette var like før den tredje - og siste stigningen opp mot Mole Place. 

Like før jeg krøp i sorpa, men etter de to første stigningen kom jeg på en ide. Jeg vil jo ikke fortelle om den her, men rart det der når hodet er tomt for alt tull og vas, så kommer noen muligheter opp. Kanskje ideen er borte igjen før jeg kommer til Dover, men likevel. 

Snart gikk jeg inn i Gatton Park (her var det en del minner fra tiden da England og Frankrike var uvenner som dominerte) . På veien/stien traff jeg noen kuer som så ut som moskuser. Helt ufarlige selvsagt. Men for sikkerhets skyld så tok jeg følge med noen lokale forbi dem :-)

Min lille pause i dag ble ute ved en kiosk på Gatton Park. Da var det bare å ta på seg mer klær og drikke kakao og spise en toast, for å gå videre før jeg ble kald. Beina var stive allerede. 

Nå gikk det relativt rake veien ned mot Mersham og Redhill. På veien gikk jeg forbi Millennium steinene. Det er 10 steiner som står i en sirkel. Hver stein representerer en 200 års periode, og har inskripsjoner fra denne tidsepoken. Steinene ble satt opp i år 2000 og er dedikert brukerne av Gatton Park og Pilegrim`s veien. På stein nr 6 står det for eksempel. "The soul is known by its acts" Saint Thomas Aquintas 1225-1274.

Etter at steinene var passert var det rake veien hjem. En av de krevende dagene er over, jeg håpet at plassen jeg skal bo på er bra - og det var den. Jeg er stiv i beina nå, men holder det gående på viljen. Fint å kjenne på dette og - at hodet styrer riktig :-)

Her hos Sassi har jeg et fint rom, jeg får dusje skikkelig og vaske klær. Nå er jeg på Netflx. Fine kvelden.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

voksenfrue

voksenfrue

56, Sola

Et skråblikk på livet. Det handler om enkle ting - reiser, opplevelser, utvikling, venner, familie. Oppturer og nedturer. Et forsøk på å knytte opplevelser og følelser på en måte som øker innsikten hos meg selv.

Kategorier

Arkiv

hits