Etappe 8 - Detling til Lenham

Etappe 8. Detling til Lenham. 21 km, 7,5 time med en times pause og 420 meter stigning. 29820 steg !

Vi startet i dag hos Emma etter en fantastisk god frokost. Det hadde blåst og regnet i natt, og det var litt surt da vi startet. Men Kari var megaklar for tur - og det var forsåvidt jeg og. Emmas plass var i reliteten et lite hotell med fine rom og en god frokost inkludert. Vi våknet tidlig, tok tiden vi trengte, men var likevel klar for tur 9am. Da startet vi altså i høyden, gikk ned til Detling og videre inn langs Pilegrims Way. Etter en liten tur i langs veien bar det opp i høyden. Colin skriver at ruten, som bare er på 15 km, ikke er så lett som en kunne tro. Og det var rett. Første delen av turen gikk opp og ned i raske vendinger. Etter pausen derimot gikk det sakte men sikkert ned til Lenham. Vi gikk videre inn i neste etappe for å komme til vårt overnattingssted - derfor ble det lenger en boka sa. Men det får vi tilbake i morgen :-)

På turen traff vi Gordon som var fra Scottland. Da traff Kari en sjelevenn med en gang og kunne mimre litt om gamle dager. Gordon hadde bodd samme plass som oss forrige natt (hvilket Kari, men ikke jeg hadde fått med seg) - og vi traff hverandre tidlig i løypa, men da vi tok vår lunch på The Dirty Rabbit pub, gikk han videre til Lenham - for å nå et tog, selvsagt. Gordon gjorde slik som mange herfra gjør. En tappe om gangen, med tog til og fra. 

The Dirty Rabbit Pub i Hollingbourne kan tilbakeskrives til 13 århundre. Tidligere kalt "the Pilgrims rest", og før det "the King`s Head". Det var King James II som skal ha bodd her på vei til Dover og Frankrike. 

Mot slutten av etappen vår møtte vi "the Pilegrim`s Rest" skulpturen. En treskulptur av Broder Percival som tar en velfortjent pause på sin vei til Canterburry. Dette er altså en munk som slapper av. Jeg trodde vi hadde "misset" hele munken og ble kjempehappy da han dukket opp - helt uventet. Da ble det jo en liten pause og fotosession. Kari mente at når ikke fikk Brad Pitt så måtte jeg være glad for munken. Vi hadde altså en aldri så liten fnisepause akkurat her. Herlig å oppleve dette sammen. 

Deretter fortsatte vi mot rutens sluttpunkt. På veien var det noen ENORME dyrkede områder. På ett av disse sier Kari det er jo folk som jobber der. Og jeg tenker, og sier litt sånn som storesøstre gjør. "Ingen jobber her, det er to fugleskremsler du ser". Litt etter ser jo jeg også at det faktisk er to mennesker som går der ute. Vi fant ut at de søkte etter metall.......Det ble ihvertfall starten på en fnisete stund. :-)

Snart var vi ferdige med etappen som Colin hadde beskrevet, men siden vi skulle bo litt "inn i neste etappe" så gikk vi videre på ruta mot Wye. Der møtte vi fort "Lenham Memorial Cross". Det er et landemerke laget av stein midt i en åker. Det er laget for å minne 42 lokale mennesker som ble drept under første verdenskrig. Alle navnene er innskrevet i en minnestein like ved. Under andre verdenskrig måtte det 200 meter lange korset dekkes over slik at fienden ikke skulle bruke det som siktemål. 

En ny milesten kom til syne like etter korset. Her var det vanskelig å lese tallene som viser hvor langt det er igjen til Dover. Men vi har ihvertfall foreviget de vi har truffet. 

Etter hvert bar turen videre og målet ble der vi skulle bo. Litt fram tilbake, men vi gikk nesten rett på. Så nå er vi her. Anton kom med vin og øl til oss og vi har dusjet. Slapper av på senga og gikk vi en tur ned i puben når den åpnet kl 6pm.
Koselig plass og god pasta. Det ble en tidlig kveld igjen. Litt for tidlig mener Mari 

 







 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

voksenfrue

voksenfrue

56, Sola

Et skråblikk på livet. Det handler om enkle ting - reiser, opplevelser, utvikling, venner, familie. Oppturer og nedturer. Et forsøk på å knytte opplevelser og følelser på en måte som øker innsikten hos meg selv.

Kategorier

Arkiv

hits