Etappe 10 - Wye til Etchinghill.



 

Etappe 10. Wye til Etchinghill. 6 timer pluss, med pauser. 22,6 km. 31600 skritt og 342 høydemeter. 
Det ble en lang og flott tur i dag. Noe mer krevende enn i går og nå kjenner vi at vi begge er trøtte. Vår første og siste natt på hotell. Det kjennes jo ikke feil det heller. Mari har fått selfiestang til jul. Det har nok vært litt oppstartsproblemer her, men i dag fikk hun det altså til. Så da ble det mange nye fotostopp og mange nye selfier. Herlig :-)

Vi gikk altså fra en koselig liten by med 2500 innbyggere litt over ni. Her var husene mange hundre gamle og North Downs Way gikk rett igjennom byen. Vi bodde på et eventyr av et rom hos Lima med direkte inngang fra "løypa". Etter en god frokost lørdag morgen med frokostblanding var vi klare for dagens etappe. Colin sier den er mer krevende og finere enn den forrige turen. Den vurderingen tiltredes. Til tider var bakkene relativ tøffe. Også i dag var vi heldige med været. Det er varslet et voldsomt regnvær som stadig uteblir. Nå krysser vi fingrene for at det holder seg borte en dag til. Da er vi nemlig i mål.

Lørdags morgen gikk vi altså gatelangs i Wye. Innom markedet og forbi en gammel kirke. Deretter gikk turen direkte opp en lang ås som ledet oss til Wye Crown som er en spesiell plass for "The North Downs". Det var her selve ruten ble offisielt åpnet den 30.september 1978 av Erkebiskopen av Canterbury, Donald Coggan. Det står også en ny "milestone" på toppen her. Det står 21 miles til Dover og 101 miles til Farnham. :-)
Denne steienen er i tillegg en minnestein over en 34 år gammel mann som elsket denne naturen og døde på tragisk vis i år 2000.

I dag gikk vi gjennom dype daler og høye åser. "The Devil´s Trough" var den mest spektakulære av disse. Der var utsikten både til sjøen og til en nydelig liten landsby som heter Postling. De tre nest siste bildene under er tatt der. 

Vi har sett Lamaer i dag, i tillegg til sauer, kyr, en okse med ring i nasen og kaniner. Ja, og de vanlige hestene da. Påskeliljer og snøklokker spratt opp av jorden mange plasser og Magnolia blomsten var klar til å springe ut i full mondur i koikegården i Wye.

 



 

Ellers så tror jeg nesten jeg har forspist meg. En altfor stor lunch med varme baguetter og chips pluss ting å drikke, så ble det i meste laget for meg. Jeg slet virkelig en times tid etterpå. Men så kom jeg over det og og nøt turen over åsene og videre inn mot Etchinghill.

For de observante; Den grønne hua har byttet eier fordi noen har bemerket at fargene ble feil i forhold til Turistforeningens "regler". 

Vel framme i Etchinghill, som er en liten plass uten overnattingsmuligheter, men med en pub. Der ble det buss til Folkstone og en liten spasertur til hotellet.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

voksenfrue

voksenfrue

56, Sola

På leit etter livet. Reiser, opplevelser, utvikling, venner, familie. Oppturer og nedturer. Prøver og feiler. Lever etter beste evne.

Kategorier

Arkiv

hits