Etappe 11 - Etchinghill til Dover



Etappe 11. Etchinghill til Dover. Siste etappe. 25 mil ferdig gått.
22,2 km i dag. 6 timer pluss. 430 høydemeter 33200 skritt.

      

Dagen startet med en flott soloppgang sett fra både inne og ute. Det regnet ferdig i løpet av natten, så alt lå til rette for en fin dag og en fin tur. Colin skriver at dagens vandring er den mest spektakulære i så måte. Og det fikk han rett i. Dagens etappe gikk vi uten sekk - eller i det minste med en svært mye lettere en. Og for meg var det en stor positiv forskjell. Og det var riktig beslutning vi tok i går - om å utsette dagens etappe til i dag.

Vi tok taxi tilbake til der vi stoppet i Etchinghill - i bil et det ikke så langt og heller ikke så dyrt som i Norge. Vi startet turen som vanlig i ni tiden. Det bar oppover en grønn ås en times tid. På veien var det flotte grønne stier og det var fæle leirete og våte stier, men alt i alt flott. Det var sol, varmt og helt stille. Da vi var kommet opp på taket av Folkstone så vi havet utenfor møte den Engelske kanal. Videre ble det selvsagt mer og mer kanalen og klippene som dominerte turen. 

Man kan si mye om denne siste etappen. Det var et mektig møte med Museumet bygget rundt "The Battle or Britain" på toppen av klippene. "Never in the field of human conflict was so much owed by so many to so few". W. Churchill 20.august 1940.

Det var et morsomt møte å treffe dugnadsgjengen dedikert "The North Downs Way" med Peter Morris - the Trail Manager, som jeg i også hadde kommunisert med via nettet før jeg dro. De arbeidet i dag med å holde stien ren og ryddig. Det var utrolig flott å vandre i timesvis langs sjøen å se hvite klipper, mye hav og Frankrike i horisonten. 



 

Jeg vil huske lykken da vi så "kosemerkene" eller "bekreftelsesmerkene" som vi kalte NDW sti merker, og uroen da vi ikke hadde sett dem på en tid. Jeg vil huske hvor greie Engelskmennene er. Jeg husker spesielt Martine i Farnham som bidrog så mye til starten. Jeg må også si at gleden over at Mari ville være med var og er ubeskrivelig.







Hun gjorde at slutten av turen ble annerledes og enklere på mange vis - og at jeg fikk en flott bursdagsfeiring og hadde noe å se fram til under veis. 

Dette var siste vandredag for denne gang. Man kan kalle turen for så mye. Noen sier rusletur, noen sier pub til pub tur. For meg har det vært så mye mer enn det. Det var veldig kjekt å gå alene, det var veldig kjekt og annerledes å gå med Mari. Begge deler kan anbefales. Det var stas å komme fram, men det var definitivt veien til målet som var det beste denne gangen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

voksenfrue

voksenfrue

56, Sola

På leit etter livet. Reiser, opplevelser, utvikling, venner, familie. Oppturer og nedturer. Prøver og feiler. Lever etter beste evne.

Kategorier

Arkiv

hits