Marianka - en vidunderlig liten plass


Vandreturen i dag gikk rake veien østover.  Nedover, bortover og så en fin grusvei videre.  Jeg ante lite hvor jeg kom, hvor jeg skulle og hva jeg skulle få se. Alt som betydde noe da jeg startet solen, varmen og stillheten.  På landsbygda her i Paslek er roen nærmest øredøvende.  Her seiler sivhaukene over himmelen, duene flyr både høyt og lavt og storken står høyreist og kikker på åker og eng. Vegetasjonen er grønn og vakker, slike farger som bare våren kan stille opp med.  Duftene fra syriner og blomstrende frukttrær av ymse slag virker beroligende på kropp og sjel. Og med ett er jeg inne den sfæren jeg fant da jeg vandret på langturen i England.  







Den gamle kirken der nesten alle vinduene er murt igjen, men en åpen dør og rester av malerier på veggene synes såvidt innenfor. 

Byen fra 1304 





Dette huset, eller i det minste inngangspartiet er kanskje fra 1304 ? Jeg tror det er bebodd i dag og .....

 

Jeg bare gikk og gikk.  Rett fram så langt grus- eller sandveien ville føre meg.  En bil og to passerte meg på veien, jeg gikk forbi hus og garder, høner, hester, "sinte" hunder og kyr. Bygningene var gamle, noen til og med langt under det man ville kalle beboelig i Norge.  Men folk bodde det her.  Ikke det at jeg så veldig mange langs turen min, men jeg så klær som hang til tørk på klessnorer og hager som var bare halvveis stelte. 

Jeg kom til enden av veien jeg hadde valgt meg og der så jeg flere hus og en gammel kirke.  Et bynavn, Marianka, var hugget inn på en stein i kirkehagen, som ellers eimet av forfall.  En minnestein over Jesus på korset  var satt opp i hagen.  Når en går slik alene så føles hele stedet vakkert og man undres over hvilken historie denne plassen kan fortelle. Som vanlig går jeg hjem og sjekker på internett, men det eneste jeg finner der er navnet, og bilde av kirka fra den gang den var i stand.  Det er gamle malier å veggene jeg skimtet, men som viste godt på internettet Men teksten forstår jeg ikke..... Det kan uansett ikke være mange som bor her i dag, men en gang for mange hundre år siden var det kanskje en viktig plass og en del av omådet til Paslek,  

Områdene her hadde egnet seg godt til lengre gåturer, men det hadde nok vært en fordel å kunne Polsk. De jeg møtte i dag kunne ihvertfall ikke engelsk og da er det ikke mye for meg å lære. 

 

 

#ferie #Polen #vandretur #fritid #gå alene #foto #blogg

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

voksenfrue

voksenfrue

56, Sola

På leit etter livet. Reiser, opplevelser, utvikling, venner, familie. Oppturer og nedturer. Prøver og feiler. Lever etter beste evne.

Kategorier

Arkiv

hits